STANDARD FOR OPTIMALE PAKNINGER I DAGLIGVAREBRANSJEN Versjon 4.0 1. desember 2016 GJENNOM Å ETTERLEVE PÅ ALLE PAKNINGSNIVÅER BLIR VAREFLYTEN MER EFFEKTIV REDUSERES MILJØPÅVIRKNINGEN FREMMES SALGET REDUSERES SVINN Side 1 av 15
Innholdsfortegnelse Endringslogg... 3 Formål... 4 Målgruppe... 4 Mål... 4 Unntak fra standarden... 4 Samfunnskrav... 4 Sjekkliste er en deklarering av etterlevelse... 5 DEFINISJONER OG KRAV TIL UTFORMING... 6 Forbrukerpakningen (F-pak)... 6 Krav til utforming av F-pak... 6 Fyllingsgrad henviser til kapittel med F-pak og D-pak... 6 Detaljistpakningen (D-pak)... 7 Krav til utforming av D-pak... 7 Gjenbrukskasser/pallbokser... 7 Samlekartonger... 7 Paller... 8 Standard pall (Hel-pall og lav-pall)... 8 Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt.... 8 Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden... 9 Mellomleggsplater... 9 Modulsystem... 10 Plassering på pall... 10 VEDLEGG... 11 Vedlegg 1 Billedeksempler D-pak... 11 Vedlegg 2 Billedeksempler Mellomleggsplater i automatanlegg... 14 Vedlegg 3 Eksempler på stabling av pall... 15 Side 2 av 15
Endringslogg Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene mellom ulike versjoner av standarden. Versjon / dato Kapittel/side Endring fra forrige versjon 4 / 1.12.2016 Hele dokumentet For detaljert endringsoversikt henvises til dokumentet endring v3 til v4, publisert på www.stand.no. Denne gir en mer detaljert oversikt over de endringer som er gjort mellom v 3 og v 4. Under følger hovedpunktene på hva som er endret: Versjon 4 med vedlegg inkluderer nå også STAND002 og STAND006. Noen billedeksempler har fått utfyllende kommentarer til hva som gjør dem til beste eksempel/ikke egnet. Det er tatt med billedeksempler og illustrasjoner for mellomleggsplater og stabling av pall, i egne vedlegg Det er lagt inn henvisning til et nytt dokument Guide til økt forståelse av depalleteringsprosess ved automatlager. Dokumentet er publisert på www.stand.no Sjekkliste: o De enkelte punkter er nummerert o Kolonne som henviser til STAND-standard er fjernet. I stedet ligger referansen i selve teksten o Følgende punkter er justert: 1, 5, 15, 16, 18 o Følgende punkter er fjernet: «Er utnyttelsen av pallareal minimum 90 %» «Er lastesikringen tilpasset slik at skader ikke oppstår på emballasjen» Krav til utforming av F-pak: o Justering på tekst/skrevet om o Nytt punkt («Fyllingsgrad») Krav til utforming av D-pak: o Justering på tekst/skrevet om Transportpakningen (T-pak) (Lastbærer): o Justering på tekst/skrevet om Modulsystem: o Nytt avsnitt («Plassering på pall») 3 / 12.03.2015 Layout er generelt tilpasset ny mal for STAND-standarder. Sjekklisten er totalt omarbeidet. Overlappende tekst og forklaringer som naturlig tilhører andre STAND-standarder eller som er publisert på www.stand.no, er tatt ut, og erstattet med henvisning til hvor dette er beskrevet. Ordliste tatt ut av denne standarden og lagt inn i separat ordliste felles for alle STAND-standarder Side 3 av 15
Formål Formålet med er å standardisere og optimalisere pakninger i norsk dagligvarebransje med sikte på å: Effektivisere vareflyt Redusere miljøpåvirkning Fremme salg Redusere svinn Standarden gjelder alle pakningsnivåer. Målgruppe Standardens målgruppe er ledere og alle som jobber med produkt/sortiment og logistikk i verdikjeden. Mål Nedenfor er angitt de viktigste mål standarden har i forhold til de prosessene som påvirkes av pakning/emballasje: Forbruker Optimal og brukervennlig emballasje Tydelig, korrekt og utfyllende varedeklarasjon Kildesorteringsmerking Butikk Effektiv varepåfylling Salgsvennlig, god synlighet ved eksponering i D-pak Optimal bruk av hylleplass Lavt matsvinn ved riktig antall F-pak i D-pak Inntransport