TILRETTELEGGING FOR BRANN- OG REDNINGSMANNSKAPETS INNSATS

Like dokumenter
Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo.

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER

Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats

Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP

Retningslinjer for adkomst, plassbehov og rekkevidde for brannvesenets kjøretøy og materiell

RETNINGSLINJER FOR TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER I ENEBAKK, FROGN, NESODDEN, OPPGÅRD, SKI, OG ÅS KOMMUNER

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN

Tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats i Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal kommune

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP VEILEDNING: TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER I OSLO KOMMUNE

Tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats i Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Nittedal, Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Rømskog kommune

Retningslinjer Tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats Dokumentnummer: Versjon: Ansvarlig: Johan Uthus, Brann og Redningssjef

Veiledning tilrettelegging for innsats

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR INNSATS

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats

TILRETTELEGGER RETNINGSLINJER FOR TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER I KOMMUNENE ENEBAKK, FROGN, NESODDEN, OPPGÅRD, SKI OG ÅS

Veileder. Gjøvik brannvesen. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN

Veiledningen gjelder for følgende kommuner: Trondheim, Klæbu, Malvik, Indre Fosen, Rennebu og Oppdal.

Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Tilrettelegging for brannvesenets redning- og slokkemannskap.

Arendal kommune - Reguleringsplan for Sommerfrydveien 3 - Varsel om oppstart

Sist revidert: (versjon 1.0) Side 1

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Rettleiing tilrettelegging for innsats

SJEKKLISTE OBJEKTSYN

Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Tromsø kommune

Haugaland brann og redning iks

Henviser til din mail vedrørende søknad om oppføring av ny carport for bolig 111/161 og om denne oppføringen vil hindre brannvesenets innsats.

SAK TEKST ANSVAR FRIST. 2 Hovedangrepsvei for brannvesen Hovedangrepsvei for brannvesen vil bli hovedinngang som leder inn til personalavdelingen.

Monica Siem Grønfoss Sendt: 16. desember :31

Varsel om oppstart av planarbeid Brennbakkvegen 25 - gnr/bnr 1/ Hamar kommune

Veiledning: Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap i distriktet til Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB).

Follo Brannvesen I KS

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER. Røyken kommune

Brannkonsept reguleringsnivå

Tromsø kommune 1 Brann og redning

FYLKESSCENE FREDRIKSTAD INNHOLD. 1 Oppdraget 2

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

NOTAT - BRANNSIKKERHET

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT

OMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune

ESKELUND OMSORGSBOLIGER INNHOLD. 1 Oppdraget Forutsetninger 2

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

En bygning i to etasjer skal tilfredsstille krav i brannklasse 1. Dvs. at det er krav til 30 minutters brannskille mellom hver branncelle.

PROSJEKTLEDER. Ajaypal Powar DATO KONTROLLERT AV. Martin Hagen. Plan Detaljregulering for boliger i Hetlandsgata 26, Bryne

Veiledningstekst sist endret V TILRETTELEGGING FOR SLOKKING. Veiledning til første ledd

Utgang fra branncelle

Utgang fra branncelle

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

UTFORDRINGER SETT FRA VANNFORSYNINGEN SAMSPILL MELLOM DE KOMMUNALE ETATENE/VIRKSOMHETENE

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 207

Brannteknisk strategi, skisseprosjekt

VEILEDER FRA MHBR IKS Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D. Brannvann i planarbeid og byggesaksbehandling

Brosjyre med retningslinjer angående slokkevann for brannvesen, og vann til sprinkling

Bærum kommune Eiendom. Søsterboligene

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Investering i høyderedskap

REGULERINGSPLAN FOR MJØLKERÅEN, GNR 182 BNR 2 mfl RAMMEPLAN VANN OG AVLØPSLEDNINGER, TEGNING C.

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Ca 130 meter nord for dagens innkjørsel til planområdet er det en vannkum med brannventil.

VANN OG AVLØP - VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN

Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene

Ranheimsvegen 184A Brannteknisk Hovedutforming

Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV)

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

RÆLINGEN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDE F5 PÅ HEKTNERÅSEN, RÆLINGEN KOMMUNE

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l.

