Norges Geotekniske Inst. (NGI)

OVERVÅKING I OSLO INDRE HAVN 2015- REKOLONISERING AV BLØTBUNNSAMFUNN Hovedrapport Norges Geotekniske Inst. (NGI) Rapport nr: 2015-1309, Rev. 02 Dokument nr: 1QHZGPC-6 Dato: 2016-05-04

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 1 INTRODUKSJON... 4 2 ARBEIDSOMFANG... 5 2.1 Generelt 5 2.2 Feltarbeidet og laboratoriearbeid 5 2.3 Univariate indekser. 6 2.4 Likhetsanalyser 8 3 RESULTATER... 9 3.1 Sedimentet 9 3.2 Bløtbunnsfauna 12 4 DISKUSJON... 23 5 REFERANSER... 25 Vedlegg A: Beskrivelse av indekser Vedlegg B: Utfyllende bløtbunnsresultater Vedlegg C: Analyseresultater (ALS) DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page ii

SAMMENDRAG DNV GL har på oppdrag fra NGI og Oslo Havn KF gjennomført en bløtbunnsundersøkelse i vannområdet Oslo i vannforekomsten By og havn. Undersøkelsen er første gangs kartlegging av rekoloniseringen til bløtbunnsfaunaen i tiltaksområdene i Pipervika, Bjørvika/Bispevika og Lohavn. Resultatene viser at bløtbunnssamfunnet på de enkelte stasjonene i vannforekomsten er i ulike faser av rekolonisering / utvikling etter tiltaket som ble gjennomført. Undersøkelsesstasjonene er også forskjellige med hensyn til tildekkingsgrad, bunntype, strømforhold i grunne områder (propellstrøm) etc. Stasjoner utenfor tiltaksområdet preges av naturlig fint sediment og høyt innehold av flere miljøgifter. Sammenliknet med stasjon P13 utenfor tiltaksområdet, har området med tiltak generelt en bedre biologisk tilstand. Analyser viser at dypet og til dels kornstørrelse er de to faktorene som forklarer artssammensetningen best. Områder som er tildekket har generelt en grovere sjøbunn enn de «naturlige» områdene. Samtidig kan det se ut til at de grunne områdene ikke får tilført naturlig nytt sediment over tildekkingslaget, noe som kan skyldes ytre forstyrrelser som naturlige strømforhold og propellstrøm. Stasjonene med best klassifisering («god») ligger midt i tiltaksområdet i Pipervika (st. P5 og P10) samt i ytterkant (st. L11). Disse stasjonene har en høy artsdiversitet. Samtidig er disse stasjonene veldig ulike mht bunntype, artssammensetningen og dyp. Dette viser igjen utfordringen med å tolke bløtbunnsdata første gang etter et tiltak og i en tidlig suksesjonsfase. Bløtbunnsamfunnet i tiltaksområdene er preget av opportunistiske arter, noe som tyder på at samfunnet fortsatt er i en sekundær suksesjon (rekolonisering etter forstyrret substrat). Følgelig er det vanskelig på et så tidlig stadium, å vurdere totaleffektene av tiltaksarbeidet som er utført. Oppsummert er ingen korrelasjon mellom miljøgiftkonsentrasjonene og fauna sammensetningen mellom stasjonene. Det skyldes hovedsakelig et sprik i resultatene mellom stasjonene som er utenfor tiltaksområdet (L11 og P13). Begge stasjoner har høye miljøgiftkonsentrasjoner, men skiller seg fra hverandre mhp faunasammensetningen. Derimot ser vi en korrelasjon mellom faunasammensetning og dyp. Forklaringen er ikke dypet alene, men sannsynligvis en samvariasjon mellom dyp og substrattype. I tiltaket ble det lagt sand på de grunneste stasjonene, mens det ble lagt leire på de dypere stasjonene (dypere enn 10 meter). I tillegg ligger stasjonene utenfor tiltaksområdet enda dypere (dypere enn 20 meter). Det følger noen usikkerheter relatert til denne konklusjonen grunnet naturlig variasjon relatert til bunntype og dyp mellom stasjonene, samt at bløtbunnsamfunnet er i en suksesjonsfase. Det anbefales derfor at denne type overvåking følges opp på sikt. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 3

1 INTRODUKSJON I forbindelse med prosjektet Ren Oslofjord er det gjennomført tiltak i forurensede sedimenter i Oslo Indre Havn (Figur 1-2). Tiltaksmålet var at for de fem styrende miljøgiftene Pb, Cd, Hg, PCB7 og PAH16 skulle mediankonsentrasjonen etter opprydding være tilstandsklasse II eller bedre og ingen restkonsentrasjoner skulle være uakseptabelt høye (over øvre halvdel av tilstandsklasse IV). I prosjektet er det gjennomført mudring, tildekking med leire og mineralske masser i Bjørvika og Pipervika, for å oppnå tiltaksmålet, samt deponering av mudrede masser i dypvannsdeponi. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge rekoloniseringen av bunndyr innenfor tiltaksområdene etter avsluttet tildekking/tiltak, samt danne et godt grunnlag for fremtidig overvåking av rekolonisering av bunndyr. Undersøkelsen gir informasjon om bløtbunnsamfunnets tilstand, i og utenfor området som er mudret/tildekket. Dette vil kunne gi informasjon om effekter av utførte tiltak på det marine bløtbunnsamfunnet. Figur 1-1. Bilde av Oslo havn; Hjortneskaia, Tjuvholmen og Pipervika. Figur 1-2. Tiltaksplan Oslo indre havn distrikt, (Oslo kommune, 2005). DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 4

2 ARBEIDSOMFANG 2.1 Generelt Det ble etablert prøvetakingsstasjoner både i og utenfor tiltaksområdet. I tiltaksområdet er det mudret og tildekket med rene masser. Stasjoner utenfor tiltaksområdet representerer bløtbunnsamfunnet før tiltak. 2.2 Feltarbeidet og laboratoriearbeid Feltarbeidet ble utført 28. og 29. april 2015. Arbeidet ble utført av to personer fra DNV GL med Universitetet i Oslo sin forskningsbåt FF Trygve Braarud. Totalt 15 stasjoner ble prøvetatt (Tabell 2-1 og Figur 2-1): 8 stasjoner i Pipervika, 7 stasjoner i Bispevika/Lohavn. Stasjonene P13 og L11 er utenfor tiltaksområdet.. Tabell 2-1. Stasjonsinfo (WGS84, geografisk) Prøvetaking, opparbeidelse av prøver, taxonomi og databehandling ble utført i henhold til internasjonal standard ISO16665:2014, NS9420 og NS-ISO 5667. DNVGL s Biolaboratoriet er akkreditert av Norsk Akkreditering under akkrediteringsnummer TEST083. Det ble tatt tre grabbhugg til analyse av bløtbunnsfauna. Faunaprøvene ble samlet inn med godkjent 0,1 m 2 grabb. Posisjons avvik var < 2,0 meter på alle stasjonene. Prøvene er vasket og siktet i 1mm sikt og konservert i 4 % formalin bufret med hexamin. På laboratoriet ble faunaen fra hver prøve sortert i faunagrupper og alle individene ble indentifisert til art om mulig. I tillegg ble det tatt prøve for sedimentet for analyse av kornstørrelse og total organisk karbon (TOC). Disse parametere er støtteparametere for analyse av bløtbunnsfauna. Sedimentprøvene ble sendt til ALS for analyse. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 5

