Svar: Feil i tekst på Udir. Overskriften er blitt borte. Vi skal rette opp det. Svar: Feil i tekst på Udir. Sette inn to bindestreker.

Transkript

1 Spørsmål til Utdanningsdirektoratet - til møte 10. oktober 2017 (Basert på Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring 2017 ( ) og Svar på spørsmål fra Vigo Udir Føring av VM/KB Kommentar/spørsmål 2017 (sist endret ) 1. Diverse Pkt. 1.2 nest siste ledd overskrift? Elever som ikke har rett til førstegangsvitnemål Elever som har rett til ny.. Svar: Feil i tekst på Udir. Overskriften er blitt borte. Vi skal rette opp det. Pkt. 2.3 under Programområder og utdanningsprogram siste ledd GSGSK0VG- (9 tegn), mangler en bindestrek Svar: Feil i tekst på Udir. Sette inn to bindestreker. Pkt. 3 siste ledd overskrift? En fagmerknad per fagfagkode Det er bare plass til.. Svar: Feil i tekst på Udir. Overskriften er blitt borte. Vi skal rette opp det. Kan endringer som har betydning for programmering i skolesystemene håndteres på en slik måte at de ikke uten forhåndsbehandling publisere i føringsskrivet (må avklares på forhånd). Gjelder: a) Pkt. 2.5 Rekkefølge av fag og fagtyper YF Yrkesfaglig fordypning innføres som ny type b) Pkt 2.8 Vitnemålsmerknader og underskrift, Vitnemål- /kompetansebevisnummer økes med ett tegn. Svar: Det er ok. Vi kan varsle på forhånd. Pkt. 6.2 Annullering av eksamen eller karakter til eksamen - Annulering eller annullering? Svar: Annullering. Vi skal rette opp teksten. - neste siste avsnitt: For (rene) privatister som ikke har standpunktkarakter i faget fra før, må privatisten gå opp til nye eksamen for å få faget bestått. Svar: Vi skal rette opp teksten. 1

2 2. Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Forskriftens 3-43 om førstegangsvitnemål Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvida til maksimalt fem år Dette gjeld òg dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eleven har vore fråverande frå opplæringa ein lengre periode i løpet av eit opplæringsår på grunn av.. c) langvarig sjukdom. Fra Udir til 3-43: I fjerde ledd står det at normal tid kan bli utvidet til maksimalt fem år etter søknad. Dette gjelder dersom eleven har fått innvilget søknad om omvalg eller har fått rett til ekstra opplæringstid, jf. opplæringsloven 3-1 fjerde og femte ledd, og dersom det dokumenteres skriftlig at eleven har vært fraværende i en lengre periode pga. internasjonal utveksling, folkehøgskole, verneplikt, omsorgsarbeid eller langvarig sykdom. Dette gjelder i løpet av ett opplæringsår, ikke hele opplæringen a) Kan elev etter denne bestemmelsen få utvidet tid til inntil 5 år og dele opp opplæringen slik at noen fag fra f.eks. Vg3 tas fjerde året og noen femte året? b) Kan eleven dersom svar på a) er Ja forbedre fag Vg3 tatt fjerde året i løpet av femte året og fortsatt få førstegangsvitnemål? (Eksempelvis Vg3 Norsk skriftlig som tas fjerde år og forbedres som privatist i løpet av femte året?) Svar: Vi mener at dette er spørsmål om hvordan man skal forstå bestemmelsene om førstegangsvitnemål. Vi svarer ikke på tolkningsspørsmål på disse møtene. Rette instans å henvende seg til her er fylkesmannen. På generelt grunnlag kan vi si at utvidelse av «normal tid» jf. forskriften 3-43 fjerde ledd, forutsetter at eleven har fått innvilget søknad om omvalg etter opplæringsloven 3-1 fjerde ledd eller 3-1 femte ledd om utvidet tid. En forutsetning for utvidet tid til å få førstegangsvitnemål, er altså at vilkårene i loven er oppfylt. 2

3 3. Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Elev var på utveksling og benyttet seg av muligheten som ligger i Forskrift til opplæringsloven 3-43, bokstav a). internasjonal utveksling som medfører tap av opplæringstid. Skolen får i ettertid en søknad fra eleven om godkjenning av to fag fra utvekslingsåret jf. forskrift til opplæringsloven 1-16, fysikk 1 og biologi 1 til erstatning for et programfag i Vg2 og et programfag i Vg3. Eleven oppfyller kravene med hensyn til at fagene er bestått og er likeverdig eller mer omfattende. Hvis skolen godkjenner disse og fører de på vitnemålet med karakteren godkjent vil da eleven få førstegangsvitnemål? Eller, om eleven velger å bruke fag fra året i utlandet brukes mer enn normaltid dvs eleven kan ikke lenger få førstegangsvitnemål jf. forskrift til opplæringsloven 3-43? Ligger forutsetningen for førstegangsvitnemål i ekstra år (utveksling jf. forskrift til opplæringsloven 3-43, bokstav a). internasjonal utveksling som medfører tap av opplæringstid, uten å få godskrevet fag fra året inn på vitnemålet? 4. UTGÅR Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Alternativ 2 Skolen godkjenner fagene fra utvekslingsåret som fag i tillegg til minstekravet og fører dette på vitnemålet, det vil da vises at utdanningen er tatt over mer enn tre år. Eleven vil da få et «annet vitnemål» i tillegg til et førstegangsvitnemål med fagene som dekker minstekravet jf. føringsskrivet Pkt 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag. Korrekt? Svar: Dette er tolkningsspørsmål, vi viser derfor til fylkesmannen som rette instans. En elev går Vg1 studiespesialiserende og fullfører og består. Vg2 tar eleven et utvekslingsår og i utgangspunktet vil eleven ha dette som et kompetansegivende år. 3

