Helsedataprogrammet. Referansegruppemøte # mai 2017

Helsedataprogrammet Referansegruppemøte #2 29. mai 2017

Agenda Referansegruppemøte i Helsedataprogrammet Tid Tema 10:00 10:15 Velkommen 10:15 11:00 Status i Helsedataprogrammet 11:00 11:25 Prosjektenes styringsdokumenter: Standardisering 11:25 11:45 Prosjektenes styringsdokumenter: Fellestjenester 11:45 12:15 Lunsj 12:15 12:45 Prosjektenes styringsdokumenter: Helseanalyseplattformen 12:45 13:45 Modell og foreløpige rammer for HAP-utredningen 13:45 14:00 Eventuelt Side 2

Nytt siden sist 1 Første programstyremøte gjennomført. Programmets styringsdokument vedtatt, med noen merknader 2 Revidert styringsdokument for programmet (v1.1) sendes ut til vurdering i august i forkant av neste RG 3 Tre prosjekter er under etablering. Verdiskapende aktiviteter pågår i prosjektene. 4 Arbeidsgrupper er foreløpig definert og beskrevet. Forespørsler sendt for arbeidsgruppe for forskning. Gjenstår: detaljere/justere mandat, leveranser, arbeidsform og samarbeid mellom gruppene 5 Arbeid med finansiering/søknadsprosessen, budsjettering og planlegging 6 Innledende etablering av samarbeid med andre programmer, linjefunksjoner og virksomheter: Health Registries for Research, Biobank Norge, BigMed, Divisjon Utvikling, Norsk Helsenett, FIA, Program for kodeverk og terminologi, Vetenskapsrådet, TSD/USIT, EIEJ, Helseplattformen m.fl. 7 Programkontor under etablering Side 5

Innspill og presiseringer fra forrige referansegruppe- og programstyremøte Referansegruppen Helseanalyseplattformen avløser ikke behovet for registrenes forvaltning, koding og kvalitetsarbeid Datakvalitet er både en forutsetning og et effektmål i helsedataprogrammet Helsedataprogrammet skal arbeide for enklere innrapportering gjennom fellestjenester, men ikke direkte gjennom endrede kliniske arbeidsprosesser En plattform er ikke nødvendigvis bare en teknisk komponent Helseanalyseplattformen må kunne samhandle med andre sektorer/etater/land De ulike brukergruppene har divergerende behov for data, detaljeringsnivå, verktøy og analysefunksjonalitet Mange av de mest verdifulle helseopplysningene kommer ikke direkte fra pasientjournaler og det nedlegges mye arbeid for å oppnå dagens datakvalitet i helseregistrene Samarbeid med og relasjon til Helseplattformen og EIEJ må avklares og beskrives Programstyret Helseanalyseplattformen vil ha et bredt anvendelsesområde, men utviklingen i første fase bør konsentrere seg om anvendelse i forskning. Målsettinger for bruksområder knyttet til styring og økonomi bør komme tydligere frem Planramme og ambisjonsnivå i perioden 2017-2020 er avhengig av medfinansiering, enten det er fra Norges forskningsråd eller fra departementene. Side 6

Arbeidsgrupper Arbeidsgruppene møtes regelmessig i arbeidsmøter Saksunderlag og individuelt tildelte oppgaver mellom møtene Flere grupper behandler sammenfallende og tilstøtende temaer (Eks: datakvalitet, innrapportering, koding, standardisering, funksjonalitet, personvern, analysebehov) Fellesmøter og notater mellom arbeidsgruppene Arbeidsgruppenes fokus og arbeidsform følger prosjektfasene Arbeidsgruppe «Helsepersonell» - Brukerrettet fokus på innrapportering, tidsbruk, datakvalitet, tilbakemelding og kvalitetsforbedring Side 7

