Verneplan for skog. Tilråding om vern av Tokkeåi naturreservat i Tokke og Vinje kommunar.

Transkript

1 Verneplan for skog. Tilråding om vern av Tokkeåi naturreservat i Tokke og Vinje kommunar. Ravnejuvet. Fylkesmannen i Telemark Februar 2014

2 INNHALD 1. Framlegg Heimelsgrunnlag Verneverdiar Andre interesser Trugsmål mot verneverdiane Sakhandsaming Viktige endringar under handsaminga av verneplanen Endring av grenser etter høyring Forslag om endringar av namn og verneform Område foreslått tatt ut etter høyring Forvalting, økonomiske og administrative konsekvensar Lokal og sentral høyring Generelle merknader ved lokal og sentral høyring Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høyring Fylkesmannens kommentarar og tilrådingar til dei generelle merknadene Merknader til sjølve området Fylkesmannens kommentarar og tilråding om verneromrdået Vedlegg: 1 A : Framlegg til forskrift for Tokkeåi naturreservat 14 1 B : Framlegg til avgrensing av Tokkeåi naturreservat. 17 side 2 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

3 1. Framlegg Fylkesmannen gjer med dette framlegg om vern av skog på privat grunn i Tokke og Vinje kommunar i Telemark fylke. Tilrådinga omfattar vern av eit område som naturreservat i medhald av naturmangfaldlova. Området utgjer eit totalareal på omlag 3575 daa. Området som vert tilrådd verna er: Namn på naturreservat Kommunar Totalt areal i daa Areal produktiv skog i daa Verneverdi Tilvekst m³/år Volum m³ Tokkeåi Tokke og Vinje Nasjonal Heimelsgrunnlag Området vert foreslege verna som naturreservat i medhald av lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvalting av naturens mangfald (naturmangfaldlova) 34, 37 og 62. Vernekategorien naturreservat er det strengaste vernet etter naturmangfaldlova, jf. 37. Lovheimelen vil ikkje bli nemnt på nytt under omtala av området seinare i dokumentet. Vedtak om oppretting av naturreservat vert gjort av Kongen i statsråd etter 37 i naturmangfaldlova, som lyd slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. side 3 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

4 Vurdering i høve til naturmangfaldlovas kap. II Dei miljømessige prinsippa i naturmangfaldlova 8 12 skal leggjast til grunn ved utøving av offentleg myndigheit, og vi har gjort desse vurderingane: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget Det ligg føre god dokumentasjon av artar og naturtypar i området, jf. omtalen i kap. 3 Verneverdiar, det er og gjort skogregistreringar som grunnlag for avtalane med grunneigarane. Dei restriksjonane på inngrep og tiltak som vert innført med verneforskrifta vil taka vare på verneverdiane, og den bruken som kan førast vidare vil etter vår vurdering ha liten negativ innverknad på dei. Effekten av vernet på verneverdiane vil såleis vera positiv. Kravet i 8 om at sakshandsaminga skal tuftast på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap reknar vi med dette som oppfylt. Til 9 om føre-var-prinsippet. Kunnskapsgrunnlaget vert vurdert som tilstrekkeleg i det aktuelle området, slik at det er liten fare for at vernet vil ha ukjente konsekvensar for verneverdiane. Føre-var-prinsippet får difor liten verknad i denne saka. Til 10 om økosystemtilnærming og samla belasting. Vi meiner at vernet ikkje vil ha negativ innverknad for samla belasting på økosystema eller verneverdiane i området, på lengre sikt vil vernet tvert om ha ein positiv verknad. Til 11 om at kostnadene ved forringing av miljøet skal berast av tiltakshavar Som nemnd ovanfor vil den bruken som kan førast vidare etter vår vurdering ha liten negativ innverknad på verneverdiane, og dette prinsippet vil difor vera lite aktuelt i denne saka. Til 12 om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar Dette punktet omfattar og lokalisering av tiltaket. Tilrådd lokalisering og avgrensing av verneområdet vil etter vår vurdering gje eit godt resultat for samfunnet. 3. Verneverdiar Eit vern av dette området vil sikre areal med viktige verneverdiar. Det inneheld store samanhengande areal med skog som oppfyller fleire manglar som Evalueringen av skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002) peikar på. Her kan nemnast: Rik/høgproduktiv granskog i låglandet Truga naturtypar av edellauvskog Område med førekomst av mange raudlistearter Stort kløftesystem med stor variasjon Samla sett vert lokaliteten vurdert til å ha nasjonal verneverdi (***). Etter Fylkesmannen si vurdering fyller området dei krava som 37 i naturmangfaldlova set for vern som naturreservat. side 4 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