Figur 2-1. Kart over Oslo indre havn med stasjonspunkter for prøvetaking av bløtbunnsfauna i 2015. 2.3 Univariate indekser. På grunnlag av antall og fordeling av arter og individer på hver enkelt stasjon ble det utført statistiske analyser for vurdering av bløtbunnssamfunnet. Det er også gjennomført analyser av sammenhengen mellom bløtbunnssamfunnet og forurensningsgrad. Direktoratsgruppa for vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøtilstand i vann i veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Denne veileder erstatter veileder 01:2009. Følgende bløtbunnsindekser brukes for klassifisering: Shannon-Wiener diversitetsindeks, H Hurlberts rarefraction, ES100 NQI1 (Norwegian Quality Index) som inngår i Norges rapportering til EU. NQI1 er en sammensatt indeks som inneholder sensitivitetsindeksen AMBI (www.azti.es), Shannon- Wiener diversitet (H ), antall arter (S) og antall individer (N). NSI er en sensitivitetsindeks utviklet for norske fauna i 2013. ISI2012 er en kvalitativ sensitivitetsindeks. Density index (DI) er en indeks for individtetthet, utviklet i 2013. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 6

Beskrivelse av indekser er gitt i faktaboks under og vedlegg A. Faktaboks: Beskrivelse av indeksene (veileder 02:2013) NQI1 (Norwegian quality index) er en sammensatt indeks. Indeksen inneholder indikatorer som omfatter sensitivitet (AMBI, se nedenfor), diversitet (H, se nedenfor) og antall arter og individer i en prøve. NQI1 er interkalibrert mellom alle land som tilhører NEAGIG. NQI1 kan ha verdier mellom 0 og 1. AMBI er en sensitivitetsindeks (egentlig en toleranseindeks) der artene tilordnes en toleransesklasse (ecological group, EG): EG I sensitive arter, EG II indifferente arter, EG III tolerante, EG IV opportunistiske, EG V forurensningsindikerende arter. I Norge brukes AMBI bare i kombinasjonsindeksen NQI1 og har derfor ingen egen klassifisering. AMBI er en kvantitativ indeks som tar hensyn til individantallet av artene. Hver art er tilordnet en av de fem økologiske gruppene (basert på expert judgement ). Programmet for beregning av AMBI kan hentes fra: http://ambi.azti.es/ NSI er en ny sensitivitetsindeks. Den ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata, og ved bruk av en objektiv statistisk metode. Hver art av i alt 591 arter ble tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. En beskrivelse av NSI og hvordan den beregnes, finnes i Rygg & Norling (2013). ISI er også en sensitivitetsindeks. Beregning av ISI er beskrevet i Rygg (2002). Grunnlaget for beregningen er senere utvidet og artsnomenklaturen er standardisert. Den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Hver art er tilordnet en ømfintlighetsverdi. ISI er en kvalitativ indeks som bare tar hensyn til hvilke arter som er til stede, men ikke individtall. En prøves ISIverdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av artene i prøven. DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg & Norling, 2013). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet fungerer da av og til dårlig, fordi de kan styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold, eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning, vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. H (Shannonindeksen) er en av de mest brukte diversitetsindeksene og benyttes også som klassifiserings-indeks. ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) er også en diversitetsindeks som viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 7

Tabell 2-2. Klassegrenser for bløtbunnsindekser som benyttes til å beregne økologisk status iht. vannforskriften, fra Veileder 02:2013. Klassegrensene for de indeksene som benyttes er fremstilt i Tabell 2-2. Som beskrevet i veileder 02:2013, er indeksverdiene presentert for både sum av alle grabbhugg («stasjonsverdien»), og for grabbgjennomsnitt. Verdi for hver Indeks normaliseres til en 0-1 skala (neqr) for enklere sammenlikning. Tilstandsklassen bestemmes av gjennomsnittet av de normaliserte indeksverdiene, og presenteres som «neqr stasjon» og «neqr grabb». For en grundigere gjennomgang av indeksene og beregning av tilstandsklasser, se Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Bruk av klassegrensene i områder der bløtbunnsfaunaen er i tidlig rekoloniseringsfase, kan gi noe misvisende informasjon. Rekoloniseringsfaser for bløtbunnsfauna kan uttrykke samme situasjon som bløtbunnsfauna i områder påvirket av miljøgifter eller andre ytre forstyrrelser. 2.4 Likhetsanalyser Generelt er følgende analyser gjennomført: Faunalikhet mellom stasjonene ble utført ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks. Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene imellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification), og ordinasjon med «non-metric Multi-Dimensjonal Scaling» (MDS). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER 1 (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). 1 Ordinasjon av transformerte (log10) og normaliserte miljøvariable ble utført ved hjelp av Principal Component Analysis, PCA. For å ekstrahere de antatt viktigste forklarende miljøvariablene i relasjon til mønstre i faunautbredelse ble rank-korrelasjoner mellom PCA og MDS ordinasjoner utført med programmet BIOENV (Clarke & Ainsworth 1993). I denne analysen benyttes weighted Spearman rank-korrelasjoner (rs) mellom den resulterende likhetsmatrisen som MDS-ordinasjonen bygger på og den korrelasjonsbaserte PCA-analysen av miljøvariable. Den miljøvariabelen eller kombinasjoner av miljøvariabler som gir den høyeste rank-korrelasjonen (rs-verdien) er antatt å være de viktigste forklarende variablene og dermed å representere de variable som har størst innvirkning på faunasammensetningen i de undersøkte områdene. Klassifikasjon, MDS-ordinasjon og BIOENV ble utført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 8

