Overordnet vann- og avløpsplan

Overordnet vann- og avløpsplan Byggeområdet F6 i kommuneplan Teinevassåsen/Søbekkseter Hedalen Sør-Aurdal kommune FEBRUAR 2017

Innhold: FORORD... 3 INNLEDNING... 4 2 GRUNNFORHOLD OG FELTUNDERSØKELSER... 4 3 RESIPIENTFORHOLD... 5 3.1 JORD SOM RESIPIENT... 5 3.2 GRUNNVANN SOM RESIPIENT... 6 3.3 ÅPNE VANNSPEIL SOM RESIPIENT... 6 4 VANNFORSYNINGSKILDER... 6 4.1 TEINEVASSÅSEN/SØBEKKSETER OMRÅDET... 7 4.2 EKSISTERENDE GRUNNVANNSBRØNNER... 8 4.3 VURDERING AV MULIGHETER FOR VANNFORSYNING... 9 5 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG... 10 5.1 AVLØPSVANNMENGDER... 10 5.2 SLAMMENGDER... 10 6 OMRÅDEINNDELING OG VALG AV RENSELØSNING... 11 Område 1: (10 hytter)... 11 Område 2: (6 hytter)... 11 Område 3: (4 hytter)... 11 6.1 TYPE AVLØPSANLEGG... 12 Område 1: Biologisk renseanlegg med etterpolering i myr... 12 Område 2: Forbehandling/ jordhauginfiltrasjon... 12 Område 3: Forbehandling/ jordhauginfiltrasjon... 12 6.2 LEDNINGSNETT... 13 7 OVERVANNSHÅNDTERING... 13 Side 2 av 13

FORORD I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for byggeområdet F6 i kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter, har Ing. Oddvar Mythe på oppdrag av Cowi vurdert muligheten for vann- og avløp i området. Planområdet er på i alt ca.97 da og ligger i området nord for Helsenningen i Sør-Aurdal. Denne rammeplanen synliggjør forhold som mengde avløpsvann, anbefalt rensemetode, alternative forslag til plassering av anlegg, ulike resipientkvaliteter samt forhold knyttet til vannforsyning. Forslag til valg av løsninger er fremkommet etter en vurdering av resipientenes kvalitet og kapasitet sett i forhold til planlagt aktivitet og utnyttelse av området. Hamar Februar 2017 ----------------------------------------- Oddvar Mythe Prosjektleder Side 3 av 13

INNLEDNING Dette dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av befaring og feltarbeid i området. Disse arbeidene ble utført i tidsrommet oktober 2016. Hensikten med befaringen og feltarbeidet var å utføre en grov kartlegging av naturgrunnlaget for å kunne utarbeide forslag til vann- og avløpsplan, i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for dette området. Arbeidene har bl.a. bestått av løsmasse vurderinger, resipientlokaliseringer og muligheter for plassering av avløpsanlegg i tillegg til å se på områder egnet for vannforsyninger. Det er flere mulige avløpsløsninger som kan benyttes i området. Rapporten viser en oversikt over videre arbeider som er nødvendig for å få på plass endelige spesifikke løsninger for vann og avløp. Området er delt inn i 3 delområder. Avløpsvann er tenkt ledet til 3 stk fellesanlegg som dimensjoneres for ønsket antall hytter. Det legges opp til utslipp av renset avløpsvann til stedlige masser eller bekk. Utslippene etableres slik at det ikke oppstår konflikt i forhold til ønsket om å forsyne hytteområdet med drikkevann via blant annet grunnvannsbrønner. Ut fra stedlige forhold vil det være vanskelig å forsvare rent naturbaserte løsninger med bare infiltrasjon i stedlige masser, uten i kombinasjon med forbehandling og eventuelt minirenseanlegg. Det ble under feltundersøkelsene søkt etter aktuelle områder for anleggsplassering ut fra avstand til hyttene, topografi, fallforhold, avstand til fjell og resipient. Det er spesielt fokusert på god utnyttelse av naturgrunnlaget ved etablering og plassering av løsningene for å forhindre uønsket forurensning til overflatevann, drikkevann samt sår i terrenget. 2 GRUNNFORHOLD OG FELTUNDERSØKELSER Befaringen ble gjennomført for å gi en grov kartlegging av løsmasseforekomster, resipientmuligheter og generelt naturgrunnlag som kan være av interesse. Det ble også sett på vannforsyningsmuligheter og plassering av brønner. Det er fokusert på vurdering av resipienter, overflatetopografi, løsmasser, samt forurensingsbetraktninger mellom vannforsyningskilder og utslippspunkter for avløpsvann. Stedlige masser er vurdert for bruk i forbindelse med oppbygging og etablering av infiltrasjonsanlegg. Løsmassene består av matjord, myr, morene, silt og leire. Figur 1, viser løsmassemektighet i området Side 4 av 13

