OPSHAUG SANDTAK STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Opshaug Sandtak AS Rapporttype Støyutredning 2016-09-19 OPSHAUG SANDTAK STØYUTREDNING

2-(12) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350006321 Oppdragsnavn: Regulering Opshaug sandtak Dokument nr.: c-rap-001 Filnavn: C-rap-001-01 Opshaug sandtak, støyutredning - rev 01 Revisjon 00 01 Dato 2015-12-18 2016-09-19 Utarbeidet av Knut H. Slang Knut H. Slang Kontrollert av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Godkjent av Knut H. Slang Knut H. Slang Beskrivelse Støyutredning Revisjon 1 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 01 2016-09-19 Revisjon etter nye opplysninger om drift. Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

STØYUTREDNING 3 (12) INNHOLD 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG... 4 2. DEFINISJONER... 4 3. MYNDIGHETSKRAV... 4 3.1 Støysoner etter T-1442... 5 3.2 Grenseverdier i forurensningsforskriften... 6 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 7 4.1 Kildedata... 7 4.1.1 Revisjon 1... 8 4.2 Kartgrunnlag... 8 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 8 5. RESULTATER... 9 5.1 Revisjon 1... 9 6. VURDERING... 10 6.1 Revisjon 1... 10 7. APPENDIKS A... 11 7.1 Miljø... 11 7.2 Støy en kort innføring... 11 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 4 Tabell 2 Inndeling av støysoner i T-1442. Alle tall er frittfeltsverdier.... 6 Tabell 3 Grenseverdier i forurensningsforskriften... 7 Tabell 4 Kildedata benyttet i beregningsgrunnlaget... 8 Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget... 8 Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 11 VEDLEGG Vedlegg 1-1: Støysonekart L den. Nåsituasjon 7:30-21:00 Vedlegg 1-2: Støysonekart L e. Nåsituasjon 7:30-21:00 Vedlegg 1-3: Støysonekart L den. Fremtidig brudd 7:30-21:00 Vedlegg 1-4: Støysonekart L e. Fremtidig brudd 7:30-21:00 Vedlegg 1-5: Støysonekart L den. Fremtidig brudd 7:30-19:00

4-(12) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG I forbindelse med ny regulering av Opshaug sandtak i Stranda kommune har, på oppdrag fra Opshaug Sandtak AS, utført støyberegninger fra sandtaket. Beregningene viser at fremtidig utforming av terrenget i sandtaket vil gi en vesentlig forbedret situasjon sammenlignet med dagens sandtak. For at grenseverdiene på all omkringliggende støysensitiv bebyggelse skal være overholdt, må driften av sandtaket ikke skje utenfor tidsrommet 7:30 19:00. Skal drift allikevel skje etter kl. 19:00, må det gjøres avbøtende tiltak for å sikre at omkringliggende bebyggelse får tilfredsstillende støyforhold. 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L e (L evening ) L n (L night ) L AF,max Frittfelt A-veid Støyfølsom bebyggelse Impulslyd A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den beregnes som frittfeltverdier. A-veid ekvivalent støynivå for kveldsperioden kl. 19 23. L e beregnes som frittfeltverdier. A-veid ekvivalent støynivå for nattperioden kl. 23 07. L n beregnes som frittfeltverdier. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet under 1 sekund. Impulslyd kan ofte oppleves som spesielt forstyrrende. 3. MYNDIGHETSKRAV I «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper». Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak.

STØYUTREDNING 5 (12) Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Retningslinjen har sin veileder «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 3.1 Støysoner etter T-1442 T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.

6-(12) STØYUTREDNING Tabell 2 Inndeling av støysoner i T-1442. Alle tall er frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db L evening 50 db Med Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: L night 45 db L AF,max 60 db Uten impulslyd: L den 65 db L evening 60 db Med Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: L night 55 db L AF,max 80 db impulslyd: L den 50 db L evening 45 db lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db impulslyd: L den 60 db L evening 55 db lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f.eks. soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I kategorien «øvrig industri» beregnes støynivåer som døgnmiddelverdi for verste døgn, da det kan være stor variasjon i driftsmønsteret. I andre kategorier beregnes støynivåene som årsmiddelverdier. Støy fra massetak inngår i kategorien «øvrig industri». 3.2 Grenseverdier i forurensningsforskriften I henhold til forurensningsforskriften skal et massetaks bidrag til utendørs støy ved omkringliggende støyfølsom bebyggelse ikke overskride grenseverdiene angitt i Tabell 3, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade.