Høy fyllingsgrad Dobbeltstabling av paller Unngå transportskade Uttransport Tåle samstabling (se vedlegg 1, bilde 7) Unngå svinn og skader Lager Formstabile lastbærere og detaljistpakninger Riktig kvalitet på paller og detaljistpakninger for effektiv håndtering gjennom lager Unntak fra standarden Ved særskilte vilkår, kan unntak fra bransjens standarder og retningslinjer være berettiget. Unntak må avtales særskilt mellom de berørte parter og skal beskrives i sjekklisten. Samfunnskrav Standardisering gir redusert miljøbelastning i alle ledd av verdikjeden. Optimalisering av emballasje er en del av bransjeavtalen med myndighetene. Side 4 av 15
Sjekkliste er en deklarering av etterlevelse Produkt: Utfylt av: Leverandør: Dato: Sjekkpunkter F-pak 1. Er fyllingsgrad på F-pak høyere enn snitt i varegruppen? Se www.dmf.no tabell Fyllingsgrad) 2. Er F-pak konstruert slik at det ikke medfører brekkasje ved håndtering og åpning hos forbruker? 3. Er emballasjematerialet i F-pak og D-pak laget slik at det gir så liten miljøbelastning som mulig? 4. Kan F-pak og D-pak emballasjen enkelt kildesorteres? 5. Er antall F-pak i D-pak tilpasset med tanke på matsvinn og omløpshastighet også i små butikker? Sjekkpunkter D-pak 6. Er kortside på D-pak eksponeringsside? 7. Er varen merket i henhold til STAND005? 8. Er kravene til strekkodemerking av D-pak med variabel vekt oppfylt? (ref. STAND005) 9. Er varen merket med Grønt Punkt Norge og relevante piktogrammer? 10. Tåler kombinasjonen av F-pak og D-pak å bli samstablet og transportert, uten at skade oppstår på emballasje og vare? (ref. STAND005) 11. Er vekten på D-pak maksimalt 15 kg? 12. Er D-pak enkel å åpne og med anvisninger som viser åpningsmåten? 13. Kan emballasjen åpnes uten å bruke kniv? 14. Er D-pak konstruert slik at den gir F-pak en god eksponering i butikkhylle/disk? 15. Brukes trau/brett under produktene dersom kun folie benyttes som D-pak emballasje? 16. Er brett med varer stabilt når det løftes opp og settes inn i hyllen etter at folien er fjernet? Sjekkpunkter PALL 17. Er det likt antall D-pak på hvert lag på pall? 18. Er brutto pallvekt under 1000 kg? 19. Er produktet modultilpasset? 20. Holder pall med D-pak seg formstabil under transport og lagerhåndtering slik at skader ikke oppstår på emballasjen? 21. Benyttes en av norsk dagligvarebransjes godkjente paller? (ref. STAND004) Kommentarer (ved avvik, vennligst gi utfyllende kommentarer) Ja Nei Side 5 av 15
DEFINISJONER OG KRAV TIL UTFORMING Forbrukerpakningen (F-pak) Forbrukerpakning er den enheten forbruker kjøper i butikk. Krav til utforming av F-pak Produktene skal tilpasses slik at butikkhyller og annen innredning utnyttes optimalt Selgende informasjon på F-pak skal være synlig, selv når pakningen står på et brett i hyllen F-pak skal sammen med D-pak tilpasses til Modulsystemet (se illustrasjon side 10) Forbrukerpakningen skal være lett å åpne og å bruke Luft i emballasjen skal begrenses til det som er nødvendig for å beskytte produktet, og eventuelt sikre mot svinn (små verdifulle F-pak) Fyllingsgrad (se kapittel Fyllingsgrad) på nye produkter forventes å være høyere enn snitt i varegruppen Fyllingsgrad henviser til kapittel med F-pak og D-pak Luft i varestrømmen er kostnadsdrivende og belaster miljøet i hele verdikjeden. Fyllingsgrad uttrykker forholdet mellom mengde produkt (målt i volum) og emballasjens volum. Emballasjesystemet består av forbrukerpakning (F-pak) og detaljistpakning (D-pak). Måleenhet som benyttes er dm 3 (liter.) Alle produkter må optimaliseres slik at fyllingsgrad og omløpshastighet sikrer: Godt varetrykk i butikk Lite matsvinn (størrelsen på D-pak må tilpasses omløpshastighet og holdbarhet) Minimal miljøbelastning Mer om fyllingsgrad, og eksempler på hvordan fyllingsgrad beregnes, finnes i EPD Brukerdokumentasjon på www.tradesolution.no. Side 6 av 15
