Fareområde PM2 Matfisk - Vekst PM.2.3 Vedlikehold av utstyr



Like dokumenter
Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

Denne brukerveiledningen kommer i tillegg til siste utgave av Brukerhåndbok for notposer.

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev A

PS2.3 Avløpssikring. Fareområde PS2 Settefisk Vekst

PS 2.2 Siler i kar. Fareområde PS2 Settefisk Vekst

BRUKERHÅNDBOK TAKNETT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not ved lokaliteten Skorpo. Forfatter Heidi Moe Føre

BRUKERHÅNDBOK KOMBIPOSE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

TILLEGG: Bunnringsoppheng med Dyneema-tau

BRUKERHÅNDBOK PERLEBAND / KULELINE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not i forbindelse med rømmingshendelse i Forfatter Heidi Moe Føre

Rømmingsfare og avlusing

BRUKERHÅNDBOK TUBENOT REVISJON 4.

Rømmingssikringskurs FHL

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERVEILEDNING TUBENOT

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen

Bunnringsoppheng. Glidelodd og Tau-løsning Bruker. Montasjeveiledning

Tiltak etter rømmingshendelsene våren 2015

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

c15 (t111 aquastructures..m, Mørenot Aquaculture AS NO-6280 Søvik Tlf: E-post: a uaculture morenot.no IIP tde Dato:

HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Lars Andre Dahle, RKA Ingrid Lundamo, RKA Gunnar Angeltveit, Fiskeridirektoratet

Notvask som risikooperasjon

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Tiltak etter rømmingshendelsene våren 2015

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV

BRUKERHÅNDBOK EKSTRAUTSTYR

Forvaltning av rømt fisk

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB

Rapport. Årsaker til rømming av oppdrettslaks og ørret i perioden Forfattere Heidi Moe Føre Trine Thorvaldsen

BRUKERHÅNDBOK FEEDING FȎRFLÅTE. ID-nr. 2246

TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

Tillegg for brukerhåndbok til Omega merder med gammel type fortøningsknaster

Risikokartlegging. Lokalitet: Uføro. Type anlegg: 6 stk. Aqualine 160m plastringer

BRUKERHÅNDBOK FOR OPPDRETTSNØTER

Bransjeveileder lakselus

Veileder for drift og vedlikehold av private lekeplasser

Hovedkomponentbevis Fortøyningsanalyse Anleggssertifikat

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?


Brukerhåndbok for aseke fortøyningskomponenter til aquakultur næringen

BRUKERHÅNDBOK BESKYTTELSESLOKK RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

NYTEK-kurs FHL NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

Vurdering av rømmingshendelser orkanen «Nina»

Systematisk IK Akvakulturarbeid. hos. NRS Finnmark AS

Utvikling av sikre oppdrettsanlegg, hvor står vi?

Livet i havet vårt felles ansvar

Vi tar leken på alvor!

BRUKERHÅNDBOK BRUKERHÅNDBOK NOTPOSER REVISJON 5

Tilstands-rapport: Årlig hoved ettersyn av lekeplassen

Heddal Idrettslag. TILSYNSRAPPORT NR. 15/ med pålegg

HMS i havbruk. Prosjekter gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk Mats Augdal Heide. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Myndigheter, regler og krav en oppdretters perspektiv. Jørgen Walaunet

SUS Gladfisk - avslag på søknad om utviklingstillatelser

8093 Kjerringøy 16.oktober Rapport

Systematisk IK Akvakulturarbeid. hos. NRS Finnmark AS

Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd?

INTERKONTROLL FOR LYNGSSKJELLAN

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Granskning av rømmingshendelser

Dok.ID: D Ansvar 1.0 Formål Administrerande direktør har ansvar for: - at verksemda har ein oppdatert beredskapsplan.

Avklaring vedrørende dobbelsikring av sjakkelbolter brukt i fortøyningssystem til flytende akvakulturanlegg

IK system for Fredikstad Seafood

Skaderpå oppdrettsneter,årsaker ogtiltak "Notprosjektet" SINTEFFiskeri og havbruk AS. Heidi Moe og Østen Jensen. SFH80A Åpen RAPPORT

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Oppsummering... 3 Krefter på anlegg... 4 Årsakssammenheng ved rømmingene... 5 Svakheter i dagens anlegg...

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Oppsummering... 3 Krefter på anlegg... 4 Årsakssammenheng ved rømmingene... 5 Svakheter i dagens anlegg...

Utkast til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur (NYTEK- forskriften).

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 I 5 I Telefax Tlf

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

BRUKERHÅNDBOK SALGARD BESKYTTELSESNETT LS-1 V 8

Granskning av rømmingshendelser

Tilsynskampanje med brønnbåter 2018

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger -fortsettelse

Modellforsøk Nye rømmingssikre merdkonsept FORFATTER(E) Heidi Moe, Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E)

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

BRUKERHÅNDBOK DØDFISKHÅV REVISJON 4.

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

Samba AS - Avslag på søknad om utviklingstillatelser

Brukerhåndbok for aseke fortøyningskomponenter til aquakultur næringen

HUNDEGÅRD MED TAK MONTERINGSANVISNING

TeftID Tilsyn med helseinstitusjoner 2019

Kap.: 8. Utgitt: Rev.: 4 Sviller Side: 1 av 5

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

ETTERSYNSPLAN. Rampline slakklinesystem, modell Rampline Park

Kontroller utrigger etter montering for løse skruer og bolter. Maks 3 mnd etter overlevering.