3 RESIPIENTFORHOLD Av vannresipienter i området finnes lokale bekker og Helsenningen. Alternative resipienter utover dette er jord/myr og grunnvann. 3.1 JORD SOM RESIPIENT Løsmasser med god hydraulisk kapasitet er ofte egnet som resipient (eller mellomresipient). Løsmassenes utstrekning, mektighet, sammensetning og opprinnelse avgjør behovet for forbehandling. Dette varierer fra enkel slamavskilling til biologisk og kjemisk fullrensing. Under forutsetning av at det ikke er drikkevannsinteresser eller andre brukerinteresser knyttet til området, vil jord/myr som resipient normalt være å foretrekke. Som tidligere nevnt vil det være vanskelig å forsvare naturbaserte løsninger med infiltrasjon i stedlige masser, uten i kombinasjon med forbehandling og eventuelt minirenseanlegg Området består av en isbreavsetning, og består av morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med middels mektighet. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere titalls meter. Dette stemmer i forhold til de registreringer som ble gjort i felt i tillegg til at enkelte myrer er registrert. Løsmassene varierte fra myr til tette siltige masser, grov sand og grus, samt stein og blokk. Generelt i området ble det ikke registrert noe direkte grunnvann, men kun i forbindelse med tette masser og i nærheten av myr. Figur 2, viser løsmassenes infiltrasjonsevne i området Side 5 av 13

3.2 GRUNNVANN SOM RESIPIENT Det undersøkte området har i hovedsak to grunnvannsmagasiner: Grunnvann i fjell og lokalt hengende grunnvann i mineralske løsmasser og små myrer. Grunnvannet i fjell er ikke undersøkt nærmere. Grunnvann i løsmasser henger ofte over fjell enten på tette silt- og leirmasser eller bunnmorene. Slike hengende grunnvannspeil kan benyttes som resipient dersom jordmassene som vannet magasineres i har tilstrekkelig transportevne. Det må ikke foreligge fare for forurensing av brønner som bruker denne delen av grunnvannet som vannforsyningskilde. I det undersøkte området er forholdene slik at lokal resipient frarådes brukt. 3.3 ÅPNE VANNSPEIL SOM RESIPIENT Det er lang avstand (ca. 350 m) til nærmeste åpne vannspeil som er Helsenningen. Det vil derfor måtte etableres anlegg der renset avløpsvann ledes ut i lokale bekker og stedlige masser. Avløpsvannet vil etter lang oppholdstid (> 60 døgn) nå Helsenningen. Det anbefales å benytte Helsenningen som resipient via renseanlegg/kunstig infiltrasjon og lokale bekker. I nedbørsfeltet er det ca. 54 eksisterende og 20 planlagte hytter. Det foreslås at planlagte hytter knyttes til i alt 3 felles avløpsanlegg der renset avløpsvann til slutt føres til stedlige masser/vassdrag 4 VANNFORSYNINGSKILDER Vannverk som forsyner mer enn 20 hytter eller minst 50 personer eller næringsmiddelvirksomhet er godkjenningspliktige etter forskrift om vannforsyning og drikkevann, (drikkevannsforskriften). Vannforsyningen i feltet som omfattes av denne rapporten baseres på enkeltbrønner evt. mindre fellesanlegg som ikke vil være godkjenningspliktige. Innlagt vann og økt sanitærstandard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeierne vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. Det er tenkt benyttet borebrønner i fjell som vannforsyning til hyttefeltene. For å ivareta behovet for vannforsyning til hyttefeltet er det viktig å etablere kilder som kan ivareta følgende mål: Godt vann Nok vann Sikker vannforsyning Vannforsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer Selv om hyttefeltet ikke kommer inn under godkjenningsordningen, gjelder drikkevannsforskriftens krav til kvalitet. Vannforsyningsbehov for i alt 20 hytter: Qdimmaks: 20 hytter x 5pe x 200 l x 2,5* x 3,0** = 150000 l = 150 m 3 /døgn eller 1,7 l/s. (* timefaktor, ** døgnfaktor) Side 6 av 13

