H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Like dokumenter
Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Ytterøya ** Referanse:

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Sollaustbekken Verdi: 1

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Stubbengåsen * Referanse:

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Det er ingen tidligere avgrensede naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Naturbase 2018).

Området Sundbøfjellet er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark.

Grubben * Referanse:

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Helakmyrene (utvidelse) -

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Dette er et lite område som ble undersøkt i løpet av 3-4 timer. Hele området er gått på langs og kartlegger dannet seg et godt bilde av området.

Sandvann, øst for Verdi: 2

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 530daa) mellomboreal 50% (ca 530daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feren S ** Referanse:

Vegetasjonsone: mellomboreal 70% (ca 400daa) nordboreal 30% (ca 170daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Området ble undersøkt av Sigve Reiso i slutten av august Tiden på året var gunstig for ettersøkte artsgrupper.

Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 1230daa) alpin 50% (ca 1230daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørnstad. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 30% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Området ble undersøkt den 24 og 25 oktober. Været var bra, men med et par cm snødekke som kom natten før.

Vegetasjonsone: sørboreal 30% mellomboreal 40% nordboreal 20% boreonemoral 10% Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet var greit for kartlegging av de fleste artsgrupper.

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Skalten sør Verdi: 2

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Vegetasjonsone: sørboreal 90% (ca 2570daa) mellomboreal 10% (ca 290daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Området ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juli Hele området ble gjennomgått i løpet av en lang feltdag.

Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Tidspunktet er gunstig for registrering av alle organismegrupper.

Skorbekklia (utvidelse) - Referanse:

Transkript:

Merrdalsristin * Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Merrdalsristin, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5848) Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Kviteseid Inventør: THØ H.o.h.: 600-908moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Areal: 748 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Lokalitet Merrdalsristin har blitt kartlagt av BioFokus på oppdrag fra Miljødirektoratet med hensikt og gi en naturfalig vurdering av området for frivillig vern. Området ligger i Telemark sør for Vråvatnet i Kviteseid kommune. Undersøkelsesområdet omfatter ei nordvendt, bratt, for det meste skogkledd liside som strekker seg fra snaut 500 meter over havet og opp til toppen av Merrdalsristin på 908 meter over havet. Lisida er for det meste homogent bratt og skogkledd, men enkelte berg og grunne kløfter bryter opp. Det er til dels svært fuktig og stabilt lokalklima i beskyttede deler av området. Området preges av relativt liten vegetasjonsvariasjon der fattig til intermediær barskogsvegetasjon dominerer store deler av arealet. Det fuktige mikroklimaet og stedvis god tilgang på sigevann/kildevann bidrar til noe mer frodig vegetasjon i partier, men dette er for det meste begrenset til bergrøtter, små bekkedaler og andre konkave slutninger. Skogbildet er relativt homogent i mer eller mindre hele området. Eldre granskog med innslag av noe død ved dominerer store deler av området. Skogen virker gjennomgående noe eldre i øvre deler av lia enn i nedre. Videre finnes også noe mer dødved i øvre deler, her mest knyttet til litt rufsete blokkmark og små bekkedaler eller i svært bratt terreng. Hele området bærer sterkt preg av tidligere tiders gjennomhogst og biologisk gamle trær opptrer svært sparsomt. Artsmangfoldet innen relevante undersøkte grupper (lav, sopp, moser, karplanter) vurderes å være av relativt triviell karakter. Bare et fåtall interessante arter ble påvist. Det finnes ingen rødlistede naturtyper i området. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så fanger Merrdalsristin i liten grad opp opplistede miljøer. Verdiene er i første rekke viktige i lokal sett i lys av at området er et relativt stort sammenhengede areal med granskog med intakt preg. Området scorer gjennomgående lavt på de fleste verdiparametere og ender opp med lokal verdi (*) Feltarbeid Området ble kartlagt av BioFokus ved Torbjørn Høitomt i løpet av én feltdag den 12.oktober 2015. Det er svært bratt i store deler av området og kartleggingen er stedvis av stikkprøveartet karakter. Hele høydegradienten er imidlertid fanget opp langs de to linjene i lia som så mest interessant ut. Skogbildet virker svært homogent noe som også er inntrykket for store deler av dette dalføret som helhet. De delene av lokaliteten som ikke er oppsøkt fysisk er vurdert med kikkert fra bunnen. Tidspunkt og værets betydning Været var grått med regn og regnbyger, sludd på toppen. Tidspunktet for feltundersøkelsen var god med tanke på de fleste ettersøkte organismegruppene. Det var litt i seneste laget for karplanter, men et friskere feltsjikt ville trolig ikke hatt noen betydning for områdets verdi. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet og grunneier. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Merrdalsristin omfattet et areal på 975 daa. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt MiS-registreringer i området, noe som resulterte i en nøkkelbiotop på om lag 50 daa basert på en konsentrasjon med død ved. Ut over dette finnes ingen data fra området verken i Naturbase, Artskart eller fra øvrige kilder som vi kjenner til. Beliggenhet Lokaliteten ligger oppe i den bratte lia mellom gårdene Vrå pg Rui, på sørsida av Vråvatn i Kviteseid kommune i Telemark.

Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter ei nordvendt, bratt, for det meste skogkledd liside som strekker seg fra snaut 500 meter over havet og opp til toppen av Merrdalsristin på 908 meter over havet. Lisida er for det meste homogent bratt og skogkledd, men enkelte berg og grunne kløfter bryter opp. I tillegg finnes noen raspåvirkete arealer med lite skog, samt litt blokkmark. Geologi Berggrunnen består av sur vulkanitt og granittisk gneis (NGU 2015a). Løsmassene i området er for det meste et tynt dekke med morenemateriale med innslag av noe skredmateriale (NGU 2015b) Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80%. Området befinner seg delvis i mellomboreal, men mest i nordboreal vegetasjonssone Klima Det er til dels svært fuktig og stabilt lokalklima i beskyttede deler av området. Vegetasjon og treslagsfordeling Området preges av relativt liten vegetasjonsvariasjon der fattig til intermediær barskogsvegetasjon dominerer store deler av arealet. Det fuktige mikroklimaet og stedvis god tilgang på sigevann/kildevann bidrar til noe mer frodig vegetasjon i partier, men dette er for det meste begrenset til bergrøtter, små bekkedaler og andre konkave slutninger. Store deler av området er en mosaikk mellom bærlyngskog, blåbærskog og småbregneskog i det som for det meste er grandominert skog. Bjørk, selje og rogn finnes spredt i hele området, men opptrer i størst konsentrasjoner i litt åpne, noe raspregete engarealer under de bratte bergene, samt på fuktig mark langs bekker og sig. I disse arealene er vegetasjonen også noe rikere og frodigere med innslag av storbregneskog, høgstaudeskog og noe sig/kildevegetasjon. I de litt rikere områdene ble arter som sauetelg, skogburkne, bringebær, skogrørkvein, skogstorkenebb, rød jonsokblom, geitrams, fjellmarikåpe, trollbær, turt, vendelrot og stjernesildre. Sumpskog og myr finnes bare i svært liten grad i området, og ha helt i randssonene. Skogstruktur og påvirkning Skogbildet er relativt homogent i mer eller mindre hele området. Eldre granskog med innslag av noe død ved dominerer store deler av området. Skogen virker gjennomgående noe eldre i øvre deler av lia enn i nedre. Videre finnes også noe mer dødved i øvre deler, her mest knyttet til litt rufsete blokkmark og små bekkedaler eller i svært bratt terreng. Hele området bærer sterkt preg av tidligere tiders gjennomhogst og biologisk gamle trær opptrer svært sparsomt. Der det finnes en del dødved er dette oftest relativ nydannet og læger i midlere og senere nedbrytningsstadier opptrer kun spredt. Det som finnes av lauvtrær er heller ikke veldig gammelt, men noen eldre trær av bjørk, rogn og selje finnes spredt. Det finnes også noe dødved av disse treslagene i partier. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Merrdalsristin. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Merrdalsristin N Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 12.10.2015 i forbindelse med vurdering av området for frivillig vern på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsida av Vråvatnet i Kviteseid kommune og omfatter er areal oppe i lia mellom Vrå og Rui. Lia er bratt nordvendt, men for det meste skogkledd. Berggrunnen er fattig, bestående av sur vulkanitt og granittisk gneis. Området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog med utformingen gammel granskog. Eldre grandominert skog med innslag av bjørk, selje og rogn i et skrått skår i terrenget. Store deler av lokaliteten er dekket av mosegrodde steinblokker. Vegetasjonen er frisk, men stort sett fattig til intermediær bestående av blåbær- og småbregneskog med overgang mot storbregneskog i partier. Det finnes en del dødved av gran, mest nydannete læger, men også stokker i midlere og senere nedbrytningsstadier. Mangel på virkelig gamle trær og tilsynelatende svak kontinuitet i død ved skyldes trolig sterk påvirkning av plukk- og gjennomhogst i tidligere tider. Artsmangfold: Med unntak av gubbeskjegg (NT) er det ikke påvist rødlistede arter i lokaliteten. Det er imidlertid et visst potensial for sjeldne og trua arter vedboende sopp i lokaliteten. Funn av duftskinn, granrustkjuke og grankvitkjuke viser at det er noen kvaliteter i dette elementet. Siden lokaliteten har svært høy luftfuktighet kan det også være potensial for krevende, eller i hvert fall regionalt sjeldne arter lav og moser. Store mengder av den regionalt uvanlige heimose understøtter dette. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ingen nyere tekninske inngrep innenfor lokaliteten. Verdivurdering: Lokaliteten huser et parti med eldre, til dels dødvedrik granskog med en viss kontinuitet i dødved. I tillegg preges lokalite-