Willy Wøllo. Knut Helge Haugen Sendt: 19. juni :36 Til: Fra:

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

TEK17 Sikkerhet ved brann Nyheter og aktuelle temaer

BOLIGOMRÅDE SKELLBUKTA FELT B14 RAMMEPLAN FOR VA

VA-konferansen Loen 2018 Einar Melheim, eget firma

For Grønstad & Tveito AS

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

En brannrådgivers erfaring med kommunal saksbehandling og tilsyn

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

BRANNKONSEPT BYTTEBUA - IVAR

Beskrivelse av oppdraget:

Transkript:

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR BRANN- OG REDNINGSMANNSKAPETS INNSATS Lunner - Gran brann og redning Rådhusvegen 39 2770 JAREN postmottak@gran.kommune.no 613 38 400

Innhold 1. Formål med veiledningen... 2 2. Innsatstid... 2 3. Tilgjengelighet frem til og rundt bygninger... 3 Generelt... 3 Tilgjengelighet til bygning for høydeberedskap... 4 4. Vannforsyning... 6 Utvendig vannforsyning... 6 Slokkevannsuttak på private vannledninger... 7 Vannforsyning innendørs... 7 5. Parkeringskjellere... 8 6. Radiokommuniksjon... 8 7. Merking og informasjon til slokkemanskaper... 9 Siste rev. 11.01.17 av STBR 1

1. Formål med veiledningen Veiledningen er utarbeidet for å lokalt tilpasse kravene om minimum tilrettelegging for brannmannskapene jf. 11-17 i forskrift av 26.03.10 nr.489 om tekniske krav i byggverk (TEK10) med veiledningen (VTEK10). Denne veiledningen gir lokale løsninger som utdyper TEK10 og VTEK10 og som brannvesenet vurderer som nødvendige tiltak for at funksjonskravene i TEK10 11-17 skal være ivaretatt. Dersom det er aktuelt å fravike noen av de angitte retningslinjene eller forhold som ikke dekkes av retningslinjene, må dette avklares med brannvesenet i hvert tilfelle. Ved spørsmål om veiledningen så oppfordres det å ta kontakt med Lunner - Gran brann og redning. Mail adresse: postmottak@gran.kommune.no Telefon: 61 33 84 00 2. Innsatstid Innsatstid er tiden fra innsatstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Det er 4 stasjoner i Lunner og Gran kommuner. Disse er plassert i tettstedene Roa, Gran, Brandbu og Bjoneroa. Stasjonene på Roa, Gran og Brandbu er bemannet med deltidsmannskaper med hjemmevakt som har ca. 6min forspenningstid. Gran brannstasjon er dagtidsbemannet og har en forspenningstid på ca. 1 min på hverdager. Bjoneroa brannstasjon er bemannet av deltidsmannskaper uten fast vaktordning. Ref: jfr. 4 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Siste rev. 11.01.17 av STBR 2

3. Tilgjengelighet frem til og rundt bygninger Generelt Det vises til VTEK10 11-17, første ledd i bygninger der det vil være aktuelt å direktekoble det automatiske brannalarmanlegget opp mot brannvesenets alarmsentral (110), må det i disse tilfeller sørges for at innsatsmannskapene har atkomst til bygningen via nøkkelsafe. Nøkkelsafe skal være plassert utenfor hovedangrepsvei. Den skal også være i nærheten av og med tilkobling til brannalarmsentral. I alle bygninger med brannalarm, uansett om de er tilknyttet brannvesenet eller ikke, bør brannsentralen plasseres lett synlig i hovedangrepsveien, eventuelt med undersentraler i tilknytning til andre angrepsveier. Hvor det ikke tilrettelegges for kjørbar atkomst rundt hele bygningen må kjørevei etableres slik at slangeutlegg fra brannbil ikke er mer enn 50 meter til noen del av bygningens fasader. Kjøreveier og oppstillingsplasser for brannvesenet bør tillegges funksjon som gang/kjørevei for å sikre at snømåking på vinteren. Det må gjøres tiltak for å unngå at parkering av biler og lignende hindrer brannvesenets bruk av kjøreveier og oppstillingsplasser. Brannvesenet krever minimum 3 m kjørebredde og en ytre svingradius på 14 m. Oppstillingsplasser skal markeres/skiltes for å sikre snørydding, og at det ikke henstilles andre biler eller gjenstander på plassen. Oppstillingsplassen skal minimum være 7 m bred og 13 m lang. Der det er oppstillingsplass over dekke (for eksempel dekket over parkeringskjeller) som er spesielt dimensjonert for brannvesenets kjøretøyer må det anvises hvilke laster som dekket er beregnet for, hvor det kan kjøres og hvor det kan stilles opp høyberedskap. Oppstillingsplass merkes best ved å sette opp skilt i hver ende av plassen. Nødvendig bredde og vekt bør også angis på skiltene. Siste rev. 11.01.17 av STBR 3

