Verneplan for skog. Tilråding om utviding i Tokke kommune av Tokkeåi naturreservat, Tokke og Vinje kommunar, Telemark fylke. Gamal eik. Foto: Sigve Reiso Fylkesmannen i Telemark Juli 2016
INNHALD 1. Framlegg... 3 2. Heimel... 3 3. Verneverdiar... 4 4. Andre interesser... 4 5. Trugslar mot verneverdiane... 5 6. Sakshandsaming... 5 7. Viktige endringar under handsaminga av verneplanen.... 6 8. Forvalting, økonomiske og administrative konsekvensar.... 6 9. Lokal og sentral høyring... 6 9.1. Generelle merknader ved lokal og sentral høyring... 7 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høyring... 7 9.3 Fylkesmannen sine kommentarar og tilrådingar til dei generelle merknadene... 7 9.4 Merknader til det føreslegne området... 7 9.5 Fylkesmannen sine kommentarar og tilrådingar til det føreslegne området... 10 Vedlegg: 1 : Framlegg til forskrift for Tokkeåi naturreservat........ 12 2 : Framlegg til avgrensing av Tokkeåi naturreservat.... 15 Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 2 av 15
1. Framlegg Fylkesmannen gjer med dette framlegg om vern av skog i privat eige i Tokke kommune i Telemark fylke. Tilrådinga gjeld utviding av eksisterande naturreservat i medhald av naturmangfoldloven. Framlegget til vern er tufta på ordninga med friviljug vern av skog. Området utvidinga gjeld er: Namn på reservat Utviding av Tokkeåi naturreservat Tal på eigarar Kommune Totalt Areal (daa) Verneverdi 2 Tokke 2170 *** Nasjonal 2. Heimel Området vil bli verna som naturreservat med heimel i lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I lova er det i 35 til 39 gjeve heimel for ulike vernekategoriar. Generelle mål for områdevern fylgjer av naturmangfoldloven sin 33. Føremålet med det einskilde verneområdet må likevel skildrast konkret og knytast opp mot vilkåra som gjeld for den einskilde vernekategori i 36 og 37. Naturreservat er det strengaste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om oppretting av naturreservat vert gjort av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven sin 37, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 3 av 15
Vurdering i høve til naturmangfoldloven kap. II Med omsyn til kunnskapsgrunnlaget (jf. 8 i nml.), så ligg det føre god dokumentasjon av arter og naturtypar i området, jf. omtala i kap. 3 Verneverdiar. Restriksjonane på inngrep og tiltak som verneføresegna regulerer vil taka vare på verneverdiane, og den bruken som vert tillate vidareført vil ha liten negativ verknad på dei. På bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget som ligg føre er vår vurdering difor at effekten av vernet på verneverdiane og naturmangfaldet i sum vil vera positiv. Ut frå denne konklusjonen ser vi det ikkje som naudsynt å gå nærare inn på prinsippa i naturmangfoldloven 9-12. 3. Verneverdiar Eit vern av utvidingsområdet vil sikre areal med til dels store verneverdiar. Både utvidingsområdet og det eksisterande Tokkeåi naturreservat har nasjonal verneverdi. Verneframlegget er grunna på følgjande rapport: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Tokkeåi utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5541) Føremål Frå den eksisterande verneforskriften: «Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit særmerkt skogområde med stor variasjon av element som er viktige for det biologiske mangfaldet, i form av eit stort samanhengande kløftesystem med variert topografi og sjeldne naturtypar som fuktige bergveggar og skogmiljø på rasmark, lavrik lauvskog med regnskogpreg og grunnlendte førekomstar av kalkbarskog. Området har ein særskilt pedagogisk og naturvitskapleg verdi som eit av dei største registrerte kløftesystema i Noreg, med uvanleg velutvikla neverlavsamfunn og rike samfunn av mikrolav på alm, og med mange sjeldne og truga artar.» Føremålet med utvidingsområdet er først og fremst å auke arealet med varmekjær edellauvskog og blandingsskog, auke arealet med daudved-rike miljø og få tilfang av sterkt varmekjære skogtypar som eksempelvis lågurt-eikeskog, som ikkje er påvist vidare inn i dalføret. Etter Fylkesmannen si vurdering fyller området dei krava som naturmangfoldloven sin 37 set for område som kan vernast som naturreservat. 4. Andre interesser Planstatus for områda Areala er LNF-område i arealdelen til kommuneplan for Tokke. Det ligg føre planar som rører ved Berglibekken og eit areal på båe sider av den. Planane inkluderer ikkje tekniske inngrep i bekkeløpet eller andre stader i det aktuelle verneområdet, men gjeld overføring av Espelitjønn (som ligg nord for verneområdet) til Tokke kraftverk. Effekten vil vera periodevis minska vassføring i Berglibekken. Etter avklåringar med Miljødirektoratet og grunneigarane vert det aktuelle arealet no teke med i verneområdet, medan det i verneforskriftene vert gjeve opning for seinare regulering av vassføringa, sjå nærare side 10. Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 4 av 15
