Plakater i Bergen Rapport på oppdrag fra Utført av M-A-P, november 2010 1
Forord Bergen er en by som tilbyr et mangfoldig og levende kulturtilbud av høy kvalitet både innen musikk og scenekunst. Markedsføring av kulturarrangement er på den ene siden et fag og på den andre siden en forutsetning og livsgrunnlaget for kunsten. Hensikten med å utvikle kunstuttrykk er delvis å formidle dette til et publikum, og for at det skal være mulig må det potensielle publikummet informeres om arrangementet for så å ta stilling til om de ønsker å delta. Det er i dag en rekke mulige måter å markedsføre kulturarrangement, og dette er i stadig utvikling. Det finnes elektroniske løsninger som ikke nødvendigvis koster mer enn tiden man bruker på å utforme og legge ut informasjon, og kostbare alternativer knyttet til annonsering av ulike slag. Plakaten har lenge vært et viktig bidrag i arbeidet med markedsføring av kulturarrangement, og det har lokalt i Bergen vært en varm potet da det har vært et stort ønske om bedre tilrettelegging for plakatopphenging i Bergen sentrum. Dette er et uttalt ønske blant medlemmene i både musikkorganisasjonen Brak og scenekunstorganisasjonen Proscen. De har tatt utfordringen og igangsatt et arbeid som har som utgangspunkt å sette fokus på temaet og finne løsninger for medlemmene sine. Første skritt på veien er denne rapporten som bygger på en spørreundersøkelse blant medlemmene i de respektive organisasjonene og research både knyttet til offentlige og private løsninger. I tillegg omfatter den et kart med mulige steder å henge plakater i Bergen sentrum, både på offentlige og private arenaer. Rapporten er utarbeidet av M-A-P (Management Administration Production) ved undertegnede. Spørsmål og innspill kan rettes til post@m-a-p.no En stor takk rettes til alle som har besvart spørreundersøkelsen, til Kulturstyret ved leder Charlotte Spurkeland for godt samarbeid, og til Ramona Horn og Live Øra Danielsen for viktige bidrag til plakatkartet. Bergen, 29.11.10 Inga Moen Danielsen M-A-P www.m-a-p.no 2
Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Bakgrunn Om oppdragsgiverne Målsetting for rapporten Kort historikk 2005-2010 Kapittel 2: Status Muligheter for plakatopphenging Lovlige plakatoppsettingspunkt Private plakatoppsettingspunkt Private arenaer Egne arenaer Alternative løsninger Kartlegging av dagens situasjon Respondentene Bruk av plakater som markedsføring Betydningen av plakater og øvrige markedsføringskanaler Betydningen av kommunens politikk Hvor henger plakatene? Utforming av plakater Samarbeid mellom aktørene Kapittel 3: Veien videre Innspill til videre arbeid Plakatskap Plakatvegger på Høyden Flere offentlige plakatoppsettingspunkt Digitale løsninger Plakatbyrå Offentlige plakatvegger Rådhusveggen Referanser Vedlegg Vedlegg I: Oversikt over lovlige plakatoppsettingssteder (2010) Vedlegg II: Resultater spørreundersøkelse Vedlegg III: Plakater i Bergen (kart over mulige steder å henge opp plakater) 3
Kapittel 1: Bakgrunn Om oppdragsgiverne Brak er interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Brak driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk, og skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet. Visjonen er at regionen skal være et attraktivt sted å etablere seg og virke i, som aktør i musikknæringen. Brak har siden opprettelsen i 1997 fungert som kontaktpunkt, kompetansehevende organ og en hjelpende hånd for aktørene innen det rytmiske musikkmiljøet i regionen. Medlemsskap i Brak er gratis, det samme er alle tjenestene. Organisasjonen har i skrivende stund 889 aktive brukere. Proscen produsentenhet for scenekunst ble etablert i 2008 og er en interesse-/ nettverksorganisasjon og kompetansesenter for scenekunstfeltet på Vestlandet, med fokus på produsentleddet. Formålet er å bedre betingelsene for fri scenekunst gjennom rådgiving, veiledning og ytelse av produsenttjenester, samt som representant for hele feltet i