REGULERINGSPLAN ODAL GRUS STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Odal Grus Rapporttype Støyutredning REGULERINGSPLAN ODAL GRUS STØYUTREDNING

2 2 (11) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Reguleringsplan Odal grus Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Odal grus - støyutredning Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Knut H. Slang Eirik Kristensen Eva Vefald Bergsodden Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (11) INNHOLD 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG MYNDIGHETSKRAV Støysoner etter T Grenseverdier i forurensningsforskriften BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Kildedata Kartgrunnlag Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER OG VURDERING APPENDIKS A DEFINISJONER APPENDIKS B GENERELT OM STØY Miljø Støy en kort innføring FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 4 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Inndeling av støysoner i T Alle tall er frittfeltsverdier Tabell 2 Grenseverdier i forurensningsforskriften... 6 Tabell 3 Kildedata for eksisterende brudd... 7 Tabell 4 Kildedata for brudd nord... 7 Tabell 5 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget... 8 Tabell 6 Definisjoner brukt i rapporten... 9 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart L den 4 m over terreng Vedlegg 2: Støysonekart L night 4 m over terreng

4 4 (11) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG I forbindelse med ny regulering for Odal grus på Skarnes har, på oppdrag fra Odal Grus AS, utført støyberegninger av grustaket. Beregningene viser at 14 bolighus vil ligge i gul støysone som følge av planlagt drift av grustaket. Det bør gjøres tiltak for å sikre tilfredsstillende støyforhold for de berørte boligene, enten ved støykildene eller i form av lokale tiltak på eiendommene. Dersom det ikke gjøres tiltak, bør det dokumenteres ved lydmålinger under representativ drift at den aktuelle eiendommen ikke har støynivå som overskrider grenseverdien. 2. MYNDIGHETSKRAV I «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» (TEK10) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper». Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. For utendørs støyforhold henviser NS 8175 videre til Klima- og miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Retningslinjen har sin veileder «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 2.1 Støysoner etter T-1442 T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone:

5 STØYUTREDNING 5 (11) Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Inndeling av støysoner i T Alle tall er frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db L evening 50 db Med Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: L night 45 db L AF,max 60 db Uten impulslyd: L den 65 db L evening 60 db Med Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: L night 55 db L AF,max 80 db impulslyd: L den 50 db L evening 45 db lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db impulslyd: L den 60 db L evening 55 db lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f.eks. soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I kategorien «øvrig industri» beregnes støynivåer som døgnmiddelverdi for verste døgn, da det kan være stor variasjon i driftsmønsteret. I andre kategorier beregnes støynivåene som årsmiddelverdier. Støy fra massetak inngår i kategorien «øvrig industri». 2.2 Grenseverdier i forurensningsforskriften I henhold til forurensningsforskriften skal et massetaks bidrag til utendørs støy ved omkringliggende støyfølsom bebyggelse ikke overskride grenseverdiene angitt i Tabell 2, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade.

6 6 (11) STØYUTREDNING Tabell 2 Grenseverdier i forurensningsforskriften Mandagfredag Kveld mandag-fredag Lørdag Søn-/ helligdager Natt (kl.23-07) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AF,max L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db ekstra tillegg for henholdsvis kveld (19-23) og natt (23-07). L AF,max er et gjennomsnitt av de 5-10 høyeste stønivåene L AF (A-veid støynivå målt med tidskonstant «Fast»). For industri med impulslyd skal grenseverdiene i Tabell 2 skjerpes med 5 db, forutsatt at impulslyd opptrer med et gjennomsnitt på mer enn 10 hendelser per time. Veileder M-128 lister opp følgende eksempler på impulslyder: Skudd fra lette våpen Slag ved containerhåndtering Hammerslag Bruk av presslufthammer/-bor Ryggevarslere Pigghammer Fallhammer til spunting og pæling Andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er ikke omfattet av grensene. For massetak, som regnes for å ha en betydelig mengde impulslyd fra tungt maskineri som behandler stein og løsmasser, legges det til grunn en 5 db skjerping for impulslyd, som forklart over. 3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 3.1 Kildedata Maskinpark, driftstider, og driftsområde for en representativ verste driftssituasjon er opplyst fra Hilde Nordli i Odal Grus 26. juni Lydeffektnivå for de ulike støykildene er hentet fra veileder M-128 1, som gir generelle data for lydkilder når mer presise data ikke er tilgjengelig. Lydeffektnivået for asfaltverket er bestemt med utgangspunkt i s erfaring fra lignende prosjekter. Med utgangspunkt i dette har kildedataene i Tabell 3 (eksisterende brudd) og Tabell 4 (brudd nord) blitt lagt til grunn. 1 «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)», veileder M-128, Miljødirektoratet 2014.

7 STØYUTREDNING 7 (11) Tabell 3 Kildedata for eksisterende brudd Lydkilde L wa Grovknuser 120 db(a) 50 % 7:00-15:00* Finknuser 120 db(a) 50 % 6:00 16:00 Asfaltverk 106 db(a) 100 % 6:00-15:00 Piggmaskin 122 db(a) 40 % 7:00-15:00* Graver 113 db(a) 100 % 7:00-15:00* 3 x Hjullaster 113 db(a) 100 % 7:00-15:00* 2 x Dumper 108 db(a) 100 % 7:00-15:00* * Lunsjpause fra 11:00 til 11:30 Tabell 4 Kildedata for brudd nord Lydkilde L wa Lydeffektnivå Utnyttelses- Driftstid Driftstid Driftstid grad man-fre lørdag søn-/helligdag Lydeffektnivå Utnyttelses- Driftstid Driftstid Driftstid grad man-fre lørdag søn-/helligdag Mobil knuser 120 db(a) 50 % 7:00-15:00* Piggmaskin 122 db(a) 60 % 7:00-15:00* Dumper 108 db(a) 100 % 7:00-15:00* * Lunsjpause fra 11:00 til 11: Kartgrunnlag Vår terrengmodell er basert på digitalt 3D kartgrunnlag over Skarnes samt oppmålt terreng i grustaket mottatt fra Maskinstyring AS 20. november Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy 2. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Beregningsresultatene må vurderes som typiske for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra lydkilden. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell med utgangspunkt i ovennevnte kartgrunnlag. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparameterne for beregningene er vist i Tabell 5. 2 ISO : «Acoustics Attenuation of sound during propagation outdoors Part 2: General method of calculation».

8 8 (11) STØYUTREDNING Tabell 5 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Antall refleksjoner Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende) Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde Oppløsning, støysonekart 1 db 2000 m 4 m 20 x 20 m 4. RESULTATER OG VURDERING Beregningene viser at 14 hus vil ligge i gul sone for støy (L den ) fra Odal grus, som vist i Vedlegg 1. Grustaket drives så vidt på nattestid, i tidsrommet 06:00 07:00. Støysonene for nattperioden (L night ) er vist i Vedlegg 2. Støysonene for hele døgnet (L den ) er størst, og vil derfor være bestemmende. For de 14 berørte boligene bør gjøres tiltak for å sikre tilfredsstillende støyforhold. Tiltak kan gjøres enten ved støykildene (skjerming eller redusert drift) eller i form av lokale tiltak på eiendommene (støyskjermer og evt. tiltak på fasade). Dersom det ikke gjøres tiltak, bør det dokumenteres ved lydmålinger under representativ drift at den aktuelle eiendommen ikke har støynivå som overskrider grenseverdien. Detaljene for eventuelle tiltak anbefales utredet når det er avklart om tiltak blir aktuelt.

9 STØYUTREDNING 9 (11) 5. APPENDIKS A DEFINISJONER Tabell 6 Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over ett år. L den skal alltid beregnes som frittfeltsverdier. L e (L evening) A-veid ekvivalent støynivå for kveldsperioden kl Le beregnes som frittfeltverdier. L n (L night) A-veid ekvivalent støynivå for nattperioden kl Ln beregnes som frittfeltverdier. L p,af,maks A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms. A-veid Hørselsbetinget veiing av frekvensspekteret. Frekvensområdene der hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn frekvensområdene der hørselen har lav følsomhet. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Impulslyd Kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet under 1 sekund. Impulslyd kan ofte oppleves som spesielt forstyrrende.

10 10 (11) STØYUTREDNING 6. APPENDIKS B GENERELT OM STØY 6.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 3. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos de berørte og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 6.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra trafikk, industri, tekniske anlegg, ol. oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Dette oppleves likevel som en mindre økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt Endring Opplevd effekt 1 db Lite merkbar 2 3 db Merkbar 4 5 db Godt merkbar 6 7 db Vesentlig 8 10 db Opplevd halvering/fordobling av lydnivå 3

11 STØYUTREDNING 11 (11) VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART L DEN 4 M OVER TERRENG VEDLEGG 2: STØYSONEKART L NIGHT 4 M OVER TERRENG Ramboll

12 Vedlegg 1: Støysonekart L den 4 m over terreng Oppdragsnummer: Sentrale beregningsparametere Beregningsmetode: ISO Enhet: L den (iht. T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Odal grus Støynivå L den db(a) 50 < <= < Tegnforklaring Generell bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Arealkilde Linjekilde Punktkilde Målestokk 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

13 Vedlegg 2: Støysonekart L night 4 m over terreng Oppdragsnummer: Sentrale beregningsparametere Beregningsmetode: ISO Enhet: L night (iht. T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Odal grus Støynivå L night db(a) 40 < <= < Tegnforklaring Generell bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Arealkilde Linjekilde Punktkilde Målestokk 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: