TILBYGG HUGIN INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1

Like dokumenter
Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

Overordnet brannstrategi

FYLKESSCENE FREDRIKSTAD INNHOLD. 1 Oppdraget 2

ESKELUND OMSORGSBOLIGER INNHOLD. 1 Oppdraget Forutsetninger 2

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

Movar IKS Omlastningsssentral. Brannteknisk konsept. Movar IKS. Brannteknisk konsept Dato: november 2010

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

OMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Porsanger Kommune. Brannkonsept. Lakselv brannstasjon Ombygging / J01/ Oppdragsnr.:

på brannseksjoner presentasjonen

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

Agder Renovasjon IKS. Brannteknisk notat. Utgave: B-01 Dato:

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

NOTAT 07 Oscarsborg Gymsal

Sørarnøy barnehage brannteknisk vurdering av tilbygg

NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

3. Nødvendige avklaringer Enkelte momenter i det planlagte nybygget framstår med flere hovedprinsipper. Dette gjelder særlig følgende momenter:

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

11-7. Brannseksjoner

Utgang fra branncelle

VAREMESENTRAL FINNSNES FJERNVARME BRANNSTRATEGI. Ansvarlig prosjekterende: Leiknes AS Utarbeidet av Atle Solberg. Dato:

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

KALNES VGS - NYTT FJØS

For Grønstad & Tveito AS

Tilhørende brannplanskisser er basert på arkitekttegninger fra Pir II Oslo AS, datert

Bruksendring av hjemmesykepleie kontor til leiligheter.

Utgang fra branncelle

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

NOTAT 01 Oscarsborg Havnefortet

MEMO. Brannteknisk vurdering. Rev 01: 6. oktober Liv Astrid Bergsager. Pål Andreas Dahl. Pål Andreas Dahl A069296

(Gjelder bare i forbindelse med søknad om rammetillatelse.) RÅDHUSGATEN 12 OG SENTRUMSVEIEN 9, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby kommune

BRANNKONSEPT BYTTEBUA - IVAR

Falbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo. Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje. Brannteknisk notat. Innholdsfortegnelse

Brannkonseptet er utarbeidet med grunnlag i tegningene B01 og B02 mottatt fra Stjern Entreprenør v/ Robert Spaansen

Brannteknisk vurdering skisseprosjekt Jendem skole tilbygg/ombygging

Ranheimsvegen 184A Brannteknisk Hovedutforming

11-7. Brannseksjoner

OVERORDNET BRANNKONSEPT BESTUM LIKERETTER

SG Arkitektur AS BRANNRAPPORT. Grønnliåsen Barnehage Oppegård Dato

Beskrivelse av oppdraget:

TEK 10 - Brannsikkerhet

Veiledning om tekniske krav til byggverk Rømningsvei

Retningslinjer for adkomst, plassbehov og rekkevidde for brannvesenets kjøretøy og materiell

En praktikers jordnære tilnærming.

Brannkonsept til rammesøknad

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

ØVERLAND MILJØTUN, TRINN 3, BÆRUM KOMMUNE NY PARKERINGSKJELLER. Tiltakshaver: Øverland Miljøtun AS

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

Brannteknisk strateginotat

VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

NOTAT Årstad tannklinikk, Årstadveien 21

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

Innledning. Forutsetninger FAUSKE HELSETUN. og tiltak. Prosjekteringsgruppen. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812

Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

JUNI 2013 MTBV-TS OMBYGGING BRANNTEKNISK KONSEPT

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Fillan barnehage Hitra

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

FLERBRUKSHALL V/ BRAKANES SKOLE

Steinar Solberg Solbjørg Sandve Vår ref. ssostv

Brannteknisk strategi, skisseprosjekt

Brannteknisk strategi, skisseprosjekt

Brannrapport forsterkede boliger Varhaug. Utgave: 01-F Dato:

BRANNSIKKERHETSSTRATEGI

Vurdering Brannkonsept

Brannkonsept. Dronningens gate 24 A, Moss Oppussing/renovering av Café. Anthony S. Johansen Brannrådgiver Rune Ullerud Brannrådgiver

Bærum kommune Eiendom. Søsterboligene

NOTAT. 1 Innledning. 2 Forutsetninger. Regelverk. Beskrivelse av bygget SAMMENDRAG

01 F Namdalshagen - nye møtelokaler BRANNPLAN 1. ETASJE TRS BHG TRS RIBR

BRANNSTRATEGI. Sætre/NUSK skoler N. Notodden Kommune. Gnr/Bnr: 41/69 Notodden Kommune. Dato:

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

Vårt prosjektnummer: Rapporten beskriver de branntekniske løsninger på ytelsesnivå som må ivaretas i den videre detaljprosjekteringen av bygget.