Detaljistpakningen (D-pak) D-pak er den enheten som butikk kjøper. Den viktigste oppgaven til D-pak er å sikre F-pak fra produsent til de står ferdig eksponert i butikkhylle. D-pak skal være modultilpasset, slik at plukk og samlasting kan foregå rasjonelt (se vedlegg 1, bilde 7). Den må være konstruert slik at den tåler belastningen som kreves i logistikk-kjeden. Automatlagre krever at D-pak må være godt emballert så den kan løftes, stables, klemmes og håndteres med forskjellige mekaniserte anordninger. Krav til utforming av D-pak I utviklingsarbeidet med pakninger må det tas utgangspunkt i det gjeldende modulsystemet som er beskrevet i standarden. Optimalt ikke mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm (se vedlegg 1, bilde 5) Størrelsen på pakningen må ta hensyn til hylleplassens mål for den aktuelle produktgruppen, og kortsiden skal være front, der dette er hensiktsmessig Det må finnes en enkel og tydelig åpningsanvisning, gjerne med illustrasjon Emballasjen må kunne åpnes uten å bruke kniv Når F-pak eksponeres i D-pak bør minst mulig av D-pak emballasjen synes i front D-pak skal ikke veie over 15 kg Strekkoden på D-pak/ytteremballasjen skal være i henhold til merkestandard, se STAND005 D-pak skal være i gjenvinnbar papp eller eventuelt plast (se vedlegg 1, bilde 3) Plastkasser samtlige varianter må ta høyde for å fungere ved automathåndtering D-pak må være formstabil. (se vedlegg 1, bilde 1 og 6) D-pak kun emballert i plastfolie, skal ha et brett/trau under. (se vedlegg 1, bilde 2) D-pak skal ha rette sider (se vedlegg 1, bilde 1) D- pak må være tilpasset modulsystemet. (se illustrasjon side 9) Lim-kvalitet og mengde lim på D-pak må være slik at limte flater ikke løsner (se vedl.1, bilde 4) D-pak skal være stablebar og ører skal kun brukes der det er nødvendig i forhold til stabilitet. Må «ører» likevel brukes, skal disse ikke være over 5mm, og skal ikke brukes i kombinasjon med mellomleggsplater D-pak skal ikke ha løst lokk o Lokk må være festet til trau/brett på en slik måte at det ikke løsner under håndtering. Det anbefales at det brukes lim-punkter eller en form for låsmekanisme D-pak skal ha et tyngdepunkt i forhold til grunnflate som gjør at den kan håndteres på transportbånd. Forholdet høyde/bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport i automatlager (se vedlegg 1, bilde 5) Eksponeringsfront på D-pak skal ikke være under 30 mm uavhengig av hvilken løsning som velges. Selgende informasjon på F- pak skal være synlig. Gjenbrukskasser/pallbokser I utgangspunktet ønskes D-pak i papp, eller i kombinasjon med plast. Gjenbrukskasser er et alternativ til D-pak i bølgepapp, men skal avtales bilateralt. Samlekartonger Bruken av samlekartonger minimeres og skal avtales bilateralt. Samlekartong aksepteres i de tilfeller der D-pak løsning ikke er mulig fordi D-pak ikke tilfredsstiller kravene til styrke, stabilitet eller størrelse og der bruk av mellomleggsplate på pall ikke er mulig. Samlekartong må merkes slik at den tydelig skiller seg fra D-pak, og skal ikke veie mer enn 15 kg. Side 7 av 15
