1. LEGEMIDLETS NAVN Cefuroxim B. Braun 750 mg pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning Cefuroxim B. Braun 1,5 g pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Cefuroxim B. Braun 750 mg Hver 2-kammerpose inneholder cefuroksimnatrium tilsvarende 750 mg cefuroksim. Etter rekonstituering inneholder oppløsningen 15 mg cefuroksim per ml. Hjelpestoffer med kjent effekt: Dette legemidlet inneholder 39 mg natrium per dose. Dette må tas i betraktning hos personer som er på en kontrollert natriumdiett. Inneholder 2,0 g glukose per dose. Dette må tas i betraktning hos personer med diabetes mellitus. Cefuroxim B. Braun 1,5 g Hver 2-kammerpose inneholder cefuroksimnatrium tilsvarende 1,5 g cefuroksim. Etter rekonstituering inneholder oppløsningen 30 mg cefuroksim per ml. Hjelpestoffer med kjent effekt: Dette legemidlet inneholder 78 mg natrium per dose. Dette må tas i betraktning hos personer som er på en kontrollert natriumdiett. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning Før rekonstituering inneholder 2-kammerposen et hvitt til offwhite pulver og en klar og fargeløs oppløsning. Etter rekonstituering er den klare og fargeløse oppløsningen isoosmotisk og har en ph på 5,5 8,5. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Cefuroxim B. Braun er indisert til behandling av infeksjonene nevnt nedenfor hos voksne og barn, inkludert nyfødte (fra fødsel) (se pkt. 4.4. og 5.1). Samfunnservervet pneumoni Akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt Kompliserte urinveisinfeksjoner, inkludert pyelonefritt Bløtvevsinfeksjoner: cellulitt, erysipelas og sårinfeksjoner Intraabdominale infeksjoner (se pkt. 4.4) Profylakse mot infeksjoner ved gastrointestinal (inkludert øsofagal), ortopedisk, kardiovaskulær og gynekologisk kirurgi (inkludert keisersnitt) Ved behandling og forebyggelse av infeksjoner der det er svært sannsynlig at anaerobe organismer skal bekjempes, bør cefuroksim administreres i tillegg til andre egnede antibakterielle legemidler.
Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Tabell 1.: Voksne og barn 40 kg Indikasjon Samfunnservervet pneumoni og akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt Bløtvevsinfeksjoner: cellulitt, erysipelas og sårinfeksjoner Intraabdominale infeksjoner Kompliserte urinveisinfeksjoner, inkludert pyelonefritt Alvorlige infeksjoner Kirurgisk profylakse ved gastrointestinal, gynekologisk kirurgi (inkludert keisersnitt) og ortopediske operasjoner Kirurgisk profylakse ved kardiovaskulære og øsofagale operasjoner Dosering 750 mg hver 8. time 1,5 g hver 8. time 750 mg hver 6. time 1,5 g hver 8. time 1,5 g ved induksjon av anestesi. Dette kan suppleres med to 750 mg-doser etter 8 og 16 timer. 1,5 g ved induksjon av anestesi etterfulgt av 750 mg hver 8. time i ytterligere 24 timer. Tabell 2.: Barn <40kg Samfunnservervet pneumoni pneumonia Kompliserte urinveisinfeksjoner, inkludert pyelonefritt Bløtvevsinfeksjoner: cellulitt, erysipelas og sårinfeksjoner Spedbarn og småbarn >3 uker og barn <40 kg 30-100 mg/kg/dag gitt som 3 eller 4 separate doser. En dosering på 60 mg/kg/dag er passende for de fleste infeksjoner. Nyfødte (fra fødsel til 3 uker) 30-100 mg/kg/dag gitt som 2 eller 3 separate doser (se pkt. 5.2) Intraabdominale infeksjoner Nedsatt nyrefunksjon Cefuroksim utskilles hovedsakelig via nyrene. Som for andre tilsvarende antibiotika bør dosen av Cefuroxim B. Braun derfor reduseres hos pasienter med betydelig nedsatt nyrefunksjon, slik at den langsommere utskillelsen kompenseres. Tabell 3.: Anbefalt dosering for Cefuroxim B. Braun ved nedsatt nyrefunksjon
