Kommentar/spørsmål. Udir Føring av VM/KB ( ) 1. Generelt Elektroniske vitnemål

Spørsmål til Utdanningsdirektoratet - til møte 14. oktober 2016 (Basert på Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring 2016 (25.01.2016 med endringer) og Svar på spørsmål fra Vigo (januar 2016)) Udir Føring av VM/KB (10.02.2016) 1. Generelt Elektroniske vitnemål Kommentar/spørsmål Utdanningsdirektoratet har tidligere svart at de ville se nærmere på en løsning for elektronisk vitnemål. Har dere kommet i gang med dette arbeidet? Svar: Vi følger opp dette punktet. 2. Generelt Revisjon føringsskrivet Kommentar (SO): NVB ved FSAT inviterer Utdanningsdirektoratet til å basere revisjon av føringsskrivet på brukerundersøkelser blant skolene og statistikker som viser hvordan regelverk fungerer i praksis, bla ved å studere ulike feil som fører til at elektroniske vitnemål blir avvist av NVBs kontrollmotor, samt vitnemål som blir annullert pga føringsfeil gjort av skolene. Vi ønsker oss tettere samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, NVB ved FSAT og superbrukernettverket for å sørge for at føring av vitnemål kan kontrolleres før dokumentene utstedes på papir, samt bidra til arbeidet med digitalisering av dokumentasjon i tråd med Digitaliseringsrundskrivet. Svar: Det høres interessant ut. Dere tar initiativ. 3. Generelt Til pkt. 2 og 4 4. Endringer Oversikt over endringer Spørsmål (SO): Kan ulike varianter av føring av yrkesfaglige vitnemål med påbygg til generell studiekompetanse og ev. andre ekstra fag beskrives sammenhengende? Kan ulike varianter av føring av programområdekoden PBPBY4 beskrives sammenhengende? Svar: Hvilken inngang er mest hensiktsmessig? Vi må se nærmere på det. Kommentar: Det er svært bra at det er kommet oversikt over endringene fra et år til et annet: http://www.udir.no/eksamen- 1

og-prover/dokumentasjon/vitnemal-og-kompetansebevis/foring-av-vitnemal-og-kompetansebevis-for-vgs- 2016/oversikt-over-endringer/ Oversikten over endringer fra 2015 til 2016 har teksten til endringene lagt inn under kolonnen 2015 istedenfor 2016. Svar: Det skal vi rette opp. 5. Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Udir 5-2016: 3-43 Førstegangsvitnemål 1. avsnitt:.privatister som ikke har hatt noen opplæring kan ikke få førstegangsvitnemål.. Forskrift til opplæringslova 3-1: Kapitlet gjeld for privatistar, så langt det er fastsett i føresegnene her. Forskrift til opplæringslova 3-43: Førstegongsvitnemål, jf. 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høgare utdanning, blir gitt til den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp i læreplanverket, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Det er mogleg å føre karakterar som er oppnådde etter normal tid ved særskild eksamen etter 3-33, utsett eksamen etter 3-35 og ny eksamen etter 3-36 eller 3-37 på førstegongsvitnemålet. Førstegongsvitnemål kan berre skrivast ut éin gong til den personen det gjeld. Det gjeld likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av klage. Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra innan utløpet av normal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet til studiekompetanse, og som er oppnådde innan utløpet av normal tid. Begrepet privatist nevnes ikke i forskriftens 3-43. Formuleringen er: blir gitt til den som ved utløpet av normal tid. har bestått. 2

Er tolkningen i Udir 5-2016 en innsnevring av forskriften? Er det slik at privatister som ikke har hatt noen opplæring ikke kan få førstegangsvitnemål? Svar: Det er ikke ment som en innsnevring, mer en presisering. For at det ikke skal bli noen misforståelser, kan vi stryke denne setningen i rundskrivet. I utgangspunktet var det tenkt på rene privatister her. 6. 1.3 Kompetansebevis og pkt. 4.1 første avsnitt Udir 5-2016: 3-45 Kompetansebevis; første avsnitt siste setning: En elev som har gått ved flere skoler har ikke krav på et felles kompetansebevis. Føringsskrivet pkt. 4.1, første avsnitt: Alle skal få dokumentert mest mulig av sin oppnådde kompetanse i videregående opplæring på samme vitnemål/kompetansebevis. Det gjelder også når de har tatt fag og programområder utover kravet som er satt for å få vitnemål. Se også pkt. 9.10 Vg4 påbygging (vitnemål) Det kan se ut til å være noe motstridende signaler i de to skrivene. At det ikke hjemles i lov/forskrift at eleven skal ha alt på samme dokumentasjon er nok riktig, men skrivene bør allikevel gi uttrykk for samme innhold og gi samme signaler. Betyr det at Udir 5-2016 er korrekt at elever som tar fag på ulike skoler (elev/privatist etc.) ikke har rett til å få alt samlet på samme kompetansebevis/vitnemål? Svar: Vi vil endre formuleringene, slik at det oppleves likt. Men det er riktig at det ikke er en rett til å få alt samlet på et kompetansebevis. Vi ønsker likevel å formidle at man burde tilstrebe å få mest mulig av sin oppnådde kompetanse samlet på samme dokumentasjon. 7. Pkt. 1.4 Fag- og svennebrev 3

I Pkt. 1.4 henvises det til 3-67 som hjemmel, noe vi mener er korrekt, i punkt 9.2 henviser dere derimot til 3-44 som hjemmel i samme saksforhold. Vi tenker at 3-44 angår yrkesopplæring som avsluttes med Vg3 i skole, mens 3-67 henviser til fagopplæring. Bør det kanskje også vært to ulike FAM-koder, og ikke bare FAM37 som viser til 3-44? Svar: Det blir ikke aktuelt på nåværende tidspunkt. 8. Pkt. 1.7 Ansvar for utstedelse av vitnemål og kompetansebevis Gis det hjemmel i forskriften til å ta betaling for utskrift av nytt vitnemål etter å ha tatt fag på nytt som privatist (forbedring) som ønskes ført på nytt vitnemål? Elevens rett til vitnemål hjemles i forskriftens 3-42 tredje ledd: For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet, også skrive ut det nye vitnemålet til privatisten. Svar: Ja, se hva Kunnskapsdepartementet skriver. For videregående skoler er det ikke gitt noen retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet om utstedelse av duplikatvitnemål. Dersom en tidligere elev ber om attestert kopi eller et duplikat av et vitnemål, krever noen fylkeskommuner et gebyr for dette. At satsene er høyere for vitnemål fra langt tilbake i tid i motsetning til et helt "ferskt" vitnemål, kan være at det krever noe mer administrasjon å utstede et vitnemål fra for eksempel 1982 enn et fra 2015. Det finnes regler om betaling for kopier o.l. i forvaltningsloven ( 20 og 27a) og offentlighetsloven 8. Her er utgangspunktet at kopier og utskrifter skal gis ut gratis. Dersom betaling kreves, sier offentlighetsloven 8 at det må være forholdsmessighet mellom inntektene ved gebyret og kostnadene forbundet med kopiering og utsendelse. Disse reglene er ikke direkte anvendelige her da de gjelder for saksbehandlingen i konkrete saker hvor det skal treffes enkeltvedtak og saker hvor det bes om innsyn. 4

Men disse sentralt gitte og generelle reglene kan gi en viss rettesnor for hvordan forvaltningen bør behandle henvendelser i slike saker, i hvert fall der hvor egne retningslinjer og satser ikke er gitt. 9. Pkt. 1.7 Ansvar for utstedelse av vitnemål og kompetansebevis Spørsmål (SO): Vurdere praktiske følger av hvem som har ansvar for utstedelse av vitnemål og kompetansebevis med tanke på frister som gjelder for brukes av vitnemål og kompetansebevis (opptak til høyere utdanning). Svar: Det vil vi gjøre. Vi tar med oss innspillene fra møte 14. oktober. 10. 2.6 Opplysninger om hvert fag i henhold til ledetekstene Det er ønskelig med omtale av føring av flyfag på vitnemål. Bakgrunn for saken: Utdanningsdirektoratet har avklart spørsmål om innhold/fagkoder: Spørsmålet er om det er likt innhold i Part66-10E med kodene AVI3011 og FLY3013 og Part66-10 med kodene AVI3010 og FLY3012. Vi kan bekrefte at de er identiske. De følger pensum i Modul 10 til flytekniker grunnutdanning etter EU's direktiv 2042/2003 som det er henvist til i nasjonal læreplan for flytekniske fag Vg3 og avionikerfaget Vg3 under eksamen. Kan ovenstående omtales i revidert føringsskriv? Svar: Vi vil legge inn et punkt om flyfagene. Og - 1. Skal det på vitnemålet endres eksamenskode fra f.eks. AVI3010 til FLY2012 slik at eksamenskodene stemmer? 2. Eller kan skal det føres AVI3010 på et vitnemål som bygger på Vg3 flytekniske fag? 3. På lærefag som bygger på Vg3 flytekniske fag vil det da føres to 3010-koder både AVI3010 (som erstatter FLY3012) og FLY3010 Teknisk vedlikehold 2, part 66-9. 5

Svar: Ja, det er likt innhold, men på grunn av kontroll, vil vi gjerne at dere fører kode knyttet til programområde. 11. Pkt. 2.7 Opplysninger om sum omfang, orden og adferd og fravær Pkt. 2.7, Fravær: - Fravær spesifisert for hvert år For opplæringsløp som i henhold til Læreplanverket for Kunnskapsløftet normalt strekker seg utover tre år, fører dere fravær også fjerde år. For elever som har vedtak om et 4. og/eller 5. år, fører dere fravær på hvert år selv om de har samme programområdet flere år. 1. Når en elev foretar omvalg, og velger «å beholde» vurderingen fra opplæringsår 1 (fritak for fellesfaget i omvalgsåret), føres det da fraværet i opplæringsår 1? På de aktuelle fagene eller hele året, eller ikke i det hele tatt? Det ser ut til å være et rom for tolkning i føringsskrivet punkt 2.7. Svar: Ved omvalg skal alt fraværet «være med» i totalfraværet som føres på vitnemålet. 2. Det er vedtak om inntak som fører til omvalgsåret, men er punktet ment i forhold til bruk av utvidet opplæringstid, gitt i et to år? Svar: Ja, punktet omhandler vedtak om rett til utvidet opplæringstid etter 3-1 femte ledd. Videre har alle elever en ubetinget rett til omvalg, forutsatt at retten ikke allerede er brukt opp. (Det kan til sammen bli inntil 6 år). Videre kom dette opp i møte vårt den 14.10.2016. -Det vil ikke fremkomme på vitnemålet hvilket år fraværet er knyttet til. -Det er fire linjer på papirutgaven, mens det bare er tre linjer på den elektroniske utgaven. Våre foreløpige tanker om dette: 6

Vi er ikke umiddelbart begeistret for at dere summerer fravær fra to år for å få det med på det elektroniske vitnemålet. Dersom vi skal jobbe videre med elektroniske vitnemål, tar vi selvsagt denne problemstillingen med oss. Per i dag er det papirvitnemålet som er originalen og som må være riktig. 12. Pkt. 3.1 Fagmerknader FAM21 Pkt. 3.1 FAM21: Skal FAM21 kun benyttes på standpunktkarakter eller gjelder dette også første og/eller andre halvårsvurdering? Bør teksten eventuelt endres? Svar: Dersom dere skal føre halvårsvurdering for å dokumentere timetall, så er det ok å benytte FAM21 dersom det er nødvendig. Vi vil se nærmere på teksten i FAM21 slik at det kommer tydeligere frem hva den kan benyttes på. Eksempelvis de tilfellene der flerårige fag er avsluttet før siste gitte halvårsvurdering. 13. Pkt. 3.1 Fagmerknader FAM15/FAM24/FAM25 Pkt. 3.1 FAM15 og FAM24/FAM25: 7