Helsedataprogrammet Mål Samfunnseffekter Bedre folkehelse Kunnskapsbaserte helsetjenester og riktig ressursbruk Involverte innbyggere og styrket pasientrolle Mer og bedre helseforskning Mer innovasjon og næringsutvikling Mer effektiv registerforvaltning Effektmål Enklere innrapportering og tilgang til helsedata Bedre personvern og informasjonssikkerhet Bedre datakvalitet Forvaltningstjenester for helsedata og forskning Resultatmål Tilpasset regelverk og likere tolkning på tvers Standardiserte helseopplysninger Teknisk interoperabilitet (API) Nasjonale tekniske fellestjenester og infrastruktur Side 8

Helsedataprogrammet Organisering Nasjonale styringsfora innen e-helse: Programstyre Programstyre Leder: Christine Bergland NEHS Direktoratet for e-helse Folkehelseinstituttet Norges forskningsråd Norsk Helsenett Helsedirektoratet SSB NHO - Abelia Representanter RHF KS og Bærum kommune NTNU og HiOA Kreftforeningen Observatører: HOD, KD Bodil Rabben Programeier NUIT NUFA Referansegruppe Direktoratet for e-helse Norges forskningsråd Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet SSB RHF-ene Kreftregisteret Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø NTNU Norsk Helsenett Legeforeningen Sykepleierforbundet SKDE NSD Bergen kommune Datatilsynet, HOD, KD Referansegruppe Standardisering Eier: Alfhild Stokke PL: Håvard Lande «Sikkerhet og personvern» «Forskning» Programledelse Programleder: Alexander Gray Fellestjenester Eier: Fredrik Glorvigen PL: Anders Långberg Felles arbeidsgrupper «Styring og økonomi» «Register forvaltning» Programkontor Marianne Braaten Helseanalyseplattformen PL: Bent Are Melsom «Helsepersonell» «Innovasjon og næringsliv» Nasj. styringsfora e-helse Nasjonalt e-helse-styre Nasjonalt Utvalg for IT prioritering Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Eksterne leveranser Eksterne leveranser Eksterne leveranser Helsedataprogrammet Eksterne aktører Side 9

Helsedataprogrammets prosjekter Prosjekt Helseanalyseplattformen Helseanalyseplattformen Bidra til å utrede og innføre; standarder, kodeverk, terminologier, protokoller, formater, kanaler, tjenester (API) Prosjekt Standardisering Helseregistre (+ andre datakilder) Prosjekt Fellestjenester Tekniske fellestjenester for helseregistre Side 10

Helsedataprogrammets dokumenthierarki Prosjektenes mandater HDP styringsdokument Prosjektenes mandater styringsdokumenter Prosjektenes mandater plandokumenter Side 11

Standardisering Resultatmål Etablere en felles løsning for publisering og forvaltning av kodeverk, terminologi og metadata for helseregistre til bruk for forskning og kvalitetsarbeid. Dette vil tilrettelegge for enklere analyse og bedre datakvalitet gjennom mer harmoniserte helsedata. Etablere standardiserte tekniske tjenestegrensesnitt (API). Dette vil bidra til bedre tilgjengelighet på data ved å tilrettelegge for enklere kommunikasjon og samhandling mellom helseregistre. Utrede om SNOMED CT egner seg som felles referanseterminologi for helseregistrene. Side 13

Prosjekt standardisering - Organisering Alfhild Stokke Prosjekteier Prosjektledelse Prosjektleder: Håvard Lande 50 % Prosessleder: Aleksander Torstensen 100 % Delprosjekt API Delprosjektet API er ansvarlig for å utrede og etablere standardisert tjenestegrensesnitt (API) som muliggjør digital samhandling med helseregistrene slik at deling av helsedata mellom registrene, og mellom registrene og HAP, forenkles. Delprosjekt Referanseterminologi Delprosjektet er ansvarlig for å identifisere behov for en felles nasjonal referanseterminologi for felles forståelse og harmonisering av variabler i eksisterende helseregistre, og innrapportering av mer strukturerte helsedata. Delprosjekt Publisering og metadatatjenester Delprosjektet er ansvarlig for å etablere en nasjonal løsning for å tilby forvaltning, lagring og tilgjengeliggjøring av kodeverk, terminologi og helseregistermetadata/variabler, som ivaretar sekundærformål. Delprosjektet vil ha en operativ rolle i utarbeidelse av standarden, i samarbeid med avdeling Standardisering. Hele eller deler av leveransene er tiltenkt realisert som leveranser fra Program for kodeverk og terminologi. Side 14

Prosjektplan Standardisering Overordnet prosjektplan Side 15

Prosjekt Fellestjenester Prosjektet Fellestjenester skal bidra til bedre datakvalitet, bedre personvern, mer effektiv registerforvaltning og enklere tilgang til helsedata gjennom å utrede, utvikle og innføre nasjonale tekniske fellesløsninger for helseregistrene. Hovedleveranser 2017: 1. Dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av eksisterende fellestjenester Helseregister 2. Innbyggertjenester og personverntjenester Utvikle generisk innsynsløsning for registre Synliggjøre register- og forskningsaktivitet i form av tjenester også før innlogging Mulighet for å etterspørre elektronisk samtykke fra innbygger 3. Investeringsforslag Tjeneste for overføring av store filer Bedre grunndatatjenester (Fokus på virksomhetsinformasjon) Forbedret samhandlingsløsning og meldingsutveksling Side 17

Fellestjenester Prosjektplan for 2017 Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gjennomgang og dokumentering av eksisterende tjenester for Fellestjenester 1.0 Videre innføring av nye og eksisterende Fellestjenester Investeringsforslag Grunndata Tiltak for RESH og Bedriftsregistret Investeringsforslag Filoverføringstjenesten Tilpasning og ny funksjonalitet Innbyggertjenester Implementering Filoverføringstjenesten Tilpasning og ny funksjonalitet Innbyggertjenester Identifisering, utredning og investeringsforslag av nye tiltak innenfor Fellestjenester Hovedrelease R.2017.3 Hovedrelease R.2017.4 Publisering av Fellestjenester 1.0 Side 18

Helseanalyseplattformen Prosjektplan for 2017 Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Analyseportal versjon 1.0 Behov, mål og krav Utvikle og detaljere løsningskonsepter Samfunnsøkonomisk analyse Proof of concept teknologikonsepter Juridisk utredning Finansierings- og forvaltningsmodell Plan for etablering av Helseanalyseplattformen Finansierings- og forvaltningsmodell Side 21

Styringsdokument for Helseanalyseplattformen Dokumentet er per dags dato i versjon 0.7. Endringer forventes. Innspill ønskes. Overordnet agenda for denne gjennomgangen Organisering og mål Leveranser og metode Rammebetingelser, avgrensninger og avhengigheter Usikkerheter Side 22

Helseanalyseplattformen - organisering Organisert som et eget prosjekt i programmet Som ett av Helsedataprogrammets prosjekter er Helseanalyseplattformen underlagt en felles programledelse, programeier og et programstyre som ledes av Direktoratet for e- helse. Prosjektet inngår i den nasjonale porteføljen som er prioritert av NUIT, og følger nasjonal styringsmodell for e-helse. I tillegg til programstyret er det opprettet en intern styringsgruppe i Direktoratet for e-helse for å sikre intern forankring på tvers av divisjonene og tett oppfølging av programmet med hensyn til økonomi, kvalitet, risiko og fremdrift i prosjektene. Side 23

Helseanalyseplattformen mål Helsedataprogrammet skal sørge for å legge til rette for uttak av effektmål og samfunnsmål. Prosjektene som opprettes i programmet skal levere leveranser som støtter resultatmålene. Følgende resultatmål er mest relevante for HAP Forvaltningstjenester for helsedata og forskning Nasjonale tekniske fellestjenester og infrastruktur Tilpasset regelverk og likere tolkning på tvers Prosjektets leveranser vil styres ved å balansere tid, kostnad og kvalitet, som til sammen utgjør styringsparameterne Side 24

Helseanalyseplattformen konseptvalgutredningen Planlegge konseptvalgutredningen. Involvere arbeidsgruppene, referansegruppen og styringsgruppen Seks viktige steg for å identifisere og velge konsept

Helseanalyseplattformen andre leveranser For 2017 vil leveransene hovedsakelig være knyttet til konseptvalgutredningen. Viktige leveranser utover konseptvalgutredningen Plan for etablering av HAP frist 30/6-2017 Forvaltningsmodell for HAP Finansieringsmodell Analyseportal versjon 1 Planer vil kunne endres etter hvert som arbeidet skrider frem. Endringer i plan og leveranser vil forankres i referansegruppe og programstyre. Leveransene vil gjennomføres i samarbeid med arbeidsgruppene. Side 26

Helseanalyseplattformen Styringsdokument: Rammebetingelser, avgrensninger og avhengigheter Avgrensninger vil hovedsakelig være knyttet til mulighetsdimensjonene ifm. konseptvalgutredningen Juridiske rammebetingelser og konsekvenser vil ha stort fokus. Personvernkonsekvenser vil være et viktig og avgjørende element i hele konseptutredningen. Avhengigheter (konkrete leveranser vi er avhengige av eller som noen er avhengige av hos oss) Helsedatautvalgets anbefalinger som skal gjennom en behandling i HOD. Rapport forventes 1/7. Anskaffelse og implementering av Helseplattformen i Helse Midt. Grenseflatene mellom prosjektene må defineres. Persontilpasset medisin (HDIR og HSØ RHF) NHN overtar drift av registre Interessenter er hovedsakelig beskrevet i styringsdokument for programmet. Sentrale interessenter for HAP vil være Datatilsynet, Forskningsrådet, universiteter/høyskoler og forskningsinstitusjoner, samt Helsedirektoratet, FHI, SSB, Kreftregisteret og andre registerforvaltere Side 27

Helseanalyseplattformen usikkerheter Nr. Beskrivelse av usikkerhet 1 Rask teknologisk utvikling gjør at teknologimålbilder kan være utdatert før de blir realisert. Risiko også for at produkter fra kommersielle aktører har begrensninger med tanke på prosjektets behov. 2 Løsningskonseptene for Helseanalyseplattformen blir ikke tilstrekkelig gode på grunn av for snever eller for bred definisjon av mulighetsrommet 3 Krevende å oppnå enighet og få beslutning om konsept for Helseanalyseplattformen på grunn av stort antall interessenter med ulike behov 4 Begrensninger i lov- og regelverk og/eller at endringer i lov- og regelverk ikke iverksettes tilstrekkelig raskt. Konsekvens av usikkerhet Helseanalyseplattformen imøtekommer ikke fremtidens krav og forventninger og er utdatert ved lansering. Tjenester på plattformen har begrensninger i en tidlig fase. Helseanalyseplattformen vil ikke være dimensjonert etter brukernes behov, noe som hindrer realisering av de definerte gevinstene Forsinkelser i etableringen av Helseanalyseplattformen og/eller manglende funksjonalitet på plattformen som konsekvens av kompromisser. Begrensninger i løsningskonsepter som oppfattes som realiserbare. Forsinkelser i lansering av funksjonalitet på plattformen. Reduserte gevinster.

Til diskusjon: Utvalgte tiltak for risikohåndtering A Interessentinvolvering (inkl. styringsgruppe, referansegruppe, arbeidsgruppe og prosjekter) B Forventningsstyring på funksjonalitet, tidsplaner og realisering av Helseanalyseplattformen C Samarbeid med teknologileverandørmarkedet og dialog med analysebyråer D Utvikle strategi- og arkitekturmålbilder med tilstrekkelig innebygget fleksibilitet til å kunne utnytte mulighetene ved ny teknologi E Involvere jurister fra HOD, FHI, SSB, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i programmet for å jobbe med juridiske vurderinger og regelverksutvikling F Grundig og omfattende utredning og evaluering av personvernkonsekvenser, sårbarhet, informasjonssikkerhet, tilgangsstyring, etiske vurderinger, involvering av Datatilsynet og befolkningen G Bidra til å støtte og styrke arbeidet med forvaltning og datakvalitet ved helseregistrene og andre datakilder H Gjennomføre proof-of-concepts for nye teknologiområder Side 29

Prosess for HAP-utredningen Løsningskonsepter 1 Behovsanalyse Normative krav 2 3 4 Problembeskrivelse Mulighetsdimensjoner Evalueringskriterier Samfunnsøkonomisk analyse 5 5 4 4 (Alternativanalyse og reviderte minimumskrav) 2 N Minimumskrav 5 6 Nullalternativ (N) Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Referansegruppe Styringsgruppe NUFA NUIT NEHS Side 31

Kilder for rammebetingelser og normative krav Lovverk Helseregisterloven med forskrifter Helseforskningsloven Personopplysningsloven, personopplysningsforskriften EUs personverndirektiv (GDPR) Pasientjournalloven Helsepersonelloven Biobankloven Forvaltningsloven Budsjettproposisjoner Stortingsmeldinger Meld. St. 9 (2012 2013) Én innbygger én journal Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester Meld. St. 11 (2012 2013) Personvernmeldingen Meld. St. 11 (2014-2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld. St. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen Meld. St. 12 (2015 2016) Kvalitet og pasientsikkerhet 2014 Meld. St. 27 (2015 2016) Digital Agenda for Norge Prp. 1S for HOD: 2010-2011, 2011-2012, 2012-2013, 2013-2014, 2014-2015, 2015-2016, 2016-2017.

Kilder for problembeskrivelse og behovsanalyse Strategier, planer, rundskriv osv. NOU 1993:22 Pseudonyme helseregistre (Boe-utvalget) NOU 1997: 2 Pasienten først Gode biobanker bedre helse (2008) Gode helseregistre bedre helse (2009) Samspill 2.0. Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helseog omsorgssektoren 2008-2013 Forskningsrådets evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning (2011) HelseOmsorg 21 (2015) «Enklere tilgang mer forskning» - Forskningsrådet (2016) Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre (2016) Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Datatilsynets sjekkliste for innebygget personvern Digitaliseringsrundskrivet 2016 NHRP: Publikasjoner og utredninger Gode helseregistre bedre helse (2009) Gode helseregistre bedre helse. Strategi og handlingsplan 2012-2013 Gode helseregistre bedre helse. Strategi og handlingsplan 2014-2015 Fellesregister legemidler - samordning av oppdrag på legemiddelfeltet (FHI, 2013) Arbeidsgruppe for registrering av data i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FHI, 2014) Nasjonalt infeksjonsregister. Informasjonsbehov og juridiske vurderinger (FHI, 2016) Utredning av et register over psykiske lidelser og ruslidelser med utgangspunkt i fellesregistermodellen (FHI, 2016) Utredning av fellesregister for skade, intensivbehandling og beredskap (SKDE, 2016) Plan for utredning av eventuelle nye registre (FHI, 2016) Status for nasjonale helseregistre (FHI, 2016) Nasjonal helseregisterstrategi status, utfordringer og veien videre (HOD, 2016) Sluttrapport for Nasjonalt helseregisterprosjekt (FHI, 2017) Side 33

Eksempel: Minimumskrav for en fremtidig Helseanalyseplattform # Krav 1 Tiltaket skal føre til bedre sikkerhet og personvern enn dagens situasjon 2 Tiltaket skal bidra til enklere tilgang til helsedata på tvers av datakilder og virksomheter 3 Tiltaket skal bidra til redusert ressursbruk knyttet til bearbeiding og tilgjengeliggjøring av data 4 Tiltaket skal gjøre det enklere for brukerne å forholde seg til og etterleve regelverket for bruk av helsedata 5 Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer 6 Tiltaket skal muliggjøre avansert selvbetjent analyse på tvers av helseregistre og andre datakilder 7.. Side 34

