Referat ND Regionmøte NØGIS, 1.3.2017, Kommunestyresalen i Øvre Rendalen Agenda: Fylkeskartsjef Georg Langerak ønsket velkommen til møtet Se foilsett: Georg_Velkommen Interkommunalt GIS -samarbeid v/marianne Bolstad Os har sagt opp avtalen om NØGIS-samarbeidet. Med to års oppsigelsestid, er Os med til og med 2018. Innføring av sentral lagring av FKB-data i august 2017. Har kjøpt løsning fra Norkart (QMS) Holder med kartlegging av bruk av innsynsløsninger, og vil gå til innkjøp av Kommunekart Proff snarest. Status i ulike faggrupper (aktiviteter/problemstillinger) Matrikkel/bygg: Jobber med lokal avløpsforskrift. Usikker på om den er god nok og føler at konsekvensene ikke kommer tydelig nok frem. Skal straks ut på høring. Ønskelig å ha en felles forskrift for hele distriktet. Matrikkel/eiendom: Flere jordskiftesaker som er utfordrende på grunn av at oversendt informasjon ofte er mangelfull. Jobbes med feilrettinger og vanskelige saker, spesielt i forbindelse med SIM-prosjektet (Rendalen). Plan og analyse: Forskjellig fra kommunene til kommune. Jobber fortsatt med maler og milepæler i ESA. 1
Landbruk: Skal ha workshop i digitalisering av AR5 i GISLINE 7. mars. Vann og avløp: samtlige kommuner har nå gått til innkjøp av VA-Felt-løsning fra Norkart som blant annet skal gjøre det enklere å arbeide direkte i basen når en er ute i felt. I forbindelse med oppsett av basene, ble de transformert fra NN1954 til NN2000. KOMTEK: Oppsett for KOMTEK Besiktiger (nettbrettløsning) er påbegynt. Status planregister/plandialog ESA 8.1 er oppe og går og fungerer med tanke på å hente parter i sak fra kartløsningen. PlanInnsyn kommuniserer pr. dags dato ikke med ESA. Dialog mellom Evry og Norkart, det er usikkert hvor problemet ligger. Saken følges opp. Erfaring med bruk av områdeanalyse/temadata Innlandet i saksbehandlingen Foreløpig ikke tatt i bruk av saksbehandlere. Samarbeider med Hedmarken IKT for oppsett av områdeanalyse. Vil foreta kursing i kommunene når det er på plass. Kartlegging- status og planer i regionen v/bente Kristiansen Nasjonale prosjekt: NDH høydemodell går sin gang, det er bevilget å skanne Norge med 2 pkt. mellom 2016-2020. Der det er behov er det mulighet for å skanne med 5pkt. En slik 5 pkt. skanning i utvalgte områder finansieres lokalt. I Sør-Hedmark er det avholdt oppstartsmøte og kostnadsfordelingen er ute på høring. Det dreier seg om omtrent 1 million kroner lokalt. Forvaltningsløsningen er oppe og går. (Fungere ikke i Internett Explorer). Over 400 prosjekter er nå tilgjengelig og om ikke lenge ar alle prosjekter inne. Det er flere visningstjenester tilgjengelig når man logger inn som Norge Digitalt bruker. Høydekurver er et FKB-datasett, og er ikke tilgjengelig i løsningen. Norge i Bilder: det har kommet en ny løsning, lansert i 2016, hvor man blant annet kan sammenligne gamle og nye bilder ved å benytte tidslinja. Pilotprosjekt på vann; omfatter innsjøer, bekker, elver. Vann er et lite homogent datasett med dårlig sammenheng, og opplever ofte «zoom-effekten» i kartløsninger når det skiftes mellom FKB og N50. Det gjennomføres i disse dager en pilot på FKK Hamar og FKK Trondheim -ved å ta utgangspunkt i FKB Bekk og sammenligne med flomveger fra laserdata og N50. Ringebu og Melhus blir testkommuner. Testresultater er ventet å foreligge høsten 2017 og kan resultere i en ny spec på vann. Lokale prosjekter: Alvdal laser skog 2016- bestilt IR foto, NVE og HFK har blitt part, så det blir mindre å betale. Planlagt fakturering i 2017. Nord-Østerdal laser 5 pkt.- resten av NØGIS områder er innmeldt NDH flyving 2017-2020. Ferdige områder blir tilgjengelig i forvaltningsløsningen etter vært. 2
Geovekst Hedmark Nord C/D ajourføring: Rambøll tar kommune for kommune, Tolga, Alvdal og Tynset er ferdig- resten leveres i mai. Omløpsfotografering: mye er tatt i 2015, noe ble tatt i 2016 men det står igjen en del. Hvordan ser framtiden ut mhp omløpsfotografering og midler? Det ligger an til omløpsfotografering hver 7-8 år, i stedet for hver 5 år. Vi får bedre bilder nå. Der vi har avtaler vil det gjennomføres fotografering. Planer og behov for kartlegging framover: Nord-Østerdal FKB-B område tettsteder og hytteområder 2018, er det behov for fotografering i 2018, det skjer mye uten at kommunen får det med seg. Noen data er fra 2008 de bør fotograferes til nytt. Kommunene må finne ut i løpet av høsten 2017 hvilke områder de vil tas Rendalen OFO Laser skog 2019 tas ut av Geodataplanen. 