FAM25 Bestått Vg2 utland Gjelder for fellesfag som ikke inngår i kravet til generell studiekompetanse og for de som får godkjent programfag etter å ha tatt Vg2 i utlandet. Brukes også for de som får godkjent et uspesifisert programfag etter å ha tatt Vg2 i utlandet. Gjelder for fagkoder UPF9xxx. 1. «Fellesfag som ikke inngår i kravet til generell studiekompetanse» - er det mulig å få eksempel på slike fag? Svar: F. eks kroppsøving, geografi, fremmedspråk, RE 2. I eksempel på vitnemål er det benyttet FAM15 på programfagene. I kommentar til FAM24 og FAM25 står det at denne benyttes for de som får godkjent programfag etter å ha tatt Vg2 i utlandet (FAM24 omhandler Vg1). Hva er forskjellen på bruken mellom FAM15 og FAM24/FAM25? Svar: FAM15 skal brukes på de fellesfagene som inngår i kravet til generell studiekompetanse, fag som er like/identisk. Både programfag og fellesfag. FAM24/25 kan ikke brukes på fellesfagene som inngår i kravet til generell studiekompetanse. Det er stort behov for avklaring av bruken av fagmerknadene FAM15, FAM24 og FAM25. Svar: Vi vil vurdere å gjøre endringer i ordlyden til FAMene, evt om vi reduserer til en FAM. 14. Pkt. 3.1 Fagmerknader Hvordan håndterer vi fag tatt mens eleven har gått i innføringsklasse? Dersom slike fag tas med, blir vitnemålet over fire år og vi har ingen passende merknad. Svar: Slik vi oppfattet det i møte, var det mye ulik føring her. Vi mener at det er viktig å kjenne til regelverket på flere områder her, for at føringen skal bli riktig. Vi vil vurdere å skrive mer utfyllende om dette i skrivet. 8

15. Pkt. 4.1 Antall programområder på samme dokumentasjon I noen tilfeller kan vi ha 4 programområder på et vitnemål. Kan vi få listet opp de aktuelle tilfellene i punkt 4.1 siste avsnitt? Svar: Det kan vi gjøre. Vg4 påbygging til generell studiekompetanse, avionikerfaget, flymotormekanikerfaget, flystrukturmekanikerfaget og flysystemmekanikerfaget. Disse fagene har fire koder. «På et vitnemål kan dere bare føre de tre (eller fire) programområdene som inngår i et definert opplæringsløp i samsvar med tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet. Eleven kan likevel få dokumentert sin kompetanse fra andre programområder ved å få ført fag fra andre programområder på vitnemålet. Se omtale i punkt 4.2.» 16. Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag Forskrift til opplæringslova 3-43, tredje ledd: Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra innan utløpet av normal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet til studiekompetanse, og som er oppnådde innan utløpet av normal tid. Føringsskrivet pkt. 4.2, første ledd: Elever som tar fag utover fastsatte minstekrav til timetall og fagsammensetning i et programområde i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, kan velge om disse fagene skal føres på vitnemålet/kompetansebeviset. For elever, må antall eksamener iht. gjeldende bestemmelser om uttrekk til eksamen, være oppfylt. Føringsskrivet pkt. 4.2, tredje ledd: For å få førstegangsvitnemål, kan ikke en elev erstatte et fag eleven er blitt trukket ut i til eksamen, med et annet fag. Det gjelder både fag tatt som elev og privatist. 9

Eksempel 1: Elev tar følgende programfag: Vg2 SAM3001 Historie og filosofi 1 SAM3037 Psykologi 1 Vg3 SAM3002 Historie og filosofi SAM3038 Psykologi SPR3008/9 Internasjonal engelsk SAM3005 Markedsføring og ledelse 1 SAM3019 Sosiologi og sosialantropologi (privatist) Eleven blir ikke trukket ut til eksamen i noen av programfagene på Vg2. Eleven fortsetter med historie og filosofi og psykologi på Vg3 samt SAM3005 Markedsføring og ledelse 1. Eleven er ikke fornøyd med karakterene i Internasjonal engelsk og tar SAM3019 Sosiologi og sosialantropologi som privatist i løpet av Vg3. Eleven har da fag utover minstekravet til fag- /timefordeling og velger å ha faget SAM3019 Sosiologi og sosialantropologi på vitnemålet (privatist). Eleven velger å ta bort Internasjonal engelsk. Spørsmål til eksempel 1: Vi tolker bestemmelsen slik at eleven har reelt valg i forhold til å velge hvilke programfag som skal føres på vitnemålet i og med at det er tatt fag utover minstekravet (privatist). Er det korrekt eller er det gitt føringer for fagets status i forhold til valg av fag på vitnemålet? Svar: Vi kommer tilbake med et svar her. Vi ønsker å ta en helhetlig vurdering av spørsmålene som omhandler privatister. 10

Eksempel 2: Elev tar programfagene REA3004 Fysikk 1, REA3011 Kjemi 1, REA3022 Matematikk R1, og SPR3008/9 Internasjonal engelsk på Vg2. Eleven blir trukket ut til eksamen i matematikk R1 og består faget. Eleven får karakteren 1 til standpunkt i både kjemi 1 og fysikk 1. Eleven blir enig med rådgiver om å endre programområde fra STREA til STSSA for å forsøke å få på plass førstegangsvitnemål etter Vg3. Eleven tar SPR3010/11 Samfunnsfaglig engelsk, SAM3019 Sosiologi og sosialantropologi og SAM3016 Sosialkunnskap som elev. I tillegg avlegger eleven privatisteksamen i REA3008 Geofag 1. Eleven har da 6 beståtte programfag og to fordypninger innenfor programområde STSSA ved utgangen av Vg3. Spørsmål til eksempel 2: Vi tolker det slik at førstegangsvitnemål og bestemmelse om fag er uavhengig av fagets status (elev/privatist) og at førstegangsvitnemål innenfor programområdet STSSA kan utstedes. Er det korrekt tolkning? Svar: Han oppfyller ikke kravet til samlet timeomfang. Det er et krav om syv programfag (84 timer). 17. Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag Er det fremdeles krav om et visst antall eksamener på vitnemålet dersom en elev fullfører vitnemålet sitt som privatist? (jf Svar på spørsmål - nr. 16)? Ja, det er det. 11

18. Pkt. 4.3 Føring av programområde for fag tatt etter 23/5-regelen Spørsmål (SO): Kan dette punktet omformuleres med fokus på føring av dokumentasjon, ikke delregelen som gjelder i opptaket til høyere utdanning? Svar: Vi stryker henvisningen til 23/5-regelen. 19. Pkt. 4.4 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål/kompetansebevis Pkt. 4.4 Matematikk Bør følgende tas med: 2P eller 2T kan ikke stå på samme nivå som R1 eller S1. 12

Denne regelen har tidligere alltid stått i fag- og timefordelings rundskrivet under punkt 3.3.1.4, men vi finner det ikke i Udir 1-2016. Bør det inn i føringsskrivet? Svar: Spesielt 2T og S1 har vært overlappende. I og med at 2T er avviklet, finner vi ingen grunn til å spesifisere dette lenger. 20. Pkt. 4.4 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål/kompetansebevis Spørsmål (SO): Kan programfag i matematikk (R1) føres sammen med 1P-Y? Udir har svart på spørsmål 50 i fjor. Kan svaret begrunnes? Dette godtas per i dag ikke av NVBs kontrollmotor, men ved opptak basert på papirdokumentasjon godtar opptakskontorene denne kombinasjonen for GSK. Svar: Elever som har 1P-Y må ta 1P eller 2P-Y for å få generell studiekompetanse. Hvis de tar 1P må de ta et matematikkfag i tillegg. (2P, S1, R1). 21. Pkt. 5.2 Andre vurderingsformer/-uttrykk OK Fra pkt. 5.2: «Enkelte fag har andre uttrykk enn tallkarakterer. Dette vil gå frem av læreplanen for faget. I noen tilfeller er andre uttrykk også direkte hjemlet i forskrift til opplæringsloven. De andre uttrykkene er..» Vil det være mulig å få et oppsett i tabell-form? OK Vurderingsuttrykk Ut på dokumentasjon Føring i datasystem Bestått Bestått B Ikke bestått Ikke bestått IB 13

Deltatt Deltatt D Fritatt Fritatt F Godkjent Godkjent G Ikke vurderingsgrunnlag IV IV «Ved fag- og svenneprøve og kompetanseprøve skal dere bruke følgende vurderingsuttrykk «Bestått meget godt», dere fører «BM». I datasystemene føres «BM». «Bestått», dere fører «B». I datasystemene føres «B». «Ikke bestått», dere fører «IB». I datasystemene føres «IB». 22. Pkt. 5.4 Ikke grunnlag for vurdering i fag og 11.3 Ikke vurderingsgrunnlag (IV) kompetansebevis Jf pkt. 5.4 føres det IV og FAM21 Ikke vurderingsgrunnlag når det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen i et fag (pga høyt fravær eller andre særlige grunner). I noen tilfelle vil elever som har opplæring som avviker fra læreplanen i et fag jf pkt. 11.3 ha samme problemstilling, men for disse elevene skal føring være IV og FAM05 Individuell opplæringsplan. Når elev med opplæring som avviker fra læreplanen i et fag har høyt fravær skal det da føres IV og FAM05 «Individuell opplæringsplan» (jf pkt. 11.3) eller IV og FAM21 «Ikke vurderingsgrunnlag» (jf pkt. 5.4)? Svar: FAM05, FAM21 og ny FAM51 er fagmerknader som skal brukes på kompetansebevis. Overtrådt fraværsgrense skal alltid føres med IV etterfulgt at FAM51 «Overskredet fraværsgrense». For øvrig kan det vurderes lokalt, bruk den merknaden som gir den beste forklaringen. 23. Pkt. 5.4 Ikke grunnlag for vurdering i fag Vil det være mulig å få med en setning med henvisning til forskriftens 3-37, andre avsnitt: En eventuell 14

eksamenskarakter faller bort dersom eleven får IV i standpunkt. Dette er omtalt i punktet som gjelder klage, men gjelder også dersom eleven ikke sender inn klage. Svar: Dere kan legge til grunn at 3-37 andre ledd også gjelder for pkt. 5.4 første avsnitt. 24. Pkt. 5.5 Når faget ikke er bestått Pkt. 5.5 andre avsnitt: Karakteren 1 i standpunktkarakter betyr vanligvis at et fag ikke er bestått, men dersom eleven består eksamen er faget likevel bestått. Dette gjelder ikke programfagene på yrkesfag selv om tverrfaglig eksamen er bestått. Standpunktkarakteren 1 skal fortsatt føres på kompetansebevis/ vitnemål, også når resultat etter særskilt eksamen er 2 eller bedre. Det samme vil også gjelde når standpunktkarakteren er 1 og eksamenskarakteren er 2 eller bedre ved ordinær eksamen eller ny eksamen Udir 5-2016: 3-42 Vitnemål i vgo 1. - 4. avsnitt:.. I andre ledd utdypes det at alle fag og eksamener (standpunktkarakter og eksamenskarakterer) som skal stå på vitnemålet etter læreplanverket må være bestått. Det kan gjøres unntak fra kravene til vitnemål, hvis vilkårene i bestemmelsene som er oppregnet er oppf Dette er bestemmelser om - fritak fra opplæring ( 1-11 til 1-13 - fritak fra vurdering med karakter ( 3-20 til 3-23) - særskilte fritak i yrkesfaglige studieprogram ( 3-44) - dispensasjon fra Utdanningsdirektoratet ( 23-1) Listen er uttømmende. Les mer i føring av vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring. Vil Udir 5-2016 bli endret (for å unngå misforståelser)? Svar: Vi vil stryke det som står i parentes i Udir 5-2016 for å unngå misforståelser. 15

25. Pkt. 5.5 Når faget ikke er bestått Pkt. 5.5: setning nr. 3: Dette er ikke gjeldprogramfag på yrkesfag når tverrfaglig eksamen er bestått. Dette ville bli tydeligere dersom ordet NÅR byttes ut med SELV OM. Vil det være mulig å gjøre en slik endring? Forslag til ny formulering: 26. Pkt. 5.6 Karakter i orden og adferd For fag med tverrfaglig eksamen, må eleven bestå alle programfagene selv om den tverrfaglige eksamenen er bestått, se forskriften 3-4. Er det mulig å få inn en setning om at det også skal føres orden og adferd for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning - dvs også de som kommer inn under pkt 11.3, 3. avsnitt. Svar: Nei, direktoratet vil av prinsipielle grunner ikke gjøre denne gruppen «spesiell». Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er ikke en gruppe elever «på siden» av de andre. De er ordinære elever i videregående opplæring. De samme reglene gjelder for dem. Vi vil endre IOP til enkeltvedtak om spesialundervisning. 27. Pkt. 5.8 Høyeste nivå for privatister Føringsskrivet pkt. 5.8: I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det for enkelte fag fastsatt at privatister kan ta eksamen på høyere nivå og få godskrevet lavere nivå. Godskriving av lavere nivå gjelder for både fellesfag og programfag, eller kombinasjon en av disse (se læreplan for fremmedspråk programfag). I disse fagene skal dere bare føre eksamenskarakterer på høyeste nivå.. Studieforberedende utdanningsprogram Privatister i fremmedspråk får godskrevet nivåene under. Udir 5-2016: 3-46 Føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis 16