Eksempel: Mulighetsdimensjoner i HAP-utredningen Anskaffelse Sentralisert Brukerbetalt Forskere (Privat) XaaS-kjøp Kapasitetskjøp Såkornfinansiering BYO Innbyggere Forskere (Offentlig) Sourcing Organisasjon Økosystem / merkantil modell Hybrid Distribuert Brukere SF OPS Helseperso nell Næringsliv Grunnfinansiert Sertifiseringsordning Sentrale helseregistre Personlige sensorer Medisinske kvalitetsregistr e Eksplorativ tilgang Ledere Myndigheter Databehandleravtale Datautveksling Maskinlæring Velferdsteknologi Datakilder Biobanker Masterdata Databehandlingsansvarlig Egne datarom Funksjonalitet Visualisering Databehandling MTU Helseundersøkelser EPJ / PAS Statistikk og rapportering Søknad og godkjenning Dupliserte data Meta-data Analyse Side 35

Sammenhengen mellom mulighetsdimensjoner og konseptalternativer Mulighetsdimensjoner Mulighetsstudien Alternativanalysen I mulighetsstudien er det i henhold til veilederne for konseptvalgutredninger (KVU) avgjørende å vurdere det s.k. mulighetsrommet. Mulighetsrommet beskriver det som er rasjonelt mulig og det som er politisk mulig. En metode for å identifisere mulighetsrommet er å identifisere mulighetsdimensjoner. Disse beskriver hver enkelt de aspektene ved tiltaket som på et konseptuelt nivå virker dimensjonerende for tiltaket. Konseptene genereres ved å kombinere ulike utslag på hver enkelt dimensjon. Problembeskrivelse Behovsanalyse Normative krav Minimumskrav Dimensjon A Dimensjon B Dimensjon C Dimensjon D Dimensjon E Mulighetsdimensjonene beskriver hver enkelt ulike aspekter ved tiltaket som virker dimensjonerende på et konseptuelt nivå. Et opplagt slik aspekt er brukergrupper som skal omfattes av tiltaket For hver dimensjon defineres en skala der hvert punkt i skalaen beskriver en egenskap ved konseptet. Dimensjon A Dimensjon B Dimensjon C Dimensjon D Dimensjon E Konsept K.1 Konsept K.2 Konseptene genereres ved å kombinere ulike utslag på skalaen på hver enkelt dimensjon. Det gjennomføres en initial vurdering allerede i denne fasen om hvilke kombinasjoner som er rasjonelle i forhold til de overordnede målene. Den endelige filtreringen av konsepter gjøres ved at de rasjonelt mulige konseptene «testes» mot de absolutte tiltaksspesifikke kravene. Null-pluss 2-3 konsepter fra mulighetsstudien 36

Eksempel: En rekke alternative konsepter for realisering av «Én innbygger én journal» Side 37

Samlet vurdering av måloppfyllelse for konseptalternativene i forhold til absolutte krav # K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 1 2 3 4 5 6 Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal gi helsepersonell tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for automatisk tilgjengeliggjøring og analyse av sammenlignbare data til kvalitetsforbedring, ledelse og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. SAMLET VURDERING Styringsgruppemøte 2/2015 18.-19.3.2015 38

Hvordan Helseanalyseplattformen kan spille sammen med et økosystem Økosystem med analyse og data Analysekomponenter tilbudt av HAP Egne analyseverktøy Forskningsinstitusjoners APIer Bibliotek Kjernekomponenter HAP Åpne analyseverktøy Infrastruktur API håndtering Datalagring Proprietære analyseverktøy Sandkasse Katalog Integrasjon Internasjonale APIer Visualiserings verktøy Myndighets APIer Side 39

https://ehelse.no/helsedataprogrammet