3 RESULTATER 3.1 Sedimentet Sjøbunnen på stasjoner i tiltaksområdet var tydelig preget av tildekningsmasser ved at bunnen besto av grov sand og grus. Utenfor tiltaksområdet bar sjøbunnen preg av finpartikulært sediment og leire, se Figur 3-1 og Figur 3-2. Sedimentet fra disse områdene hadde et tynt brunt mudderlag på toppen av myk gråsort leire. Det var en skarp oljelukt fra sedimentet på stasjon P13 (ytterst i Pipervika). P1. 6 cm Sandig sediment, oljefilm på top. P25. 17 cm Fin brun/sort mudder (humus i prøvene) P18. 7 cm Sandig grus. P10. 12 cm Gråleire med tynt brunt topplag. P23. 10 cm Sandig grus med brun mudder på topp. P17. 7cm Brun/sort mudder på top. Sandig grus. P5. 6 cm Sandig grus. P13. Full (ca 17 cm) Sort mudder med tynt brunt topplag (ca 1-3 mm oljelukt. Figur 3-1. Grabbprøver fra området Pipervika, Oslo Indre Havn 2015 B6. Full (17 cm) Sort mudder med tydelig brun topp, noe sand/grus L1. 7 cm Mørk brun mudder + grus B3. 10 cm Sandig grus (ca 90%) L5. 7cm Sandig grus med brun mudder på top (ca 3cm) B10. 12 cm Sandig grus og gråleire L8. 13 cm Gråleire med myk mudder på topp L11. 16 cm Gråsort mudder Figur 3-2. Grabbprøver fra områdene Bjørvika/Bispevika (venstre) og Lohavn (høyre), Oslo indre Havn 2015. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 9

Analyser av kornstørrelsen viser grove masser i nærheten av land/kaiområder, med en økning av andel finere masser med økende avstand fra kaiene. Analyse av kornstørrelse gir informasjon om substrattype på de gitte stasjonene (Figur 3-3). Det antas at områder med høy andel grove masser (>63µm) er områder som er tildekket med sand. Dvs at det er tildekking med sand i områder der kakediagrammene hovedsakelig er grå. I områder dypere enn 10 m er det dekket til med leire (for eksempel. Stasjon P25, P10 og L8). Tiltaksområdet strekker seg ned til dyp på ca. 20 m. Stasjonene P13 og L11 ikke dermed ikke tildekket og består hovedsakelig av sedimenter slik de var før tiltak. Det kan se ut til at substratet i områder med tildekking varierer noe. Stasjon B3 og B6 har ulik kornfordeling, selv om det er utført tildekking av sand på begge stasjoner. Årsaken til dette kan skyldes at tildekkingslaget påvirkes av propelloppvirvling. Det kan også være områder der sedimenteringsraten av nytt naturlig sediment er høyere enn andre steder. Eksempel på dette er stasjon B6 som ligger i nærhet av utløpet til Akerselva, og har en høyere andel av fine masser i forhold til nærliggende stasjoner. Det er ingen store variasjoner for konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC), men det kan se ut til at TOC konsentrasjonen er noe høyere i nærhet av land/kai (Figur 3-4) Stasjon P1 og P5, innerst i Pipervika hadde høye TOC konsentrasjoner (kl IV «dårlig» og V «svært dårlig»). Figur 3-3. Kornfordelingsstørrelser (<2µm, 2-63 µm og >63 µm) på prøvetakings stasjoner i Oslo Indre Havn. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 10

Figur 3-4. Konsentrasjonen av TOC (totalt organisk karbon) i sedimentet ved Oslo Indre Havn, samt en beskrivelse av tilstandsklassene (SFT 97:03). DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 11

3.2 Bløtbunnsfauna Univariate indekser og Likhetsanalyser Stasjonsverdi og gjennomsnittlig grabbverdi på alle stasjonene for de biotiske indeksene for vannforskriften, samt artsantall og individsantall er visst i Tabell 3-1 og Tabell 3-2. Tabell 3-1. Stasjonsverdi for indeksene- Antall arter (S) og individer (N) per 0,3 m 2, Shannon Wieners diversitetsindeks (H ), ES100, og de biotiske indeksene NQI1, ISI 2012 og NSI, samt dyp på Oslo havn 2015. Verdien for DI er alltid lik for grabb og stasjon. Stasjon Dyp S N ES (m) 100 H' NQI1 NSI ISI 2012 P1 4,2 28 8537 6 1,6 0,38 8,7 6,0 P5 8,5 37 379 22 3,8 0,65 16,2 8,0 P10 20 44 443 26 4,2 0,63 19,7 6,4 P13 22,5 24 1071 10 1,8 0,40 9,8 5,0 P17 14 48 1368 17 3,0 0,58 16,6 7,0 P18 5,8 29 890 15 3,2 0,58 15,3 7,1 P23 13 26 428 16 2,8 0,59 15,9 7,3 P25 17,2 45 1223 20 3,6 0,60 17,7 6,8 L1 9 19 211 14 3,1 0,55 14,5 5,3 L5 11 38 697 18 3,0 0,60 16,2 6,2 L8 18,5 44 1778 16 2,6 0,55 18,0 7,6 L11 21,5 47 782 25 4,3 0,62 19,5 6,3 B3 10 45 1289 15 2,4 0,57 15,6 6,7 B6 11 13 374 9 1,1 0,36 8,4 4,8 B10 14 38 1998 14 2,7 0,56 16,5 7,3 Tabell 3-2. Gjennomsnittlig grabbverdi (av 3 grabber) for indeksene- Antall arter (S) og individer (N), Shannon Wieners diversitetsindeks (H ), ES100, og de biotiske indeksene NQI1, ISI 2012, NSI og DI, samt dyp på Oslo havn 2015. Stasjon Dyp (m) S N ES 100 H' NQI1 NSI ISI 2012 DI P1 4,2 17 2846 6 1,6 0,35 8,7 5,4 1,40 P5 8,5 22 126 20 3,4 0,63 16,2 7,7 0,06 P10 20 28 148 25 3,8 0,62 19,8 5,9 0,12 P13 22,5 14 357 9 1,7 0,37 9,7 4,5 0,47 P17 14 31 456 17 2,9 0,57 16,5 6,4 0,60 P18 5,8 21 297 15 3,1 0,58 15,4 6,7 0,42 P23 13 17 143 16 2,7 0,58 15,8 6,7 0,19 P25 17,2 33 408 20 3,5 0,60 17,7 6,4 0,56 L1 9 11 70 11 2,4 0,52 14,8 5,6 0,23 L5 11 23 232 16 2,7 0,58 16,0 5,8 0,31 L8 18,5 29 593 15 2,5 0,54 18,0 6,7 0,71 L11 21,5 33 261 24 4,2 0,62 19,5 6,0 0,36 B3 10 28 430 14 2,4 0,55 15,6 6,5 0,57 B6 11 9 125 8 1,1 0,35 8,6 4,7 0,16 B10 14 27 666 14 2,6 0,55 16,5 7,3 0,77 Indeksverdiene på 0-1 skala, (normaliserte ecological ratio, neqr) for hver enkel indeks på stasjonsnivå er presentert i Figur 3-5. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 12