Kreatininclearance T 1/2 (timer) Dose (mg) >20 ml/min/1,73 m 2 1,7 2,6 Det er ikke nødvendig å redusere standard dosering (750 mg-1,5 g 3 ganger daglig). 10-20 ml/min/1,73 m 2 4,3 6,5 750 mg 2 ganger daglig <10 ml/min/1,73 m 2 14,8 22,3 750 mg én gang daglig Pasienter som får hemodialyse 3,75 Ytterligere en dose på 750 mg bør gis på slutten av hver dialyse. I tillegg til parenteral bruk kan cefuroksimnatrium blandes inn i peritonealdialysevæsken (vanligvis 250 mg per 2 liter dialysevæske). Pasienter med nyresvikt som får kontinuerlig arteriovenøs hemodialyse (CAVH) eller «highflux»-hemofiltrasjon (HF) i intensivavdelinger 7,9 12,6 (CAVH) 1,6 (HF) 750 mg 2 ganger daglig. Følg doseringsanbefalinger for nedsatt nyrefunksjon ved low-flux -hemofiltrasjon. Nedsatt leverfunksjon Da cefuroksim hovedsakelig elimineres via nyrene, antas det ikke at nedsatt leverfunksjon vil påvirke farmakokinetikken til cefuroksim. Administrasjonsmåte Cefuroxim B. Braun skal kun administreres som intravenøs infusjon over en periode på 30-60 minutter. For instruksjoner vedrørende rekonstituering av dette legemidlet før administrering, se pkt. 6.6. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. Pasienter med kjent overfølsomhet overfor antibiotika av typen cefalosporiner. Tidligere kjent overfølsomhet (f.eks. anafylaktisk reaksjon) overfor enhver form for betalaktamantibiotika (penicilliner, monobaktamer og karbapenemer). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Overfølsomhetsreaksjoner Som for alle betalaktamantibiotika er det rapportert alvorlige, og i enkelte tilfeller fatale, overfølsomhetsreaksjoner. Ved alvorlige tilfeller av overfølsomhetsreaksjoner må behandling med cefuroksim seponeres umiddelbart og adekvate strakstiltak iverksettes. Før behandling initieres bør det undersøkes om pasienten tidligere har hatt alvorlige overfølsomhetsreaksjoner overfor cefuroksim, overfor andre cefalosporiner eller overfor andre typer betalaktamer. Forsiktighet bør utvises hvis cefuroksim administreres til pasienter med tidligere kjent overfølsomhet overfor betalaktamer. Samtidig behandling med potente diuretika eller aminoglykosider
Høye doser cefalosporinantibiotika skal gis med forsiktighet til pasienter som samtidig behandles med potente diuretika, slik som furosemid eller aminoglykosider. Det er rapportert om nedsatt nyrefunksjon ved bruk av disse kombinasjonene. Nyrefunksjonen skal overvåkes hos eldre og hos de med kjent eksisterende nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2). Overvekst av ikke-følsomme mikroorganismer Bruk av cefuroksim kan føre til overvekst av Candida. Vedvarende bruk kan også føre til overvekst av andre ikke-følsomme mikroorganismer (f.eks. enterokokker og Clostridium difficile), som kan gjøre det nødvendig å avbryte behandlingen (se pkt. 4.8). Antibiotika-assosiert pseudomembranøs kolitt er rapportert ved bruk av cefuroksim, og alvorlighetsgraden kan variere fra mild til livstruende. Denne diagnosen bør vurderes hos pasienter med diaré under eller etter administrering av cefuroksim (se pkt. 4.8). Seponering av behandling med cefuroksim og administrering av spesifikk behandling av Clostridium difficile bør vurderes. Legemidler som hemmer peristaltikken bør ikke administreres. Intraabdominale infeksjoner På grunn av cefuroksims aktivitetsspektrum, er det ikke egnet for behandling av infeksjoner forårsaket av gramnegative ikke-fermenterende bakterier (se pkt. 5.1). Interferens med diagnostiske tester Utvikling av positiv Coombs test i forbindelse med bruk av cefuroksim kan påvirke forlikelighetstesting av blod (se pkt. 4.8). En svak interferens med tester basert på kobberreduksjon (Benedicts, Fehlings, Clinitest) kan ses. Dette skal imidlertid ikke føre til falske positive resultater, noe som kan være tilfelle med enkelte andre cefalosporiner. Da falske negative resultater kan forekomme ved ferricyanidtester, anbefales det å enten bruke glukoseoksidase- eller heksokinasemetoder for å bestemme glukoseverdier i blod/plasma hos pasienter som behandles med cefuroksimnatrium. Viktig informasjon om hjelpestoffer Cefuroxim B. Braun 750 mg inneholder 39 mg natrium og 2,0 g glukose per dose. Dette må tas i betraktning hos personer som er på en kontrollert natriumdiett og hos personer med diabetes mellitus. Cefuroxim B. Braun 1,5 g inneholder 78 mg natrium. Dette må tas i betraktning hos personer som er på en kontrollert natriumdiett. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Cefuroksim kan påvirke tarmfloraen og føre til redusert reabsorpsjon av østrogen og nedsatt effekt av kombinasjons-p-piller. Cefuroksim utskilles ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Samtidig administrering av probenecid anbefales ikke. Samtidig administrering av probenecid forlenger utskillelsen av antibiotikumet og gir en høyere toppkonsentrasjon i serum. Mulige nefrotoksiske legemidler og loop-diuretika Høydosebehandling med cefalosporiner bør utføres med forsiktighet hos pasienter som bruker kraftigvirkende diuretika (f.eks. furosemid) eller mulige nefrotoksiske forbindelser (f.eks. aminoglykosidantibiotika), da nedsatt nyrefunksjon ikke kan utelukkes ved slike kombinasjoner. Andre interaksjoner For bestemmelse av glukosenivåene i blod/plasma: se pkt. 4.4.
Samtidig bruk av orale antikoagulantia kan føre til økt internasjonal normalisert ratio (INR). 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det er begrenset mengde med data fra bruk av cefuroksim hos gravide kvinner. Dyrestudier har ikke vist reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Cefuroxim B. Braun skal kun forskrives til gravide kvinner dersom nytten oppveier risikoen. Etter administrering av en intramuskulær eller intravenøs dose til moren, er det vist at cefuroksim passerer placenta og gir terapeutiske nivåer i amnionvæske og navlestrengsblod. Amming Cefuroksim utskilles i morsmelk i små mengder. Ved terapeutiske doser forventes det ingen bivirkninger, selv om en risiko for diaré og soppinfeksjon i slimhinner ikke kan utelukkes. Tatt i betraktning nytten av amming for barnet og nytten av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller behandlingen med cefuroksim skal avsluttes/avstås fra. Fertilitet Det finnes ikke data på effektene av cefuroksimnatrium på fertilitet hos mennesker. Reproduksjonsstudier hos dyr har ikke vist effekter på fertilitet. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Det er ikke gjort studier på cefuroksims effekt på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Basert på kjente bivirkninger er det imidlertid usannsynlig at cefuroksim vil ha noen påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger De vanligste bivirkningene er nøytropeni, eosinofili, forbigående økte nivåer av leverenzymer eller bilirubin, særlig hos pasienter med allerede eksisterende leversykdom, men det er ingen tegn til leverskade. Frekvensinndelingen av bivirkningene nedenfor er estimater da det mangler