Tilråding er gjort med åtte røyster (KrF, Frp og H) mot sju røyster (Ap, SV, Sp, V).

Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon 55 23 99 42 Telefaks 55 23 99 49 Bergen 18. februar 2010 Hordaland fylkesutval sitt møte i Bergen 18. februar 2010: Vil forhandla før tannklinikkar vert lagde ned Hordaland fylkeskommune sin tannhelseplan for 2010-13 legg opp til færre tannklinikkar. Men før eit tilbod vert lagt ned skal kvar enkelt klinikk vurderast som eiga sak, heiter det i fylkesutvalet si innstilling til fylkestinget. Fylkestinget skal vedta den nye tannhelseplanen på møte 9.-10. mars. Fylkesutvalet rår også til at det skal vera forhandlingar med aktuelle kommunar før ein tannklinikk eventuelt vert lagt ned. Dette for å sjå på høve for å finna ei felles løysing, der økonomi så vel som rekruttering av personale må verta vurdert. Tilråding er gjort med åtte røyster (KrF, Frp og H) mot sju røyster (Ap, SV, Sp, V). Mindretalet i fylkesutvalet slutta seg til eit forslag frå Arbeiderpartiet/Sosialistisk venstreparti, der eit sentralt punkt er: «Ei sterk sentralisering, i strid med målsetjinga, kan verta eit resultat av planen om dei klinikkane som skal vurderast vert lagt ned. Utvalet vil difor at det vert ført drøftingar med vertskommunane før framlegg til nedlegging. Ingen klinikk skal leggjast ned utan det har vore sak om dette i fagutvalet. Problem med å rekruttere tannlegar i utkantstrok I planen er det forslag om å leggja ned 12-15 tannklinikkar dei komande fire åra. Bakgrunnen for dette er problemet med å rekruttere tannlegar til utkantstrok og sikra stabile tenester til brukarane. For å få dette til er det foreslått ei moderat sentralisering av klinikkstrukturen i fylket. Kommunane er mot ytterlegare sentralisering Dei fleste kommunane gjev i høyringssvara uttrykk for at dei er nøgde med dagens tannhelsetenester. Dei er i mot ei ytterlegare sentralisering av klinikkstrukturen, vesentleg fordi dei meiner det rammar born, funksjonshemma og eldre. Tannklinikkar som kan verta nedlagde er: Røldal, Utne, Eidfjord, Granvin, Fitjar, Austrheim og Hatlestrand. Vidare gjeld dette tannklinikkar som no har ein stabil mannskapssituasjon, men som kan få problem med å rekruttera nye tannlegar i framtida. Dette gjeld Sæbøvik, Skånevik, Masfjordnes, Manger og Baldersheim. Erstatta av nye tannklinikkar Ein del tannklinikkar vert føreslege nedlagde fordi det vert bygde nye tannklinikkar. Dette gjeld bergensklinikkane: Breistein, Flaktveit og Marikollen som skal flyttast til ny tannklinikk på Hesthaugen i 2010. Årstad, Kalfaret og Sandviken som får nye lokale i det statlege odontologihuset på Årstad som skal stå ferdig i 2012. Tannlegevakta verr og vurdert flytta dit.

På Osterøy vert Fotlandsvåg og Haus vert flytta til Hauge/Lonevåg når tannklinikken i den nye vidaregåande skulen på Osterøy opnar sommaren 2010. 12-17 færre tannklinikkar Med slike endringar vil den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland omfatte 53-58 tannklinikkar i 2013 mot 70 i dag. Trafikktryggleik først, så sambruksfelt på prøve Fylkesutvalet i Hordaland går ikkje inn for å prøva ut sambruksfelt på E39 nordre innfartsåre mellom Åsane senter og NHH før trafikktryggleiken er ivareteken, jamfør uttale frå politiet. Dette forslaget, sett fram av Stein Inge Rysdal (H) på vegner av H, Frp og KrF, vart vedteke av fylkesutvalet med 8 (H, Frp, KrF) mot 7 (Ap, SV, Sp, V) røyster. Mindretalet i fylkesutvalet går inn for å prøva ut sambruksfelt i seks månadar på E39 Nordre innfartsåre mellom Åsane senter og NHH. I fråsegna frå politiet heiter det: «Ut frå trafikktryggleiken og 0-visjonen kan politiet ikkje rå til at det vert starta forsøk med sambruksfelt på E39, Nordre innfartsåre, i Bergen.» Fylkesutvalet går inn for at sambruksfelt vert prøvd ut på søndre innfartsåre i Bergen. Fylkesutvalet ber Statens vegvesen om å starta arbeidet med å greia ut forsøk med sambruksfelt på vestre innfartsåre. Fylkesutvalet legg til grunn at det i prøveperioden vert gjort grundige målingar av effektane av sambruksfeltet på kollektivtransport (passasjerutvikling og framkomst), bilbruk, trafikktryggleik og miljø. Etter utløpet av prøveperioden skal ordninga evaluerast før nye sambruksfelt blir innført permanent. Parallelt med utgreiingane og forsøka med sambruksfelt på innfartsårene, må det startast reguleringsarbeid og startast bygging av nye kollektivfelt i tillegg til dei eksisterande innfartsårene. Protokollmerknad frå Arbeiderpartiet/Sosialistisk venstreparti: «Arbeiderpartiet/Sosialistisk venstreparti føreset at tafikksikring på sambruksfelta vert ivaretatt på forsvarleg måte.» Fylkes-ja til Finse kraftverk Fylkesutvalet i Hordaland rår til at det vert gjeve løyve til bygging av Finse kraftverk. Det er Hardangeralliansen som har søkt løyve til bygging av eit kraftverk i Finseåi på Finse i Ulvik. Kraftverket vil gje 3,9 GWh ny kraft og er kostnadsrekna til 13,2 mill kr. 2