offentlige forum. Proscen er organisert som medlemsorganisasjon, og medlemmene kan registrere seg gratis på hjemmesiden. I november 2010 har organisasjonen 373 aktive brukere. Målsetting for rapporten Rapporten er bestilt som resultat av at medlemmer i Brak og Proscen har ytret ønske om å sette fokus på vilkårene for markedsføring med plakater i Bergen. Hovedmålet med rapporten er å kartlegge dagens situasjon og se på løsninger som kan bedre situasjonen både med tanke på å få synliggjort kulturarrangementene og å bevare Bergen som en ren by uten forsøpling knyttet til plakater. Kort historikk 2005-2010 Sommeren 2005 avholdt Samferdselsetaten i Bergen kommune et møte med Brak angående plakatoppsettingsplasser og renhold. Samferdselsdirektøren oppfordret på bakgrunn av møtet Kulturetaten til å kartlegge behov og fremme forslag om nye plakatplasser. Det var da 7 definerte steder hvor det var tillatt med plakatoppsetting. Det bør være en klar målsetting at nye plasser for oppsetting av plakater må være på plass til våren 2006. skriver Samferdselsdirektøren i sitt notat til Kulturdirektøren. Det ble på grunnlag av dette gjort en bestilling av Kulturdirektøren på et kartleggingsprosjekt som skulle gi svar på hvor mange og hvilke typer aktører som har behov for å informere via plakater, hvor i byen det er behov og forslag til løsninger på dette, organisering av arbeidet og estetikk. 4
Utredning om kulturplakater i Bergen ble levert av Ivar Chelsom Vogt i oktober 2005, og han oppsummerte følgende: - Det henges opp plakater for gjennomsnittlig 50 kulturarrangement i Bergen hver uke. - Det henges opp gjennomsnittlig 180 plakater per arrangement. - Kommunens syv lovlige plakatvegger/søyler dekker ikke dagens behov. - Det er behov for om lag 45 nye steder, spesielt i sentrum. I mars 2006 ble følgende tiltak avtalt mellom Brak og Samferdselsetaten i Bergen kommune: - Alle plakatvegger blir rengjort hver mandag mellom kl 07.00-12.00 - Det settes ut bosskorger ved hver plakatsøyle. Disse tømmes hver dag. - Plakater på busskur, anleggsgjerder, bosskorger, tele- og el-installasjoner blir fjernet umiddelbart. - Brak kontakter UiB, NHH og HiB mtp å sette opp plakattavler på deres områder. I samarbeid med Kulturstyret og NSU-Bergen (Norsk Studentunion) gikk Brak i dialog med Universitetet i Bergen for å se på muligheter for å få opp plakattavler på Universitetets eiendom. Det ble gjennomført to befaringer med Universitetets eiendomsavdeling, og det ble definert 15 aktuelle steder for plakatvegger knyttet til Universitetets eiendom. Plasseringene var vurdert med hensyn til spredning på fakultetene og hvor studentene ferdes, samt at de ikke skulle hindre adkomst eller medføre sjenanse. Dialogen med Eiendomsavdelingen var positiv, men ved skifte av ledere i studentorganisasjonene Kulturstyret og NSU-Bergen ved utgangen av 2006 ble saken ikke ferdigstilt, og resultatet av arbeidet var plakattavler ved Muséhagen og Realfagsbygget. I september 2006 sendte Bergen kommune ut brev til en rekke kulturaktører med informasjon om ulovlig opphengte plakater med beskjed om å fjerne plakatene. Dersom plakatene ikke ble fjernet ville kommunen gjøre dette og sende regningen til oppsetter. De maner til solidaritet mellom arrangørene ved å ikke henge mange plakater for samme arrangement eller henge over andres plakater. I mars 2007 trådte Forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering - aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Bergen kommune, Hordaland i kraft. Nå skal kommunen ilegge bøter pålydende 500 kr i tråd med forskriften som igjen henviser til Forskrift om politivedtekt. Forskrift om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland. 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å spytte, kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, tyggegummi eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. 4. å urinere. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 5
