Forutsetninger for godt dagslysdesign

Like dokumenter
Figur 1: Dagslysfaktorens komponenter. Kilde: Byggdetaljer

Dagslys. Sunnaas sykehus Nytt tverrbygg. Beregninger og vurderinger Oppdragsnr.:

Dagslyskrav Dagens definisjoner vs. fremtidige Svakheter ved dokumentasjon ved beregning

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Dagslys i passivhus

Dagslys - ikke lenger en selvfølge?

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK , Stavanger

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringskommentarer TEK17 til krav til dagslys fra RIFs ekspertgruppe bygningsfysikk

KOMMENTARER TIL TEK 17 DAGSLYS

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Dagslysinnfall og sparepotensial for belysningsenergi

Dagslysdesign i skolebygg

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig

DA Miljø. Dato:

Dagslys og arkitektur

Evaluering av dagslysforhold i Det Odontologiske Fakultetet i Bergen.

Energieffektive elektriske løsninger.

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Tekniske krav for hytter. Hva gjelder i dag, og hvordan bør de være i fremtiden?

UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

ERSTATNINGSSKOLE V/ LYNGHAUG UNGDOMSSKOLE DAGSLYSBEREGNING

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

ERSTATNINGSSKOLE V/ LØVÅS DAGSLYSBEREGNING

HAR OSLO KOMMUNE HJEMMEL FOR Å STILLE TEKNISKE SÆRKRAV TIL BOLIGER?

GBNR 7/369 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVSLAG

Dokumenteringsmetoder for tilfredsstillende dagslys. Line Røseth Karlsen Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus, Bygg- og energiteknikk

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

VINDUSPLANLEGGING Barbara Matusiak, NTNU, Institutt for byggekunst, form og farge

I/Pro/ Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

Fasader i glass. Som holder hva vi lover

: Endringer i veiledningstekst til TEK10

God stemning med riktig belysning

Smart belysning. Barbara Matusiak

Behov Bygningsmessige aspekter Lover, forskrifter og standarder Styring Utstyr. Lysdesign for energiriktige lysanlegg. Elementer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening

Dagslys i klasserom og grupperom

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Presentasjon av forskriftsforslaget: Boliger og uteområder

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

FERRY SMITS, M.SC. MRIF HVORDAN FÅ NOK DAGSLYS UTEN OVEROPPHETING OM SOMMEREN OG VARMETAP OM VINTEREN

Klage på deler av vedtak avslått bruksendring av kjeller til boligformål/2 hybler, Reinslettveien 48

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Rapport. Krav til dagslys i TEK10

Informasjon vedrørende bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel med intern forbindelse

Dagslys, finnes det et optimalt nivå?

Husbankens minstestandard

Klage på avslag - etablering av leilighet i kjeller, Sverre Granlunds vei 7

RAPPORT. Dagslysnivå i bakgården i Bergen ved Vestre Torggate. Tittel:

Fasader i glass som holder hva vi lover

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG

HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING ENERGIDIREKTIVET

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Universell utforming

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Målet med endringene er forenkling av byggereglene for eksisterende byggverk. Det foreslås følgende endringer:

Pålegg om opphør av bruk og retting/tilbakeføring

TEK 10 og universell utforming

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

TEK 10 og universell u1orming

Hei, I dette utdraget får du 3 av 15 tips. La oss begynne...

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme.

TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr TONE RØNNEVIG

EN LYS FREMTID FOR SKOLEN?

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO. Vedr. Saknr Dokumentnr Dokument fra Sørum kommune.

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

Ventilasjonen bør økes i rom uten vindu som kan åpnes og på steder hvor det holdes høyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren.

3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Grensesnittmatrise prosjektering, MAKS-rutine

Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk

Tolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Vi kan lære av hverandres erfaringer? Noen eksempler på løsninger

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Dør, port mv.

Universell utforming av uteområder

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Vindu og andre glassfelt

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

Krav til lys og belysning

TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk

Detaljregulering Blakli, 83/8 mfl, Risvollan helse og velferdssenter. Utdyping støytiltak (del av planbeskrivelse)

informerer Nr Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

Dobbelfasade i Kanalveien 62. Hole Glass As

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Hatlestad Eldresenter

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

BIM I ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER DEL 4: DAGSLYSBEREGNINGER I BIM

Transkript:

Forutsetninger for godt dagslysdesign - og utfordringer ved å få dette til i moderne bygg Lysdesign i Multiconsult, v/benedikte N. Rauan

Hvorfor er dagslys så viktig? Dagslys er viktig for trivsel og velvære Påvirker kroppens produksjon av melatonin og kortisol, som styrer den circadiane rytme kroppens klokke Klokken påvirker fysiologiske parametere som søvn, sult, årvåkenhet, kroppstemperatur og hormonproduksjon Dagslyset påvirker kroppens produksjon av vitamin D Påvirker humøret Sørger for en følelse av kontakt med omgivelsene utenfor Mangel på dagslys kan gi søvnproblemer, D-vitaminmangel, vinterdepresjoner og være medvirkende årsak til mentale forstyrrelser 2