Figur 3-5 Normalisert ecological ratio (neqr) for bløtbunnsindeksene ES100, H, NQI1, NSI, ISI 2012, og DI for hver stasjon på Oslo havn 2015, presenterte foran tilstandsklasser. neqr for stasjonsverdien er visst. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 13

De ti mest vanlige artene for hver stasjon (juvenile er ikke inkludert) er presentert i Tabell 3-3. Tabell 3-3 De ti vanligste artene på hver stasjon, Oslo indre havn 2015. 10 mest vanlige arter P1 Antall % Kum% P5 Antall % Kum% Oligochaeta 5288 62 62 Mediomastus fragilis 107 28 28 Capitella capitate 2004 23 85 Scoloplos (Scoloplos) armiger 42 11 39 Mediomastus fragilis 604 7 92 Corbula gibba 41 11 50 Pygospio elegans 374 4 97 Pseudopolydora pulchra 39 10 60 Abra alba 96 1 98 Nemertea 21 6 66 Scoloplos (Scoloplos) armiger 84 1 99 Mya truncata 20 5 71 Eteone 34 0 99 Kurtiella bidentata 12 3 74 Nassarius reticulatus 7 0 99 Ophiura albida 12 3 78 Corbula gibba 7 0 100 Oligochaeta 12 3 81 Kurtiella bidentata 7 0 100 Cerianthus lloydii 10 3 83 Nemertea 6 0 100 Strongylocentrotus 8 2 85 P10 Antall % Kum% P13 Antall % Kum% Heteromastus filiformis 132 30 30 Oligochaeta 739 69 69 Glycera alba 27 6 36 Capitella capitata 119 11 80 Abra alba 24 5 41 Mediomastus fragilis 54 5 85 Pseudopolydora Ennucula tenuis 23 5 47 paucibranchiata 52 5 90 Oligochaeta 23 5 52 Chaetozone setosa complex 36 3 93 Chaetozone setosa complex 20 5 56 Glycera alba 21 2 95 Pseudopolydora paucibranchiata 19 4 61 Polydora ciliata 13 1 97 Goniada maculata 17 4 64 Raricirrus beryli 11 1 98 Anobothrus gracilis 17 4 68 Goniada maculata 4 0 98 Abra nitida 17 4 72 Lacuna vincta 3 0 98 Thyasira flexuosa 13 3 75 Oxydromus flexuosus 3 0 99 P17 Antall % Kum% P18 Antall % Kum% Pseudopolydora paucibranchiata 522 38 38 Mediomastus fragilis 226 25 25 Chaetozone setosa complex 279 20 59 Scoloplos (Scoloplos) armiger 209 23 49 Mediomastus fragilis 232 17 76 Dipolydora 107 12 61 Corbula gibba 54 4 79 Pygospio elegans 106 12 73 Galathowenia oculata 35 3 82 Oligochaeta 75 8 81 Oligochaeta 28 2 84 Strongylocentrotus 29 3 84 Goniada maculata 21 2 86 Kurtiella bidentata 25 3 87 Anobothrus gracilis 20 1 87 Polydora 17 2 89 Glycera alba 18 1 88 Ophiura albida 15 2 91 Cerianthus lloydii 15 1 89 Eteone 11 1 92 Terebellides stroemii 14 1 91 Nassarius reticulatus 9 1 93 DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 14

10 mest vanlige arter fortsetter P23 Antall % Kum% P25 Antall % Kum% Mediomastus fragilis 194 45 45 Pseudopolydora paucibranchiata 276 23 23 Pseudopolydora paucibranchiata 89 21 66 Heteromastus filiformis 246 20 43 Corbula gibba 28 7 73 Mediomastus fragilis 216 18 60 Chaetozone setosa complex 18 4 77 Chaetozone setosa complex 122 10 70 Goniada maculata 18 4 81 Thyasira flexuosa 44 4 74 Scoloplos (Scoloplos) armiger 15 4 85 Philine 31 3 76 Philine 7 2 86 Kurtiella bidentata 27 2 79 Thyasira flexuosa 7 2 88 Anobothrus gracilis 27 2 81 Kurtiella bidentata 6 1 89 Prionospio fallax 26 2 83 Nemertea 6 1 91 Ennucula tenuis 25 2 85 Ophiura albida 6 1 92 Glycera alba 25 2 87 L1 Antall % Kum% L5 Antall % Kum% Corbula gibba 62 29 29 Corbula gibba 269 39 39 Capitella capitata 46 22 51 Mediomastus fragilis 194 28 66 Pseudopolydora Mediomastus fragilis 32 15 66 paucibranchiata 47 7 73 Aporrhais pespelecani 15 7 73 Scoloplos (Scoloplos) armiger 41 6 79 Nassarius reticulatus 11 5 79 Terebellides stroemii 13 2 81 Nephtys hombergii 10 5 83 Oligochaeta 13 2 83 Abra nitida 9 4 88 Goniada maculata 13 2 85 Scoloplos (Scoloplos) armiger 6 3 91 Nemertea 12 2 86 Peringia ulvae 6 3 93 Nassarius reticulatus 10 1 88 Nemertea 3 1 95 Thyasira flexuosa 9 1 89 Lagis koreni 3 1 96 Chaetozone setosa complex 7 1 90 L8 Antall % Kum% L11 Antall % Kum% Heteromastus filiformis 860 48 48 Chaetozone setosa complex 104 13 13 Pseudopolydora Chaetozone setosa complex 492 28 76 paucibranchiata 96 12 26 Glycera alba 56 3 79 Heteromastus filiformis 91 12 37 Abra alba 43 2 82 Mediomastus fragilis 71 9 46 Nemertea 33 2 83 Goniada maculata 52 7 53 Mediomastus fragilis 29 2 85 Prionospio cirrifera 47 6 59 Anobothrus gracilis 26 1 87 Prionospio fallax 41 5 64 Thyasira flexuosa 26 1 88 Ennucula tenuis 34 4 69 Prionospio fallax 22 1 89 Sosane wahrbergi 25 3 72 Goniada maculata 19 1 90 Anobothrus gracilis 23 3 75 Prionospio cirrifera 18 1 91 Thyasira flexuosa 22 3 77 DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 15