Gjennom eit planlagd nytt driftsselskap ynskjer Hardangeralliansen og Finse Vann og Avløpsselskap (FVA) å drifta anlegget. Hardangeralliansen er eit samarbeid mellom Kraftkarane As og tre lokale energiselskap i Hardanger; Indre Hardanger Kraftlag AS, Jondal Energi KF og Kvam Kraftverk AS. Som grunngjeving for tiltaket vert det vist til at utbygginga vil gje om lag 3,9 GWh ny kraft. Eige kraftverk for eigarane av FVA er gunstig og viktig for vidare drift på Finse framover då dei i dag betalar høg nettleige til Jernbaneverket. Ja til Vaksdal, Ulvik må søkja på nytt Fristen for tilsegna om fylkeskommunalt tilskot til Dale fabrikkutsalsentrum vert lengd til 1. juni 2010, har Hordaland fylkesutval vedteke. Ulvik herad får nei på søknaden om å bruka tilskot til Gnist Hardanger til eit alternativt prosjekt. Prosjektet med å få realisert eit senter av fabrikkutsal for kjente merkevarer lokalisert til Dale, starta i 2004 under tittelen «Dale Fabrikkutsalssentrum». Fylkeskommunen løyvde 1,5 mill. kr til prosjektet. 0,5 mill. kr av tilskotet vart utbetalt i november 2010. Eit fabrikkutsalssenter var i gang på Dale 2005-06, men prosjektet vart ikkje realisert slik planane var. Vaksdal kommune overtok prosjektet hausten 2006. I desember 2009 fekk Dale status som typisk turiststad og får dermed høve til å halda søndagsope. Dermed ser det ut til at investorane med dette som utgangspunkt vil realisere prosjektet. Fylkesutvalet har godkjent at tilsegna for Dale fabrikkutsalsentrum vert vidareført fram til 1. juni 2010. Innan den tid må kommunen ha forpliktande planar for bruk av midlane, og det må liggja føre eit vedtak om at prosjektet blir realisert. Dersom dette ikkje ligg føre innan fristen, vert tilsegna trekt tilbake. Ulvik Fylkesutvalet gav i 2008 tilsegn om 10 mill. kr til prosjekt Hardanger Rehabiliteringssenter, etter kvart omdøypt til Gnist Hardanger. I den tilsegna vart det føresett at det vart teke avgjerd om bygging av senteret i løpet av 2008. Fylkesutvalet lengde tilsegna til ut 2009. Fylkesutvalet registrerer at Ulvik herad ikkje går vidare med prosjektet no. På prinsipielt grunnlag meiner fylkesutvalet at når eit prosjekt i vesentleg grad endrar karakter, må prosjektet konkurrera på like vilkår med andre søkjarar. Fylkesutvalet finn difor at det ikkje er grunnlag for å omgjera tilsegna til Gnist til det nye prosjektet. Det betyr at det må søkjast på nytt når nye midlar vert lyste ut. Hordaland taper på den nasjonale landbrukspolitikken Hordaland sin del av tilskotsordningar innanfor jordbruket er fallande. Årsak er mellom anna at eigedomsstrukturen i fylket ikkje samsvarar med hovudtrekka i den nasjonale landbrukspolitikken. Dette må rettast opp i dei komande jordbruksoppgjera, påpeikar Hordaland fylkesutval i fråsegna si til jordbruksforhandlingane 2010. 3

Det er viktig å sikra Hordaland ein rettvis del av nasjonale verkemiddel til finansiering og fornying av driftsbygningar og nye næringar dei komande åra. Det er stor etterspørsel etter investeringsmidlar i Hordaland. Samtidig er Hordaland sin del av tilskotsordningar innanfor jordbruket fallande m.a. som følgje av at vår eigedomsstruktur ikkje samsvarar med hovudtrekka i den nasjonale landbrukspolitikken, heiter det i fråsegna. Fylkesutvalet viser til at offentleg støtte skal kompensera for m.a. ulagleg topografi, klima og eigedomsstruktur. Her har Hordaland tapt terreng siste åra. Det bør også vurderast ei anna soneinndeling for mjølkeproduksjonen i fylket for å betra økonomien i næringa. Større del av investeringsmidlar bør regionaliserast, og fordelinga må vera slik at fjord- og fjellbygdene får betre stimuli. Skogbruk og kulturlandskap Hordaland ønskjer styrka økonomisk innsats frå nasjonalt hald for å initiera fellesprosjekt på tvers av eigedomsgrenser for å drifta jordbruksareal som går ut av produksjon. Store delar av fylket gror i dag ned av skog og vegetasjon m.a. som følgje av at svært mange bruk har lagt ned sjølvstendig drift. Dette går særleg ut over tidlegare beitelandskap. Denne prosessen forringar kulturlandskapet i fylket, med alvorlege sideverknader for reiselivssektoren. Ny pris for kombikort Arna-Bergen Prisen på kombikort buss-tog mellom Arna og Bergen vert auka frå 770 kr til 830 kr, har Hordaland fylkesutval godkjent. Fylkesutvalet har godkjent takstauken på kombikort tog-buss, som ein følgje av NSB sin prisauke. Fylkesutvalet godkjenner ny avtale om inntektskompensasjon til NSB ved bruk av fylkeskommunen sine kortprodukt. Frå 1992 har det vore eit formalisert samarbeid mellom NSB og rutelaga om bruk av fylkeskommunen sine periodekort på NSB sine ruter. Fylkeskommunen har hatt fleire år med takstfrys, medan togtakstane har hatt ein jamn auke. NSB meiner at dei etter kvart har fått for låg kompensasjon frå fylkeskommunen, og har kravd avtalen reforhandla. Vil ha 4-årige avtale med staten om kollektivmidlar Hordaland fylkesutval vil ha ein 4-årig avtale med staten om belønningsmidlar til kollektivtrafikken i bergensområdet. 4