Det er i utgangspunktet tenkt at det etableres enkeltvannforsyningskilder i dette området. Det kan imidlertid tenkes at det kan etableres felles anlegg hvor dette er fornuftig. Det vil i så fall bli små anlegg basert på 2-4 hytter. Det blir imidlertid ikke lagt noen føringer for dette i denne planen. 4.1 TEINEVASSÅSEN/SØBEKKSETER OMRÅDET Berggrunnen i området er en del av Hedalsgruppen/granitten, med bergarter fra proterozoisk tid. I planområdet er det en del granitt og Granodioritt dvs. relativt harde bergarter. Terrenget rundt det aktuelle området ligger på ca. 800-900 meters høyde. Figur 2, viser bergart i området, granitt Bergartene i området er hovedsakelig kompetente, og det skal være mulig å finne vann i området. Imidlertid finnes lokale mindre områder med inkompetente bergarter som kan gi lite vann. Side 7 av 13

4.2 EKSISTERENDE GRUNNVANNSBRØNNER Det er boret flere fjellbrønner i områdene rundt planlagte hyttefelt som forsyner eksisterende fritidseiendommer. Eksisterende brønner gir fra 0,10 l/s til 0,9 l/s; jfr. NGU s brønndatabase. Det legges i VA-planen opp til typer avløpsanlegg og plassering som gjør at eksisterende vannkilder ikke skal bli forurenset. Figur 3, oversikt eksisterende grunnvannsbrønner i området Side 8 av 13

4.3 VURDERING AV MULIGHETER FOR VANNFORSYNING For å forsyne hele feltet på 20 hytter er det behov for 3-4 brønner. Det finnes i dag flere enkeltbrønner i området. Status for disse med hensyn til kvalitet og kapasitet er delvis kjent. Figur 4, Viser grunnvannspoetnsialet og som vi ser er det begrenset i dette området De fleste eksisterende brønnene i området har en dybde på mellom 100 og 120 meter, der flere brønner er trykket for å gi mer vann. Det forutsettes at det må bores like dypt for nye brønner i feltene for å få nødvendig kapasitet. Hvor mye vann en får ut avhenger imidlertid av graden av oppsprekking og om disse sprekkene er kommuniserende og åpne. I utgangspunktet legges det opp til enkeltbrønner for feltene. Side 9 av 13