Brukermanual Flyter som ekstrautstyr

Fortøyningssystemer og sikring.

Transkript:

Fareområde PM2 Matfisk - Vekst PM.2.3 Vedlikehold av utstyr Eksempler på fareområder Utstyr får skader/feil /mangler som skyldes bruk, vær forhold, svekkede deler, hærverk eller lignede. Utstyret får svekkelser knyttet til utstyrets virkemåte eller stabilitet (særlig med hensyn på slitasje). Utstyret kapasitetsnivå til å i motstå havari kan svekkes i forhold til funksjon, kapasitet og styrke. Årsaker til at faren oppstår - Eksempler Manglende rutinemessig ettersyn (som skal avdekke feil og mangler som skyldes bruk, værforhold, svekkede deler, hærverk eller lignede). Manglende funksjonsettersyn som skal fastslå utstyrets nivå i forhold til funksjon, kapasitet og styrke (f. eksempel i forhold til værforhold, råte og ombygginger) Manglende sekvensielt ettersyn (særlig med hensyn på slitasje). Rutinemessig vedlikehold utføres ikke i etter vedlike holdsplan og brukerhåndbok. Korrigerende vedlikehold, reparasjoner og utskiftninger skjer ikke umiddelbart og etter brukerhåndbok. Eksempler på tiltak Arbeid systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; vedlikeholdsplaner, logg, prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av de ansatte). Ha spesielt fokus på risikokartlegging og kontroll over kritiske punkter. Ha god beredskap dersom en uønsket hendelse oppstår. Utfør rutinemessig ettersyn, funksjonsettersyn og sekvensielt ettersyn. Utfør rutinemessig vedlikehold etter vedlikeholdsplan og brukerhåndbok. Utfør korrigerende vedlikehold, reparasjoner og utskiftninger umiddelbart. Eksempler på dokumentasjonskrav At det utføres rutinemessig ettersyn, funksjonsettersyn og sekvensielt ettersyn. At det utføres rutinemessig vedlikehold, reperasjon, utskift ninger i henhold til vedlikeholdsplan og brukerhåndbok. At det utføres korrigerende vedlikehold, reparasjoner og utskiftninger. Aktuelt regelverk IK Akvakulturforskriften 4 og 5. Akvakulturdriftsforskriften 5. 6, 7, 8, 12, 37, 38 og 39. Nytekforskriften og NS 9415. Kildehenvisning: NS 9415 og NS 9415 tabell F.2: Risikovurderingstabell. Kontrollarbeid Fiskeridirektoratet. Rømmingsmeldinger fra oppdretter Fiskeridirektoratet. Åstedsrapporter Fiskeridirektoratet.

Fareområde PM2 Matfisk - Vekst PM.2.3 Vedlikehold av utstyr Bilde 1: Viser et stålanlegg som har slark i foringer på hengslene. Det er også sprekkdannelser som har blitt sveist. Bilde 2: Viser en hengsel med slakke foringer Bilde 3: Viser en stolpe som har løsnet. Bilde 4: Viser en stolpe som har knukket. Bilde 5: Viser et rekkverk som har knukket. Bilde 6: Viser drivgods mot not.

Bilde 7: Viser hengsel uten foringer. Bilde 8: Viser en forautomat som har løsnet. Bilde 9: Viser en flottør som har løsnet. Bilde 10: Viser en fortøyning som har gnag. Bilde 11: Viser en fortøyning som har gnag. Bilde 12: Viser en grodd not.

Bilde 12: Viser et slitt hoppenett. Bilde 13: Viser et hull i hoppenett. Bilde 14: Viser en låsemutter som har løsnet. Bilde 15: Viser en manglende innfesting av not. Bilde 16: Viser et lysarrangement som har løsnet. Bilde 17: Viser en flottør som er skadet.

Bilde 18: Viser en ramme som er slitt. Bilde 19: Viser en gjerdestolpe som har knukket. Bilde 20: Viser en sprekk i et stålanlegg. Bilde 21: Viser en løs kause. Bilde 22: Viser en kjetting som gnager på en line. Bilde 23: Viser linegnag.

Bilde 24: Viser en manglende splint i sjakkel. Bilde 25: Viser en ødelagt kordel. Bilde 26: Viser blåskjell som har festet seg på noten. Bilde 27: Viser hull etter håndtering av not. Bilde 28: Viser et hull i bunntindel i innfestningspunktet. Bilde 29: Viser hull fra pigghå.

Bilde 30: Viser hull i not fra kjetting til bunnramme. Bilde 31: Viser hull i tindel etter storm. Bilde 32: Flytekrage med liten restoppdrift pga. blåskjell og begroing. Bilde 33: En forspreder står normalt midt i merden. I dette tilfellet ble forsprederen plassert ved merdkanten pga. reparasjon. Forsprederen ble hengende der til dagen etterpå (da selskapet ikke hadde reservedeler). Dette førte til hull i not. Bilde 34: Viser stangen med lodd som ble hengende inntil notveggen (bilde 33). Bilde 35: Hull i not etter torskebiting.

Bilde 36: Hull inot på grunn av gnag fra dødfisksystem. Bilde 37: Illustrasjon av hullområdet som er vist i bilde 36. Bilde 38: En not har fått et hull på grunn av gnag mellom not og en begrodd flytekrage. Bilde 39: Hullet er blitt sydd igjen.