Tilgjengelighet til bygning for høydeberedskap Der det er krav til tilrettelegging for høydeberedskap ( 11-17 første ledd) må følgende kriterier oppfylles: Oppstillingsplass anlegges slik at slangeutlegg fra brannbil ikke overstiger 50 m til noen av bygningens fasader. Ved store bygninger bør det være atkomstvei rundt hele bygningen for alle brannvesenets biler. Oppstillingsplassen må ha minimum lengde på 13 meter Biloppstillingsplassen for liften skal være på ett plant underlag Avstanden fra fasaden på bygningen til oppstillingsplassens nærmeste kant skal være minst 3 meter og maks 10 meter. Se bilde 1.1 Tabell 1.1 Kjørebredde minimum 3 meter Biloppstillingsplass for lift (bredde / lengde) 7 meter / 13 meter Stigning kjørevei max 1:8 (12%) Stigning oppstillingsplass max 2,5% Fri kjørehøyde minst 4,2 meter Terskelhøyde (fortauskant) max 15 cm Svingradius (ytterkant vei) 14 meter Akseltrykk 10 tonn Boggitrykk 20 tonn Totalvekt 25 tonn Punktbelastning støtteben 19 tonn Rekkevidde lift (se bilde 1.2) 15 m Max høyde lift 30 m Siste rev. 11.01.17 av STBR 4

Bilde 1.1. Viser et eksempel på kjøre- og oppstillingsbredden brannvesenet trenger for sin høydeberedskap. Husk også belastningskravene som beskrevet i tabell 1.1. Bilde 1.2. Viser rekkevidden til våres lift. Disse tallene er maksimalt hva liften kan nå ved optimale forhold. Det kan være ting som oppstår slik at liften ikke har så stor rekkevidde. Siste rev. 11.01.17 av STBR 5

4. Vannforsyning Utvendig vannforsyning Plassering av slokkevannsuttak i forhold til byggverk brannkum/brannhydrant skal plasseres innenfor 25-50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei, jf. VTEK10 11-17, andre ledd. Brannvesenet foretrekker brannhydranter fremfor brannkummer da disse er enklere å lokalisere og sikrere å betjene. For store bygninger med flere angrepsveier i tillegg til hovedangrepsvei, bør det være brannkum/brannhydrant innenfor 50 meter fra inngangen til disse. For slokkevannsuttak som er plassert nærmere bygning enn 25 meter må det vurderes om dette er tilstrekkelig beskyttet mot strålevarme eller fare for nedfall fra fasader eller tak. Det skal ikke være mer enn 50+50 meter slangeutlegg fra kum/hydrant til alle deler av fasadene. Med dette menes 50 meter fra kum/hydrant til brannbil og videre 50 meter til fasade. Det bør være minimum 2 meter fra oppstillingsplass til kum/hydrant, men maks 50 m. Det må minimum beregnes et vannforbruk på 20 l/s i småhusbebyggelse og minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak i annen bebyggelse. Vanntrykket skal minimum være 4 bar på hvert av uttakene. Større vannmengder må vurderes i forhold til objektets størrelse og brannbelastning. All vannforsyning må kunne benyttes uavhengig av årstid. Brannkummer må plasseres på arealer som ryddes for snø på vinterstid, for eksempel kjøreveier og gangveier. Brannkummer må derimot ikke plasseres på biloppstillingsplasser eller lignende. Brannkum må merkes tydelig med kumskilt på stolpe eller fasade i umiddelbar nærhet til kummen. Alle kummer skal ha stige/stigetrinn ved dybde mer enn 2 meter. Brannventil i kum skal være sentrert eller under kumlokk, og må ha hakestykkekobling. Det må alltid være tilstrekkelig plass til å montere brannstender med tilhørende slanger. Brannhydranter må plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen, slik at de er lett tilgjengelige, også på vinterstid. Brannhydrant må ha to vannuttak med 65 mm NOR Lås 1, av type med separat stengeventil for hvert uttak. Brannvesenet spesielt anbefaler brannhydrant Hawle H4 drop-jacket med nor-koblinger. Se bilde 2.1. Siste rev. 11.01.17 av STBR 6