Klubbhus Austrheim. Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag

MYKLEBUST ØVREBØ ARKITEKTER AS BRANNSIKKERHETSKONSEPT TEK10 VTEK10

Ole-Andre Klausen (Sweco) Prosjekt: Sørbøvåg omsorgsboliger - Nybygg Nr: Notat vedr.: Strateginotat for brannteknisk skisseprosjekt Nr: RIBr01

Vårt prosjektnummer: BRANNTEKNISK KONSEPT Prosjektnavn: Årdal barnehage Prosjektadresse: 4137 Årdal Gårdsnummer: 103, Bruksnummer 35

FORSKNINGSHALL NORD UNIVERSITET BRANNKONSEPT

UQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi

ØVERLAND MILJØTUN, TRINN 3, BÆRUM KOMMUNE NYE BOLIGER. Tiltakshaver: Øverland Miljøtun AS

Overordnet brannstrategi

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

Fjerdum skole: Brannteknisk notat

BRANNKONSEPT: BRAKKERIGG FLYPLASSKRYSSET

Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

NOTAT - BRANNSIKKERHET

UDI RMA Regionkontor Oslo. Bruksendring av bygg 16 og 25 til transittmottak på Hvalsmoen. Brannteknisk konsept

Rev. nr.: Type: Adresse: Postadresse: Postboks Haugesund

Overordnet brannvurdering i henhold til Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (byggeteknisk forskrift) TEK 10/ VTEK.

Brannteknisk strateginotat

Transkript:

FORSVARSBYGG TILBYGG HUGIN BRANNTEKNISK KONSEPT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Forutsetninger for brannteknisk prosjektering 3 2.1 Myndighetenes krav, minimumskrav 3 2.2 Eiers tilleggskrav 3 2.3 Prosjekteringsmetode 3 3 Brannteknisk vurdering 4 4 Byggeperioden 10 5 Konklusjon 10 6 Vedlegg 10 1 Bakgrunn COWI har på oppdrag fra Forsvarsbygg gjort en brannteknisk vurdering i forbindelse med tilbygg av et verksted ved EBA Hugin. Prosjektet omfatter bygging av nytt verksted på en etasje, med tilhørende kontor, garderobe og dusj. Messanin er mindre enn 1/5 av hele underliggende etasjes bruksareal, og er derfor ikke tellende. Den totale grunnflaten til bygget, inkludert eksisterende bygg er ca 300². Tilbygget har en grunnflate på ca 180 m². Ved normalt bruk vil det være 3 5 ansatte i verkstedet. OPPDRAGSNR. A079374 DOKUMENTNR. 01 VERSJON 01 UTGIVELSESDATO 08.02.2016 UTARBEIDET MBR KONTROLLERT INRU GODKJENT INRU

2/10 Oppdraget til COWI omfatter fastsettelse av ytelsesnivå og forutsetninger for prosjektering av brannsikkerhet innen bygningsutforming, konstruksjonssikkerhet, bygningsskall, skillekonstruksjoner, tekniske installasjoner og aktive brannsikkerhetstiltak. Prosjektet skal gjennomføres i samsvar med Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10). Branntekniske krav i forskriften kan tilfredsstilles med to sidestilte metoder, enten ved å følge Veiledning til TEK10, eller ved å benytte alternative løsninger dokumentert ved brannteknisk analyse. Dette branntekniske notatet er basert på løsninger beskrevet i veiledning til byggeteknisk forskrift (VTEK) datert 02.02.2016 De branntekniske kravene som gjelder for prosjektet er beskrevet i kapittel 2. Det forutsettes at de øvrige prosjekterende, ARK, RIB, RIV, RIE m.v. gjennomgår og innarbeider kravene i denne rapporten i sin prosjektering. Ved at prosjektet gjennomføres som forutsatt og beskrevet i dette branntekniske konseptet ivaretas sikkerheten i samsvar med forutsetningene i Byggeteknisk forskrift (TEK 10). Det skal ikke avvikes fra løsningene som er beskrevet i denne rapporten med mindre det er avklart med RIBr. Det er ikke identifisert forhold i prosjektet som tilsier at brannenergien vil avvike fra statistiske gjennomsnitt. Dimensjonerende spesifikk brannenergi er derfor satt til 50-400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Det legges til grunn at innsatstiden til brannvesenet er mindre enn 10 minutter.

3/10 2 Forutsetninger for brannteknisk prosjektering 2.1 Myndighetenes krav, minimumskrav Berørte områder omfattes av PBL med tilhørende forskrift TEK10. Brannteknisk prosjektering iht. TEK10 innebærer at bygningen først klassifiseres mht. risikoklasse og brannklasse. Dette avgjør hvilke branntekniske krav som kommer til anvendelse. Risikoklassen bestemmes ut fra personrisiko ved brann i bygningen, og er utgangspunkt for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning og personsikkerhet. Brannklassen bestemmes ut fra hvilke konsekvenser en brann i bygningen kan få, og er utgangspunkt for krav til bæreevne mv. hovedsakelig for å ivareta verdisikkerhet. TEK10 angir funksjonskrav innen hovedområder som må ivaretas: - Bæreevne og stabilitet 11-4 - Sikkerhet ved eksplosjon 11-5 - Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6 - Brannseksjoner 11-7 - Brannceller 11-8 - Materialers og produkters egenskaper ved brann 11-9 - Tekniske installasjoner 11-10 - Rømning av personer 11-11, t.o.m. 11-14 - Tilrettelegging for slokking 11-16, 11-17 2.2 Eiers tilleggskrav Eier har mulighet til å gå lenger i å brannsikre enn det myndighetene krever. Det er imidlertid ikke stilt spesielle krav fra eier/bruker i dette prosjektet utover minimumskravene i lover og forskrifter (PBL og TEK10). 2.3 Prosjekteringsmetode TEK aksepterer to alternative prosjekteringsmetoder: 1. Forenklet brannteknisk prosjektering Brannverntiltakene i VTEK følges uten fravik. Ytterligere dokumentasjon er ikke nødvendig. 2. Analytisk brannteknisk prosjektering Brannverntiltak og ytelser velges på bakgrunn av analyser eller beregninger. Omfanget av analysen er avhengig av hvor omfattende fravik som gjort fra de preaksepterte ytelser, men det skal uansett gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser fraviket får for de ulike kravområdene. Byggingen gjennomføres uten fravik fra veiledning til TEK10 og iht. prosjekteringsmetode 1.

4/10 Risikoklasse og brannklasse 3 Brannteknisk vurdering Verkstedbygget plasseres i risikoklasse 2. Bygget består av en tellende etasje og plasseres i brannklasse 1. Bæreevne og stabilitet Bygninger i brannklasse 1 og på en etasje kan ha hovedbæresystem i R15 [B 15] * og sekundærbæresystem i R 15 [B 15] *. * Når bygget har en tellende etasje kan bæresystemet oppføres uten brannmotstand når bærekonstruksjonen tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. I byggverk uten loft, kan takkonstruksjonen oppføres uten brannmotstand, forutsatt at den ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen og at takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning, eller alle materialer i takkonstruksjonen, inkl. isolasjon, tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale], eller takkonstruksjonen er beskyttet nedenfra med kledning K 210 B- s1,d0 [K1]. Overbygg eller tak over inngangspartiene, utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler må forankres i byggverkets hovedbæresystem. Byggets bæresystem vil bestå i hovedsak av betong, mellombygget bygges i tre med betongplatekledning. Brannspredning mellom byggverk Brannseksjonering Det stilles ikke særskilte krav til bygget ved plassering mer enn 8 m fra andre nabobygninger. Ved nærmere plassering enn 8 m må brannteknisk rådgiver involveres for prosjektering av tilstøtende fasader. Største tillatte bruttoareal pr. etasje uten seksjonering er iht. VTEK 1200 m². Når det er installert automatisk brannalarmanlegg i kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet kan største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering være inntil 1800 m 2. Bygget har en grunnflate på ca. 300 m² og det ikke krav til seksjonering av bygget. Brannceller Generelt skal rom/områder med forskjellig bruk og risiko skilles ut som egne brannceller. Disse skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Skillende konstruksjoner og bygningsdeler skal utføres i henhold til VTEK. Bygget deles inn i flere brannceller. Tilbygget skal skilles fra eksisterende bygg med branncellebegrensende bygningsdeler. Teknisk rom i nytt bygg skal være en egen branncelle. Bygget danner et innvendig hjørne med eksisterende bygg. For å hindre brannsmitte i innvendig hjørne skal vinduer med avstand 0 2 meter ha

5/10 brannmotstand EI 30 eller begge EI 15. Er avstanden 2 4 meter er krav til brannmotstand på vindu E 30 [F 30] på ett av vinduene eller EI 15 på begge. Generelt er kravet til branncelleveggene EI 30 [B 30]. Krav til dører i branncellevegger er samme brannmotstand som veggen EI 30 S a. Branndører som ikke tilfredsstiller røyktetthet, S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Selvlukkende dører må ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 30 N. Overflater og kledning Med overflater skal forstås det ytre tynne sjiktet som finnes på en kledning eller bygningsdel. Kravet til overflater i brannceller er D-s2,d0 [In2] og for kledning er K 210 D-s2,d0 [K2]. I sjakter og hulrom er kravet til overflater B-s1,d0 [In1] og for kledning K 210 B- s1,d0 [K1]. Overflatene på ytterkledningen må jf. VTEK ha klasse D-s3,d0 [Ut 2]. Krav til taktekking er B ROOF (t2) [Ta]. F.eks trepanel vil tilfredsstille kravet til D-s3,d0. Eksempler på taktekking som uten ytterligere dokumentasjon kan antas å tilfredsstille B ROOF (t2) [Ta] er takstein, betongtakstein, skifertak og metallplater. Isolasjon Generelt skal isolasjon i konstruksjoner tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbart]. Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegget må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Det kan oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot røykspredning ved flere alternative metoder; - separate kanaler til hver branncelle - spjeld med samme brannmotstand som veggen/ dekket (inklusive røyktetthet klasse S a) - sikker drift av ventilasjonsanlegget på tillufts- og avtrekkssiden. Ventilasjonsanlegget dekker bare en branncelle og det vil ikke være krav utover brannisolering av kanalene. Det forutsettes imidlertid at anlegget stanser ved deteksjon i luftinntaket. Gjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Det vises til byggdetaljblad 520.342 Gjennomføringer i brannskiller.

6/10 Det skal benyttes godkjente og dokumenterte løsninger for tetting, isolering og oppheng slik at forutsatt brannklasse oppnås. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere (30 minutter). Elektriske installasjoner skal ikke legges i rømningsvei og hulrom (uten brannmotstand) med unntak når de representerer liten brannenergi (ca 50 MJ/løpemeter hulrom). Vann- og avløpsrør, sentralstøvsugeranlegg o.l. Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Plastrør med diameter inntil 32 mm kan likevel føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Rør og kanalisolasjon Rømningsveier Isolasjon på rør og kanaler som legges i rømningsvei skal ha klasse B L-s1,d0. Øvrig isolasjon skal tilfredsstille klasse D L-s3,d0 Fra branncelle skal det være minst én utgang til et sikkert sted, eller rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til forskjellige rømningsveier eller sikre steder. Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Avstand fra et hvilket som helst sted i branncellen til nærmeste utgang/sikkert sted, skal ikke overstige 50 m. Veiledning til TEK10 gir at fri bredde til og i rømningsvei skal være minimum 0,9 meter i risikoklasse 2. Det rømmes direkte til det fri fra verksted. Fra mellometasje beregnet for maksimum ti personer i byggverk i risikoklasse 2 kan utgangen være interntrapp til underliggende plan. Messaninen rømmer via underliggende plan. Dører til og i rømningsvei må lett kunne åpnes med ett enkelt håndgrep. Dør til rømningsvei skal ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert. Rømningsdører skal slå med rømningsretningen, med mindre personbelastningen i rommet er liten (< 10). Selvlukkende dør, benevnt C[S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av

7/10 elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 30 N. Det er ikke krav til selvlukkere i dette bygget, dette må derfor ses i sammenheng med universell utforming. Brannalarmanlegg Det er brannalarmanlegg i eksisterende bygg og det videreføres i tilbygget. Alle arealer skal dekkes. Brannalarmanlegg skal være prosjektert og montert i henhold til melding HO-2/98 Brannalarm [8] og NS-EN 54 Brannalarmanlegg - Del 1 25. Akustiske signalgivere skal suppleres med optiske signalgivere der det er åpent for publikum, fellesarealer og arbeidsplasser. I tillegg til varsling kan et brannalarmanlegg styre en rekke tekniske funksjoner. Når det gjelder funksjoner i forbindelse med rømningsvei tillates maksimalt 10 sekunders tidsforsinkelse. Dette gjelder i hovedsak følgende funksjoner: Åpning av alle låste dører og sperringer tilknyttet sikkerhetssystemer. Lukking av alle dører og porter som eventuelt står på holdemagnet. Start av ledesystem og panikklys. Ved låste rømningsdører som er koblet opp mot brannvarslingsanlegget skal det være montert en manuell utløserknapp. Dette gjelder utgangsdører som er definert som rømningsvei. Det skal utplasseres tilstrekkelig med alarmgivere, slik at alle som oppholder seg i bygget hører alarmen. I tillegg til lydvarsling skal det være varsling ved lyssignal. Aggregatet kobles ut ved deteksjon av røyk i tilluften inn til aggregatet og ved deteksjon i ventilasjonsrommet. Slokkeanlegg Det er ikke krav til slokkeanlegg i bygget. Ledesystem Det må være markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stiller krav om nødbelysning der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, og krav om at rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises til NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, bør kravene i de to forskriftene ses i sammenheng. Ledesystem og nødbelysning bør prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning.