Dagslysets lystekniske kvaliteter Inneholder alle bølgelengder som utgjør «synlig» lys, samt noen usynlige (UV og IR) Store naturlige variasjoner i retning, intensitet, farge og diffushet 3

Dagslys i arkitekturen Dagslyset fungerer som romskapende element i arkitekturen Lys og skygge har modellerende, beskrivende egenskaper Sørger for kontakt med omgivelsene Dagslyset har praktisk nytteverdi for synsoppgaver Kan utnyttes for å spare energi 4

Dagslysfaktor Dagslysfaktor (DF) er definert som dagslysbelysningen fra en jevnt overskyet himmel i et punkt på en flate innendørs angitt i prosent av den samtidige belysningen på en uskjermet horisontal flate utendørs. Altså - det relative dagslysnivået innendørs i forhold til dagslysnivået ute i det fri. Beregnes horisontalt i arbeidsplanet ca. 0,8 m over gulvnivå. 5

Dagslysfaktor Dagslysfaktoren er sammensatt av tre komponenter Dagslys direkte fra himmelen (HK) Dagslys reflektert fra flater utendørs (URK) Dagslysreflektert fra flater i rommet 6

Hva sier forskriftene? TEK 10 stiller krav til dagslysinslipp og utsyn 7

Hva sier forskriftene? Veiledning om tekniske krav til byggverk 13-12. Lys Til første ledd Lysforholdene er av stor betydning for menneskets helse og trivsel, samt avgjørende for hvor raskt og sikkert vi kan utføre en arbeidsoperasjon. Dagslys er den belysningsform som i alminnelighet oppleves som best og mest riktig som allmennbelysning. For å opprettholde aktiviteter innendørs i de mørke timene av døgnet, må vi ha kunstig belysning. Til annet ledd Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. Med rom for varig opphold forstås stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet. I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold. Arbeidsrom og spiserom i arbeidslokaler skal ha tilfredsstillende dagslys når ikke hensynet til oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Dagslysinnfallet bestemmes av vinduets areal og plassering, skjerming fra terreng, andre bygninger o.l., rommets høyde og dybde samt refleksjonsegenskapene til de ulike overflatene i rommet. 8

Hva sier forskriftene? Veiledning om tekniske krav til byggverk 13-12. Lys Preaksepterte ytelser Krav til dagslys kan verifiseres enten ved beregning som bekrefter at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 %, eller ved at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet.* * «Dagslysinnfallet bestemmes av vinduets areal og plassering, skjerming fra terreng, andre bygninger o.l., rommets høyde og dybde samt refleksjonsegenskapene til de ulike overflatene i rommet». 10 % regelen tar ikke hensyn til disse parameterne! 9

Dagslys i byggeprosjekter Arkitektens ansvarsområde i ytelsesbeskrivelser Dagslysberegninger utføres som regel av en lysdesigner Henger tett sammen med ansvarsområdene for bygningsfysikk Etterspørselen etter dagslysberegninger har økt med TEK 10 Man får poeng for dagslysinnslipp i miljøsertifiseringsprogrammet BREEAM 10

Typiske utfordringer De vanligste utfordringene vi støter på i hverdagen når vi arbeider med dagslys er knyttet til: Energieffektivisering av bygg Arealeffektivisering Plassering av bygget i bybildet 11

Energikrav Det stilles strenge krav til energieffektivisering av bygg, som kan ha negativ innvirkning på dagslysinnslippet. Energioptimaliserte bygg har ofte: Større veggtykkelse Mindre vindusareal Vindusglass med lav lystransmisjon Omfattende solavskjerming 12

Fasadeutforming Utkraginger skygger for dagslyset Vinduer som skrår nedover mister viktig tilskudd av dagslys fra den høyeste himmelluminansen Fast solavskjerming gir mindre tilgang på diffust dagslys 13

Byggets plassering Omliggende bygg og omgivelser påvirker tilgangen på dagslys. Å bygge høyt og tett gir dårlige dagslysforhold. Viktige kriterier: Avstand til objekter som skygger for dagslys Refleksjonsfaktorer i omgivelsene 14

Romgeometri Dype rom Lite fasadeareal Lav gjennomsnittlig dagslysfaktor! Lave takhøyder 15

Utstrakt bruk av glassgårder 16

Arkitektene er evig optimistiske Visjonen Realiteten 17

Dagslysets rekkevidde Dagslyset avtar raskt innover i et sidebelyst rom. Hvor raskt avhenger av romoverflatenes refleksjonsfaktorer. 18

Hva betyr dette for prosessen? Dagslys må på agendaen tidlig i prosjektene Premissgiver for fasadeutforming og romprogram Tidlig dialog mellom arkitekt, lysdesigner, energibruk og bygningsfysikk 19

Takk for oppmerksomheten! 20