5 4. Andre interesser VASSKRAFTREGULERING Hovudvassdraget i botnen av kløftesystemet er i dag regulert og ein del av Tokkeutbygginga. Dette kan truleg ha ein noko negativ verknad på lavsamfunn som krev høg luftfuktigheit. Auka fast vassføring i hovudvassdraget ville i så fall vera positivt for verneverdiane. TEKNISKE INNGREP: Det er bygd einskilde skogsbilvegar og traktorvegar inn i området. Dei delane av området som det har vore mogleg å drive skogbruk på har tildels vore intensivt drivne, og delar av området inneheld difor i dag relativt få gamle tre og lite daud ved. To kraftliner kryssar hovuddalføret og går gjennom delar av området som er planlagt verna. PLANSTATUS: Arealet er sett av til LNF-område i kommuneplanane sine arealdelar. MERKNADER: Då det ikkje har kome inn merknader om at det finst hytter, utløer eller andre bygg innanfor vernegrensa, reknar vi med at det ikkje finst bygningar som skal teiknast inn på vernekartet eller som treng særskilte reglar i føresegna. Det same gjeld med omsyn til gamle gruveopningar og liknande. Dette fører til at regelen om transport til bygningar i 7 pkt. k i føresegna som var på høyring, vil gå ut. 5. Trugsmål mot verneverdiane Generelt er delar av terrenget svært uframkommeleg, men rydding av gater for kraftliner og skogsdrift kan i delar av områda vera eit trugsmål mot verneverdiane. Ferdsel og beiting reknast ikkje som noko trugsmål i områda i dag. 6. Sakhandsaming Bakgrunn Gjennom handsaming av St.meld. nr. 25 ( ) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Noreg. St.meld. nr. 25 drog opp viktige prinsipp og satsingsområde for ei opptrapping av skogvernet. Mellom anna at eit utvida skogvern skulle følgje dei faglege råda i rapporten Evalueringen av skogvernet i Norge, laga av NINA og Skogforsk. I meldinga vart friviljug vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Noreg. Friviljug vern tyder at skogeigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernstyresmaktene vurderer tilbodet og gjer naturfaglege registreringar for å kartleggje verneverdiane. Om det etter ei slik registrering er aktuelt å fremje eit verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomførast tingingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Når staten og grunneigar er samde om desse punkta vil området gjennomgå vanleg sakshandsaming i tråd med naturmangfaldlova. side 5 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