Fylkesutvalet legg til grunn at Samferdselsdepartementet startar forhandlingar med Hordaland fylkeskommune om ein avtale om tildeling av belønningsmidlar. Fylkesutvalet vedtek følgjande punkt som grunngjeving for ein 4-årig søknad: Bybanen vil, saman med nytt bussystem i Bergen sør, starte ordinær drift i juni 2010. Vidare utbygging og planlegging av bybanen vil halde fram. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vil innføre sambruksfelt/kollektivfelt på hovudinnfartsårene til Bergen og arbeide for betre framkomst for kollektivtransporten. Bergen kommune vil føre ein meir restriktiv parkeringspolitikk, samt at Hordaland fylkeskommune og kommunane i Bergensområdet vil utvide talet på p-plassar for innfartsparkering. Hordaland fylkeskommune vil forsterke og etablere eit nytt varig tilbod om ekspressbussar frå bydelssentra til Bergen sentrum om morgonen og i ettermiddagsrushet. I tillegg vil informasjon og marknadsføring av kollektivtilbodet bli vesentleg styrka. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil at minst 60 % av framtidig bustadbygging i Bergen skal skje som fortetting langs bybanestopp, bydelssentra og lokale sentra. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil at investeringane til gang- og sykkelvegar minst skal tredoblast i perioden 2010-2019 for å nå eit mål om sykkelandel på 10 % i 2019. Hordaland fylkeskommune vil jobba for å innføre einheitstakst på togstrekninga Trengereid Bergen, som ein del av målet om å auke antallet kollektivreisande. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vil saman med båtruteoperatørar arbeida for å få kollektivreisande over på båt der høva ligg til rette for dette (Eit døme er frå Nordhordland der konsesjon er gjeve, men at ruta ikkje er starta opp). Fem ekstra bybanevogner I samband med utvidinga av bybana frå Nesttun til Rådal skal Hordaland fylkeskommune investera i fem ekstra bybanevogner, går fylkesutvalet inn for. Kostnaden vert om lag 110 mill. kr. Fylkestinget tek avgjerde i saka på møte 9.-10. mars. Dei nye vognene vert av same type som dei 12 som alt er kjøpt inn til byggjesteg ein av bybana, med 32 m vognlengde. 5

Skibuss Ågotnes Kvamskogen Hordaland fylkesutval har gjeve Turbuss Vest AS ruteløyve for skibussrute for strekninga Ågotnes- Loddefjord - Kvamskogen. Løyvet gjeld ikkje lokal rutetransport, og ruta skal ha ikkje ha på- eller avstiging mellom Loddefjord og Kvamskogen. Løyvet gjeld for 10 år. Fylkestilskot til Super League Fylkesutvalet i Hordaland har løyvd 400 000 kr til Noregs Friidrettsforbund og Hordaland friidrettskrets til å arrangera European Team Championships Super League på Fana stadion 19.-20.juni 2010. Meisterskapet er det største friidrettsarrangementet Noreg kan ta på seg. Dei 12 beste nasjonane i friidrett i Europa deltek med over 800 deltakarar og leiarar. 500 frivillige rekruttert frå dei fleste friidrettsklubbar i Hordaland står for gjennomføringa. Arrangementet skal vere eit folkeleg arrangement. Skular vert inviterte til å laga prosjekt knytt til dei deltakande landa og koma på Fana Stadion for å heia på sine "vennskapslag". Fylkesfinale for Tinestafetten skal vera ein del av stemnet på laurdag 19. juni. Elevane på idrettslinja på Stend vidaregåande skule skal delta i arrangementet som ein del av undervisninga. Arrangementet vil har ei total kostnadsramme på kr 7,16 mill. Det Europeiske friidrettsforbundet bidreg med kr 2,5 mill. Bergen kommune bidreg med kr 3 mill i arrangementsstønad, i tillegg til opprusting av Fana stadion. Norges Friidrettsforbund har det økonomiske ansvaret for arrangementet. 14 mill. kr til betre inneklima Hordaland fylkesutval har fordelt 13,75 mill. kr til inneklimatiltak ved tre vidaregåande skular. Største einskildsummen er 6 mill. kr til prosjekt ved Stend vidaregåande skule. Ved Stend vidaregåande skule er det stort behov for nytt ventilasjonsanlegg og forbetring av varmeanlegget. Løyvinga på 6 mill. kr skal gå til opprusting av hovudbygningen ved skulen. Tidlegare er det løyvd 5,2 mill. kr opprusting av andre delar av bygningane. Fylkesutvalet løyvde også 250 000 kr til brannsikringstiltak ved Stend vgs. Til to prosjekt ved Knarvik vidaregåande skule er det løyvd i alt 6 mill. kr. 6