ten og omgivelsene av høy luftfuktighet. Det er imidlertid ikke påvist noen særlig sjeldne og trua arter og lokaliteten vurderes derfor bare under tvil som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best under fri utvikling. Artsmangfold Artsmangfoldet innen relevante undersøkte grupper (lav, sopp, moser, karplanter) vurderes å være av relativt triviell karakter. Selv om det finnes en del dødved av gran er utvalget av vedsopp dårlig. Det ble gjort spredte funn av duftskinn Cystostereum murrayi, grankvitkjuke Antrodia heteromorpha, granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus og piggbroddsopp Asterodon ferruginosus. Potensialet for hittil uoppdagete sjeldne og trua ved- og markboende sopp vurderes som relativt lavt. Lavfloraen er også svært triviell. Aktivt søk etter krevende arter resulterte kun i spredte funn av gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT-2015), mest i høyereliggende deler av området. Det videre potensialet for sjeldne og trua arter vurderes som lavt også for denne gruppa. Mosefloraen er også av relativt triviell art, men gode forekomster av flere suboseaniske til oseaniske arter som heimose og rødmuslingmose bør nevnes. Det er lite som tyder på at området ved Merradalsristin har et særlig spennende artsmangfold som foreløpig ikke er oppdaget. Området fremstår i så måte som ganske ordinært i regional sammenheng, men muligenst ett av de mest intakte på nordsida av Vråvatnet. Tabell: Artsfunn i Merrdalsristin. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopper Antrodia heteromorpha granhvitkjuke Asterodon ferruginosus piggbroddsopp Cystostereum murrayi duftskinn Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Moser Plagiothecium undulatum kystjamnemose Anastrepta orcadensis heimose Bazzania tricrenata småstylte Mylia taylorii rødmuslingmose Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Verneforslaget avviker relativt lite i forhold til tilbudt areal. Noe areal med ungskog i nedre deler av lia i områdets midtparti er imidlertid skåret bort. Dette betyr relativt lite arronderingsmessig sett bort i fra at man mister noe av den nedre delen av høydegradienten. Arronderingen vurderes som middels god, siden man kunne ønske seg noe mer lavtliggende areal inn i området. Grensene for verneforslaget følger nå i grove trekk toppryggen til Merrdalsristin i øvre deler. I nedre deler av lia følger grensa kanten for tidligere flatehogd areal. Dette er typisk der det virkelig begynner å bli bratt med innslag bergvegger og rasmarker. Det er avgrenset et kjerneområde i lokaliteten. Det homogene skogbildet med tilhørende liten variasjon både i skogalder, mengde dødved og andre viktige strukturer gjør det vanskelig å avgrense kjerneområder. Det finnes derfor trolig noe mer areal som kvalifiserer som naturtype med lokal verdi. Det er ikke prioritert å skille ut disse arealene siden det ikke ville hatt noe å bety for totalvurderingen av området. Andre inngrep Ut over tidligere tiders skogbruksvirksomhet finnes ingen tekniske inngrep i området som av den grunn framstår som et intakt naturområde dominert av eldre skog. Vurdering og verdisetting Merrdalsristin omfatter en del av den bratte, nordvendte skogslia på sørsida av Vråvatnet. Området framstår som relativt urørt av nyere inngrep, men gamle gjennomhogster preger skogbildet. Området omfatter en markert høydegradient, men siden nedre deler av lia er dominert av yngre skog vurderes den lanskapsmessige arronderingen til middels. Det er avgrenset et kjerneområde som under litt tvil er gitt verdi B. De påviste verdiene er ikke særlig store, men denne delen av området har forekomst av ganske mange spennende mikromiljøer og elementer. Vegetasjonen i området er overnhengede fattig og lite variert, noe som kjennetegner store arealer i denne delen av Kviteseid kommune. Skogen er grandominert med innslag av bjørk, rogn og selje. I øvre deler av området finnes innslag av relativt gamle trær, men hoveinntrykket av området som helhet er at skogen domineres av skog i sen optimalfase til tidlig

aldersfase. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så fanger Merrdalsristin i liten grad opp opplistede miljøer. Verdiene er i første rekke viktige i lokal sett i lys av at området er et relativt stort sammenhengede areal med granskog med intakt preg. Det er ikke påvist forekomst av rødlistede naturtyper i området. Merrdalsristin vurderes som lokalt viktig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Merrdalsristin. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Merrdalsristin N Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** ** * * * * * * - ** *** ** * ** * 0 * * * 0 * * ** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. NGU 2015. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Norges Geologiske Undersøkelse. 2015. Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra: http://www.ngu.no/kart/losmasse/

Merrdalsristin (Kviteseid, Telemark). Areal 748daa, verdi * Skardet 620 Byggstøyl Undeberg Lunden Lu 439 Kilen 78 617 Lundeåi 762 Rovsnutan Styggedalsbekken D Flatjørn 809 Holtskilviki Grønhovd- Saupstøyl- 885 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:12 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Merrdalsristin Listøyl Kartgrunnlag N50 Produsert 15.02.2016 456000mE 57 458000mE 1 908 Merrdalen 6577000mN Merrd

Bilder fra området Merrdalsristin I øvre deler av området er det innslag av bergvegger og sva Foto: Torbjørn Høitomt Sentrale deler av området sett fra N Foto: Torbjørn Høitomt Foto: Torbjørn Høitomt Typisk interiør fra nedre deler av området Foto: Torbjørn Høitomt