Bestemmelsen omhandler hovedreglene for føring av karakterer. I tredje ledd står det at privatister som går opp til eksamen i et fag på høyeste nivå, vil få faget godskrevet på lavere nivå dersom dette fremkommer av læreplanen for faget. Dette vil blant annet gjelde for fellesfagene norsk, kroppsøving og historie. Det vil f.eks. ikke gjelde fremmedspråk og matematikk. Les mer i føring av vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring. Er det mulig at «fremmedspråk» er tatt med i Udir 5-2016 (merket med fete typer til venstre) ved en feil? Svar: Det er en feil. Vi vil rette opp dette. 28. Pkt. 5.8 Høyeste nivå for privatister Ønske om endring: Føring av underliggende nivå i fremmedspråk når eksamen er tatt på høyeste nivå for privatister: Eksempel: Årsaken er at standpunkt skal strykes og Fritatt skal skrives i rubrikken for eksamenskarakter. Det tvinger fram at faget må skrives på vitnemålet med privatiststatus (kontrollen godtar ikke elev uten standpunkt) derfor må også muntligkoden føres på for det krever privatiststatusen. Svar: Det kom frem på møte at dette likevel ikke er noe problem. SO bekreftet også det. 29. Pkt. 5.8 Høyeste nivå for privatister 17

Elev i videregående skole Vg2 har KRO1005. Kan vedkommende ta privatisteksamen i KRO1006 samtidig som han / hun er elev i Vg2 KRO1005? Jf Udir definisjon på fag: http://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/ta-fag-som-privatist/ Med «fag» mener vi fag med samme fagkode i Kunnskapsløftet og fag fra R94 som er likestilte med fag i Kunnskapsløftet, se overgangsordningene. Svar: Vi vil komme tilbake med et svar her, jf. pkt. 4.2. 30. Pkt. 5.8 Høyeste nivå for privatister Spørsmål (SO): Til pkt. 5.8 og pkt. 7.8 (se også under pkt. 7.8) Hvorfor legges det til rette for at likeverdig kompetanse gir ulik uttelling avhengig av type dokumentasjon og status i faget? Svar: Vi har merket oss deres synspunkter. 31. Pkt. 6.1 Eksamensform I noen tilfelle skal ikke fag som føres i rubrikk for eksamen ha ført eksamensform (f.eks. stiplet linje). (Eksempel pkt. 13.3 Ulik vurderingsordning i R94 og Kunnskapsløftet) I skolesystemet er ofte fag/fagkoder koblet mot læreplanens eksamensform (kvalitets-hensyn). Vil det være mulig å endre føringsskrivet for denne type tilfelle? Svar: Fag og fagkoder er koblet mot eksamensform. Vi ønsker primært at dere fører stiplet linje istedenfor en eksamensform som ikke er riktig. 32. Pkt. 6.1 Eksamensform I læreplaner for felles programfag yrkesfag Vg1 står det at tverrfaglig eksamen for privatister er praktisk- muntlig. Dette er uheldig når det ikke er en eksamensform som er beskrevet i gjeldende retningslinjer. Eksempel Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 18

Privatistene skal opp til en skriftlig eksamen i hvert av programfagene. I tillegg skal de opp til en tverrfaglig praktisk- muntlig eksamen som omfatter programfagene. Vil det være mulig å få til overenstemmelse mellom læreplanene og retningslinjene? Svar: Ja, vi retter opp i læreplanene. 33. Pkt. 6.1 Eksamensform Gjelder Svar på spørsmål nr. 27: Er dette korrekt svar? Etter vår mening skal det ikke trekkes på nytt ved særskilt eksamen. Eleven skal opp til eksamen i det faget han har fått standpunktkarakter 1. Udir har ikke svart på spørsmålet som blir stilt dvs om det spiller noen rolle hvilken eksamensform eleven trekkes ut til? Svar: Vi mente å si at skolen må trekke eksamensformen, om det skal være muntlig eller skriftlig dersom det er en valgmulighet. Vi er helt enig i at eleven skal opp til eksamen i det faget han eller hun har fått standpunktkarakteren 1. 19

34. 6.2 Annulering av eksamen eller karakter til eksamen Annullering av karakter til eksamen etter klage Bør det presiseres at bestemmelsen om at eksamen ikke behøver å tas på nytt gjelder kun elever? Privatister må gå opp på nytt, jfr spørsmål 28 i «Spørsmål og svar». Her gjengis svar på spørsmålet: 35. Pkt. 6.9 Fag med flere eksamensformer Svar: Det kan vi gjøre. Gjelder Svar på spørsmål nr. 31: Regelen det henvises til i svaret omhandler beståtte fag. Er norskfaget bestått dersom en elev har strøket i den ene eller to av delene? Vi oppfatter ikke at Udir sitt svar er svar på spørsmålet og ønsker en presisering. Svar: Nei, faget er ikke bestått. 36. Pkt. 7.1 Generelt om godkjenning av fag fra Norge eller utlandet Første avsnitt under Generelt det henvises til pkt. 7.6 i linje tre. 7.6 omhandler godkjenning og fritak av bestått helt år, mens 7.5 omhandler fritak av enkeltfag. Vi forstår innledninga slik at det her henvises til godkjenning av enkeltfag: 20

Rektor kan etter søknad godkjenne et fag som er det samme faget, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket (uavhengig av tid og sted). Det gjelder enten faget er tatt i Norge eller i utlandet. Vi viser også til omtale av 1-16 i punkt 7.6. Er det mulig at dette kan rettes til: Vi viser også til omtale av 1-16 i punkt 7.5 og 7.6. Svar: Ok 37. Pkt. 7.1 Generelt om godkjenning av fag fra Norge eller utlandet Godkjenning av fag fra Norge Når faget er tatt i Norge og rektor etter søknad har godkjent det som det samme faget, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket (uavhengig av tid og sted), fører dere FAM47 «Godkjent etter søknad» og «Godkjent» i rubrikken for standpunktkarakter. Vi viser til omtalen av overgangsordninger i pkt. 13 der det framgår i hvilke tilfeller dere skal føre faget med karakter istedenfor «Godkjent». Vi viser også til omtale av kryssløp og omvalg i punkt 9.3. En problemstilling som er blitt reist og som ofte er knyttet til voksne og privatister gjelder godkjenning av fag fra tidligere som vi finner i tabellen hos Samordna opptak - over fag fra tidligere ordninger som ekvivalente med fag i Kunnskapsløftet og som skal føres med karakter. Her er det ofte slik at krav til nivå er lavere enn det den voksne/privatist har fra tidligere. På hvilken måte skal faget føres? Eksempel: Den voksne/privatisten har norsk fra allmennfaglig retning 1992 og skal ha godkjent norsk på Vg2-nivå yrkesfag i nåværende planlagte utdanning. 1. Føres som norsk på Vg3-nivå fra studiespesialiserende retning med karakter fra tidligere og FAM16 med merknad (jf pkt. 5.7 i føringsskrivet om nivå for føring av karakterer) 2. Føres som norsk på Vg2 yrkesfag med «Godkjent» i rubrikk for standpunkt og FAM47 Svar: Vi mener at dere skal føre det faget som faget fra tidligere ordninger tilsvarer, ikke lavere nivå. Elever som har dårlig resultat ville ikke fått godkjent en «redusering» av faget med karakter godkjent mens vedkommende var elev. Vi vil for øvrig se på formuleringene i skrivet. 21

38. Pkt. 7.4 Fritak fra vurdering med karakter i sidemål og kroppsøving for elever og pkt. 5.4 Ikke grunnlag for vurdering i fag Jf registreringshåndbok under Karakterer og andre vurderingsuttrykk: «Utdanningsdirektoratet har avklart følgende: I noen fag er vurderingsuttrykket Deltatt. I disse fagene skal det føres stiplet linje (istedenfor Deltatt) dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget.» I f.eks. norsk sidemål der eleven er fritatt for vurdering med karakter er det også slik at pga stort fravær eller andre særlige grunner ikke er tilstrekkelig grunnlag for å gi vurdering. Vi mener det her bør føres på samme måte som pkt. 5.4 IV og FAM21. Dette er både på grunn av hensyn til lesbarhet/forståelse og kvalitet på data. Vil det være mulig at Utdanningsdirektoratet endrer retningslinje for føring og tar dette med inn i føringsskrivet? Svar: Nei, det vil ikke være mulig å endre. Dere skal føre stiplet linje i rubrikken for standpunktkarakter. Det vil uansett synliggjøres på fraværet. 39. Pkt. 7.5 Godkjenning og fritak for privatister og voksne 40. Pkt. 7.5 Godkjenning og fritak for privatister og voksne Kroppsøvingsfaget 41. Pkt. 7.5 Godkjenning og fritak for privatister og voksne Kroppsøvingsfaget Er det mulig å få med et tillegg eller presisering i andre avsnitt: Elever som søker godkjenning av fag bestått i Kunnskapsløftet, beholder oppnådd standpunkt og evt eksamenskarakter på sluttdokumentasjonen. Svar: Vi vil vurdere det. Er det mulig å få til hjemmelshenvisning etter siste setning: Privatister skal opp til en lokalt gitt muntlig-praktisk eksamen i kroppsøving. Forskrift til opplæringsloven 1-13 Svar: Vi vil ta inn henvisning til forskriften 1-13 jf. 1-16. Pkt. 7.5 avsnitt om Kroppsøvingsfaget Andre setning:»på vitnemål for voksne fører dere VMM36 «Opplæring etter opplæringsloven 4A-3». 22

42. Pkt. 7.6 Godkjenning innen videregående opplæring av bestått et helt opplæringsår i utlandet Skal det stå «vitnemål» eller «fagdokumentasjon» i teksten? Svar: Vi vil ta inn «kompetansebevis» i tillegg til vitnemål. Fra pkt. 7.6, tredje ledd: Fellesfag som kreves for generell studiekompetanse fører dere enkeltvis på vitnemålet/kompetansebeviset. Det samme gjør dere for programfag som inngår som krav til fagsammensetning innen aktuelt programområde. I disse fagene fører dere «Godkjent» i rubrikken for standpunktkarakter og FAM15 «Bestått fag utland». 1. Vil det si alle programfag eller bare programfag man skal ha fordypning i? Svar: 1. Hvis det betyr at alle programfag må stå enkeltvis, når skal man i så fall bruke UPF-koder? Jf Udir 6-2012 kan et år i utlandet aldri gi større uttelling enn et år norsk videregående opplæring, slik at overskytende antall timer fra utlandet ikke kan føres på dokumentasjonen. 43. 7.8 Opplæring i fremmedspråk på ungdomstrinnet og krav til fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram Dere skal bruke UPF-kode på programfag som ikke er likeverdige med et av programfagene i LK06. Skal ikke brukes på fag som skal inngå i fordypningen, men kan altså brukes på «resten» for å oppnå riktig timetall. Overskytende antall timer skal ikke føres på vitnemålet. Bør det presiseres at også de som har fått IV i fremmedspråk på ungdomstrinnet, regnes som å ha fullført opplæring? Svar: Ja, det kan vi gjøre. Gjelder for grunnskolen. Jfr. svar på spørsmål 11 i «Spørsmål og svar»-skrivet som ligger ved føringsskrivet fra spørsmål nr. 11: 23