Ved avdelinga på Juvikstølen vart det såkalla Mellombygget utrusta med nytt varme- og ventilasjonsanlegg i 2009. Det nye anlegget kan nytta vassboren varme distribuert frå den nye nærvarmesentralen ved skulen. Storparten av kostnaden med dei nye installasjonane, 6 mill. kr, vart finansiert med midlar frå statleg tiltakspakka i 2009. Til å gjera ferdig det nye VVS-anlegget har fylkesutvalet løyvd 2 mill. kr. Til nytt ventilasjonsanlegg og oppgradering av varmeanlegget ved Knarvik vidaregåande skule, Kvernhusmyrane, har fylkesutvalet løyvd 4 mill. kr. Til nytt ventilasjonsaggregat ved Bergen maritime videregående skole har fylkesutvalet løyvd 1,5 mill. kr. 27 mill. kr til skuleombyggingar Fylkesutvalet i Hordaland har fordelt 27 mill. kr til ombygging og tilbygg ved tre vidaregåande skular. Til tilbygg for tilrettelagt opplæring ved Stord vidaregåande skule er løyvd 17 mill. kr. Til ombygging av internat ved Manger folkehøgskule er løyvd 9 mill. kr. Ombygging ved Arna vidaregåande skule skal planleggjast og til dette løyvde fylkesutvalet 1 mill. kr. Hordaland leier arbeid med rein skipsfart Hordaland fylkesutval har løyvd 150 000 kr til arbeidet med å få godkjent prosjektet Clean North Sea Shipping som ein del av EU sitt Nordsjøprogram (INTERREG 4B). Hordaland fylkeskommune har teke på seg å leia prosjektet. Gjennom samarbeidet i Nordsjøkommisjonen er det teke initiativ til å utforma søknad i femte utlysningsrunde i INTERREG 4B Nordsjøprogrammet, til prosjektet Clean North Sea Shipping. Føremålet med prosjektet er primært å finna fram til løysingar som vil redusera ureinande utslepp frå skip av alle slag medan dei ligg ved kai. Sekundært vil det verta arbeidd med å foreslå tiltak både på kort og lang sikt for å redusera alle former for ureinande utslepp, også medan skip er undervegs til ny destinasjon. Desse målsettingane går inn som ein del av eit elles overordna mål for heile Nordsjøregionen om å standarisera tilhøva for skipstrafikken i alle sentrale havner. Det er lagt opp til eit breidt partnarskap. Målsettinga er at sju regionar, frå sju ulike land rundt Nordsjøbassenget, skal vera representerte med mellom 15-20 partnarar i form av lokale og regionale styresmakter, hamner, reiarorganisasjonar og reiarlag, selskap som leverer energi, relevante FoU-miljø o.a. Interessa for prosjektet har vore svært god. Det er allereie fleire, mogelege partnarar som har meldt seg frå Hordaland. Bergen kommune har vist særleg interesse for prosjektet, og ser dette som eit viktig høve til å koma vidare i arbeidet med å handtera lokale miljøutfordringar. Hordaland fylkeskommune skal vera Lead Partnar ( LP )i prosjektet, med administrasjon i fylkeshuset. Søknaden inneber at prosjektet startar opp hausten 2010, og varer i vel tre år. 7

Askøy prioritert på topp Askøy kommune sin søknad om midlar til å sikra areal til friluftsområde på Solnes, er prioritert på topp av Hordaland fylkesutval i utvalet si tilråding til Direktoratet for naturforvalting. Fylkesutvalet tilrår at Direktorat for naturforvaltning gjer vedtak om sikring av friluftsområde i følgjande prioriterte rekkefølgje: 1 Askøy kommune, sikring av grunn til tilkomst for området Solnes, gnr. 4, bnr. 2 Friluftsrådet Vest, sikring av friluftsområdet Hille i Kvinnherad, gnr.189, bnr. 2. 3 Friluftsrådet Vest, sikring av området Holmen i Kvinnherad, Gnr.112, bnr. 3. Fylkesutvalet tilrår at søknaden frå Kvam herad om sikring av området Botnen ikkje vert teke til følgje. Askøy kommune søkjer midlar til sikring av eit privateigd område på Solnes på Askøy, gnr. 4 bnr. Arealet søknaden gjeld er på omlag 1000 kvadratmeter og er ein del av tilkomsten til eit større friluftsareal på samla omlag 50 000 kvadratmeter. Friluftsrådet Vest søkjer sikring av friluftsområdet Hille i Kvinnherad kommune, gnr. 189 bnr. 2. Hille er ei privat eigd øy på om lag 160.000 kvadratmeter med status som LNF-område ytst i Hardangerfjorden. Øya ligg sentralt, om lag på grensa mellom Stord, Kvinherad, Sveio og Vindafjord. Friluftsrådet Vest søkjer midlar til sikring av området Holmen (Kuneset) i Kvinnherad kommune, gnr.112 - bnr. 3. Arealet er ca 22.000 kvadratmeter, privat eigd med status som LNF området. Kvam herad søkjer om midlar til sikring av området Botnen gnr. 62, bnr. 23. Søknaden frå Kvam gjeld berre oppføring av toalettbygg utan nokon form for kjøp av grunn. Søknaden fyller ikkje vilkåra for ordninga og fylkesutvalet finn det difor rett å tilrå at denne ikkje vert tatt til følgje. 8