10 mest vanlige arter fortsetter B3 Antall % Kum% B6 Antall % Kum% Corbula gibba 728 56 56 Capitella capitata 313 84 84 Mediomastus fragilis 233 18 75 Abra nitida 18 5 89 Pseudopolydora paucibranchiata 75 6 80 Mediomastus fragilis 14 4 92 Capitella capitate 53 4 84 Peringia ulvae 5 1 94 Oligochaeta 28 2 87 Oligochaeta 5 1 95 Scoloplos (Scoloplos) armiger 25 2 89 Dipolydora 4 1 96 Pseudopolydora Terebellides stroemii 22 2 90 paucibranchiata 3 1 97 Scalibregma inflatum 17 1 92 Scalibregma inflatum 3 1 98 Cerianthus lloydii 13 1 93 Corbula gibba 3 1 98 Parvicardium pinnulatum 10 1 93 Nassarius reticulatus 3 1 99 Nemertea 8 1 94 Polydora cornuta 1 0 99 B10 Antall % Kum% Pseudopolydora paucibranchiata 809 40,49 40,49 Mediomastus fragilis 603 30,18 70,67 Chaetozone setosa complex 146 7,31 77,98 Corbula gibba 117 5,86 83,83 Oligochaeta 35 1,75 85,59 Prionospio cirrifera 30 1,5 87,09 Galathowenia fragilis 30 1,5 88,59 Goniada maculata 29 1,45 90,04 Glycera alba 26 1,3 91,34 Prionospio fallax 24 1,2 92,54 Anobothrus gracilis 22 1,1 93,64 Figur 3-6 viser samlet tilstandsklasse for hver stasjon (se også Figur 3-7). Samlet tilstandsklasse er basert på gjennomsnittet av normaliserte indeksverdier (neqr) på stasjonsnivå. Veileder 02:2013 krever i tillegg at tilstandsklasser også beregnes på grabbnivå. Dette er presentert i Vedlegg B (utfyllende bløtbunnsresultater). Siden tilstandsklassene basert på stasjonsnivå og grabbnivå er identiske, er resultatene kun presentert på stasjonsnivå, se Figur 3-6. Resultatet viser at tre av stasjonene kan karakteriseres som «dårlig»; to utenfor Pipervika (P1 og P13), og en utenfor Bjørvika/Bispevika (B6). På den grunne stasjonen (P1= 4m dyp) helt nær kaien, var sedimentet grovt og med oljefilm i grabbprøvene. Tilstanden for bløtbunnsfaunaen var «dårlig». Stasjonen hadde veldig høyt individstallet, lav ES100, og lav Shannon-Wiener s diversitet (H ), (Figur 3-6 og Tabell 3-2). I tillegg hadde st. P1 høy dominans av arter som trives i forurensede områder ved 86% av alle individene er forurensningsindikerende arter ifølge AMBI kriterer. Som visst i Tabell 3-3 var det flest individer av Oligochaeta (fåbørstemark) og Capitella capitata. Høy dominans av to taxa påvirker diversiteten negativt, og gir en lav verdi for indeks NQI1. Det var ingen arter på stasjonen (P1) som er sensitive ifølge AMBI indeks, og sediment er vurdert som meget påvirket. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 16

Figur 3-6. Tilstandsklasse på hver stasjon på Oslo havn. Tilstandsklasse baseres på gjennomsnitt av normaliserte indeksverdier (neqr) på kumulerte stasjonsnivå, Oslo havn 2015. Tilstand på grabbnivå er inkludert i Appendiks. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 17

Figur 3-7. Kart med tilstanden på bløtbunnsfaunaen basert på gjennomsnitt av normaliserte bløtbunnsindeksene på stasjonsnivå, Oslo havn 2015. Stasjon P13 er ikke tildekket og representerer opprinnelig sediment for området. Tilstand på stasjon P13 (23m dyp) ble vurdert som «dårlig» (Figur 3-6). Sedimentet luktet olje og var naturlig finpartikulært. Diversiteten H og ES100 var lav, og 80 % av individene var forurensningsindikerende arter ifølge AMBI. Som på stasjon P1 er det Oligochaeta og Capitella capitata som dominerer, (Tabell 3-3). Det var ingen arter på stasjonen som er sensitive(som indikerer gode forhold), ifølge AMBI indeks. Bløtbunnsfaunen er vurdert som meget påvirket på denne stasjonen, noe som var forventet i dette området Tilstanden på stasjon B6 utenfor Bjørvika/Bispevika er vurdert som «dårlig» (Figur 3-6). Stasjonen var dominert av den forurensningsindikerende børstemarken Capitella capitata som bidro med 84% av alle individene på stasjonen. Bløtbunnsamfunnet er meget påvirket i henhold til AMBI. Det var ingen sensitive arter på stasjonen og artsantall, diversitet H og ES100 var lave. Noe av grunnen til dette kan være høy sedimentasjonsrate i dette området som ligger ved utløpet av Akerselva. Tilstand på bløtbunnsamfunnet på 9 av stasjonene i Oslo indre havn er vurdert som «moderat»: P17, P18, P23, og P25 utenfor Pipervika; L1, L5, og L8 utenfor Lohavn; og B3 og B10 utenfor Bjørvika/Bispevika (Figur 3-6). Som vist i Figur 3-5, av Stasjonene P18 og P23 (grov sediment), P17 (miks sediment), og P25 (naturlig fin/miks) utenfor Pipervika er de fleste biotiske indekser på «moderat», og det var ingen spesiell dominans av enkelte arter (Tabell 3-3). På disse stasjonene, er < 10% av individene forurensningsindikerende arter. På P17 og P25 var de fleste individer (~60%) opportunistiske arter som kan tyde på kolonisering av nytt bunnsubstrat, eller mindre påvirket sediment. «Moderat» tilstand på stasjon P18 og P23 reflekteres i en dominans av tolerante arter ifølge AMBI sensitivitetsindeks. På Stasjon B3 og B10 var sedimentet grovt. Tilstanden er klassifisert som «moderat», og stasjonene er dominert (~60%) av opportunistiske arter. Mindre enn 10 % av individene er forurensningsindikerende arter. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 18

