Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Like dokumenter
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Nettverksmøte velferdsteknologi

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Vurdering av samtykke

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Velferdsteknologi- hva sier loven

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Selvbestemmelse, makt og tvang

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Lier kommune Rådgivingsenheten

Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Juridiske temaer

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

BRUK AV GPS I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Bildebredden må være 23,4cm.

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Når samtykkekompetanse svikter

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon. Institusjonssjef Morten Hauken

Helsepersonells handleplikt

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Kapittel 4A eller kapittel 9?

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Viser til høring på forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven av

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Samtykke og tvang vs velferdsteknologi. Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune.

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

ANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett. Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Samtykke- og beslutningskompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

Kravet til faglig forsvarlighet

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Transkript:

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6. juni 2017

OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner Aktuelle rettsgrunnlag Vurdering av samtykkekompetanse Forsvarlighetskravet Vilkår og vurdering av vilkår pbrl. 4-6 første eller andre ledd hol. kapittel 9 pbrl. 4A-4 tredje ledd pbrl. 4-6a 2

DEFINISJONER «Inngripende teknologi»: teknologi som varsler andre personer når brukeren foretar eller ikke foretar seg noe (eks: står opp av sengen eller ikke kommer tilbake i sengen, beveger seg utenfor et spesielt område, ikke tar medisinen, ikke åpner kjøleskapet osv.) teknologi som sporer og/eller lokaliserer brukeren, og sender informasjon til andre personer (typisk GPS) teknologi der andre personer overvåker brukeren med lyd og/eller bilde i kortere eller lengre tid «Rettsgrunnlag»: En tillatelse til/et grunnlag for å ha rett til, å ta i bruk inngripende teknologi overfor en person. 3

AKTUELLE RETTSGRUNNLAG FOR BRUK 1. SAMTYKKE samtykkekompetanse må vurderes (se pbrl. 4-3) 2. SÆRSKILT LOVHJEMMEL (der personen ikke kan gi gyldig samtykke) Inngripende teknologi som ledd i helsehjelp hvis pasienten ikke yter motstand: pbrl. 4-6 andre ledd Inngripende trygghetsteknologi mv. hvis brukeren har en utviklingshemming, uavhengig av motstand: hol. kapittel 9 Inngripende teknologi som ledd i helsehjelp hvis pasienten motsetter seg bruken: pbrl. 4A-4 tredje ledd Inngripende trygghetsteknologi mv. hvis brukeren ikke har en utviklingshemming og det ikke er motstand: pbrl. 4-6a 4

FORSVARLIGHETSKRAVET (HOL. 4-1 OG SPHL. 2-2) Uansett hvilket rettsgrunnlag som benyttes er et krav at bruken av tiltaket vil være faglig forsvarlig. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard; dvs. at innholdet følger fag-/ samfunnsutviklingen og utviklingen i verdisyn mv. Vurdering av forsvarlighet forutsetter konkrete vurderinger av: anvendelighet av teknologien det individuelle risikobildet opplæring og oppfølgning av personellet tilstrekkelig rask responstid Forsvarlighetskravet forutsetter jevnlige vurderinger av tiltaket, og gjelder også for gjennomføringen av tiltaket. 5

VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE (PBRL. 4-3) For at pasienten/brukeren gyldig skal kunne samtykke til helsehjelp eller bruk av inngripende teknologi, må personen være samtykkekompetent, dvs. må forstå konsekvensen av å takke ja eller nei til ulike behandlings- eller hjelpemidler. Pasienten/brukerens forutsetninger for å kunne ta en egen beslutning må optimaliseres, dvs. at det må gis konkret og tilpasset informasjon. Den som tar avgjørelsen om evt. bruk av inngripende teknologi, må sikre en forsvarlig vurdering av samtykkekompetansen. Hvis vedkommende ikke selv er helsepersonell, bør personens fastlege konsulteres. Samtykkekompetansen må vurderes konkret opp mot det beslutningen gjelder. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig. For mer informasjon, herunder om hvem som samtykker på vegne av barn, se pbrl. 4-1 til 4-5, og rundskriv IS-8/2015 s. 72 flg. 6

PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN 4-6 (2) Hvis en pasient over 18 år mangler samtykkekompetanse, kan inngripende helsehjelp likevel gis, på følgende vilkår: det anses å være i pasientens interesse. det skal være sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Beslutningen kan tas av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Beslutningen nedtegnes i pasientens journal. Se pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 (2) og IS-8/2015 s. 87. flg. 7

HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KAP. 9 Etter hol. 9-2 andre ledd er «bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger» alltid å anse som tvang og makt. Viktige vilkår: tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade, og det må være det minst inngripende alternativet tiltaket må være forholdsmessig og faglig og etisk forsvarlig, og mulige mindre inngripende tiltak må være forsøkt hva som er det minst inngripende tiltaket må vurderes individuelt og konkret. Habiliteringstjenesten skal bistå i utformingen av tiltak, og ved gjennomføringen. Se øvrige bestemmelser i hol. kapittel 9, og rundskriv IS-10/2015 s. 45 flg. 8

PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN 4A-4 (3) Hvis pasient eller bruker mangler samtykkekompetanse og motsetter seg tiltaket, åpner pbrl. kapittel 4A for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi dersom vilkårene i kapittelet er oppfylt. Vilkårene følger av pbrl. 4A-3, og er at: en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og helsehjelpen anses nødvendig, tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen og dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse. Se pbrl. kap. 4A og IS-8/2015 9

PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN 4-6a Hvis pasient eller bruker over 18 år mangler samtykkekompetanse, kan det tas i bruk varslings- eller lokaliseringsteknologi når dette er nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren er i pasientens eller brukerens interesse. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på: om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket. Se pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a og IS-8/2015 s. 87. flg. 10

SPØRSMÅL? 11

RELEVANTE DOKUMENTER IS-8/2015 Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer IS-10/2015 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming 12