Andre saker: 20/10 Om organisering av arbeidet med forvaltingsplan for vassregion Hordaland Saka går til valnemnda: 1. Fylkestinget oppnemner til leiar av Vassregionutvalet, og som vara. 2. Fylkesutvalet er vassregionstyresmakt etter Forskrift om rammer for vannforvaltning. 21/10 Bruk av konsesjonskraftmidlar til regionale utviklingstiltak - Søknad om forlening av tilsegn for Dale fabrikkutsalsentrum Søknad om endra tilsegn frå Ulvik herad (Gnist) Ny utlysing 1. Tilsegna for Dale fabrikkutsalsentrum vert vidareført fram til 1. juni 2010. Innan den tid må kommunen ha forpliktande planar for bruk av midlane, og det må liggje føre eit vedtak om at prosjektet blir realisert. Dersom dette ikkje ligg føre innan fristen, vert tilsegna trekt tilbake. 2. Fylkesutvalet registrerer at Ulvik herad ikkje går vidare no med prosjektet. På prinsipielt grunnlag meiner fylkesutvalet at når eit prosjekt i vesentleg grad endrar karakter, må prosjektet konkurrere på like vilkår med andre søkjarar. Fylkesutvalet finn difor at det ikkje er grunnlag for å omgjere tilsegna til Gnist til det nye prosjektet. Det betyr at det må søkjast på nytt når nye midlar blir lyst ut. 3. Dei frigjorte midlane for 2010 og 2011 blir lyst ut igjen til kommunane i tråd med vilkår og føremål som er gitt ved tidlegare utlysingar av midlane. 22/10 Jordbruksforhandlingane 2010 innspel frå Hordaland 1. Det er viktig å sikre Hordaland ein rettvis del av nasjonale verkemiddel til finansiering og fornying av driftsbygningar og nye næringar dei komande åra. Det er stor etterspørsel etter investeringsmidlar i Hordaland. Samtidig er Hordaland sin andel av tilskotsordningar innanfor jordbruket fallande m.a. som følge av at vår eigedomstruktur ikkje samsvarar med hovudtrekka i den nasjonale landbrukspolitikken. Offentleg støtte skal kompensere for m.a. ulagleg topografi, klima og eigedomstruktur. Her har Hordaland tapt terreng siste åra. Det bør også vurderast ei anna soneinndeling for mjølkeproduksjonen i fylket for å betre økonomien i næringa. Større andel av investeringsmidlar bør regionaliserast, og fordelinga må vere slik at fjord- og fjellbygdene får betre stimuli. 2. Det er ønskjeleg med sterkare samordning mellom Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet for å utvikle ein meir differensiert arealpolitikk som er betre tilrettelagt for landbruksbasert næringsutvikling og bustadbygging i distrikta. Statlege organ bør overlate større grad av ansvaret til lokale og regionale folkevalde organ. Potensialet for næringsutvikling blir ikkje godt nok utnytta utanfor det tradisjonelle landbruket. Det må vere større samsvar mellom signal til Innovasjon Norge og til 9

Fylkesmennene /landbruksavdelinga om satsing innanfor nye næringar (Jfr begrepet taktskifte for nye næringar ) og den arealpolitiske utfordringa som ligg i slik satsing. 3. Hordaland ønskjer styrka økonomisk innsats frå nasjonalt halde for å initiere fellesprosjekt på tvers av eigedomsgrenser for å drifte jordbruksareal som går ut av produksjon. Store delar av fylket gror i dag ned av skog og vegetasjon m.a. som følgje av at svært mange bruk har lagt ned sjølvstendig drift. Dette går særleg ut over tidlegare beitelandskap. Denne prosessen forringar kulturlandskapet i fylket, med alvorlege sideverknader for reiselivssektoren. 4. Landbruks- og matdepartementet må i lag med partane i jordbruksoppgjeret utvikle nye driftskonsept i landbruket som er meir konkurransedyktige m.o.t. økonomi, ferie/fritid og rekruttering - med utgangspunkt i at morgondagens bønder/brukseigarar vil stille nye krav for å gå aktivt inn i næringa. 5. Marginaliseringa av landbruket fører også til passive skogeigarar. Dette er ei utfordring i skogsektoren i forhold til fellestiltak, hogst, vegbygging, skogkultur og organisert beitebruk. Dette rammar også dei som er igjen i landbruket men er også til hinder for fornuftig ressursutnytting av fylket sine produksjonsareal for skog. Det må vurderast korleis ein skal få organisert og tilrettelagt for meir forpliktande samarbeidstiltak i næringa. 6. Omsetninga av landbrukseigedomar er for svak i næringa. Mange eldre og pensjonistar sit lenge med bruka, og mange av desse er ute av drift. Samstundes er det mange unge som vil inn i næringa eller kjøpe eit gardsbruk. Dette er eit stort dilemma for eit fylke som har sett lokalsamfunnsutvikling på dagsorden. Dette er heller ikkje ein forsvarleg forvaltning av samfunnsressursar. 7. Landbruks- og matdepartementet bør vurdere om praktisering av delingsparagrafen i jordlova er eit unødig hinder når det gjeld frådeling av jord og skogareal (parsellar) når føremålet er å betre eigarskap og arrondering for dei bruka som er i drift eller for å betre eigedomsstrukturen i næringa. 8. Landbruks- og matdepartementet må i endå større grad sette entreprenørskap på dagsorden. Fokus må rettast mot dei bruka som fell ut av tradisjonelt landbruk, slik at ein kan utvikle eigedomane. 24/10 Utgreiing om køprising i Bergensområdet Fylkestinget tek rapporten Køprising i Bergensområdet til orientering. 25/10 Søknad om ruteløyve for sightseeingrute i Bergen sentrum 10