5. Trugslar mot verneverdiane Skogsdrift kan i deler av området vera ein trugsel mot verneverdiane. Ferdsel og beiting vert ikkje sett på å vera noko trugsel i området i dag. Minska vassføring i Berglibekken vert ikkje sett på som eit trugsmål mot verneverdiane i nærområdet kring han, då denne bekken i dag alt har varierande vassføring. 6. Sakshandsaming Bakgrunn Vern av skog har dei siste 15 åra vorte prioritert i verneplanarbeidet i Noreg. Gjennom handsaming av St.meld. nr. 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Noreg. St.meld. nr. 25 trakk og opp viktige prinsipp og satsingsområde for ei slik opptrapping av skogvernet. Mellom anna at eit utvida skogvern skulle følgja dei faglege råda i rapporten Evalueringen av skogvernet i Norge, laga av NINA og Skogforsk. I meldinga blei friviljug vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Noreg. Friviljug vern tyder at skogeigar(-ane) tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmynda vurderer tilboda og gjer naturfaglege registreringar for å kartleggje verneverdiane. Om det etter ei slik registrering er aktuelt å legge fram eit verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneføresegn og økonomisk erstatning. Det vanlege er at når staten og grunneigar er samde om desse punkta vil området gjennomgå vanleg sakshandsaming i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneigar kan melding og høyring av verneframlegg likevel gjerast før avtale er underteikna. Konkret om området Tilbod om friviljug vern for utviding av Tokkeåi vart motteke frå grunneigarane via AT Skog alt i 2012. Naturverdiane vart undersøkte i 2014. Melding om oppstart Formell melding om start på verneplanarbeidet blei sendt 15. desember 2015. Innkomne merknader blei kommentert i høyringsdokumentet. Høyring I samsvar med naturmangfoldloven og reglane om sakshandsaming til denne, sendte Fylkesmannen framlegget til vern ut på høyring 15. mars 2016 med frist 25. mai 2016. Det blei gjort ei felles lokal og sentral høyring. Det kom inn tre fråsegner til lokal høyring og fem fråsegner til sentral høyring. Vidare saksgang Fylkesmannen sender, på bakgrunn av høyringsdokumentet og innkomne fråsegner, tilråding om vern til Miljødirektoratet. Til vanleg vil det på dette tidspunktet i verneprosessen vera gjennomført forhandlingar og underskrivne avtaler med grunneigarane. På grunn av knappe fristar vert tilrådinga denne gongen sendt før forhandlingane er sluttført. Dette vert gjort etter avtale med grunneigarane og Miljødirektoratet. Direktoratet legg så saka fram for Klima- og miljødepartementet, som deretter vil førebu saka og gjera framlegg om vernevedtak for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak ved kgl. res. vil erstatninga i tråd med underskrivne avtaler bli betalt ut av Miljødirektoratet. Fylkesmannen Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 5 av 15
får etter det normalt i oppdrag å gjera vedtaket kjent lokalt og sørgje for at naturreservatet blir forsvarleg merka og skilta. Dette vert vanlegvis gjort ved at Fylkesmannen ber om grensegang ved jordskifteretten, i dette høvet vil det bli ved Øvre Telemark jordskifterett. 7. Viktige endringar under handsaminga av verneplanen. Det vert ikkje gjort framlegg om endring av namn på området. Når det gjeld avgrensinga er det gjort to endringar. Det er semje med grunneigarane om at arealet der Berglibekken renn gjennom området no vert teke med i naturreservatet, slik at utvidingsområdet vert eit samanhengande areal. Sjå nærare om dette på side 10. Under synfaringa med statens skogsakkyndige har det kome fram at eigedomsgrensa mellom gnr./bnr. 26/2 og granneeigedomen gnr./bnr. 26/4, i nord-vestre del av utvidingsområdet, ikkje har vore rett markert på kartgrunnlaget. Det er difor gjort ei mindre endring her. Det er og lagt inn to traktorvegar på gnr./bnr. 26/10. 