8/10 Brannslokkeutstyr Byggverk i risikoklasse 2 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABCpulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Alle installasjonene skal merkes og være i samsvar med NS 3864-1 og NS 3864-2. Etterlysende skilt kan benyttes, der disse lades av normal belysning. Det bør inngås avtaler for jevnlig service og kontroll av slokkeutstyr i tillegg til driftspersonalets hyppigere, visuelle inspeksjoner. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Brannvesenet har god tilgang til hele bygningsmassen, det er kjørevei forbi bygget. Informasjon for brannvesenet (brannbok) skal ligge ved hovedatkomst. Informasjonen må inneholde branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet og særlige farer. Panelet til alarmsentralen skal plasseres ved hovedatkomst. For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal bygget merkes i henhold til NS 3864-1 og NS 3864-3. Dette gjelder blant annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, stoppekran, hovedtavle og andre viktig installasjoner. Det skal være orienteringsplaner ved hovedangrepsvei. Slokkemannskaper skal ha tilgjengelighet til hulrom og sjakter. I himling skal det være inspeksjonsluke for hver 10. løpemeter korridor, med mindre himlingen består av demonterbare elementer. Tilgjengelighet til sjakt kan sikres ved å etablere inspeksjonsluke i topp og bunn av sjaktene. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Normalt gjelder følgende krav til adkomst: Minste kjørebredde: 3,5 meter (frem til oppstillingsplass) Biloppstillingsplass for lift: 7x12 meter Maksimal stigning: 1:8 Fri kjørehøyde, minst: 4 meter Akseltrykk: 10 tonn Boggietrykk 16 tonn Punktbelastning støtteben 19 tonn Utvendig vannforsyning skal være lett tilgjengelig fra brannkummer, og beskyttet mot strålevarme. All vannforsyning må kunne benyttes uavhengig av årstid. Minste anbefalte tilgjengelige kapasitet for slokkevann er 50 l/ sek (3 000 liter/ minutt) fordelt på minst to uttak. Brannkum/hydrant bør plasseres innenfor 25 50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Det skal ikke være mer enn 50 m fra hydrant til brannbil og videre 50 m til fasade. All vannforsyning må kunne benyttes uavhengig av årstid.

9/10 Det antas at dette er ivaretatt pga det eksisterende bygget. RIV må kontrollere at det er ivaretatt. Bygget er inne på området til Håkonsvern og det antas at dette er ivaretatt. Det er kjørevei på begge sider av bygget og brannvesenet har god tilkomst.

10/10 4 Byggeperioden Branntilløp skal ikke forekomme under byggeperioden og det må derfor gjennomføres en enkel risikovurdering på hva som kan skje og hvilke tiltak som må gjennomføres for å unngå branntilløp. Byggherre og entreprenør har et felles ansvar og skal tilrettelegge slik at uønskede hendelser ikke vil inntreffe under byggeperioden. Erfaringene viser at faren for brann er større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg slutten på byggefasen for eksempel da de tekniske installasjonene ikke er idriftsatt. Det er av stor viktighet at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko, og at en vurderer tiltak som f.eks. døgnkontinuerlig vakthold for å hindre uønskede hendelser. Det må sikres at det er utarbeidet rutiner for: - Renhold på byggeplass - Lagring av brennbare bygningsmaterialer - Lagring av brannfarlig gass og væsker - Varme arbeider (bruk av acetylen og propan) - Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming - Regulering av tillatelse til røyking/forbud mot røyking - Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. - Midlertidig utplassering av slokkeutstyr. - Håndslokningsutstyret skal være merket. - Tilgjengelighet til slokkevann for brannvesenet - Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid - Utkobling av brannalarmanlegg Atkomstmuligheter for brannvesenet i byggeperioden (gjelder både permanente bygninger og provisorier) må avklares og samordnes til enhver tid. 5 Konklusjon Ved å følge anbefalingene som er gitt i dette notatet vil kravene til personsikkerhet og verdisikkerhet gitt i TEK med hensyn på brann være oppfylt i tilbygget. 6 Vedlegg Brannskisser.