1. Fylkesutvalet tildeler H.M. Kristiansens Automobilbyrå AS ruteløyve for sightseeingbuss i Bergen. 2. Løyve gjeld sightseeingbuss for passasjerar med rundturbillett. 3. Løyve vert gjort gjeldande for 10 år. 26/10 Avtale om takstsamarbeid med NSB og takst for kombikort tog-buss mellom Arna-Bergen 1. Fylkesutvalet godkjenner ny avtale om inntektskompensasjon til NSB ved bruk av fylkeskommunen sine kortprodukt. 2. Fylkesutvalet godkjenner takstauken på kombikort tog-buss, som ein følgje av NSB sin prisauke. 27/10 Delegasjon av mynde i forvaltningsreforma. Endringar i reglementet I Delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune vert det gjort slike endringar/tillegg i A. Reglement for folkevalde organ/reglement for fylkesutvalet og i C. Delegasjon etter særlov: REGLEMENT FOR FYLKESUTVALET Fylkesutvalet har det daglege samordningsansvaret for planlegging og økonomiforvaltning innan fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Det har eit særskilt ansvar for fylkesplanprosessen. Som samordningsorgan har det eit særskilt ansvar for områda likestilling, demokrati og samarbeid. Fylkesutvalet har ansvar for næringspolitiske saker og saker som gjeld regional utvikling og folkehelse. Fylkesutvalet har ansvar for enkeltsaker som gjeld fylkeskommunen si daglege drift så langt dei ikkje er lagt til anna organ. Fylkesutvalet skal til ei kvar tid ta omsyn til heilskapen i den fylkeskommunale verksemda. C. DELEGASJON ETTER SÆRLOV Fylkeskommunen sitt mynde etter særlover vert delegert slik: Veglov av 21.06.1963 nr. 23 30, 4. ledd Fylkesutvalet har fullmakt til å gi retningslinjer for plassering av skogsvirke ved fylkesveg. 11

Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av 29.05.1981 nr 38 51, 1. ledd Fylkesutvalet har fullmakt til å godkjenna fastsetjing av skotpremie. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressurslova) av 24.11.2000 nr 82 8 jfr. brev frå Olje- og energidepartementet 07.12.2009 Fylkesutvalet har fullmakt til å gje konsesjon for kraftutbyggingar under 1 MW med dei avgrensingar som departementet har sett. Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.06.2008 nr 71 3-7 Fylkesutvalet har fullmakt til å vedta å overta heilt eller delvis dei oppgåvene planadministrasjonen i kommunen og fylkeskommunen har med å organisera planarbeidet og utarbeida planforslag. 4-1 Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til og vedta planprogram for regionale planar. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til planprogram for kommunale planar. 5-4 Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til forslag til kommuneplanen sin arealdel og reguleringsplan. Fylkesrådmannen har fullmakt til å trekkja motsegn når grunnlaget for motsegn ikkje lenger er til stades. 7-2 Fylkesordføraren har fullmakt til å drøfta endringar i regional planstrategi med Kongen. 8-3 Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til og vedta planprogram. Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til planprogram for plan med retningslinjer for framtidig utbygging og konsekvensar av planen for miljø og samfunn. Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til regional plan. 9-1 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å be kommunar om samarbeid om 12

planlegging når det er nødvendig for å ivareta omsyn og løysa oppgåver som går ut over den enkelte kommunen. 9-4 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å be kommunar om at arbeidet vert vidareført som regional plan når det er nødvendig for å ivareta omsyn og løysa oppgåver som går ut over den enkelte kommunen. 9-6 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å vedta endring av ein plan som er blitt til i interkommunalt samarbeid. 9-7 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å vedta oppstart av planarbeid. 11-13 Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til forslag til planprogram for kommuneplan. 11-14 Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å gje fråsegn og fremja motsegn til planforslag. 11-16 Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til kommuneplanen sin arealdel. Fylkesrådmannen har fullmakt til å trekkja motsegn når grunnlaget for motsegn ikkje lenger er til stades. 12-9 Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til planprogram for reguleringsplan. 12-10 Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å gje fråsegn til reguleringsplan der fylkeskommunen er tiltakshavar. Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til reguleringsplan. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til reguleringsplan der fylkeskommunen ikkje er tiltakshavar. 19-1 Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til søknad om dispensasjon frå planar, plankrav og forbodet i 1-8. 13

28/10 Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda Søknad frå Bergensområdet 2010 1. Fylkesutvalet godkjenner med dette søknad til den statlege belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda for 2010, dagsett 03.02.2010. Fylkesutvalet legg til grunn at Samferdselsdepartementet startar forhandlingar med Hordaland fylkeskommune om ei 4-årig avtale om tildeling av belønningsmidlar. 2. Fylkesutvalet vedtek følgjande seks punkt som grunngjeving for ein 4-årig søknad: Bybanen vil, saman med nytt bussystem i Bergen sør, starte ordinær drift i juni 2010. Vidare utbygging og planlegging av bybanen vil halde fram. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vil innføre sambruksfelt/kollektivfelt på hovudinnfartsårene til Bergen og arbeide for betre framkomst for kollektivtransporten. Bergen kommune vil føre ein meir restriktiv parkeringspolitikk, samt at Hordaland fylkeskommune og kommunane i Bergensområdet vil utvide talet på p-plassar for innfartsparkering. Hordaland fylkeskommune vil forsterke og etablere eit nytt varig tilbod om ekspressbussar frå bydelssentra til Bergen sentrum om morgonen og i ettermiddagsrushet. I tillegg vil informasjon og marknadsføring av kollektivtilbodet bli vesentleg styrka. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil at minst 60 % av framtidig bustadbygging i Bergen skal skje som fortetting langs bybanestopp, bydelssentra og lokale sentra. I Bergensområdet elles bør også framtidig bustadbygging skje som fortetting rundt lokale sentra. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil at investeringane til gang- og sykkelvegar minst skal tredoblast i perioden 2010-2019 for å nå eit mål om sykkelandel på 10 % i 2019. Hordaland fylkeskommune vil jobba for å innføre einheitstakst på togstrekninga Trengereid Bergen, som ein del av målet om å auke antallet kollektivreisande. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vil saman med båtruteoperatørar arbeida for å få kollektivreisande over på båt der høva ligg til rette for dette (Eit døme er frå Nordhordland der konsesjon er gjeve, men at ruta ikkje er starta opp). 31/10 Drivstoff løysingar og teknologiar for busstrafikken i Bergensområdet 14