Utenfor Lohavn var tilstanden «moderat» på stasjonene L1 (grovt sediment), L5 (miks) og L8 (naturlig fin/miks). På stasjon L1 var de fleste individer opportunistiske eller forurensningsindikerende arter, mens på L5 og L8 er det nesten ingen forurensningsindikerende arter i henhold til AMBI. Tilstanden på tre stasjoner var «god»: P5 og P10 utenfor Pipervika, og stasjon L11 utenfor Lohavn. Stasjon P10 med naturlig fint sediment, og L11 (naturlig fin/miks sediment) var dominert av opportunistiske arter, men med tilstedeværelse av tolerante arter. Stasjon P5 (grovt sediment) var dominert av tolerante arter som bidro til «god» tilstand også her. Denne stasjon var den eneste som oppnår god tilstand på NQI1 (Norwegian Quality Indeks), som er en Norsk indeks som er godkjent av EU for vannrammedirektivet. Noe av grunnen til den store forskjellen mellom stasjon P1 («dårlig») og P5 («god») som ligger forholdsvis nær hverandre, kan være store forskjeller i påvirkningsgrad, som for eksempel propelloppvirvling og ny sedimenttilførsel (P1 er ca. 4 meter dyp og ligger nær land mens P5 er ca. 9 meter dyp og ligger noe lenger ut). Følgelig vil utgangspunktet for rekolonisering av bløtbunnsfaunaen være bedre på stasjon P5 som ligger i et område mindre eksponert for ytre påvirkning. PCA-analysen er vist i Figur 3-8. I denne analysen ble konsentrasjoner av organiske og uorganiske miljøgifter inkludert. Disse dataene er fra sedimentundersøkelsen utført av NGI i 2015. I tillegg til kornstørrelse, dyp og TOC, ble følgende parametere inkludert i analysen: kvikksølv, bly, sink, sum- PAH16, sum-pcb7 og TBT. Det er disse miljøgiftene som har dårligst tilstandsklasse i forhold til klassifisering av miljøgifter i sediment. Fargekoder er tilført PCA-plottet for å se på fordeling av tildekningstype. De to første PCA-aksene forklarer 90 % av variasjonen, noe som viser at 2D-plottet gir en god oppsummering av forholdet mellom stasjonene og miljøvariablene. PC1 representerer en akse med minkende innhold av miljøgifter i den positive delen av aksen, mens PC2 representerer en akse med økende dyp og minkende innehold av TOC og kornstørrelse (>63um) i den positive delen. Analysen er dominert av stasjon P13, som legger seg i den negative delen av PC1, mens resten av stasjonene grupperer seg sammen i den positive delen. Dette er ikke uventet da P13 er den stasjonen med høyest innhold av miljøgifter. For bedre representasjon av stasjonene utenom P13 se Figur 3-9, hvor P13 er tatt ut av analysen. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 19

Figur 3-8. PCA-ordinasjon, alle stasjoner, Oslo indre havn 2015. PCA-analyse uten P13 er vist i Figur 3-9. De to første PCA-aksene forklarer 83 % av variasjonen. PC1 viser en gradient for miljøgifter med minkende innhold i den positive delen. Stasjonene L11, P25 og B6 har generelt høyere nivåer av miljøgifter enn de andre stasjonene, hvor L11 som ikke er tildekket har høyest verdier. PC2 gir en gradient hovedsakelig for dyp og TOC hvor de grunne stasjonene ligger i den positive delen av aksen og de dype stasjonene i den negative delen. Stasjonene grupperer seg hovedsakelig etter tildekkingstype, hvor de fleste stasjoner dekket av sand legger seg lengst til høyre i ordinasjonen. Stasjonene dekket av sand er generelt preget av mindre miljøgifter enn de som er dekket av leire, noe som trolig kommer av bedre forhold for sedimentasjon i de leiretildekkede områdene. Figur 3-9. PCA-ordinasjon, utan stasjon P13, Oslo indre havn 2015. Klassifiseringer gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 3-10 og Figur 3-11. Beskrivelse av de forskjellige grupperingene er vist i Tabell 3-4. Analysen viser tre hovedgrupperinger. Gruppe 2, bestående av stasjonene L1 og B6 skiller seg fra de andre gruppene ved å ha færre arter og DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 20

individer. Gruppe 1 har færre individer av fåbørstemark (Oligochaeta) og flerbørstemarken Capitella capitata sammenliknet med de andre gruppene. Diversiteten er også generelt høyere for gruppe 1. Gruppe 3 består av stasjoner med dårlig til god diversitet og er dominert av fåbørstemarker og generelt få arter. Stasjonen P13 legger seg utenfor gruppene grunnet dominans av fåbørstemark (Oligochaeta) og fravær av flerbørstemarken Scoloplos armiger. Stasjonene grupperer seg etter tildekningstype hvor gruppe 2, 3 og undergruppe 2 er dekket av sand, mens undergruppe 1 er dekket av leire (sammen med stasjon L11, som ikke er tildekket og har høyt finstoffinnhold). Figur 3-10. Dendrogram, stasjonsnivå, Oslo indre havn 2015 Figur 3-11. MDS-plott, stasjonsnivå, Oslo indre havn 2015. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 21

Tabell 3-4. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oslo indre havn 2015. Gruppe H`Diversitet Karakteristikk U.gr Diversitet/Kjemi Karakteristikk /Kjemi Gr.1 Moderat God diversitet. Tilstandsklasse II V for kjemi. Færre fårbørstemark (Oligochaeta )og flerbørstemarken Caiptella capitata enn for de andre gruppene. U.gr. 1 Moderat God diversitet. Tilstandsklasse V for kjemi. Skiller seg frå u.gr. 2 ved flere individer av mangebørstemark en Heteromastus filiformis og molluskene Enucula tenuis og Abra nitida U.gr. 2 Moderat diversitet. Tilstandsklasse II IV for kjemi. Se over. Tilstedeværelse av flerbørstemarken Scoloplos armiger, som er fraværende i u.gr. 1. Gr.2 Gr.3 P13 Dårlig God diversitet. Tilstandsklasse V for kjemi Dårlig- God diversitet. Tilstandsklasse III V for kjemi. Dårlig diversitet. Tilstandsklasse V for kjemi. Færre arter og individer enn for de andre gruppene. Flere av mangebørstemarken Mediomastus fragilis og Scoloplos armiger enn for de andre gruppene. P1 er dominert av fåbørstemarken Oligochaeta. Dominert av fåbørstemark(oligocha eta). Flere forurensningsindikatorer i topp 10. Få arter. BioEnv-analysen på alle stasjonene ga en korrelasjon på 0,67 for dyp og 0,31 for kornstørrelse. Dette stemmer godt med grupperingene ovenfor ved at P13 ligger dypest (22,5), u.gr.1 ligger mellom 17m 21m, u. gr. 2 mellom 10-14m, Gr. 2: 9-11m og Gr.3 ligger grunnest mellom 4m 8m. Ingen korrelasjon ble funnet mellom fauna og miljøgiftene. Dette kan tyde på at andre variabler, som ikke er inkludert i analysen og som samvarierer med dyp, kan være styrende faktorer på variasjonen i faunasammensetningen. BioEnv-analysen uten P13 ga tilnærmet likt resultat som over, dvs. høy korrelasjon med dyp og ingen korrelasjon mellom fauna og miljøgiftene. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 22