6 Konkret om området - Fylkesmannen fekk eit samla tilbod frå grunneigarane om frivillig vern av skog frå AT-skog våren Det var då alt gjort naturfaglege undersøkingar av området, og rapporten frå bekkekløft-prosjektet i 2008 konkluderte med at kløftsystemet var av nasjonal verneverdi og difor hadde særskilt stor interesse i samband med vern av skog. Området er det største kartlagde bekkekløftsystemet i Norge. Tingingar mellom Staten v/ Regjeringsadvokaten sin representant og grunneigarane vart sluttførde i jan 2013 og avtaler om frivillig vern vart signert våren Naturfaglege registreringar er gjennomført med referanse til følgjande rapportar: Edvardsen E Viktige naturtyper i Tokke kommune. Biofokus rapport Biologisk mangfold Molandsbekken og Berglibekken i Tokke kommune. Supplerende undersøkelser i forbindelse med kraftutbygging. Reiso, S. Biofokus rapport Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Blindheim, T. (Red.) Meldingsfasen Formell start på verneplanarbeidet i Tokkeåi blei meldt 21. mai Fråsegner i meldingsfasen vart innarbeidd i høyringsdokumentet. Høyringsfasen Framlegg til verneplan vart sendt på lokal og sentral høyring den 30. september Frist for både lokal og sentral høyring var 5. desember Ved utløpet av fristen var det kome inn fire fråsegner til lokal høyring og sju fråsegner til sentral høyring. 7. Viktige endringar under handsaminga av verneplanen Endring av grenser etter høyring Statens vegvesen har gjort oss merksame på at det foreslegne naturreservatet grensar inn mot fylkesveg H-805. Det gjeld ein strekning på om lag 500 m langs eigedom gnr./bnr. 42/3 i Tokke kommune. Det er ein føresetnad at vernegrensa skal fylgje delet mellom Telemark fylkeskommune som eig veggrunnen i varierande breidde, og eigedomsgrensa til gnr./bnr. 42/3. Dette skal i utgangspunktet ikkje føre til noko grenseendring. Jf. Fylkesmannen sine merknader til fråsegn frå Statens vegvesen i kap Forslag om endringar av namn og verneform. Det vert ikkje gjort framlegg om endringar av namn på området. 7.3 Område foreslått tatt ut etter høyring Det vert gjort framlegg om å ta nokre elvestrekningar og delar av ei kraftgate ut frå verna område etter høyring. side 6 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

7 Bakgrunn for dette er at vi synes det er naturleg å avslutte skogvernet langs elvekanten når vernet ikkje held fram på båe sidene av vassdraget, sjå nærare omtale nedanfor. Kraftgata ligg i kanten av tilbodsområdet og vi finn det rett å legge eit slikt inngrep på utsida av eit framtidig reservat når det let seg gjera utan store endringar. Kraftgata øvst i lia mot Molandsjuvet på eigedom gnr./bnr. 39/1 teig 1, vert difor trekt ut av verneområdet. Når det gjeld elvestrekningar så kan dette kort summerast opp slik: 1. Der det er tilbod om vern berre på eine sida av Tokkeåi, vert vernegrensa vert sett langs elvebredden på same sida som skogen vert verna. Her fell då sjølve elva utanfor verneområdet. 2. Der det er tilbod om vern på båe sider av Tokkeåi vert sjølve elva inkludert i vernet. Dette rører ved følgjande eigedomar: Tokke kommune: Gnr./bnr. 25/3 og 26/2 teig 1, 39/1 teig 1, 39/3 teig 1, 39/3 teig 3, 40/4 teig 1, 41/2 teig 5 og 41/3 teig 1. Vinje kommune: Gnr./bnr. 2/1 og 12/1 teig Forvalting, økonomiske og administrative konsekvensar. Framlegg om vern av dette skogreservatet vil etter vår vurdering føre med seg små utgifter til forvalting. Fylkesmannen ser ikkje at det i første omgang er naudsynt å utarbeide forvaltingsplan eller gjera skjøtsel i området. Det vil i fyrste omgang ikkje verta aktuelt å setja opp informasjonsplakatar for verneområdet. Om det seinare vert aktuelt så vil ein søkje om midlar til dette på vanleg måte. Det vil uansett ikkje vera naudsynt med store løyvingar til desse tiltaka. Vi reknar oppsynsbehovet for å vera lite. 9. Lokal og sentral høyring Verneplanen vart sendt på lokal høyring til grunneigarane, Tokke og Vinje kommunar, til Telemark fylkeskommune, og til følgjande brukarorganisasjonar, regionale statlege etatar, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjonar: Bandak fiskelag, Tokke skogeigarlag, Lårdal Vel, AT Skog SA, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, NOF Telemark, NVE Region Sør, Statens vegvesen region sør, Telemark Turistforening, Telemark Bonde og Småbrukarlag, Telemark Botaniske forening, Telemark Geologiforening, Telemark Bondelag og Telemark Sau og Geit. side 7 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