Paller Pall er den enhet D-pak stables/pakkes på/i for transport til grossist. Standard pall (Hel-pall og lav-pall) En Standard pall skal inneholde samme produkt (samme GTIN) med et fast antall D-pak, i et fast pallemønster, med likt antall D-pak per lag, og hvor merking av entydig produktinformasjon på pallen er mulig. Brutto pallehøyde skal være maksimum 1200 mm. Toleransegrense for eksisterende varer er 1249 mm. Pallkonstruksjonen skal inneholde minst mulig luft. Det finnes to ulike typer Standard pall: Hel-pall Standard pall med høyde 120 cm Lav-pall Standard pall med høyde 60 cm Lav-pall kan benyttes for lavfrekvente produkter og produkter med kort holdbarhet. Emballasjens bæreevne Optimal transport forutsetter utnyttelse av transportsystemenes lastekapasitet (vekt og høyde). Emballasjen skal tåle samstabling med andre varer rasjonelt (se vedlegg 1, bilde 7) Emballasjen skal også som hovedregel minimum kunne bære en tilsvarende pall (2 identiske paller) uten at det oppstår brekkasje eller klemskader ved transport og lagerhåndtering. Unntak skal spesifiseres og merkes på pallen. Metode for beregning av bæreevne, se vedlegg Topplastmerkingssystemet, publisert på www.stand.no Prinsipper for konstruksjon av et pallmønster, sentrale i beregning av topplastvekt. Ved oppbygging av et pallmønster gjelder følgende: En ferdig emballert pall skal være formstabil og håndteringsvennlig Pall skal tåle vanlig transport, håndtering og lagring gjennom verdikjeden For artikkel-rene paller skal alle lag inneholde samme antall D-pak, og i et fast pallemønster Krav om likt antall d-pak på hver pall/ like lag fra pall til pall, med mulighet for variasjon mellom lagene Pallen skal ikke ha overheng D-pak bør stå på pall slik den eksponeres i butikk Ikke lim mellom pallelag eller mellom pakninger i samme pallelag Side 8 av 15
Høyde på pall er brutto 1200 mm. Toleransegrense for pallehøyde på eksisterende varer er 1249 mm Bruk av plast for sikring av pall gjennom verdikjeden Krympe/strekkfilm må ikke være så stram at pakningene blir deformerte Krympe/strekkfilm må slutte tett om pallen Ingen plasthaler må henge løst Krympe/strekkfilm må ikke tildekke lysåpningene på pall Krympe/strekkfilm må ikke festes rundt pallebein Mellomleggsplater Mellomleggsplater skal begrenses til et minimum, og kun brukes dersom dette er nødvendig for kvalitet og transportdyktighet. Mellomleggsplater er å foretrekke dersom alternativet til dette er samlekartonger, «ører» på D-pak eller bruk av hjørnelister. Der mellomleggsplater brukes, gjelder følgende krav: Mellomleggsplaten som skal brukes for standard europall skal ha målene 750 mm * 1150 mm, altså 50 mm mindre enn lengde og bredde på aktuell lastbærer Mellomleggsplaten skal være av stiv kartong eller bølgepapp. o Stivheten på platen skal bestå følgende test: Om kortsiden på platen henger 500 mm ut i fra en plan flate (f.eks. et bord), må mellomleggsplaten ikke bøye ned mer enn 50 mm, se illustrasjon under Ikke flere enn én mellomleggsplate mellom hvert lag Mellomleggsplaten må ligge løst og være flat Det skal kun benyttes hel mellomleggsplate, dvs. uten hull eller perforeringer Ved spørsmål så oppfordres det til å ta kontakt med emballasjeleverandør 650 mm Figur maksimal nedbøyning Se også eget vedlegg Guide til økt forståelse av depalleteringsprosess ved automatlager, publisert på www.stand.no Side 9 av 15
Modulsystem For å sikre en effektiv utnyttelse av produksjonsfasiliteter, transport, lager og butikksystemer etc. må alle forpakningsnivåer tilpasses modulsystemet. Det gjelder så vel F-pak, D-pak som pall. Grunnmodulen er 600 mm * 400 mm, og må tilpasses en høyde eks. pall på 1050 mm (1200 mm inkl pall). Ved optimalisering av eksisterende vare tillates maks høyde inklusive pall på 1249 mm. 1050 mm 150 mm Fig. 1 Optimalisert pall med grunnmodul 600 x 400 mm Eksempler på mye brukte D-pak størrelser tilpasset grunnmodul, brukt i norsk dagligvarebransje 400 x 600 mm 400 x 300 mm 400 x 200 mm 400 x 150 mm 200 x 300 mm 200 x 200 mm Plassering på pall Det er en forutsetning for å opprettholde styrke, at enhetene (D-pak) plasseres innenfor pallens kanter med en liten margin. Enheter som plasseres på eller utenfor kanten kan få knekkskader med påfølgende redusert bæreevne/risiko for skade. Under utforming av produkt og emballasje må det derfor tas hensyn til at yttermålene for ferdig D-pak/ brett og annet, under belastning av ovenpå-liggende produktemballasje, pga. buling, ligger innenfor marginen som i praksis kan være fra 0,5 til 1,0 cm. Pallarealet skal utnyttes best mulig med produkter, så ikke lasten forskyver seg under transport. Overheng aksepteres ikke. Side 10 av 15