8. Forvalting, økonomiske og administrative konsekvensar. Det er etter Fylkesmannen si vurdering ikkje trong for forvaltingsplan for dette området. Vern av utvidingsarealet vil ikkje føre med seg stor trong for oppsyn. 9. Lokal og sentral høyring Verneplanen vart sendt på lokal høyring til grunneigarar, Tokke og Vinje kommunar, Telemark fylkeskommune, og til følgjande brukarorganisasjonar, regionale statlege etatar, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjonar: Bandak fiskelag, Tokke Bondelag, Tokke skogeigarlag, Lårdal Vel, Vinje Bondelag, Forum for Natur og Friluftsliv Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens vegvesen Region sør, Telemark Bonde og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark Turistforening og Vest- Telemark kraftlag. Verneplanen vart sendt på sentral høyring til: Landbruksdirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Språkrådet, stadnamnetenesta for Austlandet og Agderfylka, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU, Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 6 av 15
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap. 9.1. Generelle merknader ved lokal og sentral høyring Lokal og sentral høyring Ingen merknader. 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høyring Lokal og sentral høyring Ingen merknader. 9.3 Fylkesmannen sine kommentarar og tilrådingar til dei generelle merknadene Lokal og sentral høyring Ingen kommentarar. 9.4 Merknader til det føreslegne området Lokal høyring Statens vegvesen Region Sør (e-post 11.04.2016) har ingen merknader til framlegget. NJFF Telemark (brev av 12.04.2016) har ingen merknader til framlegget. Tokke kommune (brev dagsett 13.04.2016) uttalar følgjande: «Arealet som denne utvidinga omfattar er lia frå Helveteshylen utover mot Huvestad og vidare ut til Bandakjordet med unntak av eit areal ovanfor huskrullen langs Huvestadvegen. Dette er eit naturreservat. Dette er eit relativt sterkt vern. Sidan dette området ligg tett opp til busetnaden på tettstaden Dalen, så er det her vår merksemd ligg. Vernereglane er strenge og når skogen og verneområdet går heilt ned til bustadfelta, så trur vi det ville vera rette å ha ei buffersone ned mot tettstaden Dalen. Dette fordi dette arealet i ein viss grad blir bruka og skulle det koma ei kraftig vindfelling i skogen frå byggefelta/vegen og litt oppover, så er det mogeleg å gjera noko nærmast byggefelta i høve til farleg og skjemmande vindfeller i denne buffersona. Ut over dette har ikkje Tokke kommune merknader.» Sentral høyring Språkrådet, stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka (brev 18.03.2016) viser til tilrådinga i meldingsfasen og har ikkje vidare merknader. Språkrådet hadde heller ikkje i meldingsfasen merknader til at Tokkeåi naturreservat framleis blir nytta som namn på det utvida reservatet. Landbruksdirektoratet (brev dagsett 18.05.2016) har følgjande merknader til verneforslaget: «Landbruksdirektoratet har merket seg at dette naturreservatet utvides gjennom frivillig vern der grunneierne har tilbudt areal til vernemyndighetene. Av høringsdokumentet går det ikke fram om og i tilfelle hvordan området i dag nyttes i landbrukssammenheng. Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av området. Forslaget til vernebestemmelser er imidlertid slik utformet at det fortsatt vil være mulig å nytte området til beite for husdyr dersom dette Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 7 av 15
skulle være aktuelt. Landbruksdirektoratet ber derfor om at det klart framgår av verneforskriften hvor og på hvilken måte melding om uttransport av skadde eller syke beitedyr skal skje. Vi gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom vanlig arbeidstid. Av høringsforslaget går det fram at det kan søkes om tillatelse til oppføring av midlertidig gjerde i forbindelse med beiting ( 7 bokstav h). Det går imidlertid ikke fram av høringsforslaget at det kan søkes om tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med slik gjerding. Landbruksdirektoratet ber om at Fylkesmannen åpner for dette inn i verneforskriften. Landbruksdirektoratet har ellers ingen merknader til forslaget til utvidelse av naturreservat.» Statkraft Energi AS (brev dagsett 18.05.2016) uttalar følgjande: «Som nevnt i