8 Verneplanen vart sendt på sentral høyring til : Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter for Østlandet og Agderfylkene, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadm. Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening,Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, SKOGFORSK, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage UiO, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap Generelle merknader ved lokal og sentral høyring Sentral høyring Ingen merknader. Lokal høyring Ingen merknader. 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høyring Sentral høyring Forsvarsbygg, brev dagsett uttaler følgjande: «Vi viser til vårt brev datert 24. juni 2013, vedrørende oppstart av arbeidet med verneplanen. Vi registrerer at vårt innspill om å gjøre et unntak for militær virksomhet i forbudet mot avgang og landing med luftfartøy, ikke er hensyntatt. Vårt utgangspunkt her har vært at områdene som er dekket av skog, uansett ikke gir mulighet for landing med helikopter. Forskriftene gir dermed et forbud for en virksomhet som uansett ikke kan anses å være en trussel for verneformålet, men som likevel kan gi en administrativ konsekvens for Forsvaret ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Risikoen for at et av Forsvarets helikoptre skal foreta landing innenfor en del av det definerte verneområdet som ikke er tresatt, må anses å være svært lav, og bør i seg selv kunne avskrives som trussel for verneformålet. Det bør derfor være tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra forbudet i verneforskriften, ikke særskilt for å skaffe Forsvaret landingstillatelse, men snarere for å tilpasse verneforskriften til de forhold som den reelt sett skal skjerme området for, og for å unngå uhensiktsmessige flykart. Unntaksbestemmelsen for militær operativ virksomhet kan gi nødvendig hjemmel for Forsvarets virksomhet. En tydeliggjøring med unntaksbestemmelse for militær virksomhet også når det gjelder avgang og landing med luftfartøy ville kunne være hensiktsmessig.» Lokal høyring Ingen merknader. side 8 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

9 9.3 Fylkesmannens kommentarar og tilrådingar til dei generelle merknadene Kommentarar og tilrådingar til dei generelle merknadene vedkomande forskriftene Når det gjeld fråsegna frå Forsvarsbygg viser vi til Miljødirektoratet si tilråding til departementet om vern av skog hausten 2013, jf. brev dagsett , side 12 om start og landing av luftfartøy, der ein har kommentert ei tilsvarande fråsegn. Miljødirektoratet skriv mellom anna at: «Det synes ikke hensiktsmessig at det enkelte verneområde skal gås gjennom for å vurdere om det er realistiske landingsmuligheter for luftfartøy, for derigjennom å ta stilling til om den enkelte verneforskrift skal ha med en slik bestemmelse om start- og landingsforbud. Over tid vil det dessuten i de fleste naturreservatene som i dag er dekket med skog, kunne oppstå endringer som gjør det mulig å foreta landinger med helikopter. Start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og dette bør både tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften. Dette klargjør derfor et forbud som både sivil og militær luftfart må forholde seg til. Miljødirektoratet kan ikke se at et slikt forbud vil gi andre konsekvenser for Forsvaret enn tilsvarende forbud i andre naturreservater, og tilrår derfor ingen endring av forskriftene på dette punktet.» Fylkesmannen har lagt dette til grunn ved forslag til forskrifter. 9.4 Merknader til sjølve området Mindre språklege endringar og rettingar i forskriftene vert ikkje kommentert nærare. Større endringar og tillegg er vist i kursiv. Endring av 7 pkt. k i forskrifta som var på høyring, er omtala under merknader side 4. Lokale høyringsfråsegner NJFF Telemark, brev dagsett og e-post dagsett NJFF si fråsegn i meldingsfasen hadde ved ein feil ikkje kome med blant dei refererte fråsegnene i høyringsdokumentet, men i e-post ber NJFF om at dette brevet i staden vert nytta som høyringsfråsegn. NJFF Telemark uttaler at det i samband med vilkårsrevisjonar for Tokke -Vinjevassdraget har kome fram at artsmangfaldet langs bekkekløftsystemet sannsynlegvis er avhengig av ei viss mengde vann i Tokkeåi som gjev fuktigheit til mange av artene som er unike for området. Vernet bør difor sjåast i samanheng med kravet om minstevassføring i Tokkeåi. Elles uttaler NJFF Telemark at deira kjerneinteresser knytt til jakt og fiske er teke vare på gjennom framlegget til verneforskrift, og dei legg til grunn at dette ikkje blir endra ved eit eventuelt vern. Statens vegvesen, Region sør, brev dagsett Statens vegvesen uttaler følgjande: «Deler av det foreslåtte naturreservatet grenser inn mot fv. H-805. Dette gjelder en 500 m lang strekning grensende mot gnr. 42 bnr. 3. Eiendomsgrensen ligger ikke inne i kartet, men Statens vegvesen har grunnoppmålingsprofiler som viser at Telemark fylkeskommune eier fra 7,0 til 14,5 m ut fra midten av vegen. For å sikre både god sikt for de vegfarende langs vegen og framtidig vedlikehold av vegen, må vegens eiendom utelates fra verneområdet. Vi ber om å bli kontaktet for å påvise eiendomsgrensen, når grensene for naturreservatet skal måles inn.» side 9 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