4 DISKUSJON Det er ingen korrelasjon mellom miljøgiftkonsentrasjonene og faunasammensetning på stasjonene. Det skyldes hovedsakelig at L11, som har høyt innhold av miljøgifter, ikke skiller seg ut med tanke på faunasammensetning, slik vi erfarer på stasjon P13. Derimot ser vi en korrelasjon mellom faunasammensetning og dyp. Grunnen til dette er ikke dypet alene, men sannsynligvis en samvariasjon mellom dyp og substrattype. I tiltaket ble det lagt sand på de grunneste stasjonene, mens det ble lagt leire på de dypere stasjonene (dypere enn 10 meter). I tillegg ligger stasjonene utenfor tiltaksområdet enda dypere (dypere enn 20 meter). Tilstand til bløtbunnssamfunnet er en indikasjon på graden av ytre påvirkning innen et område. Det gir i utgangspunktet ingen informasjon om hva slags påvirkning som er gjeldende. Derfor er det viktig å innhente så mye støtteinformasjon som mulig om området (støtteparametere som for eksempel kornstørrelse, organisk innhold og miljøgifter). Dette kan gi informasjon om korrelasjon mellom bløtbunnstilstand og miljøpåvirkninger. Strukturen til et bløtbunnssamfunn er som oftest veldig lokalt: hvis det er ulik sedimentkarakteristikk på stasjonene/prøvene, blir bløtbunnsamfunnet ulikt. Følgelig kan bløtbunnsamfunn vise seg å være veldig heterogent, selv innenfor mindre områder. En typisk rekoloniseringssyklus i et område tildekket med nytt uforurenset substrat vil være følgende: 1. Lavt artsantall (S) i begynnelsen 2. Artsantallet øker gradvis ved rekruttering av nye arter over tid. Oppoturnistiske arter som er robuste vil etablere seg på et tidlig stadium,og gi en lav score i sensitivitetsindekser (NQI1, ISI, NSI) brukt i vannrammedirektivet. 3. Individantallet (N) blir høyt. 4. Gradvis vil mer sensitive arter tilpasse seg området. Derfor vil sensitivitetsindeksene øke samtidig som individsantallet minker. 5. Samtidig forventetes det sedimentering av naturlig fint material over tildekkingsmassene. Den nye sedimenttypen er mer egnet med tanke på et stabilt bentisk samfunn. Oppsummert: Et bentisk samfunn på et «nytt» substrat på vei til en stabil tilstand, vil midlertidig ligne på et samfunn som er eksponert for andre miljøpåvirkninger, som for eksempel miljøgifter eller propelloppvirvling. Bløtbunnsamfunnet på de enkelte stasjonene i Pipervika og Bjørvika er i ulike faser når det gjelder rekolonisering / utvikling etter tiltaket som er gjennomført. Dette er lignende det som ble registrert i forbindelse med overvåking av dypvannsdeponiet på Malmøykalven (DNV 2012), der resultatene også viste klare tegn på en tidlig fase av rekolonisering et år etter ferdigstillelse av deponiområdet. I tillegg er stasjonene berørt av faktorer som for eksempel tildekkingsgrad, bunntype etter tiltak og strømforhold i grunne områder (propellstrøm). Stasjon P13 representerer referansetilstanden utenfor tiltaksområdet, med finpartikulært sediment og svært høyt innhold av flere miljøgifter. Sammenliknet med denne stasjonen, viser de andre stasjonene generelt en bedre biologisk tilstand. Unntakene er st. P1 som er preget av høye TOC verdier og som ligger i et grunt område som er eksponert for mye båttrafikk og moderat påvirkning av miljøgifter. Området er i kontinuerlig påvirkning av propelloppvirvling. Følgelig vil det trolig være vanskelig å oppnå god økologisk tilstand omkring denne stasjonen. Analyser viser at dypet og til dels kornstørrelse er de mest forklarende faktorene for artssammensetningen. Områder som er tildekket med sand innehar generelt et grovere substrat enn områder tildekket med leire og utenfor tiltaksområdet. Det kan være at de grunne områdene ikke får DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 23

tilført naturlig nytt sediment, noe som kan skyldes ytre forstyrrelser som naturlig strømforhold og propellstrøm. Basert på ulike kornstørrelsesfordeling på stasjonene i tildekkingsområdene, kan det se ut til at områder mottar nytt sediment i varierende omfang. Dette sees spesielt i området Bispevika/Bjørvika hvor det er relativt store forskjeller i kornfordeling mellom stasjonene. Stasjonene med best klassifisering («god») lå midt i tiltaksområdet (st P5 og P10) samt i ytterkant (st. L11). Alle var preget av en høy diversitet. Samtidig var de veldig ulike mtp bunntype, artssammensetningen og dyp. Dette viser igjen utfordringen med å tolke data fra bløtbunnsamfunn første gang etter tiltak og i en tidlig suksesjonsfase. I og med at det biologiske samfunnet i tiltaksområdet er preget av opportunistiske arter, tyder dette på at samfunnet fortsatt er i en sekundær suksesjon (rekolonisering etter forstyrret substrat). Følgelig er det vanskelig å vurdere totaleffektene av tiltaksarbeidet som er utført. Det anbefales å utføre en ny undersøkelse etter 3 år for å se på den videre utviklingen av bløtbunnsamfunnet og kjemiske parametere i tiltaksområdet. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 24

5 REFERANSER AMBI; 02:2013 Clarke, K.R., Ainsworth, M., 1993. A method of linking multivariate community structure to environmental variables. Mar. Ecol. Prog. Ser. 92, 205 219. Clarke, KR, Gorley, RN, 2006. PRIMER v6: User Manual/Tutorial. PRIMER-E, Plymouth, 192pp. DNV 2012: Rekolonisering av bentisk fauna ved dypvannsdeponiet, Malmøykalven 2012, Rapport nr. 2012-1437. NGI, Oslo Havn KF Overvåking av forurensing ved mudring og deponering. Dok no. 20140442-03-R, rev. 3. 2015. SFT 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. Sørensen, J. 36 pp. Vannportalen, klassifisering av miljøtilstand i vann, veileder 02:2013 Warwick & Clarke, 1991. A comparison of some methods for analysing changes in benthic community structure. J mar biol Ass UK 71, 225-244. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 25