5 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Området som skal avkloakkeres består av 20 nye planlagte hytter. Ved full avkloakkering av hyttene blir den totale dimensjonerende vannmengde -inklusive fremmedvann- som vil belaste resipienten ca. 20,9 m 3 /døgn (se tabell 1). Tabell 1. Bestemmelse av teoretisk antall personekvivalenter (pe) og dimensjonerende vannmengde Antall Antall pe pr. Spesifikk Total normgivende enhet vannmengde vannmengde enheter l/pe [m 3 /døgn] Virksomhet/ Bebyggelse Omregnet antall pe Nye hytter 20 5 200 20,0 100 Fremmedvann 1 20 5 20 2,0 Dimensjonerende mengdeberegning (Qmaks) 22,0 1 Det skal legges nytt ledningsnett med krav til varig tetthet frem til hvert renseanlegg. Et tett ledningsnett uten fremmedvann vil redusere belastningen på anlegget og dermed bedre renseeffekten og forlenge levetiden. Det vil imidlertid ofte, selv på nye ledninger, være en viss innlekking på grunn av utette pakninger og varierende grunnvannsforhold. I henhold til TA 611 vil ofte fremmedvannsmengden ligge i størrelsesorden 20-100 l/p d avhengig av ledningslengde og -diameter. Vi har her valgt å lege oss på laveste mengde da det er lite ledningsnett. 5.1 AVLØPSVANNMENGDER Midlere spillvannstilrenning Qs = 100 pe x 0,2 m 3 /pe.d = 20 m 3 /d + 2,0 m 3 /d = 22,0 m 3 /d. 5.2 SLAMMENGDER Gjennomsnittlig belegg/brukstid er satt til 60 %, 5 mnd. pr. år og slammengden til 0,7 l/pe x døgn. Stot = 0,7 x 100 x 200 x 0,6 = 8,4 m 3 /år 1000 Side 10 av 13

6 OMRÅDEINNDELING OG VALG AV RENSELØSNING Med bakgrunn i plassering av planlagte hytter har vi delt inn området i 3 felt/avløpssoner sett utfra naturlig fallforhold og topografi samt fornuftig plassering sett opp imot best egnet lokalitet. I denne rapporten/ VA-plan er det er satt opp forslag til type renseløsning innenfor de ulike felt, men dette må endelig fastsettes gjennom grunn- og resipientundersøkelser som gjennomføres under detaljplanlegging. For å få en av kloakkering av planområdet som er optimalt tilpasset hytteplasseringer og resipient har vi delt inn hytteområdet i feltene 1 til 3: Område 1: (10 hytter) Område 1 ligger øverst i området lengst øst. Dette området grenser mot en myr i vestenden av feltet. Det er liten mektighet, med begrenset infiltrasjonsevne. Område 2: (6 hytter) Område 2 ligger nederst i feltet sør for område 1. Dette området har liten mektighet. Det er også her tette masser. Området hvor en tenker plassering av avløpsanlegg ligger i et mer hellende terreng enn område 1 og skaper bedre infiltreringsforhold. Det er også noe tørrere i dette området. Område 3: (4 hytter) Område 3 ligger lengst vest i feltet. Dette området har middels mektighet. Grunnforholdene er noenlunde lik område 2, med middels mektighet og større mulighet for infiltrasjon. Også her er det hellende terreng hvor anlegget er tenkt plassert. Side 11 av 13

6.1 TYPE AVLØPSANLEGG Det er planlagt fellesanlegg med inndeling av tre områder. Dette gir anlegg for 4 til 10 hytter. Etablering av større renseløsninger vil føre til større avløpsanlegg som igjen krever større flater. Ettersom det er noe begrenset med gode infiltrasjonsflater i området er det begrenset hvor store anleggene kan være. Ved etablering av biologiske filtre for rensing av avløpsvann, kan man knytte til flere hytteeiendommer for utslipp til den samme tilgjengelige infiltrasjonsflaten som etterpolering. Dette vil være aktuelt for område 2 og 3. For område 1 vil en kombinasjon av biologisk forbehandling med etterpolering i myr. Denne rapporten har lagt til grunn en grov kartlegging av naturgrunnlaget for å kunne utarbeide et forslag som viser muligheter for vann- og avløpsløsninger, slik at dette kunne ivaretas i de arbeidene som utføres med utarbeidelse av reguleringsplan for dette området. Parallelt med godkjenning av reguleringsplan blir det gjort mer detaljerte grunnundersøkelser for endelig bestemmelse av type avløpsanlegg. Områder for felles avløpsanlegg legges inn i reguleringsplanen. Valg og plassering av avløpsløsninger skal vurderes ut fra stedets naturgrunnlag og gi en klar beskrivelse på grensesnitt mellom utslipp og brukerinteresser gjennom klare anbefalinger. Overordnet forslag til type renseløsning: Område 1: Biologisk renseanlegg med etterpolering i myr For dette området foreslår vi benyttet et biologisk renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ved horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Renset avløpsvann slippes så til etterpolering i myr. Område 2: Forbehandling/ jordhauginfiltrasjon For dette området foreslår vi benyttet biologisk forbehandling før infiltrasjon i jordhauginfiltrasjon. Her er det liten mektighet og tette masser for direkte infiltrasjon og derfor kan dette være en god løsning. Forbehandlingsanlegget vil bestå av biomoduler. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Etterpoleringsanlegget vil bestå av jordhauginfiltrasjon. Område 3: Forbehandling/ jordhauginfiltrasjon Også for dette området foreslår vi benyttet biologisk forbehandling før infiltrasjon i jordhauginfiltrasjon. Her er det liten mektighet og tette masser for direkte infiltrasjon og derfor kan dette være en god løsning. Forbehandlingsanlegget vil bestå av biomoduler. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske Side 12 av 13

reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Etterpoleringsanlegget vil bestå av jordhauginfiltrasjon. 6.2 LEDNINGSNETT Det skal etableres et hovedledningsnett knyttet til hvert renseanlegg. For å beskytte grunnvannet og sikre god effekt og lang levetid på avløpsanlegget er det viktig at mengden ut- /innlekkingsvann reduseres til et minimum. Det må derfor utvises nøyaktighet ved alle sammen- og påkoblinger på nettet. Ledningsgrøfta skal så langt det er mulig dreneres slik at avløpsledningen ikke blir liggende i grunnvannssonen. Om nødvendig bør avskjærende drensgrøfter og leirpropper benyttes. Sprenging i området bør så langt som mulig unngås. 7 OVERVANNSHÅNDTERING Når det gjelder håndtering av overvann og drensvann i området vil dette i all hovedsak skje gjennom grønne tak, ta vare på mest mulig vegetasjon/skog i området rundt hyttene, infiltrasjon i grunnen, stedlige myrer og åpne vannveier (dvs. lokal overvannsdisponering). Dette skal skje på en slik måte at det ikke skaper store forandringer i den naturlige vannbalansen. Ved å ta vare på vassdrag/naturlige myrer vil en unngå en rokkering av den naturlige vannbalansen i området. Fordelene med lokal overvannsdisponering (LOD) er følgende: - Redusere flombelastningen til vassdrag - Redusere forurensningstilførselen til vassdrag - Frigjøre kapasitet i event. ledningsnett - Redusere tilrenningen til renseanlegg I utbyggingsområdet vil det bli tatt vare på eksisterende naturlige bekker og tilhørende kratt/busk vegetasjon. I overgangssonen mellom vassdrag og bebyggelse ligger det godt til rette for naturlig overvannshåndtering. I de tilfeller en ikke unngår en slik vannbalanse i forbindelse med utbygging må dette kompenseres og at det blir tatt hensyn til i den videre planlegging av området. Det kan benyttes bruk av ulike typer bufferbasseng men kanskje vel så viktig er det å planlegge grøntarealer/våtmark for naturlig infiltrasjon for å styrke det biologiske mangfoldet. En kombinasjon av grøntareal/infiltrasjon, fordrøyningsmagasin og event. flomveier er en rettesnor som bør følges. Det vil bli tatt hensyn til tilstrekkelig dimensjonering og utforming av både veggrøfter og stikkrenner på opparbeidede veger i områder slik at en unngår erosjon/skader ved store nedbørsmnegder.veggrøfter vil ha en kombinert funksjon ved at de vil fungere som infiltrasjon ved normal nedbør og som flomveier ved ekstremvær. Tomtene er planlagt på høydedrag slik at de ikke vil være utsatt for flomfare. Side 13 av 13