Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Like dokumenter
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Vurdering av samtykke

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Bildebredden må være 23,4cm.

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Selvbestemmelse, makt og tvang

Nettverksmøte velferdsteknologi

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Når samtykkekompetanse svikter

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Velferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Velferdsteknologi- hva sier loven

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

Samtykke og tvang vs velferdsteknologi. Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Samtykkekompetanse innhold i begrepet?

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Dokumentasjon av helsehjelp

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Lier kommune Rådgivingsenheten

Helsepersonells handleplikt

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune»

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Vurdering av samtykkekompetanse

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Selvbestemmelsesrett og samtykke

LFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Velferdsteknologi - mål og startegier

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Transkript:

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

Innholdsfortegnelse 1.0 Hva er velferdsteknologi?... 2 1.1 Når kan varslings- og lokaliseringsteknologi tas i bruk?... 2 2.0 Samtykkekompetanse for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi... 3 2.1 Hvem vurderer samtykkekompetansen?... 4 3.0 JA brukeren er samtykkekompetent... 5 3.1 JA - brukeren samtykker.... 5 3.2 NEI - brukeren samtykker ikke.... 5 4.0 NEI brukeren er vurdert ikke samtykkekompetent... 6 4.1 Viser brukeren motstand til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi?... 6 4.2 Nei viser ikke motstand... 7 4.3 Pasient og brukerrettighetsloven 4-6a... 7 4.4 Vedtak etter 4-6a... 7 4.5 JA viser motstand... 8 4.6 Pasient og brukerrettighetsloven Kap. 4A... 8 4.7 Vedtak etter Kap. 4A... 8 5.0 Dokumentasjon... 9 Vedlegg

1.0 Hva er velferdsteknologi? Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. (NOU 2011:11) Velferdsteknologiske løsninger kan deles inn i fire hovedkategorier. Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie Sensor for lys gir ingen varsling til helsepersonell og er mindre inngripende tiltak, krever ikke vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a eller Kap 4A. Dette omfattes derfor ikke av denne rutinen. Det må være frivillig om pasienten ønsker å benytte sensorer uten varsling til helsepersonell. 1.1 Når kan varslings- og lokaliseringsteknologi tas i bruk? Varslings- og lokaliseringsteknologi kan tas i bruk etter individuell kartlegging av bruker. Dette ihht Fredrikstad kommunes prosedyre for tildeling av velferdsteknologi (link prosedyre) Det skal etter kartlegging vise at tiltaket er nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren, og skal være i pasientens eller brukerens interesse. Det skal blant annet legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet. Ved tildeling av velferdsteknologiske løsninger må det vurderes om brukeren har samtykkekompetanse i forhold til bruk av konkret varslings- og lokaliseringsteknologi.

Vurderingen må knyttes spesifikt opp mot det aktuelle behovet og tiltaket som planlegges iverksatt. 2.0 Samtykkekompetanse for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Det kreves et informert, gyldig samtykke fra brukeren før tiltak om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi iverksettes, jmf hovedregel i pasient- og brukerrettighetsloven, 4-1, helsehjelp til myndige personer kan bare gis med brukerens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet rettsgrunnlag. Ved samtykke til velferdsteknologiske løsninger, underskriver brukeren på samtykkeerklæring som inneholder informasjon om den konkrete teknologien som tilbys.