10 Telemark Orienteringskrets, brev dagsett Telemark Orienteringskrets synest vern av skog er positivt for å taka vare på areal slik at dei får utvikle seg utan inngrep. Dei opplyser at det ikkje finst orienteringskart i det aktuelle området. Orienteringskretsen har elles som i meldingsfasen - kommentarar til 3 i føresegnene om at idrettsarrangement generelt er forbode. Dei meiner at prosedyrane med å søke om unntak etter 7 pkt. 1 er alt for omfattande. Orienteringskretsen meiner og at det bør innførast eit generelt unntak etter eit nytt punkt i føresegna i 4: Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser og turorientering. Rauland Naturstudenter, e-post dagsett , uttaler at den opphavlege verdisettinga 6 - internasjonal verneverdi var tufta på verdiane i heile kløftesystemet på daa, ut frå storleik, variasjon og «hotspot»-område for raudlistearter. Dei meiner at det framlegget til vern som no ligg føre, på 3450 daa, er meiningslaust av di det ikkje fangar opp heile gradienten i kløftesystemet med båe sidene og det meste av lengda. Dei meiner difor at det må arbeidast for å få til vern av heile kløftesystemet på daa. Sentrale høyringsfråsegner Statens landbruksforvaltning, brev dagsett har ingen merknader til verneforslaget. Jernbaneverket, brev dagsett har ingen merknader til verneforslaget. Norges vassdrags og energidirektorat, brev dagsett NVE har som i meldingsfasen - ingen merknader til forslaget utover ein kommentar om at det finst to digitalt kartlagde sidebekker som har potensial for framtidig kraftproduksjon. Dette gjeld Molandsbekken og bekken frå Koddesæ. Prosjekta er til saman på omlag 0,7 MW, og med ein gjennomsnittleg årleg produksjon på omlag: 3 GWh. NVE er ikkje kjent med om desse prosjekta er vurdert seinare. NVE viser elles til Statnett SF og Statskraft SF som er eigne høyringsinstansar når det gjelder energipotensialet og overføringsliner, og reknar og med at dei og lokalt nettselskap eventuelt kommenterer om eksisterande kraftliner er tilstrekkeleg teke vare på i verneforskrifta. Statnett, e-post dagsett , uttaler følgjande (som under meldingsfasen): «Verneforslaget kommer i kontakt med Statnetts to eksisterende kraftledninger i området. Det forutsettes at Statnett fortsatt vil ha tilgang til ledningene i forbindelse med drift og vedlikehold, som i noen tilfeller vil bety bruk av kjøretøy. Statnett må i tillegg kunne rydde skog uten å søke om tillatelse til dette før arbeidene igangsettes. Det er veldig bratt der hvor ledningene er inne i området, og avstanden mellom trær og ledninger må av sikkerhetsmessige grunner holdes tilstrekkelig. Ledningene vil sannsynligvis på sikt være aktuelle å spenningsoppgradere, som en del av Statnetts strategi for å styrke sentralnettet. I forbindelse med en oppgradering av ledninger har Statnett et prinsipp om å samle naturinngrep i størst mulig grad. Det er derfor aktuelt å bygge i eksisterende trase med mindre justeringer, eventuelt parallelt med eksisterende trase før gammel ledning saneres dersom forhold skulle tilsi at dette er den beste fremgangsmåten. Vi ber om at denne informasjonen blir ivaretatt i den videre planleggingen.» side 10 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