Siden da har lite konkret skjedd for å bedre plakatsituasjonen i Bergen. I dag kan man lese følgende på Bergen kommune sin hjemmeside: Overfylte bosspann, tilgrisede fortauer, løsfotreklame og ulovlig opphengte plakater, ødelegger byidyllen i Norges vakreste by Men det er ting på gang. Kulturstyret har igjen tatt opp tråden og prosjektet Plakater i Bergen ønsker å få satt fokus på temaet igjen, med et ønske om å finne gode løsninger for å markedsføre kulturarrangementene i byen på en måte som både treffer et bredt publikum, ivaretar de begrensede økonomiske rammene som arrangører og kunstnere har, og samtidig bidra til en skinnende by. Kapittel 2: Status Muligheter for plakatopphenging I november 2010 er antallet lovlige plakatoppsettingssteder i Bergen sentrum uendret siden utgangspunktet i 2005. En oppsummering av muligheter for å henge plakater i Bergen sentrum per dags dato følger for å definere utgangspunktet for aktørene. Lovlige plakatoppsettingspunkt Kommunen tilbyr syv lovlige plakatoppsettingspunkt (oversikt med kart vedlagt): 1. Kulvertnedgang. Byparken mot Olav Kyrres gate 2. Kulvertnedgang. Krysset Strandgaten/Torgalmenningen 3. Undergang. Danmarksplass ( i senter av undergang) 4. Undergang. Bystasjonen/Byparken 5. Undergang. Bystasjonen/V. Strømkai (2 stk) 6. Plakatsøyle. Inngang til Marken Private plakatoppsettingspunkt Det er flere private plakatoppsettingspunkt tilgjengelig uten krav om avtale. Eksempler på dette: 1. Det Akademiske Kvarter 2. Vektertorget 3. USF Verftet 6
Private arenaer Kaféer, utesteder, butikker, frisører, hoteller og andre private aktører kan tilby plass for plakater som de mener er interessant for sine kunder. Det er utarbeidet et kart over mulige steder å henge opp plakater i Bergen sentrum, hvor mange av disse er kartlagt. Kartet er vedlagt rapporten og vil finnes digitalt på www.brak.no og www.proscen.no med mulighet for endringer, oppdateringer og tillegg. Egne arenaer Noen arrangører har egne fasader og private arenaer som kun benyttes til markedsføring med plakater. Eksempler på dette kan være: 1. Studio Bergen/Carte Blanche 2. Den Nationale Scene 3. Hulen 4. Logen Teater Alternative løsninger Det viser seg at det finnes effektive alternative løsninger som noen arrangører benytter seg av. Dette vil vi komme tilbake til under Hvor henger plakatene? i kapittel 2. Kartlegging av dagens situasjon Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant medlemmene i Brak og Proscen for å få kartlagt dagens situasjon. Undersøkelsen tok utgangspunkt i en del av de samme spørsmålene som undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med rapporten i 2005 for å kunne lese utvikling og endring i tidsrommet. I tillegg ble det inkludert spørsmål som ble vurdert som aktuelle og relevante. Vi benyttet verktøyet Google Dokumenter for å gjennomføre undersøkelsen. Det ble avgitt 119 svar. Oppsummering av alle svarene er vedlagt rapporten, og utvalgte resultater vil kommenteres. Når det gjelder sammenligning mellom de to undersøkelsene er det noen momenter som er viktig å påpeke. Undersøkelsen retter seg denne gang mot både konsertarrangører og scenekunstfeltet, i tillegg til at artister/kunstnere og management/produsenter er inkludert i motsetning til den tidligere hvor konsertarrangører og -festivaler utelukkende var målgruppen. Dette medfører også at antallet besvarelser er betydelig større (119 i 2010 mot 34 i 2005), og mindre aktører er i større grad representert. Vi har også valgt å gjøre undersøkelsen anonym denne gangen for å gi rom for å besvare alle spørsmål helt ærlig. Dette vil gjøre at utfallet naturlig vil bli noe endret da det er ulike metoder innen de to feltene, og da behovene vil variere med størrelse og omfang. 7