vårt brev av 20.01.16 har Statkraft konkrete planer om vannkraftutbygging ved Berglibekken. Vi bekrefter med dette at planene om overføring av bekken fortsatt opprettholdes og at det derfor er ønskelig at Berglibekken med tilliggende areal på begge sider holdes utenfor naturreservatet. Dette slik at verneområdet ikke kommer i konflikt med den planlagte vannkraftutbyggingen.» Kartverket (e-post dagsett 24.05.2016 uttalar følgjande: «Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår frå 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjerder etter plan- og bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på https://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Kartverket føresett at kartet over verneområdet utarbeide og presenterast i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nettstaden som er vist til øver. https://register.geonorge.no/data/documents/produktspesifikasjoner_foresl%c3%a5tte% 20naturvernomr%C3%A5der_produktspesifikasjon-miljodir-foreslattenaturvernomrader- 20141201_.pdf Vidare føresett vi at vernemyndigheten melder inn namnet (nn) til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes Sentralt stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 12. Kartverket vil påpeke at forslaget til namn på naturreservatet (nn) ikkje finnes i Sentralt stadnamnsregister (SSR), jf. Kartverkets www.sestedsnavn.no. SSR er Norges nasjonale register for skrivemåten av stadnamn i offentlig bruk. Registeret er oppretta i medhald til 12 i lov om stadnamn. Når skrivemåten av et stadnamn er vedtatt etter gjennomført namnesak, blir det lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåtar av namnet er da avslåtte former og skal ikkje brukas i offentleg samband. Kartverket føresett at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vedtaket om utviding av naturreservatet. For nærmare informasjon sjå http://www.kartverket.no/kart/stedsnavn/saksgangen-ved-behandling-av-namnesaker/ Kartverket ved Matrikkel- og stedsnavnseksjonen kan ev. kontaktast for hjelp med framgangsmåten mv. Det vises også til Språkrådets stedsnavntjeneste - http://www.sprakrad.no/tema/stedsnavn/om-stadnamn/.» Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 8 av 15
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, (brev dagsett 01.06.2016) uttalar følgjande: «Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet. Det ble i NVEs digitale kartlegging av potensial for små vannkraftverk omkring 2003/2004 registrert et potensial i Berglibekken, som krysser den nå foreslåtte utvidelsen (ref.: NVE Atlas). Inntaket er plassert ovenfor (kote 544) og kraftstasjonen nedenfor (kote 86 ved Bekketun) det aktuelle området, men en eventuell utbygging (dvs. en vesentlig del av vannveien) måtte nødvendigvis krysse det foreslåtte verneområdet. Prosjektet er oppført med en installasjon på litt under 1 MW og en midlere årlig produksjon på 4 GWh. Vi kjenner ikke til om prosjektet er konkret vurdert senere, men i NVE er det ikke registret noen videreføring av prosjektet (for eksempel konsesjonssøknad/søknad om fritak fra konsesjon). Naturlige interessenter vil være grunneiere, som sannsynligvis også er involvert i utvidelsen av naturreservatet. Utenom prosjektet nevnt over kan vi ikke se at den foreslåtte utvidelsen inkludert forslag til verneforskrifter er i konflikt med kjente energiressurser. I forslaget til verneforskrifter er det gitt adgang til nødvendig drift, vedlikehold og andre arbeider for energi- og kraftanlegg og kraftlinjer, se 4 og 7. Forholdet til eiersiden synes derfor å være ivaretatt når det gjelder eksisterende anlegg, men vi forutsetter at Statnett, områdekonsesjonær Vest-Telemark Kraftlag AS og Statkraft (alle er høringstans) vurderer og eventuelt gir kommentarer til verneforslaget med forskrift.» Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, (brev dagsett 16.06.2016) har kome med følgjande tilleggsfråsegn: «Vi viser til vårt brev datert 1.6.2016 med NVEs uttalelse til forslag om utvidelse av Tokkeåi naturreservat. I uttalelsen har vi skrevet: «Det ble i NVEs digitale kartlegging av potensial for små vannkraftverk omkring 2003/2004 registret et potensial i Berglibekken, som krysser den nå foreslåtte utvidelsen (ref.:nve Atlas». Dette er for så vidt riktig, men Fylkesmannen har nå gjort oppmerksom på at vi hadde oversett at det foreligger konsesjonssøknad fra Statkraft Energi AS for en utnyttelse av Berglibekken. Utnyttelsen er ikke en bygging av et småkraftverk i Berglibekken, men en overføring fra Espelitjønn (der Berglibekken kommer fra) til tilløpstunnelen for Tokke kraftverk. Vannet kan dermed utnyttes i Tokke kraftverk, og gir der en beregnet midlere produksjonsøkning på ca. 4 GWh/år. Søknaden er datert 20.3.2014, og er nå til behandling i konsesjonsavdelingen i NVE. Fylkesmannen i Telemark er høringsinstans. Saken behandles etter vassdragsreguleringsloven, slik at NVE skal gi innstilling til OED, som fatter vedtak i saken. En realisering av prosjektet vil selvsagt gi redusert vannføring i Berglibekken. Statkraft Energi AS har kommentert konsesjonssøknaden i sin høringsuttalelse til melding om oppstart av verneplanarbeidet for utvidelsen (brev datert 20.01.2016), og vi viser til deres uttalelser når det gjelder redegjørelse og synspunkter fra utbyggersiden. Konsesjonsbehandlingen ses i lys av arbeidet med vilkårsrevisjon for Tokke-Vinje-vassdraget, og det er ikke klart når innstilling til OED foreligger. Når det gjelder nettet og eventuelle konflikter med den foreslåtte utvidelsen av naturreservatet har vi tidligere vist til at Vest-Telemark Kraftlag AS og Statnett SF også er høringsinstanser. Vest-Telemark Kraftlag skriver i sin uttalelse til oppstartmeldingen at de ønsker mulighet for skogrydding under og ved en distribusjonsnettlinje (22 kv) som går gjennom den østlige delen av den foreslåtte utvidelsen. NVE er enig i at det er viktig at vernebestemmelsene sikrer at Vest-Telemark Kraftlag også får tilgang med motorisert ferdsel ved nødvendig vedlikehold og Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 9 av 15
oppgraderinger av disse anleggene. Utover dette er det ingen konflikt mellom eksisterende nett og den foreslåtte utvidelsen av verneområdet, og det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til.» 9.5 Fylkesmannen sine kommentarar og tilrådingar til det føreslegne området Mindre språklege endringar og rettingar i forskriftene blir ikkje kommentert nærare. Større endringar og tilføyingar er vist i kursiv. Når det gjeld uttalen frå Tokke kommune, så kan det på høyringskartet i målestokk 1:15 000 sjå ut som om grensa ligg svært nær dei aktuelle tomtegrensene. Når ein måler desse avstandane nærare viser dei seg med eitt unntak å vera frå om lag 10-12 m og opp til i overkant av 20 meter. På om lag halvparten av desse delane av grensa går det kraftline med tilhøyrande ryddebelte på ut-/nedsida av vernegrensa. Fylkesmannen vurderer det difor slik at det ikkje er naudsynt å tilrå endring av grensene for utvidingsområdet. For å ta høgde for at det i einskilde tilfelle likevel kan verta naudsynt med fjerning av ståande tre eller vindfall rår vi til å ta inn eit nytt punkt i verneforskriftene under 7 Unntak det kan gjevast løyve til: j) Fjerning av ståande tre eller vindfall som kan vera til skade for naboeigedomar. Når det gjeld uttalen frå Landbruksdirektoratet med omsyn til melding om uttransport av sjuke/skadde beitedyr, så står det nå i verneforskriftene at «Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før transporten tek til.» Vi meiner dette er tilstrekkeleg omtale av problematikken. Anten det er grunneigarar eller andre som har beitedyr i det aktuelle området, vil det vera mogleg å gjera seg kjent med kven som har oppsynsmyndet og avtale korleis ein best kan koma i kontakt med oppsynet, også utanom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen vil difor ikkje tilrå endringar i forskriftene på dette punktet. Landbruksdirektoratet uttalar og at «Av høringsforslaget går det fram at det kan søkes om tillatelse til oppføring av midlertidig gjerde i forbindelse med beiting ( 7 bokstav h). Det går imidlertid ikke fram av høringsforslaget at det kan søkes om tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med slik gjerding. Landbruksdirektoratet ber om at Fylkesmannen åpner for dette inn i verneforskriften.» Til dette er å seie at det ikkje er rett at det var ein mangel i høyringsframlegget, då den aktuelle teksten var: «Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar etter 4 f og k og 7 a, c og h.» Det er difor ikkje aktuelt med endringar her. Når det gjeld uttalene frå Statkraft Energi AS og Norges vassdrags- og energidirektorat, så