44. Pkt. 7.8 Opplæring i fremmedspråk på ungdomstrinnet og krav til fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram Spørsmål (SO): Til pkt. 5.8 og pkt. 7.8: Hvorfor legges det til rette for at likeverdig kompetanse gir ulik uttelling avhengig av type dokumentasjon og status i faget? Utfyllende om bakgrunnen for spørsmålet knyttet til pkt. 7.8: Vi merker oss at det ikke er åpning for at elever som behersker flere språk enn norsk, skal kunne ta privatisteksamen som fellesfag nivå I+II og få uttelling for 365 timer på vitnemålet. Vi antar dette er et forsøk på å unngå at disse elevene får færre faktiske undervisningstimer på videregående skole, og dermed skal få et enklere løp, enn andre elever. Vi mener imidlertid at tiltaket er uheldig og i praksis rammer minoritetsspråklige. Det finnes for øvrig tilsvarende muligheter i andre sammenhenger. Videre mener vi det er spesielt viktig at føringen av språkfag, fellesfag og programfag, harmoniseres. I dag er det ingen sperrer for at elever kan ta et språk de behersker godt som programfag nivå III, og få full godkjenning (og timeuttelling) for lavere nivå. Videre er det heller ikke slik at elever som f.eks. har vært på utveksling på Vg2 i USA forhindres fra å ta programfag i engelsk som privatist og få dette ført på vitnemålet. Videre kan alle få godskrevet underliggende nivå av et utvalg programfag for MDD, noe som kan telle i favør av elever som fra tidligere har kunnskap og erfaring fra slike fagområder. Det er også slik at elever som er i stand til, og har fått anledning til, å ta fag på videregående skoles nivå mens de går på ungdomsskolen, kan få dette ført på vitnemålet fra videregående skole. Det finnes også anledning til å gjennomføre videregående opplæring på kortere tid enn de normale 3 årene. Vi mener alt dette taler for at timeføringen av et fag tatt som privatist ikke skal avhenge av hvorvidt man har gjennomført faktisk undervisning i faget. Det vil ikke være mulig å forhindre at enkelte kan ha fortrinn på enkelte områder. Vi kan heller ikke se at det skal være ønskelig å lage slike hindringer da beståtte fag er uttrykk for oppnådde kompetansemål, som i realiteten kan oppnås både i og utenfor videregående skole. Svar: Vi har merket oss deres synspunkter. 45. 7.9 Elever som gjør omvalg Pkt. 7.9: skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemål, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist, har fått karakteren 1 eller IV eller har tatt faget fra videregående mens han eller hun var elev på ungdomstrinnet. 24

1. Er det mulig å få med en presisering at det er forskjell på hvilke karakterer som benyttes på dokumentasjon og ved inntak (beste karakter jf 6-34)? 2. Er det mulig å ta informasjonen inn i skrivet «Omvalg i videregående» http://www.udir.no/eksamen-og-prover/dokumentasjon/vitnemal-og-kompetansebevis/omvalg-i-videregaendeopplaring/ Svar: Nei, vi ønsker at føringsskrivene skal være et rent føringsskriv, ikke ta inn regelverk på andre områder her. 3. I føringsskrivet benyttes begrepet Fulltidselev som er korrekt i hht forskriften. I andre skriv benytter Utdanningsdirektoratet begrepet heltidselev. Det er ønskelig med konsekvent bruk av begrepet Fulltidselev. Svar: Helt enig, vi skal bruke det begrepet som står i forskriften. 46. Pkt. 8.1 Føring av fravær Er det mulig å få inn en setning om at det også skal føres fravær for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning - dvs også de som kommer inn under pkt. 11.3, 3. avsnitt. Svar: Nei, se svar pkt. 21. 47. Pkt. 8.1 Føring av fravær og pkt. 2.7 Opplysninger om sum omfang, orden og adferd og fravær Pkt. 8.1: Andre avsnitt: «Dere fører fravær dersom minst ett av fagene er tatt som elev». Pkt. 2.7:»Dere skal ikke føre fravær for.voksne som får opplæring særskilt organisert for seg etter opplæringsloven 4A-3.» En del voksne har med seg ulike fag fra tidligere som skal føres på dokumentasjonen. I tillegg tar den voksne nye fag oppl.loven 4A-3. Disse skal det ikke føres fravær for når de har opplæring. 25

Når det skal skrives ut dokumentasjon og det også brukes fag fra tidligere år tatt som elev, skal det på dokumentasjonen føres fravær på årstrinn det er hentet fag fra stemmer det? Eksempel: Har fra tidligere naturfag fra 1. år i videregående skole og har engelsk fra 2. år i videregående skole begge som elev. Resten av fagene er tatt som voksen i hht. oppl. loven 4A-3. Dokumentasjonen skal da inneholde fravær slik det er ført på tidligere dokumentasjon som elev med fraværet som den gang ble ført for 1. og 2. år. Er det korrekt? Svar: Ja, det er korrekt. 48. Pkt. 8.1 Føring av fravær Pkt. 8.1: Dere fører fravær dersom minst ett av fagene er tatt som elev. Det gjelder også elever som tar alternativt Vg3 i skole istedenfor i bedrift, og lærlinger som tar enkeltfag i skole. Rektor avgjør om fravær for deltidselever, skal føres i dager og timer eller bare i timer. Ein person tek alle fag på eit programområde(vg2 YF) som privatist, bortsett frå eitt fellesfag. For det gjenståande fellesfaget ønskjer han/ho å nytte stpkt frå eit tidlegare skuleår. Skal fråværet som vert ført på kompetansebeviset vere alt samlefråvær frå det tidlegare skuleåret, eller skal fråværet i det spesifikke fellesfaga splittast ut og førast som enkelttimefråvær. Alternativt nytte stipla linjer i fråværsføringa, dvs ikkje føre fråvær på kompetansebeviset for Vg2 for eit slikt tilfelle? Svar: Fraværet føres på skoleåret. Dager og timer. Fravær knyttet til et skoleåret, tas med videre. 49. Pkt. 8.1 Føring av fravær Fra pkt. 8.1, andre avsnitt: «Dere fører fravær dersom minst ett av fagene er tatt som elev». Spørsmål (ved omvalg): 26

Betyr dette at alt fraværet fra et skoleår skal føres selv om eleven kanskje bruker bare ett fag fra det året i dette tilfellet gjelder det elever som har gjort omvalg? Svar: Ja Eksempel: Elev som gjør omvalg på f.eks Vg1 og bruker matematikkarakteren fra første året, skal ha ført fravær fra begge de to Vg1-årene som fravær første året i Vg1? Svar: Ja 50. Pkt. 8.1 Føring av fravær Pkt. 8.1 Føring av fravær I videregående opplæring skal dere føre alt fravær for elever på vitnemålet/kompetansebeviset. Rundskriv Udir 3-2016 Fag- og skolebytte underveis i skoleåret Skoleeier kan gi elevene adgang til å bytte fag underveis i opplæringsåret. I slike tilfeller vil eleven starte på null hva gjelder fraværsberegning i det nye faget. Eventuelt fravær i det opprinnelige faget vil ikke telle inn på fraværsgrensen. Vi oppfatter at dette er to ulike bestemmelser den ene handler om føring av fravær på dokumentasjonen, mens den andre handler om grense for å ikke å få karakter i faget. Er det korrekt? Svar: Det er korrekt. KD skriver (det som er lagt inn i parentes om 10 % regelen og føringen er direktoratets merknader): Ved skolebytte eller fagbytte, skal eleven starte på null hva gjelder fravær i enkeltfag (10 % regelen). Ved skolebytte vil elevens totalfravær (dager og timer) videreføres, men fraværet fordeles ikke på de enkelte fagene (føringen). Tilsvarende vil fagbytte underveis i skoleåret heller ikke påvirke elevens totalfravær. Når en elev bytter fra et fag til et annet underveis i skoleåret, skal ikke fravær i det første faget fremkomme på dokumentasjonen (regelen). Likevel vil fraværet fra det første faget være en del av elevens totalfravær, jf. over. 51. Pkt. 9.2 Unntak fra kravet om bestått i alle fag for å få vitnemål Se tidligere spørsmål til pkt. 1.4: Bør det kanskje også vært to ulike FAM-koder, og ikke bare FAM37 som viser til 3-44? 27

Svar: Se svar i pkt. 1.4. 52. Pkt. 9.2 Unntak fra kravet om bestått i alle fag for å få vitnemål Forskrift til opplæringslova 3-44: Elevar og lærlingar i yrkesfaglege utdanningsprogram som har følgt opplæringa, men ikkje bestått i inntil to av fellesfaga som inngår i fag- og timefordelinga for opplæringa, kan likevel i særskilde tilfelle få utferda vitnemål som gir yrkeskompetanse, men ikkje vitnemål som gir generell studiekompetanse. Rektor avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra. Eleven eller lærlingen kan ikkje få førehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen. Udir 5-2016: 3-44 Unntak for elever og lærlinger fra vilkårene for å få vitnemål i yrkesfaglige utdanningsprogram siste ledd: Rektor avgjør om søknaden innvilges eller avslås. Dette bør ikke gjøres før overgangen fra Vg2 til Vg3. Det kan ikke gis forhåndsgodkjennelse. Det vil si at det ikke er adgang til å innvilge unntak fra reglene om utstedelse av fag - eller svennebrev og vitnemål når en elev eller lærling begynner i videregående opplæring, eller når eleven eller lærlingen akkurat har strøket i faget. Kriterier i forskriften er: 1. fagene skal være ikke bestått Svar: Ja, må ha fått karakteren 1 i standpunktkarakter eller eksamenskarakter. Gjelder bare fellesfag, ikke programfagene. 2. det kan ikke gis forhåndsgodkjenning om unntak i hht 3-44 Svar: Nei, og begrunnelsen for det, er at dette ikke er en ordinær fritaksbestemmelse. Unntak etter bokstav c., krever også at det foreligger en sakkyndig vurdering. Det betyr at eleven må ha fått karakteren 1 (ikke bestått i faget (strøket)). Først da kan en søknad innvilges. Det er vanskelig å forstå hva som menes i Udir 5-2016. Vil Udir 5-2016 bli endret? Svar: Vi skal se på formuleringene. 28

Det kan se ut som det er noe motstrid mellom Udir 5-2016 og forskriftens bestemmelse. Vil Udir 5-2016 bli endret? Svar: Nei, ingen motstrid her. 53. 9.3 Kryssløp og omvalg - halvårsvurdering og sluttvurdering 9.3 Kryssløp og omvalg og Udir 01-2016 Udir 01-2016 punkt 3.4.2 Vg1 og Vg2 i skole krav til fagsammensetning - Tilpassede ordninger er Kryssløp fra Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram til Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er her beskrevet hvilket fag som må erstattes på Vg2 hvis det er kryssløp fra Vg1 studiespesialisering som har 842 timer på Vg1 (196 timer NO=56,EN=56, SAF=84) totalt omfang over to år er må minst være 1824 timer. Det samme er beskrevet for elever som har hatt 982 timer på Vg1 (112 timer NO=56,EN=56), totalt omfang over to år må minst være 1963 timer. Elever som kommer fra idrettsfag eller musikk, dans og drama har ikke hatt kroppsøving på Vg1. Når det genereres et kompetansebevis etter Vg2 fra skolesystemene, kommer KRO1005 automatisk opp med 112 timer i omfang. Da ser det ut som disse elevene mangler 56 timer for å oppfylle minste omfang over to år på 1963 timer. Med utvidelse av 56 timer til yrkesfaglig fordypning er det lett å overse at eleven faktisk bare har erstattet 56 timer og ikke 112 timer som er kravet. I føringsskrivet punkt 9.3 står det ingen ting om dette. Det må inn en presisering slik at dette ikke «glipper» for de som tar kryssløp fra Vg1. I tabell 19 - kolonne 6 står det en fotnote i tabellen som viser omfanget «Programfag fra studiespesialisering eller yrkesfaglig utdanningsprogram» 196 2 Timene kan disponeres til et programfag på 140 timer og de resterende 56 timene kan brukes i yrkesfaglig fordypning. Kan en slik presisering som gitt over tas inn i føringsskrivets pkt. 9.3? Svar: 29

54. Pkt. 9.3 Kryssløp og omvalg - halvårsvurdering og sluttvurdering Vi vil se nærmere på det. Evt. vurdere om denne elevgruppa trenger en egen fag- og timefordeling. I enkelte tilfelle må samisk godkjennes etter punkt 9.3, sjøl om dette ikke er nevnt i teksten. Det er ønske om at dette tas inn i teksten, vil dette være mulig: Elever fra studieforberedende utdanningsprogram har avsluttet norsk, samisk og engelsk på Vg1 når de tar kryssløp til Vg2 yrkesfag. Dere skal ved slike kryssløp føre fagene med fagkoder og standpunktkarakter fra Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Det samme vil gjelde elever som tar omvalg fra studieforberedende til et yrkesfaglig løp og som får fritak fra fellesfagene som er avsluttet i studieforberedende løp. Svar: Det er greit. 55. Pkt. 9.4 Prosjekt til fordypning I ny læreplan for Yrkesfaglig fordypning er det ikke med informasjon om vedlegg til kompetansebevis (slik det var i læreplanen for Prosjekt til fordypning). Vil føringsskrivet inneholde informasjon om vedlegg til kompetansebevis i faget Yrkesfaglig fordypning både vedlegg lokal læreplan og vedlegg dokumentasjon av arbeid eleven har utført underveis i opplæringen? Svar: Ja, det vil det. 56. 9.4 Prosjekt til fordypning Pkt. 9.4 andre avsnitt: Når prosjekt til fordypning er brukt til å ta relevante fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, fører dere disse fagene med ordinære fagkoder og fagtyper for det enkelte faget. Det samme gjelder dersom det er tatt hele programfag (enkeltfag) fra Vg3 i skole fra yrkesfaglige utdanningsprogram. Fellesfag og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram skal ha standpunktvurdering på det nivå læreplanen i faget angir. Avsnittet fra føringsskrivet inneholder ikke «felles programfag» i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene slik som Udir 01-2016 gjør: 30