4 (og spørsmål om saksbehandling utvidet rett friskoler og off.vgs) Følgende er sakens videre forløp: a) Tre måneder før utvekslingsåret er over blir eleven sendt hjem, uten at noen fag er avsluttet. b) Etter hjemkomst (samme skoleår) tar eleven 2 fag på skolen vedkommende gikk på i Vg1 og får standpunkt, samtidig får hun godkjent Tysk II jf. forskirft til opplæringsloven c) Vg3 tar eleven på en privat skole i et annet fylke, meningen er at eleven i tillegg skal ta noen programfag som privatist, slik at vedkommende oppfyller minstekravet jf. Udir d) Våren 2017 mangler eleven privatist eksamen i SPR3009 Internasjonal engelsk, muntlig. e) Eleven får et kompetansebevis i og med at eleven ikke oppfyller minstekravet jf. Udir f) Eleven tar kontakt med fylkesmannen i det fylke hvor hun har tatt Vg3 og ønsker å søke om utvidet elevrett for å få «førstegangsvitnemål». g) Fylkesmann viser til forskrift til opplæringsloven 3-43, bokstav a) og opplyser at det er mulig å søke om utvida elevrett til hjemfylket, på grunn av utvekslingsåret. Eleven fikk siste standpunkt på privat skole i et annet fylke, og det er de som skal skrive ut vitnemålet når alt er fullført og bestått. Hvilket fylke skal da behandle en søknad om å få utvidet elevrett slik at det kan skrives ut førstegangsvitnemål? Siste eksamen i internasjonal engelsk muntlig skal avlegges høst Eleven går da utover normal tid, og ønsker å få utstedt et førstegangsvitnemål. Er dette mulig? 4

5 4. Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål og Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag Utdanningsdirektoratet skriver at presiseringa ikkje er godt nok kjent. Denne presiseringa vart gjort kjent samtidig med alle andre endringane i føringsskrivet og skulle difor ikkje trenge noko særbehandling. Presiseringa er kanskje tvilsam sett opp mot intensjonen i forskrifta 3-43: Utdrag frå forskrifta 3-43: Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra innan utløpet av normal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet til studiekompetanse, og som er oppnådde innan utløpet av normal tid. Slik forskriftsteksten er formulert er det tydeleg meint at elevar som har «overskotsfag» kan velje kva fag som skal med på førstegongs-vm. Viss meininga med presiseringa i 4.2 er å få fram at ein elev som har fått førstegongs-vm ikkje kan få eit nytt førstegongs-vm ved å erstatte fag, så må det presiserast. 5

6 Er det slik at elevar ikkje kan velje kva fag dei vil ha med på eit førstegongs-vm, dvs. erstatte eit fag med eit anna? Svar: Dersom man har overskuddsfag som elev, kan man velge å ta bort fag, og fortsatt få førstegangsvitnemål. Det forutsetter at de øvrige vilkårene for førstegangsvitnemål er oppfylt. Vi vil gjøre endringer i pkt. 4.2 for at det skal bli tydeligere. 5. Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Førstegangsvitnemål I tillegg om førstegangs-vm har vi ei setning i rundskriv Udir : Vi har eit tilfelle dette året der ein elev av personlege årsaker har teke alle fag ila. tre skuleår som privatist (og bestått). Det er i seg sjøl ein fantastisk prestasjon å klare dette. Intensjonen i forskrifta tilseier førstegongs-vm. Skal vi «straffe» eleven med å ikkje gje førstegongs-vm? (Med stpkt. i eitt av faga ville eleven få førstegongs-vm, viss vi skal tolke dette bokstaveleg) Svar: Det er ikke snakk om å straffe noen. Hensikten med førstegangsvitnemål (og også førstegangskvoten) har vært å stimulere elevene til økt innsats mens de går i videregående opplæring. Selv om man mener at det er urimelig, er regelen her helt klar. Det er en konsekvens vedkommende burde vært gjort kjent med. Vil det være mogeleg i slike tilfelle å utstede førstegongs-vm? Svar: Nei. 6

7 6. Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Bestemmelsen om førstegangsvitnemål har utløst mange spørsmål siden den ble innført i Mange avklaringer har vært gjort i forbindelse med spørsmål til føringsskrivet fra Vigo IKS. Under er et utklipp fra spørsmål om føringsskrivet av se spørsmål 2 der svar på spørsmål tilsier at et fag tatt som elev kan erstattes med fag tatt som privatist dersom fag-/timefordelingen er oppfylt og eleven ikke har vært trukket ut til eksamen i faget som elev. Privatistfaget er med å oppfylle kravet til fag-/og timefordeling. Øvrige bestemmelser som gjelder elevenes muligheter til å skaffe seg de fag og timer som er nødvendig for å tilfredsstille kravene til vitnemål harmonerer med svaret til spørsmål 2 over: Elever kan for eksempel mens de er elever i Vg2 ta privatisteksamen i fag fra Vg3 (eksempelvis REL1001 Religion og etikk, KRO1006 Kroppsøving, norsk-fagene) og få disse påført vitnemålet uten at fagene tas som elev dersom han/hun ikke ønsker det, eller at elevens status endres fra å være heltidselev. Spørsmål a) Elever som tar fag på høyere nivå som privatist og som ikke ønsker å ta fagene på nytt som elev påvirker dette 7

8 bestemmelsen om uttrekk til eksamen eller skal eleven trekkes til det antall eksamener som rundskriv beskriver? Svar: De må forholde seg til trekkordningen så langt det er mulig. c) Tolkning av lov og forskrift hvem har tolkningsmyndighet? Her er det flere aktører som tolker ulike bestemmelser fylkeskommunens jurister, fylkesmannens representanter, Utdanningsdirektoratet etc. og hvordan forholder vi oss når det gis ulike tolkninger av bestemmelser? Svar: Det er Udir som er nasjonal tolkningsmyndighet. Fylkesmannen gir veiledning på regionalt nivå. Dersom to fylkesmenn er kommet til to ulike svar, eller er uenige om forståelsen av regelverket, må de henvende seg til Udir. 7. Pkt. 1.3 Kompetansebevis «Kompetansebevis er dokumentasjon på gjennomført videregående opplæring som ikke kvalifiserer for vitnemål eller fag-/svennebrev» Teksten gjengitt ovenfor fra pkt. 1.3 stemmer ikke helt: praksiskandidater kvalifiserer for fag-/svennebrev selv om de kun får kompetansebevis. Kan dette bli endret i føringsskrivet, på kompetansebeviset og i forskrift til opplæringsloven Svar: Det er ikke slik at teksten gjengitt ovenfor er direkte feil. Det er bare et unntak for praksiskandidater. Vi har forsøkt å tydeliggjøre unntaket for praksiskandidater ved å flytte setningen om praksiskandidater til første avsnitt. Første avsnitt lyder som følger: «Kompetansebevis er dokumentasjon på gjennomført videregående opplæring som ikke kvalifiserer for vitnemål eller fag-/svennebrev. Unntak er for praksiskandidater som kan få fag- /svennebrev sammen med kompetansebevis dersom de ikke oppfyller kravene til vitnemål (se egen omtale av praksiskandidater). Alle som avslutter opplæring som det i samsvar med Kunnskapsløftet kan gis vurdering i, har rett til å få utstedt kompetansebevis når de ikke kan få vitnemål eller fag-/svennebrev.» 8

9 Vi har endret teksten på baksiden på formularet for kompetansebevis. Det er nå presisert at det ikke gjelder praksiskandidater. Ny tekst lyder; «Kompetansebevis er dokumentasjon for vurdering av gjennomgått videregående opplæring som ikke kvalifiserer til vitnemål eller fag-/ svennebrev, jf. forskrift til opplæringsloven (gjelder ikke praksiskandidater).» Så vidt vi vet, er det ikke planer om å endre forskriftsteksten. 8. Pkt. 2.7 Opplysninger om sum omfang, orden og adferd og fravær En elev får 1. og 2. skoleår opplæring etter HT-koden, deretter 3. og 4. skoleår får eleven opplæring på etter ordinære Vg1- og Vg2-kodene. Skal alt fravær føres eller kun de to siste årene? Svar: Det skal føres fravær for alle årene de har vært elever. 9. Pkt. 2.8 Vitnemålsmerknader og underskrift Kommentar: Vitnemål-/kompetansebevisnummer Det presiseres at det er et behov å kunne utstede flere enn 9999 kompetansebevis per skoleår til privatister i Oslo, og følgelig behov for fem sifre i løpenummeret personer meldte seg til privatisteksamen i Oslo i 2016/17. Vi har, etter bestilling, utstedt kompetansebevis til 41 % av disse kandidatene og har totalt utstedt 6557 kompetansebevis til årets privatister pt. Siste benyttede løpenummer er Det er ikke tilstrekkelig løpenummer i fagdokumentasjonsnummeret på skoleåret 2016/17 til å generere kompetansebevis til alle gjenstående kandidater hvis det skulle etterspørres. Svar: Det blir fem løpenummer fra 1. januar Vi vil se på om det er behov for å gjøre samme endring på grunnskolen. 10. Pkt. 3 Merknader til vitnemål og kompetansebevis og pkt. Siste ledd i pkt 3: En fagmerknad per fag/fagkode Det er bare plass til én fagmerknad per fag/fagkode. Dersom dere etter disse retningslinjene skal føre flere fagmerknader på samme fag/fagkode, fører dere den fagmerknaden som har betydning for poengberegning ved 9

10 8.2 Føring av fravær mot 10 prosent regelen inntak til neste årstrinn eller høyere utdanning. For øvrig fører dere den fagmerknaden dere mener gir den viktigste informasjon til mottakere/lesere av dokumentet. I tillegg fører dere VMM23 «Se vedlegg». I vedlegget opplyser dere om innholdet i den fagmerknaden som dere ikke fikk ført, og hvilket fag og fagkode dette gjelder. Pkt. 8.2 Føring av fravær mot 10 prosent regelen: Ved overtrådt fraværsgrense skal dere føre FAM51«Overskredet fraværsgrense» og «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i rubrikken for standpunktkarakter. FAM51 er en fagmerknad som kun skal føres på kompetansebeviset. I alle tilfeller der en elev har gått over fraværsgrensen, skal dere føre FAM51. Det er kun der eleven ikke har gått over fraværsgrensen og læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag til å sette karakter, for eksempel på grunn av mye dokumentert fravær, at det skal føres FAM21 «Ikke vurderingsgrunnlag». Noen elever vil ha behov for både å få ført FAM51 og FAM21. Det er nødvendig at begge fagmerknadene føres på dokumentasjonen av hensyn til eleven. I noen tilfelle vil det være aktuelt for elever å klage på manglende vurdering i fag, og det er derfor viktig at begge fagmerknadene er ført på elevens dokumentasjon. Årsakene til IV kan opptre på ulike tidspunkt, eksempelvis først FAM21 og deretter FAM51 eller omvendt. I en eventuell klagesak er det viktig at eleven er informert at begge årsaksforhold er gjeldende slik at det i tilfelle der elev får medhold i klage i forhold til IV på grunnlag av fraværsgrense vil årsak på bakgrunn av manglende vurderingsgrunnlag for øvrig (FAM21) også være et forhold som er tilstede. Kan pkt. 8.2 presiseres slik at det framgår at FAM21 også føres dersom det er grunnlag for dette og at den føres som VMM23 «Se vedlegg»? Svar: Vi fikk avklart i møte at det sannsynligvis ikke vil være tilfeller der det er behov for å føre både FAM51 og FAM21. I alle tilfeller der en elev har gått over fraværsgrensen, skal dere føre FAM51. 10

11 11. Pkt. 3.1 Fagmerknader Det er forskjellig behandling for GRS/VGS for samme FAMkode. Det vil være mer ryddig hvis samme regel kan benyttes både for GRS og VGS. FAM01 Fritatt for opplæring gir ingen karakter på GRS gir Fritatt på VGS Svar: Fritak fra opplæringsplikten på grunnskolen er det eneste fritaket som føres med stiplet linje. Vi vil se på om det kan endres. 12. Pkt. 3.1 Fagmerknader FAM52 heter «Godkjent etter søknad» I henvisningene i brevet benyttes «Godkjent fag utland» som tekst. 13. Pkt. 3.1 Fagmerknader Kan dette korrigeres? Svar: Vi vil gå gjennom informasjonsmateriale vi har her og se om noe må rettes opp. Dersom det er feil i en pdf, må vi ta forbehold om at det ikke er sikkert at det kan rettes opp. Gjelder bruk av Godkjent og FAM52. Det er et inntrykk at det er litt for lettvint for rektorar å ty til denne når elevar har fagkombinasjonar som ikkje går i hop. Døme: Ein elev har teke MAT1011 og seinare MAT1005. Desse kan ikkje kombinerast, rektor «løyser problemet» med å erstatte MAT1011 med MAT1001: Godkjent og FAM52 Kva seier Udir til bruk av Godkjent og FAM52 i eit slikt tilfelle? Svar: I møte ble det klart at dette vi gjelde kryssløpene og opplæringsløp fra studieforberedende til yrkesfag. Særlig aktuelt for fagene naturfag og matematikk. Vi må se nærmere på om det skal være mulig. 11

12 14. Pkt. 3.3 Andre vitnemålsmerknader Punkt 3.3 (under «Særskilt om føring for skipselektrikere») Skal det være VMM23 og ikke FAM03 «Jf. vedlegg» for føring av vedlegg for skipselektrikere? Fagprøven har allerede FAM27, og det kan føres en fagmerknad per fag. Svar: Dersom det er ønskelig å føre FAM27, så bruk heller VMM23 istedenfor FAM03. Ellers må det være greit å føre FAM03 istedenfor FAM27. Maritim elektriker: Maritim elektriker er et nytt lærefag: 3 år i skole og 2 år i lære. Dette er ikke det samme, og vi ber om at føring av dokumentasjonen for disse lærlingene kommer med i føringsskrivet. Svar: Maritim elektriker er et eget lærefag. Fagprøven for maritim elektriker kan derfor kun gjennomføres på en måte. Behovet for FAM/VMM bortfaller derfor. («Skipselektriker» slik den har vært praktisert innen elektrikerlæreplanen, har en fagprøve som må tilfredsstille visse krav, og som derfor har behov for å få det dokumentert.) 15. Pkt. 4.1 Antall programområder på samme dokumentasjon Pkt. 4.1 omhandler opplæringsløp med fire programområder. Vil det være mulig å legge inn en oversikt over alle opplæringsløp som har fire programområder, i stedet for eksempler slik det er i dag? Svar: I utgangspunktet nei, fordi det her vil kunne dreie som om veldig mange kombinasjoner av opplæringsløp. 16. Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag Udir , 3-27 Melding av privatister til eksamen i videregående opplæring En som er heltidselev kan bare melde seg til privatisteksamen dersom fylkeskommunen innvilger at han eller hun kan bli deltidselev, jf. 6-5 tredje ledd i forskriften. 12

13 Fra forskriftens 6-5, tredje ledd: Fylkeskommunen avgjer om søknaden frå ein fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilgast. Søknaden frå ein elev som er teken inn som fulltidselev, om å bli deltidselev etter at vedtak om inntak er gjort, kan berre bli innvilga når det ligg føre tungtvegande grunnar. Svar på spørsmål fra Vigo IKS høsten 2016: Elev i videregående skole Vg2 har KRO1005. Kan vedkommende ta privatisteksamen i KRO1006 samtidig som han / hun er elev i Vg2 KRO1005? Svar: Ja, eleven kan ta Vg3 kroppsøving (KRO1006) som privatist mens han/hun er elev i KRO1005 på Vg2. Et fag anses for å være det «samme faget» bare dersom de har lik fagkode. Spørsmål 1: Vil det i et slikt tilfelle som skissert over være aktuelt at fylkeskommunen innvilger status som deltidselev, jf. 6-5 tredje ledd i forskriften? Svar: Her er ikke det en problemstilling i og med at det ikke er samme fag. Dersom det gjelder samme fag, gjelder 6-5 tredje ledd. Det er en konsekvens av at man ikke kan ha status som elev og privatist i samme fag. Spørsmål 2: Skal 6-5 forstås slik at det å velge å ta privatisteksamen i et fag (og man velger å slutte som elev i faget) - oppfattes som «tungtveiende grunn»? Eller er det slik at det foreligger årsaker som skissert i Udir Fraværsgrense? Svar: I rundskriv om kapittel 6 (merknad til 6-5 tredje ledd) fremkommer det; I tredje ledd andre punktum er et særlig tilfelle regulert. Dette er typetilfellet hvor en elev etter inntak, til for eksempel Vg2, og etter at eleven har takket ja til skoleplassen, sender en søknad om å få endret sin status fra å være heltidselev til å bli deltidselev. De siste årene har dette særlig vært aktuelt i kroppsøvingsfaget for elever som ønsker å ta faget som privatist. Her er det fastsatt en meget snever adgang for denne endringen i status. Etter at inntaket 13

14 er gjennomført må det foreligge tungtveiende grunner for at søknaden innvilges. At eleven ønsker å ta faget som privatist fordi hun eller han tror at hun eller han vil kunne få en bedre karakter i faget enn som elev, vil ikke oppfylle vilkårene. (Det betyr imidlertid ikke, at det ikke kan innvilges endring av status.) Imidlertid vil elever som ønsker å bli deltidselev for eksempel fordi de har opplevd noe traumatisk, blir syke, har omsorgsansvar eller liknende kunne få innvilget en slik søknad. Det er eleven som må godtgjøre at hun eller han oppfyller vilkårene. 17. Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag «For å få førstegangsvitnemål kan ikke en elev, innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen, erstatte et fag med et annet fag.» Spørsmål 1: Dersom elev har vært deltidselev eller strøket i programfag og fyller opp med privatistfag for å oppfylle kravet til vitnemål, - vil eleven få førstegangsvitnemål? (vitnemålet stoppes ikke av kontrollmotor) Svar: Dersom en elev har strøket i et programfag, anses faget som fullført (også med karakteren 1). Det kan da ikke erstattes med et annet fag tatt som privatist. Det samme gjelder en elev som får IV (ikke vurderingsgrunnlag). Også i disse tilfellene anses faget som fullført. Her må han eller hun forbedre faget som privatist. Dersom man klarer det innen utløpet av de tre årene, kan man fortsatt få førstegangsvitnemål. Forskjellen mellom ikke bestått og IV, er at en elev med ikke bestått (karakteren 1) kan gå opp til særskilt eksamen, jf. forskriften Det kan ikke en som har fått IV. Han eller hun er henvist til privatistordningen. Spørsmål 2: Dersom elev eksempelvis bytter fra STREA til STSSA fordi han/hun ellers ikke kan gjennomføre videregående opplæring (formell avtale med skole) og tar noen privatistfag for å få fordypning; kan "overskuddsfag" fra STREA fjernes og fremdeles gi rett til førstegangsvitnemål? 14

15 Svar: Nei På et førstegangsvitnemål, kan eleven ikke fjerne fag som er fullført som elev, selv om eleven bytter programområdet. Hvis man har fag tatt som elev utover minstekravet, kan eleven selv velge hvilke fag de vil ha på vitnemålet forutsatt at kravene til fag- og timefordelingen er oppfylt. Eleven kan ikke fjerne fag de er trukket ut til eksamen i. Dersom det utstedes et ordinært vitnemål kan eleven velge å erstatte fag han eller hun har tatt som elev med fag tatt som privatist. 18. Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag I spørsmål til føringsskrivet 2016 fra Vigo IKS og svar fra Utdanningsdirektoratet, ser det ut som det ikke er overensstemmelse mellom svarene på spørsmål 16 og 17. Til eksempelet i spørsmål 16 blir det svart at eleven ikke kan erstatte et programfag fra Vg2 med et privatistfag tatt på Vg3. I svaret på spørsmål 17, står det: «elever som har fag utover minstekravet ved slutten av opplæringen, kan velge å ta bort et programfag, dersom eleven ikke har blitt trukket ut til eksamen i faget». Vi mener at det er det eleven gjør i eksempelet i spørsmål 16. Eleven har, ved slutten av opplæringen, ett fag for mye og ønsker å ta bort ett av fagene på Vg2. Førstegangsvitnemål: Føringsskrivet, pkt. 4.2: «For å få førstegangsvitnemål kan ikke en elev, innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen, erstatte et fag med et annet fag. Dette gjelder alle fag, uavhengig av om eleven er blitt trukket ut til eksamen i faget eller ikke.» «Elever og lærlinger som tar fag utover fastsatte minstekrav til timetall og fagsammensetning i et programområde i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, kan velge om disse fagene skal føres på vitnemålet/kompetansebeviset. Det samme gjelder om fagene utover minstekravet er tatt som privatist.» 15

16 Hvordan skal «det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen» forstås? Er det tabellene i Udir år for år som definerer dette? Eller er det totalen av programfag der eleven har fått sluttvurdering, enten som elev eller privatist, ved slutten av opplæringen? Svar: Ja, det er tabellene som gjelder. Elever som går i løp med ekstra fag på studiespesialisering (varianter med ekstra fag/timer i forhold til ordinære utdanningsprogram/programområder): Elevene har ett programfag på Vg1. Dette er utover det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen på trinnet. På Vg2 og Vg3 velger disse elevene fag i henhold til minstekravet til fag- og timefordeling på trinnet, dvs. 3 programfag (+ evt. R/S-matte) på Vg2 og 3 programfag på Vg3. Kan disse elevene velge om det er programfaget på Vg1 eller ett av programfagene på Vg2/Vg3 som er «utover fastsatte minstekrav til timetall»? Svar: Ja, det kan de. Samme problemstilling gjelder elever som har forsert fag i ungdomsskolen og som velger å ta fag fra Vg2 mens de er elever på Vg1. A) Når elevene tar internasjonal engelsk på Vg1, og tar 3 programfag som elev på Vg2, kan de velge at de ikke ønsker å ta med internasjonal engelsk på dokumentasjon? Svar: Ja B) En elev har forsert matematikk 1T i ungdomsskolen og velger å ta R1 på Vg1. Eleven er ikke fornøyd med karakteren. Kan eleven ta 2P på vg2 og velge å få 2P på vitnemålet i stedet for R1? Svar: Slik vi forstår det, gjelder det forsering i vgo. Vi må se nærmere på det. 16

17 I tillegg til ett ekstra programfag på Vg1 og 3 programfag som elev på Vg2, velger en elev å ta ett fag som privatist på Vg2. Kan eleven velge å beholde privatistfaget + to programfag fra Vg2 (og derved ikke ta med ett av programfagene tatt som elev på Vg2 og programfaget fra Vg1)? Vi forutsetter for alle spørsmålene at elevene ikke er trukket ut til eksamen i fag de velger bort. Svar: Dersom eleven har fire programfag som elev, kan han eller hun ta bort et programfag. Eleven skal ha tre programfag på Vg2 (antar at eleven har matematikk 2P, hvis ikke er det krav om fire programfag inkludert matematikk R1 /S1). Eleven har allerede tatt et programfag på Vg1 (har skaffet seg «overskudd»). Det gir eleven mulighet til å ta vekk et av programfagene han eller hun var elev i på Vg2 (eleven kan for øvrig også velge å ta vekk det programfaget tatt på Vg1). Faget tatt som privatist erstatter ikke noen av fagene tatt som elev, men kommer i tillegg på Vg2. Det betyr at på Vg3 kan denne eleven velge å ha færre programfag fordi vedkommende alt har et godkjent fag tatt som privatist. Det blir riktig hvis vi holder oss til at dersom summen av fag tatt som elev er større enn kravet, så kan eleven ta vekk et fag tatt som elev (som han eller hun ikke har hatt eksamen i). Fag tatt som privatist kan ikke erstatte fullførte fag tatt som elev, men kan føre til at man slipper å ta fag tatt som elev (får godkjent fag på samme eller høyere nivå). 19. Pkt. 4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag For å få førstegangsvitnemål kan ikke en elev, innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen, For å få førstegangsvitnemål kan ikke en elev, innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen, erstatte et fag med et annet fag. Dette gjelder alle fag, uavhengig av om eleven er blitt trukket ut til eksamen i faget eller ikke Det står presisert: Et fag anses for å være det «samme faget» dersom de har lik fagkode. 17

18 erstatte et fag med et annet fag. Dette gjelder alle fag, uavhengig av om eleven er blitt trukket ut til eksamen i faget eller ikke A) Hvordan stiller dette seg i forhold til å bytte R1 elev med S1 privatist. Det er ønske om å få dette presisert. B) Det er ønske om presisering av om studieforberedende programfag som ikke inngår i krav til fordyping regnes som del av minstekrav til fag- og timefordeling, eller om disse fagene kan byttes mot andre privatistfag innen 3-årsfristen når man ikke er trukket til eksamen i faget. Svar til spørsmål a) og b): Nei, det er ikke mulig å bytte R1 som elev med S1 som privatist. Det vil ikke være mulig å erstatte fullførte fag tatt som elev med fag tatt som privatist. 20. Pkt. 4.3 Føring av programområder for fag for generell studiekompetanse 4.3 Føring av programområde for fag for generell studiekompetanse "Elever og privatister som tar enkeltfag for å oppfylle kravene til generell studiekompetanse, får et kompetansebevis. I slike tilfeller fører dere programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse» når dokumentasjonen bare omfatter fag som ikke er knyttet til et spesifikt programområde. Dere kan i tillegg føre programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering når dere bruker programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse»." Det kan være en utfordring å finne korrekt programområde for privatister innen yrkesfaglige fag. Det er også tilfelle at privatister kan avlegge enkeltfag innen ulike programområder innen samme semester. Kan PBPBY4 benyttes for privatister som tar fag fra flere programområder, også innen ulike yrkesfaglige løp? Svar: Dere kan føre det til det programområde som faget tilhører. (Fag som ikke er i kravet til GSK). Evt bruke VMM32 dersom det blir flere programområder enn det er plass til på dokumentasjonen. Gjelder kompetansebevis. 18

19 21. Pkt. 4.4 Føring av programområde for elever som har benyttet seg av retten til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring Fra pkt. 4.4: Praksiskandidater og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-67 tredje ledd, er ikke omfattet av retten til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. I slike tilfeller fører dere programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse». De som tar Vg4 påbygging til generell studiekompetanse har allerede et vitnemål. Koden PBPBY4---- benyttes både til «Fag for studiekompetanse» og for Vg4 påbygging til generell studiekompetanse samme kode med ulik tekst. I skolesystemene er Vg4 Påbygging til generell studiekompetanse lagt inn som en variant PBPBY4YK--. Vg4 Påbygging til generell studiekompetanse ligger i tilbudsstrukturen fra og med skoleåret I kodeverket er navnet Påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse. a) Er det mulig å få med hele navnet i føringsskrivet? (Påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse) Svar: Nei. b) Er det mulig at det opprettes en egen kode for Vg4 Påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse i kodeverket slik at ikke samme grunnkode benyttes med ulikt navn? Svar: Nei. 22. Pkt. 4.4 Føring av programområde for elever som har benyttet seg av retten til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring Vil det være mulig å ta inn i føringsskrivet opplysning om hvilken programområdekode som skal brukes når en fører 4. påbyggingsåret på et allerede eksisterende vitnemål. Skal en bruke PBPBY3---- eller PBPBY4---- som det 4.programområdet? Svar: Se vårt svar til spm

20 23. Pkt. 4.4 Føring av programområde for elever som har benyttet seg av retten til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring 24. Pkt. 4.5 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål/kompetansebevis Det blir flere og flere kompliserte vitnemål å lage. Særlig når det gjelder 4. påbygg. Det gjelder elever som har tatt fag eller fagbrev fra mange år tilbake, nyere elever som enten har fagbrev eller vg3 yrkesfag. Det hadde vært fint om det kunne være et eget punkt for disse føringen og flere eksempler på hvordan vitnemålene lages. Vil dette være mulig å få inn i føringsskrivet? Svar: Vi kan ikke love nye eksempler fremover. Vi har ikke kapasitet til det nå. Det er mulig å spørre Fylkesmannen om føring. 4.5 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål/kompetansebevis Føringsskrivets pkt 4.5 nevner flere kombinasjoner som det ikke er tillatt å føre på samme vitnemål og kompetansebevis. I pkt. 4.1 fremkommer det at det ikke er noen begrensning på hvilke kombinasjoner av programområder som kan stå på kompetansebeviset, inntil fire stk. Det kan medføre at både studieforberedende og yrkesfaglige programområder står på samme kompetansebevis. Samtidig har elever og privatister rett til å få kompetansen sin dokumentert. Dette medfører behov for utstedelse av flere kompetansebevis der kandidaten har kombinasjoner som ikke kan føres på samme kompetansebevis. Kan man skille mellom vitnemål- og kompetansebevisføring, slik at det på kompetansebevis kan tillates at alle kombinasjoner av fag kan føres? Svar: Vi kan stryke kompetansebevis i pkt Pkt. 4.6 Kombinasjon i Kunnskapsløftet av matematikk etter ny og gammel ordning Er det mulig å få inn i føringsskrivet forklaring på hvordan det skal føres når elever har tatt matematikk Vg1 etter «gammel» ordning og vil bruke resultatet derfra til å dekke kravet til MAT1011/MAT1013 halvårsvurderingen i MAT1002/MAT1007 gjøres om til standpunkt og føres på vitnemålet med «gammel» kode? Svar: Spørsmålet er om vi kan ta inn tekst om at halvårsvurdering gjøres om til standpunktkarakter. Vi vil vurdere det. 20

21 26. Pkt. 5.2 Andre vurderingsformer/-uttrykk Føringsskrivet pkt 5.2 nevner vurderingsuttrykket Deltatt. I Udir kommentar til 3-4 Karakterer i fag - oppgis deltatt/ikke deltatt som vurderingsuttrykk. «I enkelte fag skal det brukes andre vurderingsuttrykk enn tallkarakterer, som bestått/ikke bestått eller deltatt/ikke deltatt. Det fremgår av læreplanen for faget. Det brukes en egen tredelt skala ved fag- og svenneprøve og kompetanseprøve.» Er Ikke deltatt et vurderingsuttrykk som skal benyttes? Svar: Nei, det er ingen fag som bruker dette vurderingsuttrykket. Vi vil fjerne det fra Udir Pkt. 5.2 Andre vurderingsformer/-uttrykk Spørsmål 1: Vil det være mulig å få inn føring av Ikke møtt (IM) i tabellen i pkt. 5.2? Svar: Nei, det er ikke et vurderingsuttrykk. Vurderingsuttrykk Ut på dokumentasjon Ikke møtt IM IM Føring i datasystem Spørsmål 2: Når det gjelder Bestått (B) og Bestått meget godt (BM) for fagprøven skrives teksten helt ut noen ganger, mens det andre ganger står bare B og BM. Kan vi få avklart hva som er rett? Svar: Det er opp til dere hva dere ønsker å bruke i deres systemer. Spørsmål 3: Siste avsnitt: I rubrikken for eksamens- og standpunktkarakter, kan dere i noen tilfeller føre «Fritatt» Her bør vel også «Godkjent» inn? Andre som bør nevnes i dette avsnittet? Svar: Vi vil vurdere det. 21

22 28. Pkt. 5.2 Andre vurderingsformer/-uttrykk 29. Pkt. 5.4 Ikke grunnlag for vurdering I pkt. 5.2 Andre vurderingsformer/-uttrykk mangler det «Bestått meget godt» (jfr. 3-4 forskrift til opplæringsloven). Kan dette tas inn i føringsskrivet i tabellen under pkt. 5.2? Svar: Ja, det vil vi gjøre. Fra pkt. 5.4: Klage på IV (ikke vurderingsgrunnlag) i programfag - tverrfaglig eksamen Dersom en elev ikke får medhold i klage på vedtak om å ikke fastsette standpunktkarakter i et programfag som inngår i en tverrfaglig eksamen, må personen følge privatistordningen i faget. Vil det være mulig å ta inn informasjon i føringsskrivet om tverrfaglig eksamen og programfag med karakter 1 og IV, jf. Utdanningsdirektoratets svar til Hordaland fylkeskommune i brev av ? Svar: Nei, tolkninger skal ikke inn i føringsskrivet. Vi skal sjekke om våre tolkninger ligger på Udir.no Til informasjon har departementet sendt oss et svar datert når det gjelder privatistordningen i programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det fremkommer blant annet her; Utdanningsdirektoratet peker på enkelte uheldige sider ved regelverket for privatistordningen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi har registrert signaler fra flere, blant annet Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark, om samme problemstilling. Utdanningsdirektoratet mener det er gode grunner for å se nærmere på privatistordningen i programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram, og eventuelt foreslå endringer. Kunnskapsdepartementet er enig i Utdanningsdirektoratets vurdering av at det er grunn til å sende forslag om endringer i privatistordningen i programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram på høring. 22

23 Vedlegg 10c - Sak 8-17 Privatistordninge Innhold i brevet oppsummert: Elev som har bestått alle programfaga og tverrfaglig eksamen Dersom kandidaten ønsker å forbedre karakteren i ett programfag må han ta alle programfaga pluss tverrfaglig eksamen siden privatistordninga er en enhet Elev med strykkarakter i programfag A. Dersom eleven benytter seg av retten til særskilt eksamen i faget og stryker, kan eleven ta privatisteksamen i bare faget/faga med strykkarakter B. Elever som ikke benytter retten til særskilt eksamen må ta alle programfaga pluss tverrfaglig eksamen selv om faga er bestått som elev. Dersom det foreligger særskilte grunner til at en person ikke har gått opp til særskilt eksamen, er det mulig å søke om dispensasjon, jf forskrift til opplæringsloven Elev med karakter 1 i standpunkt i programfag Må bestå faget enten ved å få karakteren 2 til særskilt eksamen eller som privatist. Karakter 1 som elev og 1 på særskilt eksamen gå opp i det enkelte programfaget som privatist Karakter 1 i standpunkt, benytter seg ikke av retten til å gå opp til særskilt eksamen må følge fastsatt privatistordning i læreplanen (alle pr.fag+tvf) Elever med manglende standpunktvurdering (IV) i et eller flere programfag Må ta alle programfag og tverrfaglig eksamen som privatist (selv om flere fag er bestått som elev) 23

24 Etter at eleven har tatt hele enheten (eks i alle inngående programfag + TVR eks) som privatist og får karakteren 1- en i et av programfagene må han da ta: a) Kun det aktuelle programfaget? b) Det ene programfaget og tverrfaglig eksamen? c) Eller hele privatist-enheten (alle programfag + tverrfaglig eksamen)? 30. Pkt. 5.4 Ikke grunnlag for vurdering Spørsmål/kommentar: Det kan se ut som det er ulike tolkninger av spørsmålet som gjelder tverrfaglig eksamen og programfag med 1 og IV og ulik informasjon. Under er gjengitt informasjon til en fylkeskommune fra fylkesmannen som avviker fra informasjon i brevet fra Utdanningsdirektoratet ovenfor. Kan Utdanningsdirektoratet klargjøre og offentliggjøre informasjon om korrekt tolkning slik at alle fylkeskommuner behandler elevene likt? Vg1 Her er det ingen obligatorisk tverrfaglig eksamen for elevene. Elvene blir privatister i de programfagene som blir vurdert til IV. D.v.s. at de må ta en skriftlig eksamen i de programfagene som er vurdert til IV. Vg2 og Vg3 Her skal elevene opptil en obligatorisk praktisk tverrfaglig eksamen. Når eleven får IV i ett, eller flere programfag, blir elevene privatister i de fagene som er vurdert til IV. D.v.s. at de må ta en skriftlig eksamen i de programfagene som er vurdert til IV. I tillegg, blir eleven privatister i den obligatoriske tverrfaglige eksamenen. Er eksamen avlagt, skal denne annulleres, og kandidaten må melde seg opp som privatister. Svar: Se vårt svar ovenfor til spørsmål

25 31. Pkt. 5.5 Når faget ikke er bestått Pkt. 5.5 Når faget ikke er bestått Udir gir ytterligere informasjon om konsekvenser dersom eleven velger å ikke melde seg opp til ny prøve: Udir til 3-34 Ny eksamen for elever i videregående opplæring Dersom eleven ikke melder seg opp, eller får karakteren 1, strykes standpunktkarakteren i faget. Eleven må da ta faget som privatist. Hva menes med «strykes»? Ulike skriv/forskrifter har ulike uttrykk: slette, annullere, stryke. Er det forskjell på betydning av uttrykkene i forhold til konsekvens? Svar: Annullere gjør man etter et vedtak. Stryke og slette er det samme. «Falle bort» er det begrepet som brukes i forskriften. Det er ønskelig med en konkretisering av begrepene i forhold til hvilke konsekvenser hendelsen utløser. Betyr det at karakteren skal fjernes fra de skoleadministrative systemene, at hendelsen loggføres og arkiveres i fylkeskommunens arkiv? (Det vil i en del tilfelle være behov for å kunne gå tilbake og se historikk i forhold til elevenes skolegang, f.eks. når elever kommer tilbake ved senere anledning og skal ha ny karakterutskrift, melde seg til privatisteksamen og skolen/fylkeskommunen må skaffe seg nødvendig oversikt over elevens tidligere fag og karakterer.) Svar: Det er opp til dere å bestemme. Bare det ikke kommer på den dokumentasjonen som skal utstedes. 32. Pkt. 5.5 Når faget ikke er bestått Fra føringsskrivet pkt. 5.5 Standpunktkarakteren 1 skal føres på vitnemål/kompetansebevis når resultatet etter ordinær eksamen er 2 eller bedre. Det samme vil også gjelde når standpunktkarakteren er 1 og eksamenskarakteren er 2 eller bedre ved særskilt eller ny eksamen. For fag som inngår i en tverrfaglig eksamen, må eleven ha oppnådd karakteren 2 eller bedre i standpunktkarakter i alle fagene 25