11 Statkraft, brev dagsett uttaler følgjande: «Som det fremgår av merknad fra NVE i brev av vil verneplanen berøre en potensiell vannkraftutbygging av Molandsbekken. Statkraft har utarbeidet planer om å lede Molandsbekken inn i tilløpstunellen til Tokke kraftverk. Dette er beregnet å kunne gi en årlig middelproduksjon i Tokke kraftverk på ca. 2 GWh, og vil trolig kunne gjennomføres innenfor en akseptabel økonomisk ramme. Det pågående arbeidet med vilkårsrevisjonen for Tokke-utbyggingen viser imidlertid at miljøkonsekvensene trolig vil bli for store ved en ytterligere redusering av restvannføringen i Tokkeåi. Altså ved at vannføringen fra Molandsbekken forsvinner fra vassdraget. Etter en helhetlig vurdering har vi derfor besluttet å legge bort dette utbyggingsprosjektet. Statkraft har således ingen merknader til verneplanen og støtter det foreslåtte skogvernet.» Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), brev dagsett Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) syner til fråsegna i meldingsfasen, som kommenterer at mineralske ressursar ikkje er vurdert eller omtalt i meldinga. Det er heller ikkje sagt noko om det finst gamle gruveopningar. Dei syner til DMF si rolle i plansaker og regjeringa sine forventingar om at slik planlegging synleggjer mineralressursar av regional og nasjonal verdi og ikkje legg hindringar i vegen for framtidig verdiskapning knytt til desse. Manglande merksemd om mineralske ressursar i verneplansamanheng fører til mangelfull saksutgreiing og kan leie til feil konklusjonar. Direktoratet syner til at Norges Geologiske Undersøkingar (NGU) har det overordna ansvaret for å kartleggje berggrunnen i Noreg, men at det vil ta lang tid før heile landet er dekt med basiskartlegging. Dei ønskjer at verneforskrifta skal gje NGU generell tilgang til både bakkekartlegging og kartlegging med fly. Dei ønskjer ei temautgreiing om geologiske ressursar og at verneforskrifta kan gje dispensasjon for leiting og vidare undersøking av mineralske førekomstar i området. DMF seier avslutningsvis at dei ikkje har oversikt over gamle gruveopningar eller andre rester av tidlegare mineraluttak. Dette bør undersøkast nærare, og verneforskrifta bør gje løyve til både tilsyn med og eventuell sikring av eldre mineraluttak. 9.5 Fylkesmannens kommentarar og tilråding om verneromrdået Statens vegvesen har gjort Fylkesmannen merksam på at naturreservatet fylgjer fv. H 805 på ei 500 m lang strekning langs eigedom gnr./bnr. 42/3 i Tokke. Telemark fylkeskommune eig grunnen til vegen i varierande breidde frå 7,0 til 14,5 m frå senterline i fylkesvegen. Det er meininga at vernegrensa skal fylgja delet mellom desse to eigedomane, og det skal ikkje vera naudsynt å endre vernegrensa. Grunneigar vil verta varsla når verneområdet skal målast inn etter vernevedtak. Staten nyttar jordskifteretten til dette arbeidet, og då vert alle naboar varsla i grensegangsaka. Når det gjeld fråsegna til Telemark Orienteringskrets så har vi no fått stadfest at det ikkje finst orienteringskart for det aktuelle området, og at det såleis ikkje ligg føre grunnlagsinvesteringar for slik bruk. Dersom det skal innførast generelt unntak for orienteringsløp slik det vert gjort framlegg om, så meiner vi framleis at dette er noko ein må ta opp med sentrale styresmakter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Vi meiner og framleis at det ikkje er ein omfattande prosedyre å søke Fylkesmannen om løyve til avgrensa bruk av området etter 7 pkt. h) i verneføresegna - til mindre løp eller side 11 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