1. Fylkesrådmannen får fullmakt til å framforhandle avtale med Tide Buss om vidareføring av kvalitetsavtale på linje 2 fram til 01.01.2015. Fylkesutvalet ber om at dette også vert vurdert ei tidlegare avslutting av denne avtalen. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen syte for å vidareføre gassbussprosjektet i påvente av nærare avklaringar knytt til levering av biogass (leveringsmengde, pris, kvalitet) innanfor ei maksimalramme på 75 bussar, jf. pkt. 3 nedanfor, 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at det i rutepakke Bergen sentrum/resterande rutepakkene blir lagt inn krav om 75 gassbussar. 4. Når det gjeld bussparken for øvrig ber fylkestinget fylkesrådmannen om å stille krav om dieselbussar som tilfredstiller utsleppskrava Euro 5 eller betre. 32/10 Endringar i takstreglementet for buss og snøggbåt i Hordaland 1. Fylkesutvalet godkjenner forslag til nytt reglement for takst og rabattordning for buss og snøggbåt i Hordaland gjeldande frå 01.03.2010 gamalt billettsystem (BUSPOS) 2. Fylkesutvalet godkjenner forslag til nytt reglement for takst og rabattordning for buss og snøggbåt i Hordaland gjeldande frå 01.03.2010 nytt billettsystem 3. Fylkesutvalet ber om at ein får opp reglementet til ny politisk handsaming i samband med framlegging av sak om gjennomgang av sonestrukturen. 33/10 Fylkesvegnettet - Planleggings- og byggeprogram 2010 Fylkestinget vedtek planleggings- og byggeprogram for 2010 slik det er presentert i vedlegg 1 og 2, inkludert prioriteringar for perioden 2011-2013. 34/10 Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 2010 Fylkesutvalet vedtar Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland 2010 og disponering av verkemidlar slik det går fram av saksførelegget. 35/10 Regional forskingsstrategi Hordaland 1 Fylkestinget sluttar seg til Regional forskingsstrategi Hordaland og framlegget om å nytte regionale forskingsfond, VRI pro grammet og andre ressursar i det regionale verkemiddelapparatet som verktøy for å stimulere til meir forsking og utvikling med regional relevans 2 Fylkestinget sluttar seg til at det at det for å fremje regional utvikling i Hordaland særleg blir arbeidd med å utvikle relevante prosjekt innan følgjande prioriterte tema for forsking med verknad for regional utvikling i Hordaland: 15

Energinæringa Maritim næring Mat, grøn og marin næring Reiseliv Næringsutvikling og omstilling Riktig kompetanse Samfunnstrygging og beredskap Regionalt ansvar for folkehelse Lokalsamfunnsutvikling og fornying av of fentleg sektor Transport og kommunikasjon Kultur og kulturnæringar Areal, miljø og klimaforsking 3 Fylkestinget vil arbeide for å styrke samarbeid mellom forskingsmil jøa og næringsliv/offentleg sektor i Horda land ved å leggje til rette for strukturelle endringar, program og prosjekt som kan stimulere gode relasjonar mellom forskings miljøa og bedrifter/offentlege verksemder i Hordaland. Viktige innsatsområde vil vere: a) Styrke instituttsektoren i Hordaland med mål om minst fire nye forskingsinstitutt i Hordaland med basisløyving frå Forskingsrådet i perioden 2010-2015 b) Få tre nye norske ekspertsenter (NCE) eller klyngeutviklingsprosjekt (ARENAprosjekt) samt tre nye Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) eller Forskingssenter for miljøvenleg energi (FME) til Hordaland i perioden 2010-2015 c) Vidareutvikle VRI- programmet ved å fokusere meir på kompetansemekling mellom forskingsmiljø og bedrift, auka tilbod om utvekslingsordningar/personmobilitet og tilbod om metoden Dialog og brei medverknad i arbeid med forsking og utvikling innan og mellom bedriftene i Hordaland. d) Vidareutvikle dei regionale innovasjonssystema mellom anna ved å arbeide for å etablere ei maritim forskingsklynge i Hordaland, eit kompetansesenter for drift og vedlikehald innan maritim/energifeltet og ei styrking av den teknisk høgare utdanninga i Bergen. e) Styrke forskingskompetansen til høgskulane i fylket og medverke til at høgskolane kan utøve ansvaret sitt for å anvende forskingsresultat gjennom utdanning av eigne kandidatar og gjennom direkte samarbeid med samfunns- og næringslivet. f) Auke Universitetet i Bergen si deltaking i regionalt nærings- og samfunnsliv med utgangspunkt i universitet sin nyleg vedtekne Handlingsplan for samarbeidet mellom UiB og omverda. g) Sikre sterkare medverknad i utvikling av nasjonalt forskingsarbeid ved å arbeide for at Hordaland til ei kvar tid har kompetente representantar i Forskingsrådet sitt arbeid med programplanar, utlysing og fagpanel m.m. 16

h) Auka internasjonalt forskingssamarbeid ved å stimulere aktørane i Hordaland til deltaking i faglege nettverk i andre europeiske regionar. 4 Næringsliv og offentleg sektor kan vere med og påverke innsatsområde og kompetanse innan forskingsmiljøa i Hordaland gjennom bestilling og finansiering av konkrete oppdrag, og i enkelte tilfelle gjennom økonomisk støtte til etablering av professorat innan nye fagområde. Fylkeskommunen vil kome tilbake til slike eventuelle tiltak i årsbudsjetta. 5 Fylkestinget viser elles til at det er viktige forskingsmiljøa i dei andre Vestlandsfylka. Også desse kan vere viktige bidragsytarar for regional utvikling og næringsutvikling i Hordaland. Det er viktig å styrke samarbeid og arbeidsdeling mellom forskingsmiljøa på Vestlandet 36/10 Forvaltningsrevisjon om fråfall og bortval i vidaregåande opplæring. Kommentarar og planar 2010 Fylkestinget tar rapporten og opplæringsavdelinga sine kommentarar til orientering, og sluttar seg til opplæringsavdelinga sine følgjande forslag til tiltak retta mot auka gjennomføring i vidaregåande opplæring for 2010: Etablere prosjekt: Utvikling av samarbeid grunnskole/vidaregåande skole Dagskonferanse om fråfall i Hordaland 23. mars 2010-01-29 Kompetanseheving av kontaktlærarar ved dei vidaregåande skolane Etablere tiltak retta mot fag med særleg høg stryk/ikkje vurdering Stimulere til lokale tiltak ved skolar med høgt fråfall 37/10 Høyring - forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2010 2011 Fylkesutvalet har ingen merknader eller kommentarar til høyringsdokumentet og sluttar seg til forslaget til endringar i forskrift om tildeling av utdanningsstønad for undervisningsåret 2010 2011. 38/10 Evaluering av "Handlingsplan mot diskriminering av homofile og lesbiske" Saka vert teken til orientering. 39/10 Årsmelding 2009 Klagenemnda Fylkestinget tek klagenemnda si årsmelding for 2009 til orientering. 41/10 Austevoll Bruselskap AS. Sjølvskuldnargaranti. 17

Fylkestinget viser til tidlegare vedtak om å gje simpel garanti for lån til Austevoll Bruselskap AS på inntil 255 mill kr og godkjenner at garantien no vert gjeven som sjølvskuldnargaranti. 44/10 Moster Amfi og Kyrkjehistoriske senter AS selskapskontroll Fylkeskommunen sin representant i ekstraordinær generalforsamling i Moster Amfi og Kyrkjehistoriske senter AS den 3. mars 2010 vert beden om å fremja følgjande i generalforsamlinga: 1. Hordaland fylkeskommune meiner forholda som er avdekka gjennom Deloitte sin selskapskontroll i Moster Amfi og Kyrkjehistoriske senter AS, september 2009, ikkje er akseptable. 2. Styret vert pålagt å utarbeida rutinar og etablera internkontroll som så langt råd er kan sikra at liknande feil som er avdekka i rapporten ikkje skjer på nytt. 45/10 Clean North Sea Shipping - løyving av pengar til førebuande arbeid Fylkesutvalet løyver kr. 150.000 til arbeidet med å utvikla og ferdigstilla søknad til INTERREG 4B Nordsjøprogrammet for prosjektet Clean North Sea Shipping. Budsjettet vert endra slik: 10.720.200.00.14900 Til rådvelde for Fylkesutvalet - kr 150 000,- 10.160.301.00.14700.00.10273 Næringsseksjonen Clean North Sea Shipping + kr 150 000,- 47/10 Tilskot til tiltak for friluftsliv 2010 Fylkesutvalet fordeler kr 2.500.000 til tiltak i friluftsområde for 2010 slik: Søkjar Tiltak Kostnad Søknadssum Tilskot Bergen og Omland Friluftsråd Skjøtsel og drift av friluftsområde 7 217 000 1 800 000 1 730 000 Friluftsrådet Vest Skjøtsel og drift av friluftsområde 2 745 000 850 000 740 000 Askøy kommune Tilrettelegging av friluftsområde 4 000 000 4 000 000 0 Voss kommune Tilrettelegging av friluftsområde 80 000 30 000 30 000 Fylkesutvalet fordeler kr 240.000 til tilskot til friluftslivstiltak for 2010 slik: Søkjar Tiltak Kostnad Søknadssum Tilskot Bergen Turlag Byfjellsdagen 2010, Kom deg utdagen, Friluftslivetsdag og Nasjonal Turdag 133 000 28 000 28 000 18

Bergen Turlag Aktivitetsprogram Barnas turlag 2010 110 000 70 000 70 000 Bergen Turlag Trilleturlaget i Bergen 44 000 22 000 22 000 Friluftsrådet Vest Friluftsutstyrsbase for Sveio 145 000 30 000 30 000 Friluftsrådet Vest Friluftslivets veke og Friluftslivets dag 2010 170 000 20 000 20 000 Friluftsrådet Vest Informasjonstavler på friluftsområde 190 000 25 000 25 000 Haugesund Turistforening Norges Jeger- og Fiskeforbund Vaksdal kommune Vaksdal kommune Naturlosturer og fjellvandreren 150 000 10 000 10 000 Fiskeklubb for barn ulike arrangement i Hordaland 2010 Villmarksleir på Småbrekke (Bergsdalen) for barn/unge Toalett på Villmarksleir, Småbrekke i Bergsdalen 62 000 20 000 20 000 15 000 10 000 10 000 70 000 20 000 5 000 Vedtak om støtte til omsøkte prosjekt vert fatta med atterhald om statlege midlar på kr 2.500.000 frå post 31 og kr 240.000 frå post 74. 48/10 Utlån til Bybanen AS Fylkestinget godkjenner opptak av lån på 20 mill. kr og vidare utlån av summen til Bybanen AS. Budsjettet for 2010 vert endra slik: 10 740 021 00 05200 00 07125 Utlån Bybanen AS 20 000 000 10 740 021 00 09100 00 07125 Bybanen AS - lån 20 000 000 Fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenna låneavtale mellom Bybanen AS og Hordaland fylkeskommune. 19