vil Fylkesmannen etter avklåringar med Miljødirektoratet og grunneigarane rå til at det aktuelle arealet på båe sider av Berglibekken no vert teke med i utvidingsområdet, slik at det vert samanhengande. Problemstillinga med omsyn til mogleg seinare regulering av vassføringa i Berglibekken vert løyst ved å ta inn eit nytt punkt l) under 4 i verneforskriftene om kva vernereglane i 3 andre ledd ikkje er til hinder for: l) Framtidig regulering av vassføringa i Berglibekken som ikkje fører til tekniske inngrep i verneområdet. Moglege negative verknader ei slik regulering av vassføringa kan få på verneverdiane vil etter vår vurdering vera mindre enn det ein vinn ved at heile arealet kjem med i verneområdet. Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 10 av 15
Når det gjeld kommentarane frå NVE med omsyn til Vest-Telemark Kraftlag sine innspel i meldingsfasen om skogrydding i samband med kraftline, så vart innspela frå kraftlaget kommenterte i høyringsdokumentet. Vi la då til grunn at problemstillingane vart løyst gjennom verneforskriftene, og sidan Vest-Telemark Kraftlag ikkje har kome med ny fråsegn i høyringsfasen reknar vi med at dette stemmer. Når det gjeld uttalen frå Kartverket, så vil dei endelege vernekarta bli produsert sentralt og i tråd med gjeldande regelverk. Når det gjeld innmelding av namn på nye verneområde i Sentralt stadnamnregister viser vi til kommentarane frå Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.» Vi viser elles til at Språkrådet ikkje har hatt merknader til bruken av namnet Tokkeåi. Språkrådet har i uttalen til oppstartmeldinga 11.01.2016 opplyst at både Tokke og Tokkeåi er registrerte namn i Sentralt stadnamnregister. Nye opplysingar om eksisterande Tokkeåi naturreservat Uavhengig av høyringa har det i etterkant kome inn opplysingar om gnr. 43 bnr. 9 i Tokke kommune. Det visar seg at det heilt ned mot Tokkeåi har vore ein gamal husmannsplass, der det står att ei høyløe som ny eigar ønskjer å taka vare på. Det same gjeld ein gamal veg ned til husmannsplassen frå Kasine, eigaren ønskjer å taka vare på denne og å rydde og halde ope den gamle slåttemarka på husmannsplassen. Det har ikkje tidlegare kome fram informasjon om at det fanst bygningar i Tokkeåi NR, det vert difor naudsynt å taka inn ordet bygningar i 4 f) i verneforskriftene. Rydding og vedlikehald av vegen må det søkjast om, dette er dekt av 7 d) i verneforskriftene. Når det gjeld vedlikehald av innmarka vil vi tilrå eit nytt punkt e) under 7: Rydding og vedlikehald av gamal innmark på husmannsplass på gnr. 43 bnr. 9 i Tokke. Konklusjon: Fylkesmannen rår til at Tokkeåi naturreservat vert utvida med dei endringane som her er gjort greie for og vidare med verneforskrifter og avgrensingar som vist i høyringa. Sjå vedlegga 1A og 1B. Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 11 av 15
Vedlegg 1 A: Forskrift om vern av Tokkeåi naturreservat i Tokke og Vinje kommunar i Telemark fylke (NB: Gjeld heile naturreservatet.) Fastsett ved kongeleg resolusjon. med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. 1 Føremål Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit særmerkt skogområde med stor variasjon av element som er viktige for det biologiske mangfaldet, i form av eit stort samanhengande kløftesystem med variert topografi og sjeldne naturtypar som fuktige bergveggar og skogmiljø på rasmark, lavrik lauvskog med regnskogpreg og grunnlendte førekomstar av kalkbarskog, og førekomstar av lågurt-eikeskog utanfor kløftesystemet. Området har ein særskilt pedagogisk og naturvitskapleg verdi som eit av dei største registrerte kløftesystema i Noreg, med uvanleg velutvikla neverlavsamfunn og rike samfunn av mikrolav på alm, og med mange sjeldne og truga artar. Det er ei målsetting å behalde verneverdiane i mest mogleg urørt tilstand, og utvikle dei vidare om det let seg gjera. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet omfattar delar av følgjande gnr./bnr.: Tokke kommune: 24/1, 25/1 og 3, 26/1, 7 og 10, 26/2, 39/1, 39/3, 39/10, 40/1, 40/2, 40/4, 41/2, 41/3, 41/5, 41/6, 42/2, 42/3, 43/6, 43/9 43/16. Vinje kommune: 2/1, 3/1, 12/1. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk.. datert Klima- og miljødepartementet Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Tokke og Vinje kommunar, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernereglar I naturreservatet må ingen foreta seg noko som vil skade verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (medrekna lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. c) Området er verna mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet, som til dømes oppføring av bygningar, anlegg, gjerde og andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 12 av 15
jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, dumping av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 4 Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting. c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk. d) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. f) Vedlikehald av eksisterande bygningar, vegar, anlegg og innretningar slik tilstanden var på vernetidspunktet. g) Brenning av bål med tørrkvist frå bakken eller ved ein har med seg, i samsvar med gjeldande lovverk. h) Drift, vedlikehald og naudsynt istandsetjing ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg. i) Oppgradering/fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet. j) Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt på storvilt k) Utsetjing av saltsteinar for bufe og hjortevilt. l) Framtidig regulering av vassføringa i Berglibekken som ikkje fører til tekniske inngrep i verneområdet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og taka omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorisert ferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. b) Utanom eksisterande vegar er bruk av hest og kjerre og riding forbode. 6 Generelle unntak frå reglane om ferdsel Reglane om ferdsel i 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er fastsett av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje for øvingsverksemd. Reglane om ferdsel i 5 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som nyttast skal vere skånsame mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før transporten tek til. Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 13 av 15
b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget. c) Naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Det skal sendast melding til forvaltingsstyresmakta etter at transporten er gjort. d) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy. 7 Unntak det kan gjevast løyve til Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: a) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk. b) Oppgradering/fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under 4. c) Gjenreising av anlegg og innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade. d) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar og gamle ferdselsvegar. e) Rydding og vedlikehald av gamal innmark på husmannsplass på gnr. 43 bnr. 9 i Tokke. f) Etablering av nye stigar og anna enkel tilrettelegging for friluftsliv, så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. g) Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. h) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar som nemnde i 3 d. i) Mellombels gjerding i samband med beiting. j) Fjerning av ståande tre eller vindfall som kan vera til skade for naboeigedomar. k) Øvingskøyring for formål nemnt i 6 første ledd. l) Naudsynt motorferdsel i samband med drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornying av kraftleidningar. m) Uttransport av felt elg og hjort med anna kjørety enn lett beltekjørety som nemnt i 6 andre ledd b. n) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar etter 4 f og k og 7 a, c og h. 8 Generelle reglar for dispensasjon Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot formålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfoldloven 48. 9 Skjøtsel Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. 10 Forvaltingsplan Det kan utarbeidast forvaltingsplan med nærmare retningsliner for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen kan innehalde nærmare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltingsstyresmakt Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta. 12 Iverksetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks. (Samstundes vert gamal forskrift FOR-2014-12-12-1647 oppheva.) Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 14 av 15
Vedlegg 1B: Kart over Tokkeåi naturreservat. Sjå side 15. Fylkesmannen si tilråding juli 2016 side 15 av 15