2020-2022 skal alt fotograferes. Se foilsett: 2_Kartlegging_N_Østerdal Bruk av laserdata i skogbruksplaner Øystein Nerby fra Mjøsen Øystein fortalte og viste i ArcView hvordan de nye 5 pkt laserdataene benyttes i utformingen av skogbruksplaner. De kan i dag beregne massen med 10% feilmargin. Det blir høyere bonitering med dagens metoder i forhold til før. 5 pkt laserdata gir skognæringen massive mengder med data og det kan lages nøyaktige beregninger i forhold til masseberegning og kulturminner. Det utføres prøveflatetakst for noen områder både i 2.pkt og 5 pkt områder for å kalibrere laserdataene. Spørsmål fra salen: Er det noen ekstraleveranser i forhold til skognæringen når det gjelder laserdata? Nei, skogselskapene bruker dataene slik de får dem. Det blir helt nye takstflater med de nye dataene og bestandsgrensene blir mer nøyaktige. Det beregnes masse i 15 x 15 ruter og dermed presenteres skogbruksplanene med stor nøyaktighet og uten bruk av skjønn. Økonomisk er dette veldig nyttig for skogeier og samfunnet, derfor er fordelen ved bruk av 5 pkt stor. Spørsmål fra salen: Er dataene tilgjengelig? Ja, delvis (skogportalen), men det er skogeier som eier dataene. Vegtema: det bør kunne benyttes data fra skogtakseringen til å oppdatere FKB-Vegtema. Det gjøres rettinger i kartet som bør overføres til FKB-TraktorvegSti, FKB-Vegnett og FKB-Veg. Det ligger mange traktorveger i gamle skogbruksplaner som ikke ligger inne i FKB. I den nye løsningen kan skogeier selv selv korrigere data. Hva gjøres med feil i eiendomsgrenser? Mjøsen sender skogeier videre til kommunen dersom det oppdages feil i kartet for eksempel eiendomsgrenser. Sentral felles kartdatabase v/ove Jørgensen. Konseptet: Viste FKB-filmen om sentral lagring http://video.kartverket.no/sentral-lagring-av-fkbdata. 3
Kartverkets sider om SFKB: http://www.kartverket.no/prosjekter/sentral-felles-kartdatabase FKB-data er data vi er eier sammen og det er bestemt i felleskap at vi skal lagre data i en felles base. Sentral FKB lagring med oppdatering fra partene fungerer med en sentral lagringsbase som synkroniseres til lokal base i kommunen. Nå er alle data konvertert til sosi4.6 og konseptet fungere. Kongsvinger er pilotkommune for Norconsult, og det begynner å nærme seg testing ifølge Anne Kjersti. Det er per dags dato 16 kommuner (Norkart brukere) som oppdaterer dirkete mot sentral base, deriblant Hedmarken samarbeidet. Kopiregimet som kommunene har brukt mye tid fram til nå vil bli borte og alle parter vil å lettere tilgang på oppdaterte data. Dataene blir distribusjon via geosynkronisering gjennom GeoNorge. Innføring: Innføringsplan omfatter foreløpig kun Norkart kommuner men håper på Norconsultkommuner fra mars. Sør-Hedmark er planlagt i april 2017 dersom alt fungerer med innføringspiloten. Hvem bidrar til SFKB; kommunene må sørge for oppgradering av programvare og annen infrastruktur i forhold til for eksempel brannmur pluss en del jobb. Kartverket står for utviklingen og tar en stor del av kostnaden, systemvareleverandørene utvikler brukerløsningene. Geovekst partene bidrar økonomisk. Det er en stor fordel å være i et samarbeid i ved innføring av SFKB, da kan noen få personer tilrettelegge for flere kommuner. Plandata i Sentral lagring: plandata (originalen) skal ligge i kommunen og vil bli synkronisert andre veg altså til en sentral samlebase. Veldig fint om kommunene er aktive og melder tilbake om eventuelle problemer! Se foilsett: 3_Sentralfkb_regionmøter_NØGIS Matrikkel statistikk og konsistens mellom FKB og matrikkel v/ole T. Holth Status noen punkter som ble gjennomgått: Noen få «utsatt oppmåling» i kommunene -det er en frist for å måle inne to år. Midlertidige forretninger: det er fullført i Hedmark mens noen gjenstår i Oppland. Fullstendighet i matrikkelen; veldig bra fullstendighet. Bygningsopplysninger: det er viktig at bygningsopplysningene føres fortløpende. Vegadresser: Veldig bra i Hedmark og Oppland i forhold til resten av landet. I Tolga er det fortsatt 100% matrikkeladresser. Konsistens mellom FKB og matrikkel: I matrikkelen finner man kun bygningspunktet, i FKB-Bygning og FKB-Tiltak finner man bygningsomriss med flate. Bygningspunktet blir kopiert fra matrikkelen og brukes som flatepunkt i FKB-Bygg. Bygningspunktet fremstår som ett punkt med et bygningsnummer. Bygningspunkt som havner utenfor bygningskroppen etter en konstruksjon må flyttes inn i bygget. Bygningsdelelinjer må også registreres der de mangler. Doble punkt må rettes. Ole gikk igjennom noen eksempeltabeller med feil i fra vertskommunen. 4