Udir 01-2016: Pkt. 3.5.3 Tilpassede ordninger Yrkesfaglig fordypning på Vg1 og/eller Vg2 brukt til fellesfag eller programfag. Elever som på Vg2 har tatt av timene som er satt av til yrkesfaglig fordypning ved å ta faget 2P-Y, må på Vg3 påbygging ta et tilsvarende antall timer i programfag fra de SSP utdanningsprogrammene og/eller felles programfag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Eksempel: En elev i Vg2 går Helsearbeiderfag og har faget HEA2002 Kommunikasjon og samhandling. På Vg3 påbygging tar denne eleven HES2002 Kommunikasjon og samhandling fra Vg2 Helseservicefag som erstatningsfag. Disse to fagene har mange overlappende kompetansemål, er dette riktig? Vitnemålene blir forkastet av samordna opptak sin kontroll-motor. Svar: Dette er to forskjellige fag og de har i svært liten grad overlappende kompetansemål. Det må godkjennes. 57. Pkt. 9.5 Opplæring i programfag i bedrift som ordinært gis i skole Udir 1-2016, punkt 3.4.5: Prikkpunkt 2: Lærlinger uten Vg2 i skole avslutter faget med standpunktkarakter på Vg1. Punktet tilsier at det skal Føres KRO1004 med halvårsvurdering gjort om til standpunkt (dette er greit), men hvordan skal vi da føre KRO1005? Med Fritatt og kun 56 årstimer? Vil vitnemålskontrollen godta dette? Vi trenger et eksempel i føringsskrivet. (Det er for øvrig temmelig mange vitnemål som skrives ut for 1+3-løp) Svar: Vi vil samordne disse to skrivene. Føringsskrivet endres. Vi tar inn 1+3, 2+2 istedenfor 3 år i skole. 58. Pkt. 9.10 Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter Udir 01-2016: Pkt. 3.5.4 Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring. 31

fullført og bestått fag- og yrkesopplæring I andre avsnitt står det følgende: «dokumentasjon på gjennomført og bestått Vg4 påbygging skal påføres vitnemålet, slik at alt blir samlet på et vitnemål». Under tabell 30 står Fag- og timefordeling Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. I kolonne 4-Totalt står det at omfanget på Yrkesfaglig fordypning skal være 394, dette må være feil. Vi mener det må være 421 (168+253), først da stemmer Total omfanget på 2 608. I fjorårets møte om føringsskrivet ble det presisert at 4. påbygging ikke trengte erstatningsfag (slik som 3. påbygging hvis de for eksempel hadde tatt 140 timer naturfag som en del av yrkesfaglig fordypning (prosjekt til fordypning). Hvordan kan dette stemme dersom totalt omfang skal være på 2 608? Svar: Vi skal rette opp det. 59. Pkt. 9.10 Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og Yrkesopplæring og pkt. 1.7 Ansvar for utstedelse av vitnemål og kompetansebevis Pkt. 9.10 og pkt. 1.7 skaper utfordringer (tatt opp tidligere) Etter at det ble innført rett for å kunne ta fjerde påbygging har vi sett en utfordring for tidligere lærlinger som har tatt fag- eller svenneprøve i et fylke og tar fjerde påbygg som elev i et annet fylke. Elevene gjennomfører undervisning og eksamener i fylket de som elev tar fjerde påbygg, men må selv ta kontakt med fylket som skrev ut vitnemålet da de gjennomførte fag- eller svenneprøven. Fristen for å sende inn vitnemål til samordna opptak er 1. juli, og standpunktkarakterer og eksamener foreligger sent i juni. Det er fylkesadministrasjonen i de ulike fylkene som utsteder vitnemål for lærlinger, og derfor skal utstede den nye dokumentasjonen. Overføringen av eksamenskarakterer fra det skoleadministrative systemet SATS/Extens til Vigo, hvor fagopplæringsvitnemål utstedes, tar tid. Det er altså knapt med tid fra eksamensresultater og standpunktkarakterer foreligger og overføres til Vigo, eleven får vite at skolen/fylket ikke kan utstede dokumentasjon og de selv må ta kontakt med riktig fylke til fylkesadministrasjonen får henvendelsen for utstedelse av dokumentasjon og overføring til NVB. Eksempel på en henvendelser fra elev: 32

Det mest hensiktsmessige av hensyn både til kvalitet og effektivitet (og av rent praktiske og fornuftige årsaker) i forhold til dokumentasjon for fjerde påbygg er å skrive ut kompetansebevis. Kan føringsskrivet og Udir 1-2016 endres i hht dette? Svar: Vi omformulerer pkt. 9.10 om dette. Det kan høres ut som om det er et krav. Kompetansebevis kan være «vedlegg» til vitnemålet. 60. Pkt. 10.2 Elever med rett til særskilt språkopplæring og pkt. 10.4 Opplæring etter læreplan i norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Mulig å gjøre endringer jf forslag under? Punktet 10.4 bør komme lenger fram siden dette vel nå i praksis er hovedmodellen for norskopplæring av minortetsspråklige elever med særskilt? Svar: Ja, men det forutsetter et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 3-12, og er sånn sett ingen normalordning. Men, vil vi vurdere plasseringen. 10.4 Opplæring etter læreplan i norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Elever som får opplæring etter midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge kan få sluttvurdering etter denne læreplanen på Vg2 yrkesfaglig og Vg3 studieforberedende 33

utdanningsprogram, samt Vg3 og Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. Det bør også komme fram i 10.2 at det som omtales som «ordinær læreplan i norsk» og denne læreplanen i norsk for elever med kort botid er likestilte: Elevene kan få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk og/eller etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter når skolen har fattet vedtak om særskilt språkopplæring. Når eleven har fått tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, skal eleven ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk eller læreplanen i norsk for elever med kort botid. Skolen kan bare gi vurdering med karakter i norskfaget etter den ordinære læreplanen i norsk eller læreplanen i norsk for elever med kort botid. Svar: Vi vil endre teksten nå som læreplanen ikke lenger er midlertidig, men er endelig fastsatt. Fra skoleåret 2016/2017 har elever som både har kort botid i Norge og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring mulighet til å følge læreplanen, hvis skolen tilbyr opplæring etter læreplanen. Bruk av læreplanen for elever har tidligere vært på høring, og er fastsatt i forskrift til opplæringsloven 1-17 og forskrift til friskoleloven 2A-12, som trådte i kraft 01.08.2016. Om «kort botid»: At eleven må ha kortere enn 6 års botid på eksamenstidspunktet betyr at skolen ved elevens oppstart på Vg1 må regne seg frem til hvor lenge eleven har bodd i Norge når eksamen i faget etter planen skal avlegges. Når botiden skal beregnes, så er det total botid i Norge som skal beregnes. Hvis eleven har bodd i Norge i flere omganger, må botiden legges sammen, slik at man finner den enkelte elevs totale botid. Hvis det er tvil om hvor lenge eleven har bodd i Norge, er det elevens/foreldrenes ansvar å fremskaffe dokumentasjon på elevens botid. 34

Spørsmål til Utdanningsdirektoratet (inkl. nye spørsmål 27.9.2015) - til møte 08.10.2015 Udir Føring av VM/KB (09.02.2015) 1. Kap. 1. Dokumentasjon i videregående opplæring Kommentar/spørsmål Skal elever uten lovlig oppholdstillatelse som er tatt inn etter kap. 3 i opplæringsloven (opplæringslovens kap. 3, pkt. 3.1 siste ledd) ha dokumentasjon (vitnemål/kompetansebevis)? Svar: Vi viser til opplæringsloven hvor dette er regulert nærmere. I oppll. 3-1 siste ledd heter det: «Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Ungdom som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel berre rett til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak.» Elever som får avslag på søknad om oppholdstillatelse vil etter dette ikke har rett til dokumentasjon, med mindre de har fullført/bestått før de har fått avslaget. 2. Kap. 1. Dokumentasjon i videregående opplæring Med økt pågang til universitet/høyskole/sak (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) opplever vi at firma som arbeider med bakgrunnssjekk av arbeidssøkere (har underskrevet en samtykkeerklæring) etterspør om vi kan bekrefte/verifisere vitnemål og kompetansebevis vi tidligere har utstedt. Er Utdanningsdirektoratet kjent med dette? Svar: Ja, vi kjenner til det. Er det slik (juridisk) at fylkeskommunene skal være nødt til å verifisere tidligere utstedte vitnemål og kompetansebevis? 1

Svar: Nei, det har de ingen plikt til. 3. Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Kommentar (SO): Det er utfordrende for universiteter og høyskoler å behandle søkere i førstegangsvitnemålskvoten når vitnemål for opplæringen fullført og bestått på normal tid ikke er merket som førstegansvitnemål. Mange yrkesfaglige vitnemål merkes som førstegangsvitnemål. Svar: Vi vil presisere føringene i vitnemålsskrivet. Vg4 påbygg faller ikke under førstegangsvitnemål. 4. Pkt. 1.3 Kompetansebevis Fra pkt. 1.3: Kompetansebevis er dokumentasjon på gjennomført videregående opplæring som ikke kvalifiserer for vitnemål eller fag-/svennebrev. Praksiskandidater kan få fag-/svennebrev sammen med kompetansebevis dersom de ikke oppfyller kravene til vitnemål Disse to formuleringene samsvarer ikke med hverandre. Den første setningen står også på baksiden av kompetansebevisformularene og er da ikke i tråd med at det i noen tilfeller vil være aktuelt og riktig å utstede kompetansebevis sammen med fag-/svennebrev. Vil det være mulig å gjøre endringer i teksten slik at det blir samsvar? 5. Pkt. 2 Oppsett av vitnemål og kompetansebevis Svar: Vi vil vurdere å lage en tekst i skrivet som forklarer hvorfor praksiskandidater får fag- og svennebrev uten fellesfagene. Altså fag- og svennebrev og kompetansebevis. Vi vil også vurdere om det er mulig å gjøre endringer på baksiden av formularene. Spørsmål Dokumentasjonskravene som gjelder sluttvurdering krever at dokumentasjonen ekspederes og arkiveres i papirbasert form gjennom formkrav til underskrift, stempel, plassering av opplysninger i egnet skjema og en rekke andre krav. Disse kravene hindrer elektronisk kommunikasjon og utgjør også i realiteten hinder for lukkede elektroniske prosesser knyttet til håndtering av elevdokumentasjon i elektronisk form. Ulike instanser har gjennom en årrekke arbeidet med ulike former for regelverksendringer som har til formål 2

å fjerne krav som kan hindre digitalisering. Arbeider Utdanningsdirektoratet med løsning for elektroniske vitnemål? 6. Pkt. 2.3 Opplysninger om gjennomført og bestått opplæring, siste avsnitt og pkt. 7.7 første avsnitt Svar: Nei, men dette er noe vi vil se nærmere på. Kunnskapsdepartementet har i brev av 20.10.2014 til Utdanningsdirektoratet, konkludert med at det ikke foreligger tungtveiende grunner som taler for at signaturstempel bør godtas. Pkt. 2.3 siste avsnitt: Det er kun de sentralt gitte programområdekodene som kan føres på kompetansebeviset og vitnemålet. Disse har formen 5 bokstaver, 1 tall, 4 bindestreker. Unntaket er Den Tyske Skole Oslo, Steinerskoler og Montessoriskoler som har fått tildelt egne koder som inneholder bokstaver i 7. og 8. posisjon. Pkt. 7.7 første avsnitt: På kompetansebeviset må det også føres programområdekode GSGSK0VG--. Elevene beholder retten til førstegangsvitnemål, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. pkt. 1.2 Forslag til endring: GSGSK0VG tas inn i pkt. 2.3. 7. Pkt. 2.7 Opplysninger om sum omfang, orden og adferd og fravær Svar: Ok Spørsmål (SO): Viser til tidligere stilt spørsmål om avrunding av timeomfanget (15.1.2015). Gjelder vitnemål som blir godkjent av kontrollmotoren og lagret i NVB til tross for at de mangler 1 time ift det som kreves i tabell 24 i fag- og timefordelingen. Problemstilling knyttet til godkjennin Svar: Vi legger inn en fotnote i tabell 24. 3

8. Pkt. 2.8..Vitnemål- /kompetansebevis-nr Spørsmål (SO): Hvem bestemmer hvilket organisasjonsnummer som skal føres på vitnemålet, særlig ved skolesammenslåinger, nedleggelser, skolenavneendringer ol, BRREG? UDIR? VIGO? NVB? Svar: Fylkeskommunen som ansvarlig for videregående opplæring. For friskolene er riktig organisasjonsnummer det som skolen er registrert på i Brreg, og Udir har godkjent. Dersom det er en fusjon, vil den nye enheten ha et nummer, og det skal brukes. Ved navneendringer vil ikke org.nr endres. 9. Pkt. 2.11 Duplikat Spørsmål (SO): Vitnemål som skrives etter at eleven endrer navn bør avklares. Svar: Dette vil være et duplikat. Navneendring skal være dokumentert fra folkeregisteret. 10. Pkt. 3.1 Fagmerknader Spørsmål (SO): 1. Kan FAM01 «fritatt for opplæring» føres sammen med andre fag enn sidemål og kroppsøving? Pkt. 7.2 og 7.3? 2. Kan FAM48 bli tatt inn i lista over fagmerknader? (Fag RS <fagkode>) 1. Svar: I tillegg finner dere FAM01 i pkt. 13.4. Vi vil vurdere om det er grunnlag for en presisering her. 2. Svar: Ja, vi kan ta det inn i vårt føringsskriv. Vi kan bruke tekst fra føringsskrivet for Steinerskolene. 11. Pkt. 3.1 Fagmerknader (og pkt. 7.8) Hvordan skal elever som har opplæring i fremmedspråk på ungdomstrinnet og som har vurderingsuttrykk «Fritatt» behandles i forhold til fremmedspråk i videregående opplæring? 4

Teksten i føringsskrivet: Kanskje teksten i føringsskrivet burde vere «bestått» i staden for «hatt opplæring i»? Svar: Vi legger inn «fullført opplæring» i føringsskrivet. Skal IV på ungdomstrinnet få konsekvenser for fremmedspråk på videregående? Svar: Nei, det får det ikke, se tabell om Krav til fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram i pkt. 7.8 i vitnemålsskrivet. 12. Pkt. 3.1 Fagmerknader Noen videregående skoler gir elevene undervisning på engelsk - for eksempel i faget SAF1001. Hvordan kan dette føres? En løsning hadde vært å føre (FAM03), med et vedlegg det det står «eleven har fått undervisning på engelsk i faget samfunnsfag». En annen løsning er å bekrefte på et brevark. Hva tenker Utdanningsdirektoratet kan være mest korrekt? 13. Pkt. 3.3 Andre vitnemålsmerknader Svar: Det er ikke anledning til å gi opplæring i fag på engelsk i Kunnskapsløftet. Opplæringsspråket er norsk eller samisk. KD har presisert dette i brev datert 23.02.2015. Spørsmål (SO): Kan VMM37 bli tatt inn i lista? "Opplæringen er gjennomført etter læreplaner godkjente av Utdanningsdirektoratet for bruk i Steinerskolene i Norge" Svar: Nei, den er omtalt i føringsskrivet for Steinerskolene. 14. Pkt. 4.1 Antall programområder på samme dokumentasjon Fra pkt. 4.1 (første setning): «Alle skal få dokumentert mest mulig av sin oppnådde kompetanse i 5

videregående opplæring på samme vitnemål/kompetansebevis.» Det er ikke mulig å samle flere fagbrev/svennebrev på samme dokumentasjon. Her blir vi hindret både i antall programområdelinjer, og at kontrollmotoren ikke vil kjennes ved flere enn en fagprøve. I en del fag kan man med fire programområder få inn flere fag som for eksempel elektriker og energimontør. Men her vil ikke kontrollen ha flere fagprøver. (Og kjenner ikke programområdekombinasjonen). Svar: Det vil ikke være mulig å samle flere fag- og svennebrev på samme dokumentasjon. Nei, det kontrolleres kun opp mot tilbudsstrukturen. Vil en ekstra fagprøve bli sett som et overskytende fag i kontrollmotoren (SO)? 15. Pkt. 4.1 Antall programområder på samme dokumentasjon Svar: Ja Fra pkt. 4.1: «På et vitnemål kan dere bare føre de tre (eller fire) programområdene som inngår i et definert opplæringsløp i samsvar med tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet.» Hvilke opplæringsløp henvises det til her? Er det TAF/YSK? Se også punkt 9.10 (Vg4 påbygg) som vi mener må komme inn under dette. Svar: Det er ikke mulig å ha fire linjer. Vg4 påbygg er en lovbestemt utvidet rettighet. 6

16. Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag 1. Fra pkt. 4.2, første ledd: For elever, må antall eksamener iht. gjeldende bestemmelser om uttrekk til eksamen, være oppfylt. Gjelder dette kun på førstegangsvitnemål? Svar: Nei, se 3-42 andre ledd i forskrift til opplæringsloven. Hva med elever som f.eks har strøket i fag og går som elev på privat videreg.skole etter at de er ferdige med de tre årene? Må de også tilfredsstille kravet om 5 eksamener? Svar: Ja, for elever gjelder kravene til vitnemål. Vi presiseres at opplæringen må være i samsvar med regelverket, herunder forskrift til privatskoleloven 3-16a første ledd. 2. Fra pkt. 4.2, tredje ledd: «For å få førstegangsvitnemål, kan ikke en elev erstatte et fag eleven er blitt trukket ut i til eksamen, med et annet fag. Det gjelder både fag tatt som elev og privatist.» Denne formuleringen kan tolkes dithen at dersom en elev ikke er trukket ut til eksamen i et fag, så kan det faget byttes ut i løpet av de tre årene. I følge 3-43 i forskriften er det ikke hjemmel for å bytte ut fag. Kan formuleringen i føringsskrivet endres til noe slikt som «erstatte et fag eleven har fått sluttvurdering i» Svar: Elever som har fag utover minstekravet ved slutten opplæringen, kan velge å ta bort et programfag, dersom eleven ikke har blitt trukket ut til eksamen i faget. Merk at minstekravene til fag- og timefordeling og fordypning må være oppfylt. Unntatt fra dette er bytte 1P med 1T eller omvendt. 17. Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag og pkt. 4.4 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål/kompetansebevis Fra pkt. 4.2: «Dette gjelder ikke dersom eleven har avlagt trekkfagseksamen i matematikkfaget og erstatter T med P eller omvendt.» Kan teksten i føringsskrivet spesifisere hvilken matematikk det dreier seg om? (1T/P- 2T/P, 1T-Y/1P-Y-2T-Y/2P- Y)? 7

18. Pkt. 4.3 Føring av programområde for fag tatt etter 23/5-regelen 19. Pkt. 4.4 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål/kompetansebevis Svar: Ja. Spørsmål (SO): Vurdere omformulering av overskriften? Beskriver man her føring av kompetansebevis for GSK-fag eller fag som ikke er knyttet til spesifikt programområde? Se på pkt. 4.3 i forhold til pkt. 9.10 (Vg4 påbygg) og pkt. 3.5.4 (Vg4 påbygg) i UDIR-1-2015 Fag og timefordelingen Svar: Vi vil vurdere det. Fra pkt. 4.4: «En elev som har sluttvurdering i 1T og avlegger privatisteksamen i 1P, anses for å forbedre karakteren i matematikk fellesfag. Det er mulig å erstatte en sluttvurdering i 1T, med privatisteksamen i 1P eller omvendt, og få dette på førstegangsvitnemålet dersom dette skjer innenfor normaltiden. Muligheten til å erstatte P med T matematikk, eller omvendt, skal også gjelde dersom eleven har avlagt trekkfagseksamen i faget som erstattes.» I teksten brukes av og til begrepet P og T matematikk, og av og til 1P og 1T. Dette skaper uklarhet i forhold til hva som kan byttes med hva i dette unntaket. Er det kun 1T som kan byttes med 1P og omvendt, eller kan en også bytte 2T med 2P. Og hva med 1T-Y/1P-Y og 2T-Y/2P-Y? 1. Kan teksten i føringsskrivet tydeliggjøres i forhold til begrepene? Svar: Ja 2. Kan det byttes i alle disse variantene innenfor normal tid og likevel få førstegangsvitnemål? 20. Pkt. 4.4 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål/kompetansebevis Svar: Vi skal tydeliggjøre dette. Dette vil bare gjelde 1P og 1T. Fellesfaget 1T og 1P anses som ett fag når det gjelder elevstatus/bruk av opplæringsretten. Dersom en elev får standpunkt i 1T i Vg1 (2 eller bedre) - kan eleven ta 1P som elev året etter for å erstatte 1T (kan gjelde elever som vil bytte «fag» men går i ordinært løp, elever som går samme programområde om igjen, elever i omvalg)? Svar: 1T og 1P anses som like fag på den måten at en elev kan erstatte 1T med 1P og omvendt. Skille mellom omvalg og ta det om igjen som privatist. Ja, ved omvalg, jf. forskrift til opplæringsloven 3-17a tredje ledd. 8

Dersom eleven kan ta 1P som elev året etter (eller senere) er det da slik at det er siste karakter som må være med til vitnemålet eller kan eleven velge «fag» som skal på vitnemålsutskriften? Svar: Det er ikke mulig å være elev i faget to ganger, det vil derfor ikke være mulig å ta 1T som elev, og så ta 1P som elev året etter. Dette gjelder ikke der eleven har fått karakteren 1 eller IV. 21. Kap. 5 Karakterer og andre vurderingsuttrykk Tidligere elev med programområdene STUSP1----, STSSA2---- og STSSA3---- tegner lærekontrakt i elektrikerfaget (full opplæring i bedrift). På Vg3 hadde eleven ikke bestått norsk (norsk hovedmål IV og norsk sidemål: ikke møtt til eksamen, norsk muntlig bestått). Eleven hadde på Vg2 halvårsvurdering i norsk hovedmål, norsk sidemål og norsk muntlig med bestått i alle deler. Kan halvårsvurderingene i norsk fra Vg2 (eller fra Vg1 om faget er bestått) konverteres til standpunkt og benyttes på vitnemål etter bestått fagbrev? Svar:. Skolen kan gjøre om halvårsvurderinger til standpunkt i slike tilfeller. 22. Pkt. 5.2 Andre vurderingsformer /-uttrykk Her er det litt ulik skrivemåte i forhold til hva som føres i skolesystemene og ut på dokumentasjon. Hele teksten (eks Bestått) føres på dokumentasjonen. I datasystemet (de skoleadministrative systemene og Vigo) føres kun en eller to bokstaver. Spørsmål/forslag til endring: Vil det være mulig å gjøre endring jf forslagene under? I noen tilfeller er andre uttrykk også direkte hjemlet i forskrift til opplæringsloven. De andre uttrykkene er: - «Bestått»/«Ikke bestått», dere fører forslag: Det føres «Bestått»/»Ikke bestått» på «B»/«IB» dokumentasjonen. I datasystemene føres «B»/»IB» OK - Deltatt, dere fører forslag: Det føres «Deltatt» på dokumentasjonen. I 9

«Deltatt» datasystemene føres «D» - Godkjent forslag: Det føres «Godkjent» på dokumentasjonen. I datasystemene føres «GK» OK OK Ved fag- og svenneprøve og kompetanseprøve skal dere bruke følgende vurderingsuttrykk: - «Bestått meget godt», dere fører «BM» - «Bestått», dere fører «B». - «Ikke bestått», dere fører «IB». forslag: Det føres «Bestått meget godt» på dokumentasjonen. I datasystemene føres «BM». OK forslag: Det føres «Bestått» på dokumentasjonen. I datasystemene føres «B». OK forslag: Det føres «Ikke bestått» på dokumentasjonen. I datasystemene føres «IB». OK Karakteren for fag- og svenneprøven fører dere i rubrikken for eksamenskarakter. Bestått meget godt eller bestått betyr at prøven er bestått. 23. Pkt. 5.4 Ikke grunnlag for vurdering i fag Svar: Dette er greit. Spørsmålet gjelder for fag som skal ha vurderingsuttrykket Deltatt (f.eks. jf 3-46 etter 3-22) og føring når det ikke er vurderingsgrunnlag (jf 3-3): Utdanningsdirektoratet har avklart følgende: I noen fag er vurderingsuttrykket Deltatt. I disse fagene skal det føres stiplet linje (istedenfor Deltatt) dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget. a. Bør dette inn i føringsskrivet? Svar: Gjelder bare sidemålet og dette er tatt inn i skrivet. b. Vil det være mulig å få til en bedre kvalitetssikring ved å merke disse med IV i feltet for 10

standpunktkarakter og FAM21 Ikke vurderingsgrunnlag? Det blir vanskelig å sikre korrekt informasjon og forståelsen av informasjonen når det føres uten merknader. Det er ønskelig med en merking av denne hendelsen. Svar: Vi lar det stå med stiplet linje foreløpig. 24. Pkt. 5.5 Når faget ikke er bestått (og pkt. 1.1 og pkt. 1.3) Fra pkt. 5.5, tredje ledd: «Vurderingsuttrykkene som angir at faget ikke er bestått, vil i utgangspunktet ikke bli ført på vitnemålet. Det gjelder når faget inngår i grunnlaget for bestått studie eller yrkeskompetanse/bestått fagopplæring.» Fra pkt. 1.1: «Vitnemålet skal vise både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fag, standpunktkarakterer i orden og i adferd og fravær.» Samme innhold finnes i pkt. 1.3 Kompetansebevis. Fra forskrift til opplæringslova 3-18: Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, og som skal førast på vitnemålet. Elev som får karakteren 1 i standpunkt og som ikke er trukket ut til eksamen i faget (eller det ikke avholdes eksamen i faget) har rett til særskilt prøve ( 3-33). Dersom resultat etter prøven er 2 eller bedre er faget bestått ( 3-4). Vil det være mulig å presisere i pkt. 5.5 i føringsskrivet at standpunktkarakter 1 skal føres på KB/VM også når resultat etter særskilt prøve er 2 eller bedre? (Det samme vil også gjelde når standpunktkarakter er 1 og eksamenskarakter er 2 eller bedre ved ordinær eksamen eller ny prøve). 25. Pkt. 5.8 Høyeste nivå for privatister Svar: Ok 11

.. Vedkommande har gått opp som privatist på nivå II i Tigrinja. (Har ikkje gjennomført norsk U-skule). Ved å føre I+II slepp denne eleven eit ekstra programfag på 140 t. Kan ikkje finne i føringsskrivet at I+II kodane ikkje kan nyttast av privatistar som nyttar morsmålet til å dekke opp framandspråkkravet. I Udir-1-2015 kap. 3.3.1.3. finn vi: En vanlig privatisteksamen i fellesfaget fremmedspråk på nivå II gir kun en uttelling på 225 timer. Det betyr at en elev som ikke har fått vurdering i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen, kun får et omfang på 225 timer på vitnemålet/kompetansebeviset. Er det ok å føre nivå I+II for fellesfaget på denne måten for reine privatistar, slik at dei får med 365 i omfang? (P.S. Kontrollmotoren godkjenner dette! ) Kontrollmotoren må forkaste alle vitnemål ført med I+II utan standpunkt! Viss ein elev har standpunkt i I+II og seinare vil forbetre karakteren ved å ta dei to privatisteksamenane kan det bli problem. 12

Korleis kvalitetssikre slike tilfelle? Svar: Det er ingen privatistordning i I+II. Ordningen er for elever som har en standpunkt og som ønsker å forbedre karakterene. De beholder timetallet. Dette må fylkeskommunen ha oversikt over. 26. Pkt. 6 Eksamen og forskrift til opplæringslova 3-22, 3-34, 3-35, 3-37 Når skal karakterer sl ettes? Tilfelle St.pkt.kar. Eks.kar. Hjemmel Kommentar Eksamen annullert på grunn av fusk St.pkt.kar slettes Forskr. 3-37 Føringsskriv pkt. 6.6 Eksamen i fag med IV i standpkt Eks.kar annulleres Forskr. 3-37, 2.ledd Udir-1-2010 Føringsskriv pkt. 5.4 Eleven møter ikke til ny eksamen St.pkt.kar faller bort Forskr. 3-34, 2.ledd Udir-1-2010 Bør stå i føringsskrivet at standpunkt skal slettes Slettes som følge av at man tar faget som privatist. Eleven får kar 1 på ny eksamen St.pkt.kar strykes Udir-1-2010 Hvorfor skal standpunkt slettes her? I dette tilfellet har kandidaten strøket i faget. I noen tilfeller (jfr. 3-44) kan elever få vitnemål selv om de har strøket i fag. Slettes som følge av at man tar faget som privatist. Unntakene i 3-44 omhandler ikke dette. Eleven møter ikke til utsatt eksamen mister st.pkt.kar Forskr. 3-35, 2.ledd Udir-1-2010 Bør stå i føringsskrivet at standpunkt skal slettes Slettes som følge av at man går over privatistordningen. Eleven får kar. 1 på utsatt eksamen St.pkt.kar strykes Udir-1-2010 Hvorfor skal standpunkt slettes her? I dette tilfellet har kandidaten strøket i faget. I noen tilfeller (jfr. 3-44) 13

kan elever få vitnemål selv om de har strøket i fag. Standpunkt skal ikke slettes. Eleven/privatisten får St.pkt.kar Eks.kar Forskr. 3-22, siste ledd Bør stå i føringsskrivet at standpunkt/ fritak i sidemål etter at strykes strykes eksamenskarakter skal slettes det er satt karakter Ok Elever som ikke møter til??? Denne situasjonen er ikke dekket Her bør standpunkt også slettes. Faget er ikke fullført, eksamen og som har i forskriften. Føringsskrivet sier og dersom standpunkt blir stående er det en kilde til udokumentert fravær ingenting om hva som skal skje feil når det skal skrives ut dokumentasjon. Det er lett å med standpunktkarakteren. overse at det ligger en IM og FAM-merknad på eksamensraden. Se eksempel i pkt. 6.3 i føringsskrivet Vurderingsordningen i læreplanen regulerer dette. Slettes som følge av at man går over i privatistordningen. 27. Pkt. 6.1 Eksamensform Eksamensformen ved særskilt prøve Hvilke retningslinjer gjelder for eksamensform ved særskilt prøve for fag med følgende eksamensordning a. Skriftlig eller muntlig eksamen b. Skriftlig og/eller muntlig eksamen Eksempelvis fagene matematikk 2P (MAT1015) og engelsk (ENG1003)? Svar: Skolen skal trekke på nytt. 28. Pkt. 6.2 Annullering av eksamen eller karakter til eksamen En tidligere elev får karakteren 1-en til standpunkt i Fysikk 2 skriftlig. Eleven benytter seg av særskilt eksamen ved første anledning til høsten men får fortsatt karakteren 1-en. Vedkommende er da privatist og går nå opp i skriftlig og får karakteren 2-to. Vedkommende får karakteren 1- i MP og leverer klage. I føringsskrivet punkt 6.2 står det helt klart og tydelig hvordan dette skal behandles og gjøres hvis en elev får 14

medhold på en klage. Når en privatist uten standpunktkarakter får vedtatt annullering av eksamen etter klagebehandling, gjelder da samme rettigheter som elev, at det føres fritak som karakter, eller gir dette en eksplisitt rett til ny eksamen (uten kostnad). Svar: Dersom muntlig eksamen blir annullert etter klage har elev/privatist rett ny eksamen uten kostnad, jf. 5-10 annet ledd. Eleven kan velge å gå opp til eksamen der han har standpunktkarakter med 2 eller bedre, mens privatisten må gå opp på nytt. 29. Pkt. 6.4 Lærlinger som ikke møter til fag- og svenneprøven og lærekandidater som ikke møter til kompetanseprøven 30. Pkt. 6.8 Eksamensform Hva med de som har udokumentert fravær må de ta fagprøven som privatist (praksiskandidat)? Svar: Ja, antitetisk tolkning av 3-63. Lærlinger som har strøket både på første og annen gangs fagprøve- og svenneprøve eller lærlinger som ikke har møtt til fag- eller svenneprøven (ikke dokumentert fravær), må gå over i praksiskandidatordningen dersom de ønsker å ta fag- eller svenneprøven for tredje gang. 6.8 Generell dispensasjon ved streiken i 2008, 2010 og 2012 Ved streiken i 2008, 2010 og 2012 ble det gitt en generell dispensasjon. I slike tilfeller skal dere ikke føre dispensasjonsvedtak med VMM17-19. I de fagene der eksamen ble berørt av streiken, fører dere stiplet linje i rubrikken for eksamenskarakter og eksamensform. i skolesystemet er eksamensformen ofte knyttet til fagkode av hensyn til datakvalitet. Vil det være mulig å endre bestemmelsen over slik at det ikke gjøres avvik fra ordinær eksamensform i fag? (Gjelder i flere sammenhenger også i forhold til konvertering av fag fra R94-føringsskrivet pkt. 13.3 og pkt. 13.4). Svar: Ok 31. Pkt. 6.9 Fag med flere eksamensformer og 3-17 a En elev har strøket i norsk hovedmål og norsk muntlig men bestått i sidemål. Kan eleven få ny vurdering i 15

sidemål som elev eller er denne delen av faget å betrakte som bestått (egen linje på vitnemålet)? Problemstillingen gjelder og språkfag med vurdering i muntlig og skriftlig to standpunktkarakterer med hver sin linje på vitnemålet. Svar: Hovedregelen er at eleven ikke kan få elevstatus i faget på nytt, jf. forskriften 3-17a. Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemål. Unntak hvis eleven tar faget på nytt som privatist eller ved omvalg, jf. eget skriv om omvalg 32. 7.1 Generelt om godkjenning av fag fra Norge eller utlandet A) Spørsmålet gjelder elev som har fullført vg1 + vg2 musikk og drama, og som videre har fortsatt på studiespesialisering (og tatt fag som privatist. Eleven har da ikke hatt KRO1004 eller KRO1005 på vg1 og vg2. Kan eleven på Vg3 studiespesialisering ta KRO1006 som elev, og få dette godkjent med omfang 168 timer? Svar: Dersom faget er godkjent som likeverdig eller mer omfattende er det ok. Vil det være tilstrekkelig med «rektor godkjenner tilstrekkelig» kompetanse til å få gå/ta opplæringen i Vg3, og i dette tilfellet har eleven Ergonomi/bevegelse, som i stor grad inneholder samme kompetansemål som KRO1004/1005. Svar: Dette forutsetter en dispensasjon fra Udir. B) Dersom eleven får godkjent KRO1004/KRO1005 ut fra enkeltmål i fagene ergonomi/bevegelse vil da disse fagene kunne benyttes på samme dokumentasjon når enkeltmål er benyttet til godkjenning av andre fag? Svar: Nei 33. Pkt. 7.1 Generelt om godkjenning av fag fra Norge eller utlandet Fra pkt. 7.1, tredje ledd: «Når faget er tatt i Norge og rektor etter søknad har godkjent det som det samme faget, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket (uavhengig av tid og sted), fører 16

dere FAM47 «Godkjent etter søknad» og «Godkjent» i rubrikken for standpunktkarakter.» I de fleste tilfeller der en godkjenner fag fra Norge skal faget føres med karakter, ikke med vurdering Godkjent. Slik punktet står i føringsskrivet mener vi det er langt bedre kvalitetssikring og vil føre til færre feil ved å ta inn mer informasjon: Vi viser til omtalen av overgangsordninger i pkt. 13 der det framgår i hvilke tilfeller dere skal føre faget med karakter istedenfor «Godkjent». Vi viser også til omtale av kryssløp og omvalg i punkt 9.3., eventuelt henvise til at dette står i avsnittet over. Det er sterkt ønskelig at det gjøres endring i føringsskrivet på dette punktet vil det la seg gjøre? Svar: Ok, vi kan henvise til det. 34. Kap. 7 (pkt. 7.1 og 7.9) Fritak fra opplæring eller vurdering med karakter og godkjenning av fag fra Norge eller utlandet og forskriftens 6-27 Elever på Vg2 YF går opp til tverrfaglig eksamen som omfatter alle programfag. Noen elever som går om igjen samme Vg2 kurset, har bestått ett eller flere -men ikke alle programfagene. Disse kan jf. forskriftens bestemmelser ( 6-27) ikke få ny vurdering i de fagene de har bestått. Dette synes å være uheldig siden de skal opp til en tverrfaglig eksamen som inkluderer det/de faget/fagene de ikke har vært elev i. Det å være hospitant i fag er ikke en god løsning. Vil det kunne gjøres endringer i bestemmelsen? Svar: Nei, dersom de får karakteren 2 eller bedre kan de ikke ta faget igjen som elev. Ved ikke bestått, ved IV og karakteren 1, kan fylkeskommunen velge å tilby opplæring i faget pånytt. Dette er noe annet enn omvalg. 35. Pkt. 7.8 Opplæring i fremmedspråk på ungdomstrinnet og krav til fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram Spørsmål (SO): Fremmedspråk nivå I+II (365 timer) har ingen privatistføring for finsk, fransk, italiensk, japansk, samisk (lule-, nord- og sørsamisk), russisk, spansk og tysk. Når man erstatter elev-faget I+II med privatistfaget II blir det for få timer programfag på vitnemålet. Se på dette i sammenheng med UDIR-1-2015 pkt. 3.3.1.3 Privatistføring. Hvordan skal f.eks. spansk I+II tatt som privatist føres på vitnemålet? 17