STØYUTREDNING 7 (12) Tabell 3 Grenseverdier i forurensningsforskriften Mandagfredag Kveld mandag-fredag Lørdag Søn-/ helligdager Natt (kl.23-07) Natt (kl. 23-07) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AF,max L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db ekstra tillegg for henholdsvis kveld (19-23) og natt (23-07). L AF,max er et gjennomsnitt av de 5-10 høyeste stønivåene L AF (A-veid støynivå målt med tidskonstant «Fast»). For industri med impulslyd skal grenseverdiene i Tabell 3 skjerpes med 5 db, forutsatt at impulslyd opptrer med et gjennomsnitt på mer enn 10 hendelser per time. Veileder M-128 lister opp følgende eksempler på impulslyder: Skudd fra lette våpen Slag ved containerhåndtering Hammerslag Bruk av presslufthammer/-bor Ryggevarslere Pigghammer Fallhammer til spunting og pæling Andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er ikke omfattet av grensene. For massetak, som antas å kunne ha en betydelig mengde impulslyd fra tungt maskineri som behandler stein og løsmasser, legges det til grunn en 5 db skjerping for impulslyd, som forklart over. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Kildedata Etter opplysning fra Cato Andersen i Opshaug sandtak, er de aktive støykildene i hovedsak knuseverk, sikteverk, gravemaskin og hjullaster. Normal drift er mandag fredag 7:30 15:30, med drift utover ettermiddagen ved særskilt behov. Det er opplyst om at det sjelden er drift forbi klokken 20:00. Med utgangspunkt i dette har kildedataene angitt i Tabell 4 blitt lagt til grunn. Ut ifra de øvrige maskinene som er listet opp i maskinparken, er det antatt at lastebil og borerigg kjører 50 % av tiden. Lydeffektnivå fra knuseverk, hjullaster og gravemaskin har utgangspunkt i datablad mottatt fra Cato Andersen. Sikteverket er antatt å ha samme lydeffektnivå som knuseverket. De øvrige støydataene er hentet fra veileder M-128 1, som gir generelle data for lydkilder når mer presise data ikke finnes. 1 «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)», veileder M-128, Miljødirektoratet 2014.

8-(12) STØYUTREDNING Tabell 4 Kildedata benyttet i beregningsgrunnlaget Lydkilde L wa Lydeffektnivå Utnyttelses- Driftstid Driftstid Driftstid grad man-fre lørdag søn-/helligdag Knuseverk 116 db(a) 100 % 7:30 21:00 Sikteverk 116 db(a) 100 % 7:30 21:00 Hjullaster 108 db(a) 100 % 7:30 21:00 Gravemaskin 104 db(a) 100 % 7:30 21:00 Borerigg 118 db(a) 50 % 7:30 21:00 Lastebil 108 db(a) 50 % 7:30 21:00 4.1.1 Revisjon 1 I tillegg til kildene i bruddet transporteres ferdige masser fra bruddområdet til lagerområdet nord for bruddet. Transporten går via kommunal vei. Det er estimert at det ved normal (åtte timers) drift vil fraktes 21 lastebillass langs denne veien, som medfører 42 bilturer (frem og tilbake). Hvis produksjon pågår med samme effektivitet frem til kl. 21, vil dette tilsvare 35 lastebillass og dermed 70 bilturer. Videre er det anslått at øvrig trafikk langs den kommunale veien er 90 passeringer i døgnet, med 10 % tungtrafikk. Samlet gir dette trafikktall som angitt i Tabell 5. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Situasjon Antall døgnpasseringer tunge kjøretøy Antall døgnpasseringer lette kjøretøy Fartsgrense Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Drift 7:30 15:30 50 1 1 68 8 5 50 km/t Drift 7:30 21:00 68 12 1 68 8 5 50 km/t 4.2 Kartgrunnlag Vår terrengmodell er basert på kommunekart fra Stranda kommune, samt internt kart for fremtidig terreng av sandtaket. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy 2 og nordisk metode for veitrafikkstøy 3. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Beregningsresultatene må vurderes som typiske for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra lydkilden. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. 2 ISO 9613-2: «Acoustics Attenuation of sound during propagation outdoors Part 2: General method of calculation». 3 «Road Traffic Noise Nordic Prediction Method», TemaNord 1996:525, Nordic Council of Ministers, Copenhagen 1996.

STØYUTREDNING 9 (12) Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av ovennevnte kartgrunnlag. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparameterne for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens (lyd som er reflektert fra inntil tre flater) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende) Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Blandet mark: 0,5 (halvveis reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Beregningshøyde, bygninger Oppløsning, støysonekart 1 db 5000 m 4 m 2 og 4 m 10 x 10 m 5. RESULTATER 5.1 Revisjon 1 Beregningene viser at nåværende sandtak, med drift i tidsrommet 7:30 21:00, gir omfattende støyutbredelse både for døgnmidlede (L den ) og kveldsmidlede (L evening ) støynivåer, som vist henholdsvis i Vedlegg 1-1 og Vedlegg 1-2. Bebyggelsen nordvest for sandtaket har støy på fasade som overskrider grenseverdiene både for døgnmiddel og kveld. For fremtidig bruddområde med samme drift vil støysituasjonen bedres. For døgnmidlede støynivåer vil ingen støysensitive bygg ha støy på fasade som overskrider grenseverdien på 50 db L den, som vist i Vedlegg 1-3. Støynivåene på kvelden vil imidlertid overskride grenseverdien på 45 db L evening for fem av de støysensitive byggene, som vist i Vedlegg 1-4. Beregningene viser at det ikke kan være drift på kveldstid dersom støynivå på fasade for alle støysensitive bygninger skal overholde grenseverdien. Støysonekart ved kun drift på dagtid (7:30 19:00) er vist i Vedlegg 1-5. På grunn av formen på terrenget, ligger bebyggelsen nordøst for sandtaket skjermet for støy, og har dermed tilfredsstillende støynivåer, både for nåværende og fremtidig bruddområde.

10-(12) STØYUTREDNING 6. VURDERING Da driften av Opshaug sandtak er antatt å kunne ha en betydelig mengde dunk og slag som følge av tungt maskineri som behandler stein og løsmasser, er det i denne rapporten lagt til grunn grenseverdier med 5 db skjerping for impulslyd, som omtalt i Kapittel 3.2. 6.1 Revisjon 1 For å sørge for at grenseverdiene for støy på omkringliggende støysensitiv bebyggelse ikke overskrides må drift av sandtaket ikke skje utenfor tidsrommet 7:30 19:00. Vanlig drift i tidsrommet 07:30 15:30 vil dermed heller ikke gi for høye støyverdier for omkringliggende bebyggelse. Skal det allikevel forekomme drift i bruddet om kvelden (etter klokken 19:00), må det sikres at berørte omkringliggende boliger har tilfredsstillende støynivå på uteplass samt i alle oppholdsrom innendørs. Dette kan løses i form av støyskjerming ved driftsområdet, eller ved lokale tiltak ved de berørte boligene. Som et ledd i å redusere støypåvirkningen fra driften, har Opshaug Sandtak opplyst om at de vil redusere helningen til den kommunale veien, samt forbedre veidekkeoverflaten. Dette vil redusere støypåvirkningen fra veien. Hvor stor effekt dette vil ha, er imidlertid vanskelig å si.