VEDLEGG Vedlegg 1 Billedeksempler D-pak Bilde 1: Ikke rektangulære og ikke stabile Poser, sekker og bøtter er ikke egnet som D-pak Eksempel på beste praksis Stablebar, formstabil og limte flater Eksempel på en ikke egnet D-pak Ikke formstabil Bilde 2: D-pak med kun plast rundt F-pak D-pak skal ikke være emballert kun i plastfolie, det bør minimum være et brett/trau i bunnen. Unntak fra dette må avtales spesielt. Plastingen må uansett være sterk nok til at D-pak holder seg stabil, selv med fysiske påkjenninger (depalletering og stabling av D-pak). Eksempel på beste praksis D-pak har trau med plast rundt Bilde 3: D-pak i papp-brett Alle D-pak skal være slik at F-pak er omsluttet av lokk eller plastfilm. Løse F-pak i papp-brett kan medføre at F-pak faller ut under intern-transport. Eksempel på en ikke egnet D-pak Side 11 av 15
Bilde 4: Dårlig lim Limkvalitet og mengde lim må være slik at limte flater ikke løsner. Eksempel på beste praksis Konstruert eksempel på en ikke egnet D-pak For lite lim/for få limpunkter medfølger klaffer som spriker og stans i automatanlegg Bilde 5: Dimensjoner D-pak må være modultilpasset, men ikke mindre enn 100 x 150 mm, og ikke større enn 400 x 600 mm. Forholdet høyde/ bredde bør være under 1,7 for å sikre at varene ikke faller under interntransport. Eksempel på beste praksis Eksempel på en ikke egnet D-pak Er ikke optimal hverken mht arealutnyttelse, høyde eller stabilitet Side 12 av 15
Bilde 6: Formstabil pakning Pakning som slutter tett om innholdet, og er sterk nok til ikke å deformeres Må tåle belastning ved inntransport (2 paller i høyden), samt håndtering gjennom verdikjeden. Eksempel på beste praksis Eksempel på en ikke egnet D-pak Bilde 7: Samstabling hos grossist Bildet viser hvordan dine varer blir fraktet sammen med andre varer ut i butikk. Viktige områder for å oppnå en effektiv vareflyt, redusere miljøpåvirkningen, fremme salget og å redusere svinn, er å ha fokus på: Topplast Stablebarhet Modultilpasning Side 13 av 15
Vedlegg 2 Billedeksempler Mellomleggsplater i automatanlegg Eksemplene skal illustrere bruk av mellomleggsplater, og konsekvenser dersom ikke blir fulgt. Bilde 1 Mellomleggsplaten har ikke riktig kvalitet; dette er et tynt ark og er ikke egnet i et automatanlegg Bilde 2 Eksempel på hva som skjer ved bruk av mellomleggsplate av type «tynt ark». Arket blir hengende ned i maskinen. Det blokkerer for sensorer som sjekker at laget er separert fra resten av pallen. Maskinen stopper opp, og manuell feilretting må bistå før maskinen igjen kan igangsettes. Bilde 3 Pallen har mellomleggsplater av tynn kvalitet, og er i tillegg for store - stikker utenfor pall. Er ikke egnet. Bilde 4 og 5 Mellomleggsplatene har hull. Er ikke egnet. Side 14 av 15
Vedlegg 3 Eksempler på stabling av pall Bilde 1 og 2 Eksempler på god pallutnyttelse og stabling i forband, for god stabilitet. Her er det ikke brukt mellomleggsplater. Bilde 3 Eksempel på god pallutnyttelse med forbandstabling og god stabilitet. Bilde 4 Eksempel på søylestabling i de nederste pallelagene, og forbandstabling på toppen. Med å kombinere disse oppnås god stablestyrke på de nederste lagene samtidig som pallen blir låst på toppen. Dette er ofte et godt alternativ til mellomleggsplater. Side 15 av 15