12 turorientering. Denne type søknader er og aktuelle i samband med arrangement i turlag mv., og det vil vera mogleg å gje fleirårige løyve. På andre sida tvilar vi på om store delar av dette reservatet av topografiske omsyn er eigna for orienteringsløp. Når det gjeld fråsegna frå Rauland Naturstudenter er vi samde i at det heilt ideelle hadde vore å få verna heile kløftesystemet. Friviljug vern er likevel tufta på at det er grunneigarane sitt val kor mykje dei vil kome med tilbod på. Fylkesmannen meiner at det noverande verneframlegget inneheld så store verneverdiar at det ikkje finst tvil om at området er særs vel kvalifisera til vern, både med omsyn til gradientane i kløftesystemet og det biologiske mangfaldet knytt til einskildarter. Når det gjeld Statnett sine merknader til verneplanen, så har vi tatt inn dei reglane som er vanlege å ha i ei verneføresegn der det finst eksisterande energi- og kraftanlegg. Jf. 4 pkt. h og i, og motorferdsel i samband med dette, 6 pkt. c og 7 pkt. c og j, underpunkt 3 og 4. Viss det er tiltak som vil føre til vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet, må dette takast opp i søknad etter 7 pkt. c. Nye trasear vil naturleg nok føre til større soner med rydding og felling av tre, og dette vil vera eit slikt tiltak. Sjølv om det er tenkt ny trase langsetter eksisterande liner, kan ein ikkje utan vidare seia at det er greit i høve til verneverdiane. Dette må vurderast i det einskilde tilfellet. Kanskje er ikkje det den beste løysinga samla sett. Etter naturmangfaldlova kan den som søkjer om å gjera inngrep då bli pålagd å kosta undersøkingar som viser kva verknad inngrepet vil ha på verneverdiane, før forvaltingsstyresmakta kan vurdera dispensasjon. Statkraft uttalar at dei ikkje lenger har planer om utbygging av Molandsbekken, som vert omfatta av dette vernet. Med bakgrunn i at Statkraft ikkje har andre merknader til verneplanen, reknar vi med at det same gjeld for bekken frå Koddesæ. Dette gjev svar på kommentarane om energipotensialet frå NVE og kommentarane om minstevassføring frå NJFF Telemark. Når det gjeld merknadene frå Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) syner vi til NGU sin mineralressursdatabase. I nærleiken av Tokkeåi ligg det to eldre koparførekomstar, men ingen av desse ligg innanfor verneforslaget. Det har ikkje kome opplysingar om gamle uttak eller førekomstar i høyringa. Verneplanarbeidet har ikkje rammer som gjer det mogleg å gjera ei sjølvstendig utgreiing eller kartlegging med omsyn til geologiske ressursar, og Fylkesmannen meiner dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må takast opp på direktoratsnivå. Så langt vi kan sjå vil ikkje verneforskrifta vera til hinder for kartlegging med fly, men bakkekartlegging og vidare leiting/undersøkingar som inneber terrenginngrep vil verta forbode etter verneforskrifta. All framtidig aktivitet i området vil verta regulert av verneforskrifta når området blir verna etter naturmangfaldlova, og det vil ikkje vera aktuelt å opne for nye tekniske inngrep. Denne delen av verneforskrifta er standard i alle naturreservat, og spørsmål om endring av dette må og takast opp med sentrale styresmakter. Fylkesmannen si tilråding Fylkesmannen foreslår å flytte 7 pkt. h) Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt på storvilt til 4 pkt. j, då dette punktet høyrer heime under generelle unntak. Ordlyden i 7 pkt. b endrast frå Etablering av saltplassar for bufe og hjortevilt til Utsetting av saltsteinar for bufe og hjortevilt. side 12 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

13 Regelen om transport til bygningar, 7 pkt. k i forskrifta som var på høyring, vert teken ut då det ikkje er aktuelt i dette verneområdet. Fylkesmannen rår til at området vert freda som naturreservat med føresegn og avgrensing som i høyringsforslaget, med unnatak for dei endringane i verneføresegna som er nemnt ovanfor. Sjå eigne vedlegg, 1A og B. side 13 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