Vedlegg A: Beskrivelse av indekser DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 26

Vedlegg B: Utfyllende bløtbunnsresultater Resultater for bløtbunnsindekser: for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata); normaliserte EQR (neqr) for hver indeks; og tilstandsverdi basert på gjennomsnittet av enkelinndeksenes neqr verdier, Oslo havn 2015. Farger indikerer tilstandsklasser for hver enkelt indeks. DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 1

Vedlegg C: Analyseresultater (ALS) DNV GL Report No. 2015-1309, Rev. 02 www.dnvgl.com Page 1

Rapport Side 1 (6) N1508150 9M5KDG4ELLS Registrert 2015-06-17 13:36 Det Norske Veritas Utstedt 2015-06-24 Tormod Glette Veritasveien 1 N-1363 Høvik Prosjekt Bestnr Overvåkning Oslo havn PP133691 Analyse av sediment Deres prøvenavn P17. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369798 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 54.0 5.4 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 43.5 4.3 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 2.6 0.2 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 69.8 4.22 % 2 1 ERAN TOC 2.37 0.47 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn L5. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369799 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 63.7 6.4 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 34.3 3.4 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 1.9 0.2 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 74.6 4.51 % 2 1 ERAN TOC 0.86 0.17 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn L8. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369800 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 6.4 0.6 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 86.2 8.6 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 7.4 0.7 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 51.4 3.11 % 2 1 ERAN TOC 1.66 0.33 % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Rapport Side 2 (6) N1508150 9M5KDG4ELLS Deres prøvenavn P1. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369801 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 89.7 9.0 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 9.4 0.9 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.8 0.08 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 75.6 4.57 % 2 1 ERAN TOC 2.55 0.51 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P5. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369802 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 95.5 9.5 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 4.2 0.4 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.3 0.03 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 84.9 5.12 % 2 1 ERAN TOC 1.84 0.37 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P13. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369803 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 2.4 0.2 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 90.5 9.0 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 7.0 0.7 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 42.0 2.55 % 2 1 ERAN TOC 2.69 0.54 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P23. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369804 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 89.4 8.9 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 10.0 1.0 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.6 0.06 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 83.5 5.04 % 2 1 ERAN TOC 1.08 0.22 % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Rapport Side 3 (6) N1508150 9M5KDG4ELLS Deres prøvenavn P18. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369805 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 93.4 9.3 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 6.2 0.6 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.3 0.03 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 85.6 5.17 % 2 1 ERAN TOC 0.58 0.12 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P25. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369806 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 19.2 1.9 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 75.5 7.5 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 5.3 0.5 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 52.2 3.16 % 2 1 ERAN TOC 1.94 0.39 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn B3. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369807 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 97.7 9.8 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 2.2 0.2 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 0.1 0.01 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 90.8 5.48 % 2 1 ERAN TOC 0.55 0.11 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn B10. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369808 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 83.2 8.3 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 15.4 1.5 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 1.4 0.1 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 79.4 4.80 % 2 1 ERAN TOC 1.33 0.27 % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Rapport Side 4 (6) N1508150 9M5KDG4ELLS Deres prøvenavn B6. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369809 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 27.1 2.7 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 69.1 6.9 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 3.8 0.4 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 57.1 3.46 % 2 1 ERAN TOC 2.70 0.54 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn L1. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369810 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 84.2 8.4 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 14.8 1.5 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 1.0 0.1 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 80.1 4.84 % 2 1 ERAN TOC 1.21 0.24 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P10. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369811 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 6.4 0.6 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 83.2 8.3 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 10.4 1.0 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 61.9 3.74 % 2 1 ERAN TOC 0.98 0.20 % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn L11. 0-5 cm TOC/korn Sediment Labnummer N00369812 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm 2.1 0.2 % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm 90.3 9.0 % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm 7.6 0.8 % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) 50.1 3.04 % 2 1 ERAN TOC 2.05 0.41 % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Rapport Side 5 (6) N1508150 9M5KDG4ELLS * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Kornstørrelse >63µm, 63-2µm,<2µm Metode: Fraksjoner: CZ_SOP_D06_07 Sand (>63µm) Silt (63-2µm) Leire (<2µm) 2 Bestemmelse av TOC ved IR-bestemmelse Metode: Modifisert ISO 10694 og modifisert EN 13137 Måleprinsipp: IR Rapporteringsgrenser: 0,1 % Måleusikkerhet: 20% ERAN Godkjenner Erlend Andresen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, 470 03 Ceska Lipa V Raji 906, 530 02 Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr. 1163. Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside www.alsglobal.no 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR1538565 Bendlova 1687/7, CZ-470 03 Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N00369798 N00369799 N00369800 N00369801 N00369802 001 002 003 004 005 [g] 34.55 40.62 23.16 61.01 59.13 [%] 2.57 1.95 7.40 0.84 0.30 [%] 43.48 34.33 86.17 9.46 4.23 [%] 53.95 63.72 6.43 89.70 95.47 % 100.00 90.00 80.00 70.00 60.00 50.00 40.00 30.00 20.00 10.00 0.00 samples Results of soil texture analysis N00369798 N00369799 N00369800 N00369801 N00369802 CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > 0.063 mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 3

ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR1538565 Bendlova 1687/7, CZ-470 03 Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N00369803 N00369804 N00369805 N00369806 N00369807 006 007 008 009 010 [g] 15.38 60.47 38.85 26.05 68.59 [%] 7.05 0.60 0.33 5.29 0.14 [%] 90.52 10.05 6.22 75.46 2.19 [%] 2.43 89.35 93.45 19.24 97.67 % Results of soil texture analysis 100.00 90.00 80.00 70.00 60.00 50.00 40.00 30.00 20.00 10.00 0.00 samples N00369803 N00369804 N00369805 N00369806 N00369807 CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > 0.063 mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 2 / 3

ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR1538565 Bendlova 1687/7, CZ-470 03 Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N00369808 N00369809 N00369810 N00369811 N00369812 011 012 013 014 015 [g] 44.71 23.84 42.40 25.58 21.29 [%] 1.42 3.80 0.95 10.36 7.58 [%] 15.37 69.09 14.83 83.23 90.28 [%] 83.20 27.11 84.21 6.41 2.13 % Results of soil texture analysis 100.00 90.00 80.00 70.00 60.00 50.00 40.00 30.00 20.00 10.00 0.00 samples N00369808 N00369809 N00369810 N00369811 N00369812 CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > 0.063 mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 3 / 3

Rapport Side 6 (6) N1508150 9M5KDG4ELLS Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av