Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Ridderne v/lars Ole Bolneset ( 2,5 timer) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24.11.16
Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å frata noen retten til å bestemme selv fordi man mener man selv er bedre i stand til å treffe valg på hans/ hennes vegne (paternalisme) Det er ditt valg Å påtvinge noen å bestemme selv, som ikke vil eller kan bestemme selv. Særlig om vedkommende befinner seg i en tilstand av absolutt avhengighet, og hvor det å presse prinsippet om selvbestemmelse på vedkommende kan være skadelig (angst, depresjoner, selvskading m.m.).
Ingen betviler at det er viktig å ha større grad av personlig autonomi, selvbestemmelse, og det å ha flere valg og kontroll over ens eget liv. Men da er det også viktig å huske at de fleste av oss har mottatt støtte og assistanse i å lære hvordan vi gjør valg, hva som må vurderes, og har lært måter å veie alternativene og mulige konsekvenser. Personer som har vært under andres kontroll i oppveksten og i voksen alder, og som har vært ekskludert fra alminnelige livserfaringer, vet ganske enkelt ikke hvordan man bestemmer (Social integration in a welfare state. Research from Norway and Sweden Kristiansen, Sóder og Tøssebro 2000, s. 422, NAKUs oversettelse).
Summeoppgave snakk med sidemannen Er jeg redd for å gi fra meg makt til den jeg skal hjelpe?
Hvem er jeg? Utvikling av identitet og selvbilde Forholdet mellom selvstendighet og avhengighet Løsrivelse fra foreldre og foreldrenes rolle - evne til å gi slipp på barnet Forholdet til venner, det å ha/få kjæreste og par-forhold Skolegang, yrkesmuligheter, boform, fritid og egen økonomi NAKU 2011
Lover som omhandler retten til selvbestemmelse Menneskerettighetskonvensjonen Grunnloven Straffeloven Vergemålsloven Forvaltningsloven Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om psykisk helse Diskrimineringog tilgjengelighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
ANSVARSREFORMEN HVPU REFORMEN I 1985 fastslo en offentlig utredning (NOU 1985:34) at livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene medmenneskelig, sosialt og kulturelt er uakseptable." Utredningen dannet grunnlaget for Stortingets vedtak om å avvikleinstitusjonene og å overføreansvaret for omsorgen for utviklingshemmede til kommunene.
Nedbygging av funksjonshemmende barrierer st.meld. 40 2002-03 Innen norsk velferdspolitikk er det et formulert som et mål at "mennesker med utviklingshemming skal kunne benytte sine evner fullt ut, og at utviklingshemmede skal kunne leve et liv så nært det normale som mulig, med størst mulig grad av selvbestemmelse". Her slås det også fast at norsk politikk overfor utviklingshemmede har de samme mål og verdier som for andre grupper med nedsatt funksjonsevne. St.meld. 40 2002-03, s 125
«Slik har jeg det i dag» Normaliseringsbegrepet Svenske Bengt Nirje var den første som teoretisk behandlet begrepet og konkretiserte normaliseringsprinsippet i åtte punkter som vi på mange måter finner igjen i reformen: Ved å ha en normal døgnrytme Ved å ha en normal rutine på livet Ved å ha en normal årsrytme med ferie, helger og fritidsdager Ved å kunne erfare en normal livssyklus som barn/ungd, voks./eldre Ved å bli respektert for sine valg og ønsker Ved å få leve i en verden med to kjønn Ved å ha en normal økonomisk standard og trygghet Ved å ha tilgang til fysiske fasiliteter, som bolig, skole og sykehus, av samme størrelse og standard som befolkningen for øvrig Bengt Nirje la også vekt på personens rett til å velge, selv om valgene falt utenfor samfunnets normer.
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, 2011 3-10. Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.
Lov om pasient- og brukerrettigheter Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon 3-1.Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helseog omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Rundskriv kap. 9 2.1.2 Rett til selvbestemmelse Å få bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Tiltak og tjenester etter pasientog brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven skal så langt som mulig utformes og gjennomføres i samarbeid med den det gjelder. Utviklingshemmingen kan for noen, avhengig av graden og situasjonen, gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av ulike handlingsalternativer. Det er en viktig oppgave for tjenesteyterne å legge forholdene til rette slik at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger. Videre er det viktig å ha nær kontakt med eventuell verge og pårørende slik at disse kan bistå tjenestemottakeren.
05/10 FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne Kom i 2006, trådt i kraft fra 2008, men standard regler fra 1993 Menneskerettighetene går foran landets lover Gir ikke nye rettigheter Ratifisert 3. juni 2013
Konvensjonen omfatter disse rettighetene Lik beskyttelse for loven Frihet og personlig sikkerhet Frihet fra tortur Beskyttelse av integriteten til personen Frihet til forflytning og nasjonalitet Ytringsfrihet Respekt for privatlivet Rett til deltakelse i offentlig liv Frihet fra utnytting Respekt for hjemmet og familien Rett til å leve i samfunnet (institusjon) Rett til utdanning Rett til liv Rett til helse Habilitering og rehabilitering Rett til arbeid Retten til en tilfredsstillende levestandard Rett til å delta i kulturlivet
Frihet og likeverd Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp. Det er store utfordringer knyttet til grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse. I forbindelse med utforming av og mottak av offentlige tjenester må den enkeltes rett til å medvirke ved utformingen av tjenestene ses i sammenheng med at det offentlige har en plikt til å anvende offentlige ressurser på en forsvarlig og hensiktsmessig måte i tråd med politiske føringer. Det må tilstrebes at tjenestemottaker i så stor grad som mulig får anledning til å være med å bestemme hvordan tjenestene skal utformes innenfor gitte økonomiske, administrative og juridiske rammer.
Summeoppgave snakk med sidemannen Behandler jeg brukerne jeg jobber med ut i fra hans/hennes virkelige alder?
Selvbestemmelse Hvis man ikke har LÆRT å bestemme selv, kan andre ofte oppleve at personen ikke KAN bestemme selv, og dermed ikke VET sitt eget beste. Brukerens valg kan noen ganger gå på tvers av hva vi synes er riktig eller fornuftig å gjøre. Hva bestemmer brukeren selv? Hva er det brukeren ikke bestemmer over? Når andre bestemmer for brukeren, betyr det at brukeren ikke får det som han/hun vil? Er brukeren misfornøyd med at andre bestemmer? Vet de andre hvordan brukeren vil ha det, og hvordan vet de det (kartlegging)?
Selvbestemmelse Selvbestemmelse er, at jeg selv styrer mit liv Selvbestemmelse har jeg, når det handler om mig og mit liv Husk respekten for andre
Jeg bestemmer
Personalet Personalet har ret og pligt til at hjælpe Når det går ned ad bakke for mig - så skal de hjælpe på en måde som er ok for mig
Hvad skal der til? Hvad kan man selv gøre Man skal bestemme over sit eget liv Man skal tage ansvar Man skal vise, at man vil bestemme Man skal sige, hvad man vil og ikke vil Det man kan selv, gør man selv Hvis du ikke selv vælger, så er der andre, der vælger for dig
Hvad skal der til? Hvad skal hjælperne De skal respektere mig og mine valg De skal hjælpe mig den vej, jeg vil De skal glemme egne normer og behov De skal give mig viden om mine rettigheder De skal støtte mig i at bruge mine rettigheder De skal tro på mig og stille krav
Hvad skal der til? Hvad skal familien De skal respektere mig og mine valg De skal tro på mig De skal bare være min familie og ikke andet
Vi bestemmer, medbestemmelse eller selvbestemmelse Vi styrer, brukermedvirkning eller brukerstyring
Summeoppgave snakk med sidemannen Hva er det bruker ikke kan bestemme selv?
Hva er en tilrettelegger? Et godt hjelpemiddel som gir meg frihet og tro på meg selv
Hva bør være på plass? Kvalifisert personal Tid til veiledning og refleksjon Etiske prinsipper Tro på den andre Tid til omsorg Aktivt arbeid med selvbestemmelse