14 Vedlegg 1 A: Føresegn om verneplan for skog. Vern av Tokkeåi naturreservat i Tokke og Vinje kommunar i Telemark fylke. Fastsett ved kongeleg resolusjon. med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvalting av naturens mangfald (naturmangfaldlova) 34 jf. 37 og 62. Fremma av Klima og Miljødepartementet. 1 Føremål Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit særmerkt skogområde med stor variasjon av element som er viktige for det biologiske mangfaldet, i form av eit stort samanhengande kløftesystem med variert topografi og sjeldne naturtypar som fuktige bergveggar og skogmiljø på rasmark, lavrik lauvskog med regnskogpreg og grunnlendte førekomstar av kalkbarskog. Området har ei særskilt pedagogisk og naturvitskapleg verdi som eit av dei største registrerte kløftesystema i Noreg, med uvanleg velutvikla neverlavsamfunn og rike samfunn av mikrolav på alm, og med over 30 sjeldne og truga artar. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet omfattar delar av følgjande gnr./bnr.: Tokke kommune: 25/3, 26/2, 39/1, 39/3, 39/10, 40/1, 40/4, 41/2, 41/3, 41/6, 42/2, 42/3, 43/6 og 43/9 Vinje kommune: 2/1, 3/1 og 12/1 Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk.. datert Klima og Miljødepartementet Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Tokke og Vinje kommunar, hos Fylkesmannen i Telemark fylke, i Miljødirektoratet og i Klima og Miljødepartementet. 3 Vernereglar I naturreservatet må ingen foreta seg noko som vil skade verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande reglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (medrekna lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. c) Området er verna mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet, som til dømes oppføring av bygningar, anlegg, gjerde og andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, dumping av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. side 14 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

15 d) Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 4 Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Beiting. b) Sanking av bær og matsopp. c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk. d) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. f) Vedlikehald av eksisterande vegar, anlegg og innretningar slik tilstanden var på vernetidspunktet. g) Brenning av bål med tørrkvist frå bakken eller ved ein har med seg, i samsvar med gjeldande lovverk. h) Drift, vedlikehald og naudsynt istandsetjing ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg. i) Oppgradering/fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet. j. Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt på storvilt 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og taka omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorisert ferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. b) Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utanfor etablerte vegar er forbode. 6 Generelle unntak frå reglane om ferdsel Reglane om ferdsel i 5 er ikkje til hinder for: Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltingsoppgåver som er fastsett av forvaltingsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje for øvingsverksemd. Reglane om ferdsel i 5 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som nyttast skal vere skånsame mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før transporten tek til. b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget. c) Naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Det skal sendast melding til forvaltingsstyresmakta etter at transporten er gjort. 7 Unntak det kan gjevast løyve til Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: a) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk. b) Utsetting av saltsteinar for bufe og hjortevilt. c) Oppgradering/fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under 4 i). side 15 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

16 d) Gjenreising av anlegg og innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade. e) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar og gamle ferdselsvegar. f) Etablering av nye stigar og anna enkel tilrettelegging for friluftsliv, så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. g) Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. h) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar som nemnde i 3 d) i) Mellombels gjerding i samband med beiting j) Naudsynt motorferdsel i samband med: 1. Vedlikehald av eksisterande vegar, anlegg og innretningar, jf. 4 f) 2. Øvingskøyring for føremål nemnt i 6 første ledd. 3. Oppgradering/fornying av kraftleidningar, jf. 4 i) og 7 c). 4. Drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, jf. 4 h). 5. Uttransport av felt elg og hjort med anna kjørety enn kjørety som nemnt 6 andre luten, pkt. b). 6. Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk, jf. 7 a). 8 Generelle reglar for dispensasjon Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot føremålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova Skjøtsel Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova Forvaltingsplan Det kan utarbeidast forvaltingsplan med nærmare retningsliner for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen kan innehalde nærmare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltingsstyresmakt Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta. 12 Iverksetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Vedlegg 1B: Kart over Tokkeåi naturreservat i Tokke og Vinje kommunar. Sjå neste side. side 16 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014

17 side 17 av 17 Tilråding Tokkeåi naturreservat Fylkesmannen i Telemark februar 2014