HVALER PUKKVERK STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Kirkøy Maskinentreprenør Rapporttype Støyutredning HVALER PUKKVERK STØYUTREDNING

2 2-(10) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Hvaler pukkverk Dokument nr.: c-rap-01 Filnavn: c-rap-01 Hvaler pukkverk støyutredning rev 2.docx Revisjon 0 1 Dato Utarbeidet av Jørgen Grythe Jørgen Grythe Kontrollert av Lars B. Hov Beate Myrstad Godkjent av Jørgen Grythe Jørgen Grythe Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Oppdatert til gjeldende regelverk, endret inngangsdata Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (10) INNHOLD 1. INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSGRUNNLAG RESULTATER... 9 FIGUROVERSIKT Figur 1 Planutkast... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 3 Sandvik mobilt knuseverk UH Figur 4 Støyspekter for lydeffektnivå til knuseverk... 8 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart beregningshøyde 4 m Vedlegg 2: Støysonekart beregningshøyde 2 m

4 4 - ( 10 ) STØYU TRED NIN G 1. IN N LE D NIN G Hvaler pukkverk har et beregnet uttak på ca m 3 fast fjell over en periode på 25 år. Det legges opp til uttak o g knusing i perioden mellom 15. august og 15. juni (ca 10 mnd) og salg av ferdig produkt i sommerhalvåret. Arbeid ene vil foregå på dagtid mellom og Pukkverket ligger tett opp mot grense for Ytre Hvaler nasjonalpark og hytteområder i strandsonen. Det er derfor et poeng å minimere aktiviteten i sommerhalvåret. Støyforurensing fra pukkverket i denne perioden vil begrenses til lasting av bil med hjullaster og evt. noe gravemaskinarbeid. Det legges opp til å angripe området fra øst med uttak i ett nivå slik snittet i planutkastet viser (ned til ca kote + 4 ) Nærmeste nabo er Søndre Bøbakke i nord og Tangen i øst. Det er i denne utredningen støyutbredelsen fra mobilt knuseverk i henhold til gjeldende regelverk. v urdert Figur 1 Planutkast

5 STØYUTREDNING 5 (10) 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA- 2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175.

6 6 - ( 10 ) STØYU TRE D NIN G L OVVERK Plan - og bygningsloven FORSKRIFT ER TEK Teknisk forskrift [ TEK97, TEK07, TEK10] VEILEDERE STANDARDER RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner N S 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan op pføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 50 db og L evening 45 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db og L evening 60 db Med impulslyd: L den 60 db og L evening 55 db L night 55 db L AFmax 80 db Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Feil! Fant ikke referansekilden. er et utdrag fra N S 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal g utenfor vinduer fra utendørs lydkilder.

7 STØYUTREDNING 7 (10) Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. 4. BEREGNINGSGRUNNLAG Sprenging av stein og knusing av masser skal foregå i perioden mellom 15. august og 15. juni. Normal drift skal begrenses innenfor tidsrommet mandag til fredag fra kl Det er dermed lagt til grunn at anlegget er i snitt i kontinuerlig drift ti måneder i året for å vurdere årsmiddelverdi gitt ved L den, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et helt år. Det er tenkt å benytte Sandvik modell UH440 eller UH640 mobilt knuseverk. Støyeffektnivået til disse modellene er ukjent, men basert på tidligere målinger av lignende maskiner foretatt av og erfaringstall er et sannsynlig lydeffektnivå benyttet. Pukkverket er dermed modellert som en punktkilde med et totalt lydeffektnivå L w = 120 db(a). Figur 3 Sandvik mobilt knuseverk UH440 For pukkverket vil driftstid og lydeffektnivå for boring, hjullaster og lignende være betydelig lavere enn tilsvarende verdier for steinknuser som er den dimensjonerende støyfaktor for anlegget. Beregninger med denne maskinen som lydkilde vil gi et "worst-case" scenario, og det er dermed valgt å se bort fra disse andre maskinene i støyberegningene da det antas at de vil gi neglisjerbare forskjeller for de endelige beregningsresultatene. Støyspekteret som er benyttet som lydeffektnivå til knuseverket i beregningene er gitt i Figur 4.

8 8-(10) STØYUTREDNING Figur 4 Støyspekter for lydeffektnivå til knuseverk Aktiviteten i masseuttaket vil generere en svært liten økning i antall trafikkbevegelser til og fra området. Med beregnet uttak på m3 (ca tonn) og beregnet 400 tonn tilkjørt sprengstein, vil man ved gjennomsnittlig lass pr bil = 13 tonn og 30 års drift kunne uttransportere ca lass pr driftsdøgn. Med 2 bevegelser pr lass i tillegg til ansattes personbiltrafikk er beregnet økning i ÅDT ca bevegelser. Dette vil utgjøre 5 bevegelser pr time ved normal drift fra Denne trafikken er modellert inn i beregningsgrunnlaget og vil bidra til det totale støybildet. Som planutkastet i Figur 1 viser vil bruddkant mot øst vil ha en høyde på meter ved uttaksdybde 4 meter. I tillegg skal det etableres en 3 m støyvoll innenfor det som er benevnt VS1 som er modellert inn i beregningsprogrammet. Støyberegninger for pukkverk er gjennomført med programmet SoundPLAN 7.1 ihht nordisk beregningsmetode 1 for veitrafikkstøy samt ISO (Industry Noise) for industristøy. Det er valgt å benytte grenseverdier for industristøy med impulslyd da det vil være elementer av pigging og knusing i arbeidet. Grenseverdiene skal dermed skjerpes med 5 db og det vil være L den 50 db som er dimensjonerende for støysonen. Støysonekart er gitt ved beregningshøyde 4 meter. Beregningsgrunnlaget er basert på digital kartmodell. Det er benyttet 1 refleksjon i støysoneberegningene og lydnivåene er gitt i L den. Nivåene er da direkte sammenlignbare med grenseverdiene gitt i T Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

9 STØYUTREDNING 9 (10) 5. RESULTATER Det er beregnet årsmidlede sonekart etter skjerpede grenseverdier i beregningshøyde 4 m og 2 m. Det er ikke beregnet spesifikt for kvelds- eller nattestid da arbeidet ikke vil gå utover kl 16. Sonekartene er gitt som vedlegg A og B. Beregningene viser at ingen boliger vil ligge innenfor støysonene selv med skjerpede grenseverdier. Det finnes usikkerheter i beregningene både med tanke på lydeffektnivå, og plassering av knuseverket. For knuseverk er lydeffektverdier mellom 110 og 123 db(a) observert. I denne rapporten er det benyttet lydeffektnivå på 120 db(a), noe som anses som betydelig

10 10 (10) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART BEREGNINGSHØYDE 4 M VEDLEGG 2: STØYSONEKART BEREGNINGSHØYDE 2 M

11 A Støysonekart Hvaler pukkverk. Beregningshøyde 4 m. Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Knuseverk Lydeffektnivå: 120 db(a) Støynivå årsmiddel L den db(a) 50 < <= < Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Base line Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

12 B Støysonekart Hvaler pukkverk. Beregningshøyde 2 m. Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Knuseverk Lydeffektnivå: 120 db(a) Støynivå årsmiddel L den db(a) 50 < <= < Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Base line Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: