Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Like dokumenter
Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avlsarbeid - luseresistens

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

FHF møte september 2014

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Håndtering av ILA i avlssammenheng

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

HAVBRUK en næring i vekst. Genetikk og avl

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS

Hva kan vi gjøre for settefisk?

La U og V være uavhengige standard normalfordelte variable og definer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale

Arvbarheter på hund Marte Wetten Geninova

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Smoltkonferansen 2013

Avl på Norsk melkegeit

Sikkerhet i avlsarbeidet

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

GENO Avler for bedre liv

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander

Avlsfremgang og innavlskontroll

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Løsningsforslag ST2301 Øving 10

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

FLERVALGSOPPGAVER ARV

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Bioteknologiens betydning for primærnæringene - fra et brukersynspunkt. Sverre Bjørnstad, Adm.dir Geno

Genetiske studier av mastitt

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

ILA-påvisninger i Norge

EKSAMENSOPPGAVE I BI3010 Populasjonsgenetikk (Population genetics) BOKMÅL SPØRSMÅL 1-7 VEIER LIKT

Genetics of Boar Taint. Eli Grindflek, Norsvin

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Problemer knyttet til seleksjon

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

Væreringene i Hordaland

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke

HVA ER ETISK OG BÆREKRAFTIG HUNDEAVL? HVA SKILLER HUNDEAVLEN FRA HUSDYRAVLEN NÅR DET GJELDER Å BENYTTE AVLSTEORI I SITT ARBEID

Løsningsforslag ST2301 Øving 7

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

I 2013 ble det solgt totalt sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Hva vet vi om effekten av kultivering?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Nytt fra avlsarbeidet

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

EKSAMENSOPPGAVE I BI3010 (POPULASJONSGENETIKK)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Transkript:

Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson

Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper

Nye teknikker Genetiske markører Transcriptomics Samtidig studie av ekspresjon av mange gener Proteomics Ulike teknologier der protein finnes eller utskilles i ulike celletyper etter en spesiell behandling/miljø + interaksjon Fenotypisk måling av egenskaper

Attraktive trekk ved egenskaper i avlsprogram Måle på kandidatene innen seleksjon isteden for på søsken eller familier Høy repeatability Høy arvbarhet Fordel hvis det er den egenskap som man vil forbedre og ikke en korrelert egenskap

Markørkart male female 0 2 Ssa197 Omy301UoG BHMS130 Ssa87 Ssa22 BHMS546 Ssa401UoS BHMS313A 0 8 Ssa197 Omy301UoG Atlantisk laks: Microsatellitter: 500 SNP-er: 350 validert, plus 1500 in pipeline 21 22 BHMS130 Ssa87 Ssa22 Atlantisk torsk: 30 36 BHMS546 Ssa401UoS Microsatelitter & SNPer: hver noen hundre (Fjalestad) 53 BHMS313A Moen et al, 2004

Markør Assistert Seleksjon (MAS) QTL er ett locus som har effekt på en kvantitativ egenskap Markører koblede til quantitative trait loci (QTL) for e.g. fillet farge AquaGen har (NFR) prosjekt på MAS for IPN i Atlantisk laks

1. Finn QTL, dvs beregne assosiasjon markør-fenotype 2LogLikelihoodratio 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 Markør nr Å finne QTL-er er den begrensende faktoren i MAS!!! (<5 i Atlantisk laks- ikke finkartlagde, ingen i torsk)

2. Beregne avlsverdi og selektere på markørinformasjon Foreldre med markørinformasjon Avkom med markør- og fenotypeinformasjon TESTDYR Beregning av markøreffekter Avkom med markørinformasjon KANDIDATER Beregning av avlsverdier Seleksjon av foreldre til neste generasjon

MAS testet i datasimulering ~ 25% ekstra genetisk respons for seleksjon for en egenskap Lavere innavl (Sonesson, 2006)

Gen-assistert Seleksjon (GAS) Gener for e.g. fillet farge

Gen-assistert seleksjon (GAS) Avkom med geninformasjon KANDIDATER Beregning av avlsverdier Seleksjon av foreldre til neste generasjon

Genomisk seleksjon Haplotyp med effekt på tilvekst Haplotyp med effekt på filettfarge Avlsverdi = Σ haplotypeffekter over genomet Nødvendig med mange (~10000) markører

Genomisk seleksjon Assosiasjon mellom haplotyper og fenotyper beregnes i eksperiment der fisk fra samme populasjon brukes som det skal selekteres i Kandidatene har kun genotyper Antar koblingsulikvekt mellom markør & QTL Lett å inkludere nye egenskaper i avlsmålet Vanskelig/tung beregning av avlsverdi

Bruk av markører for identifisering av foreldre ~10 microsatelitter med ~10 alleler Foreldre-avkom special case av slektskap Algoritmer for å korrigere for genotyperingsfeil finnes

Effekt på avlsprogram Mulig å holde alle kandidatene i 1 tank PROBLEM: stor forskjell i bidrag fra ulike foreldre hvis alle foreldre går i 1 tank Evt. hold av (flere!!) foreldre i flere tanks for å ha viss kontroll på foreldrebidrag PROBLEM med ulik overlevelse?

Walkback selectionpreseleksjon på tilvekst (Doyle and Herbinger, 1995, Sonesson, 2005) Kandidater 1. Ta ut største fisken 2. PIT-TAG + DNAidentifisering 3. Søskentest 4. Beregne avlsverdier, slektskap & innavlsøkning 5. Selektere foreldre eller ta ut flere fisk (1)

Walkback selection Biased avlsverdier Ingen tank-effekt Fordelaktig å kunne måle egenskaper på kandidatene Pris for identifisering høy, men lavere kostnad for hold av tanks Lite publiserte resultat

µ-matriser 1. Hvilke gener viser ulik ekspresjon etter behandling 1 & 2? 2. Kan man selektere fisk med ulik ekspresjon for ett antall gener 3. Kan man bruke celler (hvilken type?) isteden for levende fisk for å måle ekspresjon 4. Bruk gener i µ-matrisen for å finne kandidatgener

Kun behandling 2 Proteomics Isoelektrisk punkt ph

Online Måling av egenskaper Informasjon fra slakteegenskaper Kan brukes til å skape prisdifferensiering På levende fisk Målinger på kandidaten Exv. Filletfarge måles gjennom skinnet Kan brukes for å justere management Automatisk identifisering i noten Resulterer i nye egenskaper i avlsmål og en bedre fisk

Sammenfatning Genetiske markører brukes til Å finne QTLer/gener Markør-assistert seleksjon (25%ekstra respons) Genomisk seleksjon Identifisering av individer Nye teknikker gir nye typer avlsprogram med andre begrensende faktorer enn dagens avlsprogram

Sammenfatning Måling av egenskaper på kandidatene/levende fisk gir en bedre fisk Management/sortering Avlsprogram Avlsverdiberegning/genetisk fremgang Design Avlsmål