Brukeren skal ha innsikt i og være i stand til å vurdere konsekvensene av sine valg etter at tilstrekkelig og tilpasset informasjon er gitt. I pasient- og brukerrettighetsloven 4-3, andre avsnitt fremgår det at samtykke ikke kan gis av den som på grunn av psykiske eller fysiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming ikke er i stand til å forstå hva samtykket gjelder. Dersom brukeren ikke er samtykkekompetent til bruk av konkret varslings og lokaliseringsteknologi må det finnes lovhjemmel for at teknologien tas i bruk. (Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a, pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A) For brukere med psykisk utviklingshemning innebærer helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 særlige unntak fra retten til selvbestemmelse. Se egen veileder for vedtak etter Kap. 9. 2.1 Hvem vurderer samtykkekompetansen? Den formelle vurderingen av samtykkekompetanse til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi skal foretas av brukerens tilsynslege eller fastlege ihht Fredrikstad kommunes retningslinjer. Vurderingen skal skje i samarbeid mellom sykepleier og pasientens lege. Redegjør for følgende: Evner pasienten å uttrykke et valg? Evner pasienten å forstå hva teknologien innebærer? Er pasienten i stand til å ta en avgjørelse/et valg når det gjelder behovet for og bruken av varslings- og/eller lokaliseringsteknologi? Forstår pasienten hvorfor varslings- og/eller lokaliseringsteknologi er nødvendig og eventuelt konsekvensen av å samtykke til/nekte bruken? Forstår pasienten evt. risiko forbundet med bruk av varslings- og/eller lokaliseringsteknologi? Evner pasienten å forstå, beholde og gjengi relevant informasjon når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi? Evner pasienten å resonnere rundt de ulike alternativene og konsekvensene?

Er resultatet av samtykkekompetansen vurdert til å være forbigående eller varig? 3.0 JA brukeren er samtykkekompetent Bruker er vurdert samtykkekompetent i forhold til behov for, og bruk av konkret varslingsog lokaliseringsteknologi. Sykepleier gir bruker tilbud om konkret varsling- og lokaliseringsteknologi 3.1 JA - brukeren samtykker. Brukeren får tilpasset informasjon om konkret varslings- og lokaliseringsteknologi, og signerer samtykkeerklæring. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake. 3.2 NEI - brukeren samtykker ikke. Brukeren er vurdert samtykkekompetent, men samtykker ikke til bruk av konkret varsling- og lokaliseringsteknologi etter definert behov

Det installeres kun sensor for lys om brukeren ønsker det. Gir ingen varsling til helsepersonell. 4.0 NEI brukeren er vurdert ikke samtykkekompetent Brukeren er vurdert ikke samtykkekompetent i forhold til bruk av konkret varslings- og lokaliseringsteknologi. Dersom varsling- og lokaliseringsteknologi skal benyttes, må det fattes vedtak. Det må legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risiko, og om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativ Sykepleier /vernepleier i samråd med lege må vurdere om vilkårene for bruk av konkret varsling- og lokaliseringsteknologi, etter pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a eller Kap 4A, er oppfylt. Det er brukerens tilsynslege eller fastlege som fatter vedtaket. 4.1 Viser brukeren motstand til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi? Viser brukeren motstand til bruk av konkrete varslings -og lokaliseringsteknologi?

Er det tvil om motstand? Ved tvil skal det legges til grunn at brukeren motsetter seg tiltaket. Pårørende skal der det lar seg gjøre, alltid forespørres om hva brukeren selv ville ha ønsket (ikke hva pårørende ønsker for brukeren) 4.2 Nei viser ikke motstand Bruker viser ikke motstand til bruk av konkret varslings- og lokaliseringsteknologi. Det er ingen tvil, eller antagelser til at bruker ville vist motstand. Pårørende er forespurt der det lar seg gjøre. Det må vurderes om vilkårene i pasient -og brukerrettighetsloven 4-6a er oppfylt, før vedtak eventuelt fattes. 4.3 Pasient og brukerrettighetsloven 4-6a Oppsummering: vilkår for at 4-6a kommer ved anvendelse: - Ikke samtykkekompetanse - Ikke motstand - Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren - Tiltaket må være i pasienten eller brukerens interesse - Tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen - Tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet - Sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket - Om mulig, innhente informasjon fra pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket 4.4 Vedtak etter 4-6a Det skal treffes vedtak om bruk av varslings og lokaliseringsteknologi. Det må fremgå av vedtaket at ovennevnte vilkår er vurdert og oppfylt. Videre må det fremgå hvilken teknologi som er mest egnet til å ivareta brukerens behov. Vedtaksmal i Gerica benyttes. Vedtakene skal sendes til fylkesmannen, dog ikke for overprøving /godkjenning, slik tilfellet er for pasrl.kap 4A og khol kap 9. Fylkesmannen er imidlertid klageinstans dersom vedtaket påklages jf.pasrl 7-2 første ledd.

Dersom vilkår for å fatte vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a ikke er oppfylt kan varsling- og lokaliseringsteknologi ikke tas i bruk. Det installeres kun sensor for lys om brukeren ønsker det. Gir ingen varsling til helsepersonell Alternative tiltak for å dekke brukerens behov beskrives. 4.5 JA viser motstand Brukeren viser motstand til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Det må vurderes om vilkårene i pasient -og brukerrettighetsloven kap 4A er oppfylt, før vedtak eventuelt fattes. 4.6 Pasient og brukerrettighetsloven Kap. 4A Oppsummering vilkår for at pasrl kap 4A-4 kommer til anvendelse: - Ikke samtykkekompetent - Motstand - Lovens øvrige vilkår må være oppfylt: - Pasienten eller brukeren er over 16 år - Tillitskapende tiltak må være forsøkt, med mindre åpenbart formålsløst - Vesentlig helseskade - Nødvendig helsehjelp - Forholdsmessighet (tiltaket må stå i forhold til behovet for helsehjelp) - Helhetsvurdering (klart beste løsningen for pasienten) 4.7 Vedtak etter Kap. 4A Dersom vilkårene er oppfylt må det fattes vedtak om tvungen helsehjelp. Vedtaksmal i gerica benyttes. Vedtaket sendes til Fylkesmannen for gjennomgang og evt overprøving. Det er strengere vilkår og saksbehandlingskrav ved motstand. Eventuelle klager på tiltak sendes også til Fylkesmannen for klagebehandling etter at klagen er behandlet av vedtaksansvarlige, jfr forvaltningsloven 33. Dersom vilkår for å fatte vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven Kap 4A ikke er oppfylt kan varsling- og lokaliseringsteknologi ikke tas i bruk. Det installeres kun sensor for

lys om brukeren ønsker det. Gir ingen varsling til helsepersonell. Alternative tiltak for å dekke pasientens behov beskrives. 5.0 Dokumentasjon Følgende skal alltid dokumenteres i Gerica: - Kartleggingsmetodikk - Beskrivelse av og begrunnelse for behovet for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Beskrivelse av den konkrete teknologien, og formålet med denne til bruker - Samtykkekompetansestatus, vis til egen dokumentasjon av samtykkekompetansevurdering i legejournal, event kopier inn fra e-link. - Brukerens valg. Takker brukeren ja eller nei til varsling- og lokaliseringsteknologi? - Konklusjon og videre tiltak beskrives kort - Motstand eller ikke? - Oppfyller bruker vilkår til å fatte vedtak etter pasient -og brukerrettighetsloven 4-6a eller Kap 4A? - Informasjon og medvirkning fra pårørende - Konklusjon og videre tiltak beskrives kort.

Vedlegg: Kvalitetssystemet fellesprosedyrer tvang: 1) Kvalitetssystemet prosedyre:analyse og opplæring: Sikre at ansatte i seksjon for helse og velferd har kunnskap om bruk av tvang i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A 2) Kvalitetssystemet prosedyre: Klagebehandling vedtak om tvang pasient og brukerrettighetsloven 3) Lov om pasient og brukerrettigheter kap 4A 4) Samtykke pasient og brukerrettighetsloven 5) Veileder pasient og brukerrettighetsloven kap 4A Kvalitetssystemet - prosedyrer tvang saksbehandling Gerica 1) Tvang Lov om pasient og brukerrettigheter 2) Tvang vedtak og fornyelse av vedtak Kvalitetssystemet prosedyre varslings og lokaliseringsteknologi 1) Varslings- og lokaliseringsteknologi ved Østsiden sykehjem og helsehuset