Respondentene Utvalget representerer den faktiske situasjonen i Bergen på en god måte både når man vurderer antall aktører og arrangementsfrekvens, og fordelingen mellom musikk og scenekunst viser at 71% av respondentene arbeider med musikk og 28% med scenekunst. I tillegg arrangerer 7% møter/debatter, 11% kurs/seminar og 7% annet. Total prosentandel overstiger 100% da det var mulig å velge mer enn én avmerkningsboks, og noen aktører gjør ulike typer arrangementer. 43% av respondentene er arrangører, 34% er artister/kunstnere, 11% er management/produsenter, 9% er festivaler og 3% er annet. Halvparten av respondentene har under ti arrangementer i året, hvor de resterende har en relativt jevn fordeling mellom 10 og over 100 arrangementer i året. Studenter, voksne og kulturinteresserte utgjør den største andelen målgrupper, mens barn og ungdom eller alle også er representert. Bruk av plakater som markedsføring 97% av respondentene oppgir at de henger opp plakater for sine arrangementer. Det var ikke et svaralternativ i forrige undersøkelse å henge opp ingen plakater, så dette er et nytt resultat. 3% oppgir at de ikke henger opp noen plakater til sine arrangementer, og dette er med det aktuelle utvalget respondenter en logisk andel med tanke på arrangører av kurs/seminarer og lignende. For de resterende 97% henger den definitive hovedvekten opp mellom 1 og 200 plakater per arrangement. De større aktørene henger opp et større antall, inntil 5000 plakater. Ingen oppgir å henge opp over 5000 plakater for et arrangement. Organisering og økonomi Plakater utgjør fra 0 til 100 prosent av markedsføringsbudsjettene til respondentene. 55% anslår at det utgjør mellom 0-25 prosent av budsjettet, mens henholdsvis 17% angir 25-50 prosent, 15% angir 50-75 prosent og 11% angir 75-100 prosent. Den største andelen som oppgir 0-25 prosent omfatter mest sannsynlig både de store aktørene som benytter dyre annonseringer i trykte og digitale medier, men også en del mindre aktører som lager billige plakater og hvor en avisannonse eller et banner vil utgjøre en betydelig sum av budsjettet. Plakatopphengingen er i liten grad betalt av aktørene. 9% oppgir at de har egne, betalte plakatopphengere, mens ingen benytter frilans plakatopphengere eller kjøper tjenesten av et selskap. 48% har egne, frivillige plakatopphengere, mens de resterende oppgir at de ikke har faste plakatopphengere eller at de gjør det selv. Det vanligste er å henge opp plakater for et arrangement 1-2 ganger i uken. 18% oppgir at de henger opp 3-6 ganger i uken. Dette er svært høy frekvens med tanke på størrelsen av Bergen sentrum og målgruppen. 8
Betydningen av plakater og øvrige markedsføringskanaler Det er en forventet endring i betydningen av plakater og øvrige markedsføringskanaler siden undersøkelsen i 2005. Grunnen til dette er sannsynligvis at nye kanaler har kommet til, og at informasjonsstrømmen de siste årene har vært økende og skjerper konkurransen knyttet til markedsføring. 64,5% av arrangørene oppga i 2005 at plakater var svært viktig for deres virksomhet, mens 29% av utvalget i 2010 ga plakatene svært stor betydning. 51% vurderer fremdeles plakatene som viktig, og det er ingen tvil om at plakater fremdeles er et ønsket og nødvendig verktøy for formidling av kulturarrangementer og -uttrykk. En rekke markedsføringskanaler ble vurdert av respondentene i begge undersøkelsene. På grunn av en rask utvikling de siste årene ble det gjort noen endringer i alternativene. Tilbakemeldingen gir oss følgende resultat (oppsummert): - Viktigheten av plakater har gått noe ned. - Betydningen av redaksjonell omtale, annonser i trykte medier, hjemmesider og epostlister er på tilsvarende nivå. - Annonser på internett, SMS-lister og sosiale medier kom inn som nye kategorier. De to førstnevnte har begge en jevnt fordelt betydning for respondentene, mens sosiale medier seiler opp som den aller viktigste av alle markedsføringskanalene. 70% definerer dette som svært viktig, 24% som viktig, 5% som ganske viktig, 1% som mindre viktig og ingen mener det ikke er viktig i det hele tatt. - Undersøkelsen ga også respondentene mulighet til å definere andre markedsføringskanaler, og her fremkommer den muntlige formidlingen som betydelig. 23 personer har definert dette under ulike formuleringer; Jungeltelegrafen, Venners venner, Word of mouth, Ordet på gaten, Jungeltrommen, Folkemunne, Via venner, Rykte, Sosiale, Muntlig invitasjon til alle man snakker med, P2P. Betydningen av kommunens politikk i 2005 spådde 68% at kommunens plakatpolitikk skulle ha innvirkning på deres aktivitetsnivå. Fem år senere angir 31% at det er tilfelle, mens 39% er usikre. Graden av usikkerhet har en naturlig forklaring i stor utskiftning i mange organisasjoner som arrangerer kultur da det baserer seg på frivillighet. Begrunnelsene som oppgis knyttet til påvirkningen er i stor grad at det er få steder å henge opp plakater, og at mange har mottatt bøter for å henge på ulovlige steder. I dag mener 58% at en strengere plakatpolitikk vil føre til at det generelle kulturtilbudet i Bergen blir dårligere, mens 77,5% mente dette i 2005. Når det gjelder kommunens syv lovlige plakatoppsettingspunkter svarte 55% av respondentene i 2005 at de kjente til disse, mens 45% ikke gjorde det. I 2010 differensierte vi ytterligere, og 36% svarte at de kjenner til de, 42% kjenner til noen og 21% kjenner ikke til de. Det kan synes som at den generelle kunnskapen om dette er på omtrent samme nivå. 73% svarer at plakatoppsettingspunktene ikke tilfredsstiller behovet (mot 74% i 2005), og begrunnelsene for dette er i hovedsak knyttet til at de er for små, for få og lokalisering. 9
I tillegg peker flere på at aktørene selv henger over hverandres plakater, og at spilleregler bør utvilkes eller styrkes. 91% sier at Bergen trenger flere plakatoppsettingspunkt, og 40% mener at det er behov for over 15 nye punkter. De sentrale områdene blir prioritert i forhold til ønske om nye punkter, med Høyden som det høyest prioriterte området. Det har vært en positiv utvikling knyttet til plakater på ulovlige steder. I 2005 svarte 6,5% at de ikke hengte noen plakater ulovlig, mens i 2010 er denne andelen økt til 33%. For øvrig er det jevn nedgang i antall plakater som henges ulovlig. Videre ser vi at 28% tar en kalkulert risiko ved å henge plakater på ulovlige steder. Hvor henger plakatene? På grunn av den pressede situasjonen har det vært viktig å kartlegge hvor plakatene henges for å kunne ta utgangspunkt i dagens situasjon for å vurdere forbedringspotensiale. Vi ser at av de syv lovlige stedene benyttes de av 83% av aktørene, med jevn spredning over alle punktene bortsett fra undergangen på Danmarksplass som er mindre brukt. 21% disponerer egne plakatoppsettingspunkt. Slike punkter er i stor grad knyttet til eget lokale. Alle som bruker plakater for markedsføring benytter private arenaer for plakatopphenging, så som kaféer, butikker, fakulteter etc. Dette har blitt viktigere, og viser at kulturaktørene har gjort et aktivt grep om situasjonen på egen hånd. Det nye Studentsenteret har også blitt en viktig arena for plakater for studentkulturen. Her har de tavler med regelverk for oppheng, og Det Akademiske Kvarter har en egen vegg. Det blir holdt orden på tavlene av en ansatt i NSO, og utgåtte og/eller plakater uten tillatelse blir tatt ned med jevne mellomrom. I tillegg har de hyller for programhefter og tidsskrifter som er forbeholdt studentorganisasjonene. I tillegg til dette og kommer allerede nevnte alternative løsninger. For arrangementer som har studenter som målgruppe kan aktuelle plakater i bokollektiv ha en viss funksjon. Det har også vært gjort stunts med levende plakater hvor medarbeidere fester plakater på kroppen og beveger seg rundt i Bergen sentrum. Dette kombineres ofte med flyers. Ellers finnes det eksempler på plakater blir hengt ut mot gaten i private vinduer. Dette er også ofte knyttet til studentboliger og kollektiv, og for at det skal fungere må leiligheten ligge på gateplan. 10 Plakater for BIT Teatergarasjen i vindu på Møhlenpris.
Plakater på flyttbare konstruksjoner er en løsning som ikke er nevnt i lovverket, og som kan diskuteres om bidrar til forsøpling eller ikke. Eksempler på dette kan være paller som står utenfor butikker eller andre lokaler, og som i seg selv er skjemmende. Plakater for Ricks på paller i Vaskerelven. Utforming av plakater En del av debatten knyttet til kulturplakater handler om det estetiske da plakatene utgjør en del av bybildet. Vi har derfor i undersøkelsen også kartlagt hva aktørene fokuserer på når de utformer plakatene. Oppsummert er det helt tydelig at estetikk og informasjon er de viktigste faktorene, mens fastlagt profil og kostnad har lavere prioritet. I tillegg blir størrelse, riktig budskap til målgruppen og samleverdi pekt på som andre faktorer i prosessen. Samarbeid mellom aktørene Det har vært fokus på samarbeid mellom aktørene i en årrekke, og Brak har hatt dette på agendaen i sine faste arrangørmøter jevnlig. Det er et uttalt ønske om å få til samarbeid som stanser plakatkrigen med spilleregler som alle følger. Det har vært et viktig bidrag som har fungert i perioder, men som stadig må følges opp på grunn av utskiftning i både ledelse og stab hos arrangørene, samt at det er svært mange aktører og umulig å samkjøre alle til enhver tid. Undersøkelsen viser likevel at det i utgangspunktet er stor grad av solidaritet og vilje til samarbeid hos aktørene. 90% svarer at de ikke fjerner plakater for konkurrerende arrangement, mens 28% innrømmer at de kan henge over plakater for konkurrerende arrangment. 53% mener det er mulig å lage uformelle regler for plakatopphenging, og i all hovedsak er dette speisifisert som begrensninger i antall plakater per plakatopphengingssted, og kjøreregler mot å henge over arrangement som ikke er avholdt. Problemstillingen knyttet til antall lovlige plakatopphengingssteder er her svært relevant da de aktuelle stedene ikke tilfredsstiller behovet selv om slike uformelle regler blir overholdt av aktørene. Dermed står vi igjen med en utfordring som krever at både Bergen kommune og kulturmiljøene selv må bidra til for å løse på en best mulig måte. 11
Kapittel 3: Veien videre Innspill til videre arbeid I det følgende vil jeg presentere igangsatt arbeid som kan videreføres, ideer som har vært diskutert uten å komme i mål, innspill fra miljøet gjennom spørreundersøkelsen, eksempler fra andre byer og egne refleksjoner knyttet til utfordringen. Målet er at dette skal danne et utgangspunkt for å arbeide videre med problemstilligen, og finne løsninger som er gjennomførbare og som ivaretar de ulike parters behov på en best mulig måte. Plakatskap Bergen studentråd er i dialog med Bergen kommune om låsbare plakatskap i forbeholdt studentarrangørene. Kulturstyret og Kvarteret står i spissen for arbeidet, og det vil gjennomføres en utredning om dette tiltaket før det presenteres for kommunen og eventuelt iverksettes. Det står på agendaen i januar 2011. Plakatvegger på Høyden Kulturstyret har fulgt opp arbeidet fra 2006 og opprettet ny kontakt med Universitet i Bergen. De vil sammen med Kvarteret legge frem et nytt forslag til steder på Høyden hvor det er ønskelig og hensiktsmessig med plakattavler. Dette arbeidet vil bli videreført av ny leder i Kulturstyret i 2011. Flere offentlige plakatoppsettingspunkt Det er en unison tilbakemelding fra respondentene at det er ønske om flere offentlige plakatoppsettingspunkt i Bergen. Det ytres ønske om et stort antall uten å være særlig spesifikk i forhold til hvor disse bør være plassert, og dette vurderes som et resultat av en generell følelse av håpløshet og behov for bedring. Et relevant poeng i forhold til vedlikehold og det estetiske aspektet er at det er en fordel om plakatoppsettingspunktene er beskyttet for regnvær og lyssatt. Dette kan både bidra til mindre forsøpling, samt at det kan gi heldige resultater om publikum kan ta plakatene i nærmere øyesyn i ly for regnet. I tillegg bør det opplyses tydelig om når oppsettingspunktene rengjøres da dette kommer frem av undersøkelsen at ikke er godt nok per dags dato. Informasjonen ligger ikke lett tilgjengelig på Bergen kommune sin hjemmeside eller i tilknytning til oppsettingspunktene, og dermed opplever mange aktører at punktene blir rengjort like etter at de har hengt opp plakater. Dette bidrar til en ukorrrekt opplevelse av å bli motarbeidet av kommunen. 12
Trollhättan, Sverige. Foto: Adrian Mitchell 13
Digitale løsninger Som andre løsninger enn papirplakater er digitale løsninger et omtalt tema, men det understrekes at det ikke kan erstatte papirplakatene. På spørsmål om dette i spørreundersøkelsen blir ulike modeller presentert i korte trekk: - Elektroniske tavler med kveldens/ukens hendelser. - Arrangementsportal på internett som tillater mer enn bare tekst, og som kan kobles opp til digitale skjermer i bybildet. - Digitale plakater på skjermer. - Prosjektorer på nakne vegger. Gratis og med like lang visningstid for hver plakat. Plakatbyrå Spørsmålet om et plakatbyrå har vært aktuell i en årrekke, men det har ikke blitt presentert en konkret og praktisk løsning på dette lokalt i Bergen. Likevel har aktørene innen musikk og scenekunst en formening om at dette kan eller ikke kan være en løsning, og i 2005 sa 35,5% at det hadde vært mulig, 35,5% mente at det ikke var mulig og 29% visste ikke. I dag er andelen usikre økt til 42%, mens fordelingen mellom de som tror på det og ikke tror på det er fremdeles helt likestilt på 27%. Et plakatbyrå som skal ha en effekt på utfordringen med for få lovlige plakatoppsettingspunkt og overhenging av plakater fordrer nærmest monopol på plakatopphenging. Det kunne spart aktørene for kostnader knyttet til store opplag plakater og arbeidstid da det ikke ville vært nødvendig å henge opp plakater med hyppig frekvens, men det ville samtidig påløpt en ny kostnad for opphenging for de som ikke allerede betaler for dette. Det måtte også blitt lagt til rette for slik aktivitet, og dette vil henge tett sammen med andre mulige tiltak for å forbedre situasjonen. Et eksempel på plakatbyrå kan være ALIVE i Sveits som disponerer offentlige og private søyler, vegger, skap og søppelkasser til plakater i tillegg til løsninger for flyers og annen markedsføring. De tilbyr pakker for kulturaktører tilpasset behov og økonomi, og sørger for at alt til enhver tid er oppdatert og ryddig. I bybildet er dette de eneste kulturplakatene som presenteres, mens studentkulturen i stor grad er begrenset til universitetsområdene. Eksempler på plakater presentert av Alive Media i Zurich, Sveits. Til venstre og på neste side. 14
Zurich, Sveits Offentlige plakatvegger Et forslag til offentlig finansiert tiltak som ivaretar de ulike parters behov og publikums brukervennlighet kunne vært offentlige plakatvegger som administreres og oppdateres av kommunen. Med sentrale og godt tilpassede beliggenheter (eksempelvis ved togstasjonen, i forbindelse med Torgalmenningen og på Høyden), og uten tillatelse for å henge opp selv kunne det blitt både god opplysning og originale estetiske uttrykk som utgjør et mangfold av farger, fasonger og grafisk design samtidig som det ivaretar profilen til aktørene og gir publikum et visuelt inntrykk av det kunstneriske uttrykket. 15
Da kommunen allerede bruker ressurser på rengjøring av de eksisterende plakatoppsettingspunktene kunne dette vært en svært effektiv løsning som gir et godt tilbud til aktørene og forebygger plakatkrig på de aktuelle veggene. Løsningen forutsetter innlevering av plakater (et eksemplar per vegg) innen en gitt tid i forhold til regulerte tider for opphenging. Eksempelbilde fra www.alive.ch Rådhusveggen I dag kan det søkes om tillatelse for å henge store bannere på rådhusveggen mot Festplassen. Dette er en helt fantastisk mulighet for profilering, men forutsetter godkjenning og finansiering av materialet. Det Akademiske Kvarter benyttet projeksjon på veggen som gjorde løsningen billigere, men som hadde utfordringer knyttet til dagslys og nedbør. Rådhusveggen er en arena mange aktører er opptatt av da den når et så stort publikum og gir en opplevelse av å være offisielt. Dette kan også være en aktuell arena å diskutere for løsninger som omfatter et større mangfold av byens kulturaktører. Bergen er en betydelig kulturby i Nordisk sammenheng, og vi har sett et godt samarbeid mellom både kulturaktørene selv og det offentlige de siste årene. Spørsmålet om plakater i offentlig rom handler i stor grad også om publikum, og det er et viktig skritt videre for å være et foregangseksempel for seriøse kulturbyer. 16
Referanser Utredning om kulturplakater i Bergen, Ivar Chelsom Vogt (oktober 2005) Bergen kommune: www.bergen.kommune.no Alive Media: www.alive.ch Vedlegg Vedlegg I: Oversikt over lovlige plakatoppsettingssteder (2010) Vedlegg II: Resultater spørreundersøkelse Vedlegg III: Plakater i Bergen (kart over mulige steder å henge opp plakater) 17