Svar: For vanlige privatister fører dere som for spansk II med 225 timer, men hvis du har tatt faget som elev, da er man forbedringsprivatist, og da skal man ha 365 timer. Vi vil legge til detaljer for privatist med I+II. 36. Pkt. 7.9 Elever som gjør omvalg Vil Utdanningsdirektoratet komme med et rundskriv om Inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass? Svar: Ja, utkast til rundskriv er oversendt KD. Vi avventer fortsatt tilbakemelding. 37. Pkt. 7.9 Elever som gjør omvalg Forskrift til opplæringslova 3-17 a første ledd: "Når ein elev har fullført og bestått opplæringa i eit fag, skal sluttvurderinga følgje eleven fram til kompetansebevis og vitnemål. Eleven kan da ikkje få elevstatus i faget på nytt." Når det er gitt realkompetansevurdering med vurdering Godkjent kan man ta faget som voksen (med standpunktkarakter) eller må man ta faget som privatist? 38. Pkt. 7.9 Elever som gjør omvalg og pkt. 7.1 Generelt om godkjenning av fag fra Norge eller utlandet Svar: Man må ta faget som privatist. Forskriftens 3-17 a, tredje ledd: «Ein elev som har fått innvilga omval, kan velje om tidlegare sluttvurderingar i fellesfag skal godkjennast etter 1-16, eller velje å ta faget på nytt som elev i vidaregåande opplæring.» Dersom eleven velger å ta faget på nytt som elev i videregående opplæring: 1. Hva skjer med tidligere karakter i faget? (slettes? nullitet?) Svar: Det er publisert et eget skriv om omvalg. 2. Dersom eleven begynner å ta faget om igjen, men etter en stund ønsker å avbryte for heller å beholde tidligere karakter i faget er dette mulig? Svar: Viser til eget skriv om omvalg. 18

3. Er det grenser i forhold til tidspunkt eleven i så fall kan slutte i faget? (før eksamensoppmelding?) Svar: Viser til eget skriv om omvalg. 4. Er det krav om at det skal være tungtveiende grunner for at eleven skal få slutte i faget? (forskrift til opplæringslova 6-5) Svar: Viser til eget skriv om omvalg. 5. Kan elever som tar faget på nytt velge å beholde den beste karakteren som er oppnådd i faget? Svar: Viser til eget skriv om omvalg. 39. Pkt. 7.9 Elever som gjør omvalg og forskrift til opplæringslova 3-17 a Fra forskriftens 3-17 a, tredje ledd:. "Ein elev som har fått innvilga omval, kan velje om tidlegare sluttvurderingar i fellesfag skal godkjennast etter 1-16, eller velje å ta faget på nytt som elev i vidaregåande opplæring." 40. Pkt. 8.1 Føring av fravær Sluttvurdering er jf. forskriftens 3-17, tredje ledd : "Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve." a. Dersom sluttvurdering = standpunkt - betyr dette t elever som har gått vg1 YF og fått karakterer i norsk, engelsk og kroppsøving (som ikke er avsluttende etter vg1 ) ikke kan få godkjent disse fagene selv om de tar omvalg til nytt vg1, fordi karakterene i disse fagene ikke er sluttvurdering? Svar: Viser til eget skriv om omvalg b. I fagene kroppsøving, norsk og engelsk der elevene har en halvårsvurdering - vil de ved omvalg kunne ha noen mulighet til å unngå ta disse fagene på nytt og heller få godkjenning på grunnlag av halvårskarakterene de hadde før de fikk innvilget omvalg? Svar: Vi viser til eget skriv om omvalg. c. Og skal elevene i så fall da ha deltidselevstatus? Svar: Vi viser til eget skriv om omvalg. 19

Fra pkt. 8.1, andre avsnitt: «Dere fører fravær dersom minst ett av fagene er tatt som elev». Betyr dette at alt fraværet fra et skoleår skal føres selv om eleven kanskje bruker bare ett fag fra det året? Eksempel: Elev som gjør omvalg på f.eks Vg1 og bruker matematikkarakteren fra første året, skal ha ført fravær fra begge de to Vg1 årene som fravær 1.år? Svar: Det er bare mulig å se fraværet generelt på trinnet. Ikke knyttet til fag (før de nye fraværsgrensene kommer). Det kommer nye fraværsregler fra skoleåret 2016-17. 41. Pkt. 8.1 Føring av fravær Pkt. 8.1, fjerde ledd: "For elever i grunnskolen som tar fag fra videregående opplæring, skal den videregående skolen føre fravær på kompetansebeviset, jf. pkt. 7.7. Fravær føres etter reglene her." Skal fraværet i faget knyttes til årstrinnet der faget normalt undervises jf Udir 01-2015? Svar: Ja 42. 9.3 Kryssløp og omvalg halvårsvurdering og sluttvurdering Vil det være mulig å inkludere særlig viktig informasjon om avvikende fag-/timefordeling jf rundskriv Udir 01-2015 pkt. 3.4.2, avsnitt om Kryssløp fra Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram til Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram i føringsskrivet? Svar: Vi tar ikke inn noe som gjelder fag- og timefordeling i vitnemålsskrivet. Det er tatt inn i rundskriv Udir- 01-2015. 43. Pkt. 9.4 Prosjekt til fordypning Elev som har fått IV i prosjekt til fordypning i Vg1 begynner etter flere år i arbeid igjen på skole i tredje påbygg. Eleven har nok arbeidspraksis til å tilfredsstille krav til privatistordning i Prosjekt til fordypning. Vil privatistordningen for Prosjekt til fordypning gjelde når vedkommende er elev i skole? 20

Svar: Ja, det er mulig å ta privatistordningen på Vg1, 210 timer i et relevant lærefag, selv om man er elev i de øvrige fagene. Vil det i så fall kunne legges inn en presisering i læreplanen for Prosjekt til fordypning (forskriften)? Svar: Læreplanen for Prosjekt til fordypning er under revisjon. Saken ligger i KD. 44. Pkt. 9.4 Prosjekt til fordypning, 6. og 7. ledd Kan elever som tar omvalg søke om godkjenning av faget Prosjekt til fordypning? I faget lages det lokale læreplaner med kompetansemål fra nasjonale læreplaner Vg3 hvordan forholder vi oss til faget når elever søker omvalg fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et annet? Svar: Vi viser til eget skriv om omvalg. Det er ikke fastsatt særskilte regler for PTF. 45. Pkt. 9.5 Opplæring i programfag i bedrift som ordinært gis i skole 1. Dersom en elev som er omfattet av denne ordningen ikke består fagbrevet og ønsker å ta studiekompetanse via påbygg, gjelder da fritaket i Prosjekt til fordypning også inn på et vitnemål med studiekompetanse? Svar: Nei, de får ikke fritak fra PTF og kroppsøving. Kravene til skoleløpet gjelder. 2. Vil vitnemålet med studiekompetanse bli godkjent uten tverrfaglig praktisk eksamen på Vg2, med sentralt gitt skriftlig prøve i stedet? Svar: Nei, de må ha tverrfaglig eksamen på Vg2. Kravene til skoleløpet gjelder. 46. Pkt. 9.7 Praksisbrevkandidater 1. Hvilke kodeverk skal benyttes på dokumentasjon til Praksisbrevkandidater? Svar: Det vil sannsynligvis bli laget nye koder nå som det blir en permanent ordning. I forsøk der man ikke vet om en ordning innført permanent, brukes merknad om forsøk. 21

Slik det har vært er det 16 forsøkslæreplaner, uten kodeverk, som har blitt benyttet. Dette har skapt mye usikkerhet i utstedelse av dokumentasjon. 3. Praksisbrevkandidatene skal ha kompetansebevis, men hva skal det da inneholde? Er Praksisbrev nå et avsluttende løp i KL? Svar: Praksisbrev er et opplæringsløp mot grunnkompetanse (standardisert grunnkompetanse). Per i dag en ordning som fordrer forsøk. Forslag til ordning er på høring. Høringen omfatter også dokumentasjon. 47. Pkt. 9.7 Praksiskandidater Det har vært diskutert om de som ikke består 2. gangs fag-/svenneprøve skulle slippe å ta ny "Vg3 tverrfaglig eksamen" før de kan gå opp som praksiskandidat. Er det tatt noen beslutning i forhold til dette? Svar: Det er under vurdering om vi skal endre forskriften her. Det har utviklet seg en forvaltningspraksis der vi gir dispensasjon fra teorieksamen etter forskrift til opplæringsloven 23-1 for praksiskandidater som har vært lærlinger og som har strøket både på første og annen gangs fagprøve. Dette har blitt gjort fordi disse kandidatene har gjennomført all opplæring i faget, og ikke har det samme behovet for eksamen etter 3-55 som øvrige praksiskandidater. Er det rimelig at bestått eksamen underkjennes i 3. forsøk, når teorien er blitt godkjent to ganger tidligere? Svar: Praksiskandidater må ved bestått teoriprøve, men ikke bestått fag- og svenneprøve, ta teorien på nytt før ny fag- og svenneprøve. 48. Pkt. 9.8 Kompetanseprøve for lærekandidater Spørsmål 1: Vil det være mulig å ta inn i punkt 9.8 at det også skal føres VMM26? Svar: Ok, dersom de har spesialundervisning. 22

Spørsmål 2: Vil det være mulig å få egen VMM-kode med dato for bestått kompetanseprøve for lærekandidater? Svar: Det oppretter vi ikke. 49. Pkt. 9.10, (4.3) og Udir 1-2015 pkt. 3.5.4 Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag - og yrkesopplæring Slik regelverket (og kontrollmotoren) har vore fram til no er kravet oppnådd fagbrev/yrkeskompetanse + påført «six-pack» faga nok til å få eit vitnemål påført både yrkeskompetanse og generell st.komp. I Udir-1-2015 er det no krav om 645t PBPBY4. Vi har mange elevar som har brukt av potten til PFO til å ta «sixpack» fellesfag. Desse vil då ikkje komme opp i 645t i Vg4. Det står ikkje noko om kvar dette timane kan takast frå. Svar: De 645 timene gjelder for elevene som har fullført fagopplæringen med gyldig vitnemål. Hvis de har brukt noen av timene i PTF i fellesfagene, blir det tilsvarende færre timer. 645 timer er maksimum av timer elevene har krav på. Vitnemål må merkes med dobbelkompetanse (yrkes- og studiekompetanse). Kontrollmotoren er dessutan programmert slik at dersom kravet til yrkesfag-vitnemål er til stades, og alle «six-pack» faga er påført, så vert vitnemålet godkjent. Kontrollmotoren nyttar i sin sjekk altså berre tre programområdekodar + sjekk av 6 fag for å sleppe gjennom vitnemålet. M.a.o. er kontroll.exe sine krav 23

«slakkare» enn Udir-1-2015. Viss det er slik at vitnemåla skal skrivast ut med 4 programområder i toppen så må kontroll.exe også krevje det. Kap. 4.1 må då endrast ved å fjerne ein parentes : 1. Er fjerde påbygg å regne som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Svar: Det er en lovfestet utvidet rett for de som oppfyller vilkåret om bestått fagopplæring og ligger inne i tilbudsstrukturen.. 2. Skal programområde for fjerde påbygging føres på vitnemål i tillegg til tre andre programområder? Svar: Det vil variere. 3. Må elevene tilfredsstille kravet om 645 timer jf tabell 25 i Udir 1-2015 i fjerde påbygg? Svar: 645 timer er maks antall timer de har krav på. 4. Dersom elevene har tatt noen av fagene tidligere må disse erstattes? a. Hvilke fag kan være erstatningsfag? Svar: Nei 5. Hva er kravet til eksamen og eksamenstrekk for fjerde påbygging? Svar: Samme som for Vg3 påbygg. Det kommer et nytt rundskriv om eksamenstrekk. 6. Skal det påføres merknad om førstegangsvitnemål på disse vitnemålene, eller søker de inn i kvoten slik som TAF/YSK-elevene gjør? Svar: Nei, dette er ikke førstegangsvitnemål, og de er heller ikke søkere i kvoten for førstegangsvitnemål, jf. opptaksforskriften. 24