Bilde 2.1. Denne hydranten har 2 stk Nor-lås 1 uttak med separat stengeventil for hvert uttak. Bilde 2.2 viser hydranten i lukket posisjon Slokkevannsuttak på private vannledninger Slokkevannsuttak tilknyttet private vannledninger bør utføres som brannhydranter. Slike uttak er ikke vist på kommunens vannledningskart og er ofte dårlig merket, vedlikeholdt og mangelfullt brøytet om vinteren. Brannhydranter er derfor å foretrekke. Vannforsyning innendørs Det vises til VTEK10 11-17 andre ledd. Siste rev. 11.01.17 av STBR 7

5. Parkeringskjellere Det vises til VTEK10 11-17 andre ledd Parkeringskjeller må ha åpninger/sjakter som muliggjør utlufting av brannrøyk. Det er ekstra viktig med utlufting av brannrøyk i parkeringskjellere med tanke på dagens bilpark. For el- og hybridbiler i lukkede garasjeanlegg er det viktig å ta hensyn til at brann i elektrisk bil har et annet forløp enn brann i en bensin- og dieselbil, da slokkeskum eller pulver ikke vil ha samme effekt. Det må benyttes store mengder vann for å kjøle ned batteriet og innsatsen vil kunne vare i mer enn én time. Det skal etableres godt med utluftningsmuligheter i alle lukkede parkeringskjellere. 6. Radiokommuniksjon For å sikre brannvesenet radiokommunikasjon må det i byggverk uten innvendig radiodekning, og hvor det kan bli behov for røykdykking, tilrettelegges med teknisk installasjon slik at brannvesenet kan benytte eget samband. Grunnet materialbruk har dekningsgraden i nyere bygg vist seg å være problematisk. Siste rev. 11.01.17 av STBR 8

7. Merking og informasjon til slokkemanskaper Ved siden av brannalarmsentral og eventuell undersentral/brannmannspanel skal det finnes orienteringsplaner og annen informasjon for brannmannskapene. Det skal være orienteringsplan for hver enkelt etasje og med etiketter som viser etasjetall. Dette gjør det enkelt for rednings-og slokkemannskaper å finne riktig tegning. Det bør være to sett med laminerte orienteringsplaner i A3 format, ett sett til vedkommende som betjener brannalarmsentralen og ett sett til vedkommende som undersøker årsak til utløst alarm et annet sted i bygget. Orienteringsplan ved den enkelte brannalarmsentral skal ha referansepunkter som viser: Hvor i bygningen man er. Byggets plassering i forhold til eksterne referanse punkter (omliggende gater med gatenavn, uteområder og lignende). Orienteringsplan skal vise: Brannkummer/hydranter. Angrepsveier for brannvesenet til bygningen. Trapperom i bygningen. Fareområder i bygget, f.eks. områder med oppbevaring/bruk av farlige stoffer. Plassering av sprinklersentral, tavlerom, ventilasjonsrom, fyrrom, stoppekraner. Viktige branntekniske konstruksjoner og installasjoner/utstyr. Oppslag med kontaktopplysninger Ved brannalarmsentral i hovedangrepsvei bør det også være oppslag som gir kontaktopplysninger til personer som har kjennskap til bygningen og som kan være til hjelp ved rednings- og slokkeinnsats (f.eks. byggets eier, vaktmester, brannvernleder, HMS ansvarlig, styreleder og styremedlemmer i boligsammenslutninger m.m. ). Siste rev. 11.01.17 av STBR 9