STØYUTREDNING 11 (12) 7. APPENDIKS A 7.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 4. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering/fordobling av opplevd lydnivå 4 http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/stoy/

12 (12) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1-1: STØYSONEKART L DEN. NÅSITUASJON 7:30-21:00 VEDLEGG 1-2: STØYSONEKART L E. NÅSITUASJON 7:30-21:00 VEDLEGG 1-3: STØYSONEKART L DEN. FREMTIDIG BRUDD 7:30-21:00 VEDLEGG 1-4: STØYSONEKART L E. FREMTIDIG BRUDD 7:30-21:00 VEDLEGG 1-5: STØYSONEKART L DEN. FREMTIDIG BRUDD 7:30-19:00

Vedlegg 1-1: Støysonekart L den. Opshaug sandtak, nåsituasjon drift 7:30 21:00 Oppdragsnummer: 1350006321 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: L den (iht. T-1442) Lydkilder: Opshaug sandtak 39 39 Støysonekart: Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Fasadepunktsberegninger: Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 2 og 4 m (Kun høyeste fasadeverdi er vist. 4 m høyde gjelder kun for hus med to etasjer.) 45 Støynivå L den db(a) 50 < <= 60 60 < 51 Tegn og symboler Veiflate 52 54 51 49 Bruddområde Knuser / sikt Støysensitiv bebyggelse Øvrig bebyggelse 55 55 Lengdeskala 1:4000 54 54 54 52 0 20 40 80 120 160 200 m Dato: 19.09.2016 56 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Vedlegg 1-2: Støysonekart L evening. Opshaug sandtak, nåsituasjon drift 7:30 21:00 Oppdragsnummer: 1350006321 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: L evening (iht. T-1442) Lydkilder: Opshaug sandtak 37 37 Støysonekart: Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Fasadepunktsberegninger: Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 2 og 4 m (Kun høyeste fasadeverdi er vist. 4 m høyde gjelder kun for hus med to etasjer.) 43 Støynivå L den db(a) 45 < <= 55 55 < 49 Tegn og symboler Veiflate 50 52 49 47 Bruddområde Knuser / sikt Støysensitiv bebyggelse Øvrig bebyggelse 53 53 Lengdeskala 1:4000 52 53 52 51 0 20 40 80 120 160 200 m Dato: 19.09.2016 54 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Vedlegg 1-3: Støysonekart L den. Opshaug sandtak, fremtidig brudd drift 7:30 21:00 Oppdragsnummer: 1350006321 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: L den (iht. T-1442) Lydkilder: Opshaug sandtak 37 35 Støysonekart: Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Fasadepunktsberegninger: Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 2 og 4 m (Kun høyeste fasadeverdi er vist. 4 m høyde gjelder kun for hus med to etasjer.) 43 Støynivå L den db(a) 50 < <= 60 60 < 47 Tegn og symboler Veiflate 46 49 46 45 Bruddområde Knuser / sikt Støysensitiv bebyggelse Øvrig bebyggelse 49 50 Lengdeskala 1:4000 49 49 47 47 0 20 40 80 120 160 200 m Dato: 19.09.2016 50 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Vedlegg 1-4: Støysonekart L evening. Opshaug sandtak, fremtidig brudd drift 7:30 21:00 Oppdragsnummer: 1350006321 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: L evening (iht. T-1442) Lydkilder: Opshaug sandtak 35 33 Støysonekart: Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Fasadepunktsberegninger: Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 2 og 4 m (Kun høyeste fasadeverdi er vist. 4 m høyde gjelder kun for hus med to etasjer.) 41 Støynivå L den db(a) 45 < <= 55 55 < 45 Tegn og symboler Veiflate 45 47 44 43 Bruddområde Knuser / sikt Støysensitiv bebyggelse Øvrig bebyggelse 48 48 Lengdeskala 1:4000 47 47 45 46 0 20 40 80 120 160 200 m Dato: 19.09.2016 49 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Vedlegg 1-5: Støysonekart L den. Opshaug sandtak, fremtidig brudd drift 7:30 19:00 Oppdragsnummer: 1350006321 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: L den (iht. T-1442) Lydkilder: Opshaug sandtak 36 35 Støysonekart: Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Fasadepunktsberegninger: Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 2 og 4 m (Kun høyeste fasadeverdi er vist. 4 m høyde gjelder kun for hus med to etasjer.) 43 Støynivå L den db(a) 50 < <= 60 60 < 45 Tegn og symboler Veiflate 45 48 44 44 Bruddområde Knuser / sikt Støysensitiv bebyggelse Øvrig bebyggelse 48 48 Lengdeskala 1:4000 47 48 45 46 0 20 40 80 120 160 200 m Dato: 19.09.2016 49 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01