Markedsbaserte reguleringer

Like dokumenter
Regulerer en vekk verdiene?

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbaserte reguleringer

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

2

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

22. november 2002 Antall sider og bilag: 7 Ansv. sign.: 4353 Oppdragsgiver: Økonomi og marked

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Jevn råstofftilgang? 1)

Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter. Strukturelle trekk i sjømatnæring

Seminar NFD

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Høstfiske og restkvoter

Levendefangst og mellomlagring

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: , faks: E-post:

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

SVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

nr.ir<.nr. ,. _. - --~j r;-,:1.;iv. Bergen, L FMS/EW

Fangsthåndtering, volum og kvalitet

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

Kapasitetstilpasning i hvitfiskindustrien

[j] FISKERIDIREKTORATET

Arbeidsnotat. I dette notatet oppsummeres funnene fra disse analysene, med særlig vekt på de konkrete spørsmålene som FKD stiller.

[i] FISKERIDIREKTORATET

Seksjon: Reguleringsseksjonen

[i] FISKERIDIREKTORATET

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

l;t;l E~~~};~a 1 0Ps1 1 s~s~t~m~2~~ret

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: , faks: E-post:

Notatet fra fått følgende innhold: 1 NORSK MARIN SEKTOR KONKURRANSEFORTRINN OG SUKSESSKRITERIER FRAMTIDIGE UTFORDRINGER OG MULIGHETER...

... - I.~

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISK.ET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2001

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

[i] FISKERIDIREKTORATET

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

[i] FISKERIDIREKTORATET

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 I 1999.

[i] FISKERIDIREKTORATET

Kapasitetstilpasning i norsk fiskeindustri

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senmun, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

/!/26/01 c2- ~ /2 6 HJ)/JJ Bergen,

~ =~~~=~.~~:~.~~~:~E:

[i] FISKERIDIREKTORATET

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

av Bent Dreyer (t.v). og John R. Isaksen, forskere i Nofima AS

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 NI 1999.

FISKERIDIREKTORATET Srrandga1en 229, Boks 185 Semrum BERGEN Telex Telefax ' llf

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy

Kvote (tonn) Fangst (tonn)

[i] FISKERIDIREKTORATET

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

[i] FISKERIDIREKTORATET

I ~ I fl~!~"ræ,'.~!:~t,2~~!et

Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug

lhl E~~~~~Blo~ll8~S~~m~2~~!ET

FISKERIDIREKTORATET MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, ES/BJ

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

EKSPBt>tRT 1 1 ~'1002

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, HØ/EWI

L/C/So.~oo /J.5. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og levere sei nord for 62 N i 2001.

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Fangst (tonn)

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT FOR REGULERINGA V FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999

[i] FISKERIDIREKTORATET

r-.-i E~~~r;~Bl0Ps1 1 ~s~t~m~2 ~~!ET

Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015.

Takk for invitasjonen.

Transkript:

Markedsbaserte reguleringer Bent Dreyer Fiskeriforskning

Innhold Hvorfor har vi strenge fangstreguleringer? Markedsbaserte reguleringer Utfordringer og muligheter Videreføring

Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer (Fjerning av subsidier) Liten bestand Høy fangstkapasitet

2 500 2 000 1 500 1 000 500 Norsk sjømateksport 35 000 28 000 21 000 14 000 7 000 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Volum (1000 tonn) Mill. kr. Skal vi realisere realisere det visjonære visjonære verdiskapingspotensiale verdiskapingspotensiale i fiskerinæringa fiskerinæringa så må atferden atferden til havs (og til lands) stå i forhold forhold til de krav og behov som markedet markedet har Fangst Oppdrett Eksportverdi

Fangstbasert Biologi Fangst Fangst Regulering Regulering Produksjon Produksjon Marked Biologi Marked Markedsbasert

Markedsbaserte høstingsstrategier

1. fase Kartlegging/dokumentasjon problemområder 2. fase Reguleringsbeslutninger 3. fase Endringsforslag

Delprosjekter Litteraturgjennomgang - tidligere undersøkelser, funn og implikasjoner Loddetorsk - hvem tar den og hvorfor? Seireguleringene - drahjelp eller hemsko for markedsarbeidet? Samlekvoter - hvilken effekt har de for kvalitet og sesongsvingninger? En verdikjedebasert feedbackmodell for å bestemme optimalt fangstuttak Administrasjon og formidling

Konklusjon - sei Ufornuftig uttak (Marked/Biologi) Verdiskapningspotensialet er dårlig utnyttet - eksponert mot konkurranse fra billig kvitfisk Problemene med uttaket er først og fremst skapt av notfisket Markedsfeil i fangstleddet kompenseres med lave fangstkostnader og fangst på andre bestander

Konklusjon - torsk Fornuftig uttak (Marked/Biologi) Effekt i produksjonsleddet avhengig av produktvalg Fangstadferd avhengig av kvoteportefølje/tilgjengelighet Høye kvoter - markedsfeil kompenseres med høyere volum/lave fangstkostnader

Konklusjon - samlekvoter Industrien er positiv til samlekvoter Demper sesongsvingningene Bedrer kvalitet Øker produktverdi Store forskjeller innad i industrien avhengig av produksjonsmønster og lokalisering Store forskjeller blant fartøyene underlagt ordningen Overfiske av torsk

Hvordan møte hovedutfordringene?

Barrierer for økt verdiskaping Sesongsvingninger Råstoff av dårlig kvalitet Fangst på feil del av bestanden

Hvorfor stabile årlige uttak? Forutsigbarhet Kapasitetstilpasning i fangst og produksjon Markedsarbeidet

450000 400000 350000 Tonn rund fisk 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003

Hvordan stabilisere årlig uttak? Prioriterer stabilitet i årlig uttak høyt Kontroll med uttak god bestand gir valgfrihet Ikke la kvoten svinge slavisk med usikre bestandsestimat Ta oppbygging over flere år og hold tilbake i perioder med høye bestandsestimat

Hvorfor dempe sesongsvingningene? Forutsigbarhet Kapasitetstilpasning Øke verdi Bedre pris Nye marked kontinuitet Bedre kvalitet

Samlet fangst 2-10.04.2002 Kvantum 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Teknologiutvikling og fangsteffektivitet - 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Fartøy

Hvordan unngå kappfiske? Unngå overreguleringer og periodisering på gruppenivå Se nærmere på antall fangstrettigheter per fartøy Se nærmere på hvilke fartøy- og redskapsgrupper som bidrar mest til kappfisket

Hvordan dempe sesongsvingningene? Garantere volum Fartøykvoter Snu kvoteåret Kvotebank Flerårige kvoter Belønne Ferskfiskauksjon Langsiktige kontrakter Spesialisere fartøyene Organisere Vertikal integrering Levende fangst/- lagring Fangstadferd

Hvorfor forbedre kvaliteten? Øke verdien Forbedre konkurransekraften Bedre lønnsomhet Dempe uttaket Tapt kvalitet i første ledd kan ikke gjenvinnes

Paradoks: Kvalitetsproblemene dukker opp i år med lave kvoter Kan man hevde at kvotene er for lave? Er det overraskende at prisene faller?

Hvordan forbedre kvaliteten? Belønne Spesifiser krav/ønsker Differensier på pris Straffe Stopp fangst som gir dårlig kvalitet Fangstadferd Unngå kappfiske Unngå kvalitetsødeleggende redskaper Fisk på de mest verdifulle delene av bestanden Teknologi Seleksjon Fangsthåndtering Levende fangst/- lagring og fôring

Videreføring

Samme modell andre arter Norsk vårgytende sild Lodde Kombinasjon pelagisk/hvitfisk

Oppfølging Nye reguleringsgrep effekt på landingsmønster/verdiskapingsmål Kapasitetstilpasning Nye organisasjonsmodeller/ny teknologiske løsninger Datamessig infrastruktur fangstadferd/produksjonsmønster Sesongsvingninger kvoteår, kvotebank, flerårige kvoter, prissystem

Metodiske utfordringer Imponerende, men problematisk dynamikk blant svært ulike aktører Infrastruktur data (fangstadferd og produksjonsmønster Komplekse sammenhenger Klima og biologi kan ikke reguleres

Hva ønsker markedet? Store forskjeller innad i industrien avhengig av produksjonsmønster og lokalisering: Fangst av stor fisk (Tapsprosjekt for filetindustrien store gevinster for konvensjonelle bedrifter) Kontinuitet (Problematisk for bedrifter med lokaliseringsfortrinn som produserer sesongbaserte produkter) Er markedet villig til å betale merkostnadene ved markedsriktig fangst?

Framtidige høstingsstrategier Sentralt virkemiddel for økt verdiskaping Utfordringer: Stabilisering av årlig uttak Unngå kappfiske demp sesongsvingingene Ta ut de mest verdifulle delene av bestandene Lag prissystemer som fremmer kvalitet på råstoffet Unngå produkter som kan produseres billigere i en global verdikjede

Takk for oppmerksomheten!