Kommunene må rette opp i forbindelse med FKB -C kartleggingen og kan ta kontakt med Kartverket dersom de ikke ser at de har kapasitet til å gjennomføre dette. I forbindelse med kartprosjektet i C - områder er det muligheter for å få dekket noen av utgiftene til å rette opp de overnevnte feilene. Kartverket kan bistå med en del rapporter og feillister. Se foilsett: 4_Matrikkel_NØGIS Norge Digitalt årsmøte To vedlikeholdsrunder er gjennomført; 2. runde var med overgang til sosi 4.6. Fra og med 2017 vil det bli mer fokus på konsistens mellom datasettene. Kurs: Det vil komme et Vegtema kurs når FKB-Vegnett4.6 foreligger. Dersom det er et ønske om det kan vi tilby et VegTema kurs/fagdag der vi ser på de veiledningsmateriell og sammenhengen mellom datasettene (se foiler). Det vil også bli tilbud om føringskurs i AR5 etter at kommunen har gått over til SFKB. Kommunene oppfordres til å melde inn behov om tema de ønsker kurs i. Økonomi: Ingen av kommunene har fått noe reduksjon i forbindelse med FDV vedlikeholdet. FDV avtalen har følgende vedlegg: Vedlegg 1; kontaktinformasjon på de ulike fagområdene. Vedlegg 2; Oversikt over vedlikehold og driftsoppgaver. Vedlegg 3 kostnadsoversikt. Vedlegg 4: Kostnadsdeling Vedlegg 5: Norge Digitalt bilag for kommunen. Vedlegge6: Bekreftelse av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) For mer detaljer se foilsett: 5_FDV_årsmøte_NØGIS FDV_Vedlegg_Sluttrapport_0432_2016.pdf og FDV_Vedlegg_0432_2017.pdf Det offentlige kartgrunnlag DOK v/ove Jørgensen Kommunene skal bekrefte sitt kartgrunnlag og revidere lista hvert år. Det er laget en veileder for bekreftelse av DOK i kommunen samt andre veilednings dokumentasjon er tilgjengelig. Se kartverket hjemmeside med info: http://www.kartverket.no/geodataarbeid/temadata/det-offentlige-kartgrunnlaget/ DOK datasettene skal dekke alle vanlig behov for temadata, der kommunen har andre behov må de benytte egne datasett eller hente inn andre datasett. 5
Nyheter i år er at det på DOK-lista har kommet til blant annet fjernmålte kulturminner fra RA og tettsteder. Satsningsområder i Geodataplanen: Tur- og friluftsruter: kommunen må alliere seg med fylkeskommunen og lokale turlag. Må orientere seg om hvilke data som finnes. Vi ønsker den beste geometrien som finnes og det skal være overenstemmelse med grunndatasettene. Obligatoriske egenskaper som vedlikeholdsansvarlig og merking må legges på ruta. Vi skal ha en del studenter på Kartverket Hamar sommeren 2017 som skal jobbe med fotruter, de vil da ha anledning til å legge inn og geometriforbedring en del ruter dersom kommunen melder inn (manus) til Kartverket. Ved mindre omfang kan man også benytte «Rett i Kartet» løsningen. Flomveikart: formål at alle kommuner skal ta i bruk datasettet. Videre utvikling av flomveiskartet er at kartet skal utbedres med flere stikkrenner. NB! Oppdatering av flomveiskartet gjørs ved behov. Tilgjengelig i Temadata Innlandet. POI (Point Of Interest) basen skal opprettes for HeOp i 2017. Det er laget en prioritert liste over offentlige tjenester som vi bør registrere først. Offentlige tjenester og bygg, stasjoner, bedehus, kirker, utfartsparkeringer er noen av punktene som skal registreres. En del data er allerede registrert i nasjonale register det gjelder grunnskoler, barnehager brannstasjoner og idrettsanlegg (kommer). Ove Jørgensen kan kontaktes for å få bruker og tilgang til basen. Kommunen må benytte QGIS for å registrere POI og få tilgang til POI datasettet. Det er utviklet en egen POI brukermanual. Geir Myhr Øien kjørte live demo fra POI basen i QGIS. Kommunen må sjekke at de POI ene som er registrert i Nasjonale register ligger riktig. Mange ligger i dag feil, da «besøksadresse» ikke er fylt ut i registeret. Kommunen kan rette dette selv eller ved å kontakte leder på skolen, som kan gå inn i grunnskoleregisteret. Temadata Innlandet; demo Støysone skytebane: i 2017 skal det legges til rette for en felles støysonebase gjennom temadata Innlandet. Se foilsett: 6_DOK_NØGIS 6