egnede data for beregning av insidens for de fleste bivirkningene. I tillegg kan insidens av bivirkninger forbundet med cefuroksimnatrium variere i henhold til indikasjon. Data fra kliniske studier ble brukt for å fastsette frekvens av svært vanlige til sjeldne bivirkninger. Frekvensene for alle andre bivirkninger (dvs. de som forekommer med hyppighet <1/1000) ble hovedsakelig fastsatt på bakgrunn av data etter markedsføring og gjenspeiler rapporteringsfrekvens i større grad enn reell frekvens. Behandlingsrelaterte bivirkninger av alle grader er listet opp nedenfor i henhold til MedDRAs organklassesystem, frekvensklassifisering og alvorlighetsgrad. Følgende inndeling er brukt i klassifisering av frekvens: Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Organklassesystem Vanlige Mindre vanlige Ikke kjent Infeksiøse og parasittære sykdommer Overvekst av Candida, overvekst av Clostridium difficile
Sykdommer i blod og lymfatiske organer nøytropeni, eosinofili, nedsatt hemoglobinkonsentrasjon leukopeni, positiv Coombs test trombocytopeni, hemolytisk anemi Forstyrrelser i immunsystemet legemiddelindusert feber, interstitiell nefritt, anafylaksi, kutan vaskulitt Gastrointestinale sykdommer gastrointestinale forstyrrelser pseudomembranøs kolitt Sykdommer i lever og galleveier forbigående økte nivåer av leverenzymer forbigående økt nivå av bilirubin Hud- og underhudssykdommer hudutslett, urtikaria og pruritus erythema multiforme, toksisk epidermal nekrolyse og Stevens- Johnsons syndrom, angionevrotisk ødem Sykdommer i nyre- og urinveier økning i serumkreatinin, økning i BUN (blodureanitrogen) og redusert kreatininclearance (se pkt. 4.4) Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet reaksjoner på injeksjonsstedet som kan omfatte smerte og tromboflebitt Beskrivelse av utvalgte bivirkninger Cefalosporiner som klasse har en tendens til å bli absorbert til overflaten av membranen til røde blodceller og reagere med antistoffer rettet mot legemidlet som så gir en positiv Coombs test (som kan påvirke forlikelighetstesting av blod) og svært sjeldent hemolytisk anemi. Det er observert forbigående, oftest reversible, økte nivåer av leverenzymer eller bilirubin i serum. Smerte ved intravenøst injeksjonssted er mer sannsynlig ved høyere doser. Dette er sannsynligvis ikke en grunn til å seponere behandlingen. Pediatrisk populasjon Sikkerhetsprofilen til cefuroksimnatrium hos barn er tilsvarende profilen hos voksne. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. 4.9 Overdosering
Overdosering kan føre til nevrologiske sekvele inkludert encefalopati, kramper og koma. Symptomer på overdosering kan forekomme hvis dosen ikke reduseres tilstrekkelig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2 og 4.4). Serumnivåer av cefuroksim kan reduseres ved hemodialyse eller peritonealdialyse. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antibakterielle midler til systemisk bruk, andregenerasjons cefalosporiner, ATC-kode: J01D C02 Virkningsmekanisme Cefuroksim binder til penicillinbindende proteiner (PBP) og hemmer syntesen av bakteriens cellevegg. Dette hindrer biosyntesen av celleveggen (peptidoglykan), som igjen gjør at bakteriecellen lyseres og dør. Resistensmekanisme Bakteriell resistens mot cefuroksim kan skyldes en eller flere av følgende mekanismer: hydrolyse av betalaktamaser, inkludert (men ikke begrenset til) bredspektrede betalaktamaser (ESBL) og AmpC-enzymer, som kan bli indusert eller stabilt aktivert i visse aerobe gramnegative bakteriearter redusert affinitet hos penicillinbindende protein for cefuroksim impermeabel yttermembran, som forhindrer cefuroksims tilgang på penicillinbindende proteiner i gramnegative bakterier bakterielle efflukspumper Organismer som har utviklet resistens overfor andre injiserbare cefalosporiner forventes også å være resistente overfor cefuroksim. Organismer som har utviklet resistens overfor penicilliner kan, avhengig av resistensmekanisme, ha redusert følsomhet eller resistens overfor cefuroksim. Cefuroksimnatrium brytningspunkter Minste hemmende konsentrasjoner (MIC)-brytningspunkter utarbeidet av European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (EUCAST) er følgende: Mikroorganisme Brytningspunkter (mg/liter) S R Enterobacteriaceae 1 8 2 >8 Staphylococcus spp. Fotnote 3 Fotnote 3 Streptococcus A, B, C og G Fotnote 4 Fotnote 4 Streptococcus pneumoniae 0,5 >1 Streptococcus (andre) 0,5 >0,5 Haemophilus influenzae 1 >2 Moraxella catarrhalis 4 >8 Brytningspunkter som ikke er relatert til spesifikke arter 1 4 5 >8 5 1 Cefalosporiners brytningspunkt for Enterobacteriaceae vil identifisere alle klinisk betydningsfulle resistensmekanismer (inkl. ESBL og plasmidmedierte AmpC). Enkelte betalaktamaseproduserende stammer er følsomme eller intermediære overfor 3. eller 4. generasjons cefalosporiner ved disse brytningspunktene og bør rapporteres slik som de oppdages, dvs. tilstedeværelse eller fravær av en ESBL har i seg selv ingen betydning for kategorisering av følsomhet. I mange områder er ESBL-påvisning og karakterisering anbefalt eller obligatorisk ved
smittevernstiltak. 2 Brytningspunkt relaterer kun til en dosering på 1,5 g 3 og til E. coli, P. mirabilis og Klebsiella spp. 3 Stafylokokkers følsomhet overfor cefalosporiner er basert på meticillinfølsomhet, med unntak av ceftazidim, cefiksim og ceftibuten, som ikke har brytningspunkter og derfor ikke skal brukes ved stafylokokkinfeksjoner. 4 Betalaktamfølsomheten til betahemolytiske streptokokker i gruppene A, B, C og G er basert på penicillinfølsomhet. 5 Brytningspunkter tilsvarer en daglig intravenøs dose på 750 mg 3 og en høy dose på minst 1,5 g x 3. S=«susceptible», R=«resistant» Mikrobiell følsomhet Prevalens av ervervet resistens kan variere både geografisk og med tid for enkelte arter, og lokal informasjon om resistens er ønskelig, særlig ved behandling av alvorlige infeksjoner. Ved behov bør ekspertråd søkes når lokal prevalens av resistens er kjent og nytten av virkestoffet ved enkelte infeksjoner er usikker. Cefuroksim er vanligvis virksom mot følgende mikroorganismer in vitro. Arter som vanligvis er følsomme Grampositive aerober: Staphylococcus aureus (meticillinfølsomme) $ Streptococcus pyogenes Streptococcus agalactiae Streptococcus mitis (viridansgruppen) Gramnegative aerober: Haemophilus influenzae Haemophilus parainfluenzae Moraxella catarrhalis Mikroorganismer der ervervet resistens kan være et problem Grampositive aerober: Streptococcus pneumoniae Gramnegative aerober: Citrobacter freundii Enterobacter cloacae Enterobacter aerogenes Escherichia coli Klebsiella pneumoniae Proteus mirabilis Proteus spp. (andre enn P. vulgaris) Providencia spp. Salmonella spp. Grampositive anaerober: Peptostreptococcus spp. Propionibacterium spp. Gramnegative anaerober: Fusobacterium spp. Bacteroides spp. Mikroorganismer med iboende resistens
Grampositive aerober: Enterococcus faecalis Enterococcus faecium Gramnegative aerober: Acinetobacter spp. Morganella morganii Proteus vulgaris Pseudomonas aeruginosa Serratia marcescen Grampositive anaerober: Clostridium difficile Gramnegative anaerober: Bacteroides fragilis Andre: Chlamydia spp. Mycoplasma spp. Legionella spp. $ Alle meticillinresistente S. aureus er resistente overfor cefuroksim. In vitro er aktiviteten av kombinasjonen cefuroksimnatrium og aminoglykosid vist å være i det minste additiv, og med enkelte holdepunkter for synergi. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Etter intravenøse doser på 750 og 1500 mg var serumkonsentrasjonene etter 15 minutter henholdsvis omtrent 50 og 100 mikrog/ml. AUC og Cmax øker tilsynelatende lineært med økning i enkeltdoser i området 250-1000 mg etter intramuskulær og intravenøs administrering. Det er ingen holdepunkter for akkumulering av cefuroksim i serum hos friske frivillige etter gjentatt intravenøs administrering av doser på 1500 mg hver 8.time. Distribusjon Avhengig av hvilke metoder som er brukt, oppgis proteinbindingen til 33-50 %. Gjennomsnittlig distribusjonsvolum varierer fra 9,3 til 15,8 liter/1,73 m 2 etter intramuskulær eller intravenøs administrering i doseringsområdet 250 mg-1000 mg. Konsentrasjoner av cefuroksim over minste hemmende nivå for vanlige patogener kan oppnås i tonsiller, sinusvev, bronkial mucosa, knokler, pleuravæske, leddvæske, synovialvæske, interstitialvæske, galle, sputum og kammervann. Cefuroksim passerer blod-hjerne-barrieren når hjernehinnene er betente. Biotransformasjon Cefuroksim metaboliseres ikke. Eliminasjon Cefuroksim utskilles via glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Etter enten intramuskulær eller intravenøs injeksjon er halveringstiden i serum omtrent 70 minutter. Uforandret cefuroksim gjenfinnes tilnærmet fullstendig (85-90 %) i urin innen 24 timer etter administrering. Mesteparten av cefuroksim utskilles innen de første 6 timene. Gjennomsnittlig renal clearance etter intramuskulær eller intravenøs administrering av doser på 250-1000 mg varierer i området 114-170 ml/min/1,73 m 2. Spesielle pasientpopulasjoner Kjønn
Det ble ikke sett noen forskjeller i farmakokinetikken til cefuroksim hos menn og kvinner etter en enkelt intravenøs bolusinjeksjon av 1000 mg av cefuroksim som natriumsaltet. Eldre Etter intramuskulær eller intravenøs administrering er absorpsjon, distribusjon og utskillelse av cefuroksim hos eldre pasienter tilsvarende som hos yngre pasienter med lik nyrefunksjon. Da det er mer sannsynlig at eldre pasienter har nedsatt nyrefunksjon, bør forsiktighet utvises ved valg av cefuroksimdose, og det kan være nyttig å overvåke nyrefunksjonen (se pkt. 4.2). Pediatrisk populasjon Det er vist at halveringstiden av cefuroksim i serum er vesentlig lengre hos nyfødte i henhold til gestasjonsalder. Hos større spedbarn (alder >3 uker) og barn, er halveringstiden i serum imidlertid på 60-90 minutter, tilsvarende den som er observert hos voksne. Nedsatt nyrefunksjon Cefuroksim utskilles hovedsakelig via nyrene. Hos pasienter med betydelig nedsatt nyrefunksjon (dvs. kreatininclearance < 20 ml/min), anbefales det derfor at cefuroksimdosen, som for andre tilsvarende antibiotika, reduseres for å kompensere for en langsommere utskillelse (se pkt. 4.2). Cefuroksim fjernes effektivt ved hemodialyse og peritonealdialyse. Nedsatt leverfunksjon Da cefuroksim hovedsakelig elimineres via nyrene, forventes det ikke at nedsatt leverfunksjon vil ha noen effekt på farmakokinetikken til cefuroksim. Farmakokinetiske/farmakodynamiske forhold For cefalosporiner er det vist at den viktigste farmakokinetiske-farmakodynamiske faktoren som korrelerer med effekt in vivo, er den prosentandelen av doseringsintervallet (% T) hvor konsentrasjonen av ubundet cefuroksim holdes over minste hemmende konsentrasjon (MIC) for den aktuelle organismen (dvs. % T >MIC). 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet eller reproduksjons- og utviklingstoksisitet. Det er ikke utført karsinogenitetsstudier, men det er imidlertid ikke noe som tyder på karsinogent potensial. Gammaglutamyltranspeptidase-aktiviteten i rotteurin hemmes av forskjellige cefalosporiner. Hemmingsgraden er imidlertid mindre for cefuroksim. Dette kan ha betydning for interferens ved kliniske laboratorietester hos mennesker. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Oppløsningsvæske Glukose, vannfri Vann til injeksjonsvæsker
6.2 Uforlikeligheter Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler. 6.3 Holdbarhet Holdbarhet før rekonstituering 2 år Holdbarhet etter rekonstituering Rekonstituert legemiddel er kun til engangsbruk. Kjemisk, fysisk og mikrobiologisk stabilitet av rekonstituert legemiddel i 2-kammerposen er vist i 4 timer ved romtemperatur og i 48 timer ved 2-8 C. Holdbarhet etter anbrudd Åpnet 2-kammerpose skal brukes umiddelbart. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Oppbevaringsbetingelser etter rekonstituering av legemidlet, se pkt. 6.3. 6.5 Emballasje (type og innhold) Cefuroxim B. Braun finnes i fargeløse, flerlags plastposer med 2 kamre, som består av PET/ALU/polypropylen-etylen-kopolymer og termoplastisk gummi (inneholder ikke lateks, PVC eller DEHP), med en infusjonsport. Én side er ugjennomsiktig, den andre gjennomsiktig. Cefuroxim B. Braun 750 mg: Én 2-kammerpose inneholder 789 mg pulver og 50 ml steril glukoseoppløsning. Cefuroxim B. Braun 1,5 g: Én 2-kammerpose inneholder 1578 mg pulver og 50 ml steril glukoseoppløsning. 2-kammerposene er pakket i esker med 24 poser. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Dekk ikke til noe av foliestripen med pasientetiketten. Skal ikke seriekobles. Kast posen dersom foliestripen er skadet. Fjern foliestripen først når legemidlet er klart til bruk. Kontroller legemidlet visuelt før rekonstituering. Oppløsningen skal bare brukes dersom den er klar, fargeløs og ikke inneholder partikler. Instruksjoner for rekonstituering av Cefuroxim B. Braun 1. Åpne sideklaffen og brett ut posen. 2. Fjern foliestripen fra kammeret med legemiddelpulver.
3. Brett posen rett under kanten på oppløsningsvæsken og press til forseglingen mellom oppløsningsvæsken og pulveret brytes. 4. Rist oppløsningsvæske/pulver-blandingen til pulveret er fullstendig oppløst. 5. Kontroller den rekonstituerte oppløsningen visuelt med hensyn på partikler. 6. Press den brettede posen rett under kanten på oppløsningen for å bryte den andre forseglingen, slik at væsken når infusjonsporten. 7. Fjern beskyttelsesfolien fra infusjonsporten og koble til det sterile administreringssettet. Heng posen på et infusjonsstativ. 1. Åpne sideklaffen og brett ut posen 2. Fjern foliestripen fra kammeret med pulver 3. Brett posen for å bryte første forsegling 6. Press den brettede posen for å åpne den andre forseglingen 7. Fjern beskyttelsesfolien fra infusjonsporten
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN B. Braun Melsungen AG Carl-Braun-Strasse 1 34212 Melsungen Tyskland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 750 mg: 12-9399 1,5 g: 12-9400 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 22.05.2014 10. OPPDATERINGSDATO 31.03.2016