26 Udir til 3-42, første ledd: I andre ledd utdypes det at alle fag og eksamener (standpunktkarakter og eksamenskarakterer) som skal stå på vitnemålet etter læreplanverket må være bestått. Vil det være mulig å få med referanse til tolkningen av 3-4 i samme rundskriv? Eller samme formulering som er benyttet i føringsskrivets pkt. 5.5 (se over) «I videregående skole er et fag bestått med karakteren 2 eller bedre. En elev som har karakteren 1 i standpunkt og får karakteren 2 til eksamen i faget, har også bestått. Eksamenskarakteren overstyrer da standpunktkarakteren.» Svar: Ja, vi vil endre Udir-5 på dette punkt. 33. Pkt. 5.6 Karakter i orden og adferd Andre ledd: Når dere skriver ut kompetansebeviset, vil det i noen tilfeller ikke være avklart om eleven skal ut i løp uten opplæring i skole. Dere må da sette standpunktkarakter i orden og adferd så snart det er avklart om eleven avslutter opplæringen i skole.» Jf forskriftens 3.19: Standpunktkarakterar i orden og i åtferd Elevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet. I vidaregåande opplæring skal elevar ha standpunktkarakter når dei avsluttar opplæringa i skole. Rektor har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette etter drøfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og i åtferd skal fastsetjast etter at opplæringa er avslutta. Skoleåret avsluttes i juni og karakterer i fag og orden og adferd fastsettes i hht forskriften. Inntak til neste nivå skjer i juli (1.inntak) og august (2.inntak). I orden og adferd settes halvårsvurdering etter Vg1 yrkesfag og Vg1 og Vg2 studiespesialiserende retninger. Dersom eleven går over i f.eks. særløp vil det være aktuelt å konvertere halvårsvurdering i orden og adferd til standpunkt når slik informasjon foreligger. 26

27 Vil det være hensiktsmessig at føringsskrivet endres slik at det blir i tråd med forskriften? Og at det presiseres at eventuelle halvårsvurderinger må konverteres til standpunkt dersom det er aktuelt? Svar: Blir det f. eks klart i august at eleven avslutter opplæringen i skole, omgjøres halvårsvurderingen eleven fikk i juni til standpunktkarakter. Eleven må varsles om det. For øvrig skal vi skal se på formuleringene. 34. Pkt. 5.7 Nivå for føring av karakter Siste ledd: I noen tilfeller vil det når dere utsteder kompetansebeviset, bli gitt halvårsvurdering før det er avklart om eleven skal gå videre i kryssløp/særløp eller gå ut i opplæring i bedrift. Dere må da sette standpunktkarakter i faget så snart det er avklart at eleven skal videre i kryssløp/særløp eller gå ut i opplæring i bedrift og faget av den grunn er avsluttet. Dere skal også for noen fag i stedet sette FAM12 «Karakter føres ikke». Kan det her henvises til pkt 9.3 i føringsskrivet og presisere at halvårsvurderinger som er satt må konverteres til standpunkt når slik informasjon foreligger? Svar: Vi kan legge inn en henvisning til pkt. 9.3 under avsnittet «Føring av standpunktkarakter og halvårsvurdering med karakter, på kompetansebevis». 35. Pkt. 5.8 Høyeste nivå for privatister 5.8 Høyeste nivå for privatister "I fag der det i læreplanverket er fastsatt at privatister kan ta eksamen på høyeste nivå og få godskrevet faget på lavere nivå, skal eksamenskarakteren på høyeste nivå føres. [ ] Det er ikke valgfritt for privatister å la karakterene på lavere nivåer bli stående på vitnemålet (enten det er programfag eller fellesfag), hvis de avlegger eksamen på høyere nivå, og de vil ha den nye eksamenskarakteren på vitnemålet." Privatister som har avlagt eksamen i fremmedspråk på flere nivåer kan be om å få utstedt dokumentasjon på hvert nivå. Det er ikke anledning til å føre fagene med karakter på samme kompetansebevis jfr. 5.8, første avsnitt. Privatisten kan dermed be om å få utstedt flere kompetansebevis, slik at hvert av dem dokumenterer karakterer på hvert nivå. Hensikten med dette er å benytte dokumentasjonen ved inntak til høyere utdanning. Etter det vi 27

28 forstår medfører dette endret (høyere) karaktersnitt for kandidater med flere nivåer. Burde det være tillatt å føre karakterer på flere nivå på samme kompetansebevis? Svar: Ja, det er mulig å dokumentere flere nivåer på samme kompetansebevis, men IKKE på vitnemålet, jf. forskriften Pkt. 6.2 Annullering av eksamen eller karakter til eksamen 37. Pkt. 6.4 Lærlinger som ikke møter til fag- og svenneprøven Pkt. 6.5 Bortvisning fra eksamen og pkt. 6.6 Annullering på grunn av fusk Vil det være mulig å få presisert i føringsskrivet at de første tre punktene gjelder elever? Svar: I første avsnitt mener vi at privatisten kan tas bort, men andre og tredje avsnitt mener vi gjelder for privatister også. Er det riktig at det her skal føres aktuell eksamensform. Eller skal det være stiplet linje? Svar: Aktuell eksamensform er riktig. Det er i 6.4 kommet inn om «Lærlinger som ikke møter til fag- og svenneprøven, praksisbrevkandidater som ikke møter til praksisbrevprøven og lærekandidater som ikke møter til kompetanseprøven», men det mangler bestemmelser for føring av lærlinger/lærekandidater/praksisbrevkandidater/elever i alternativ Vg3 i skole og praksiskandidater som bortvises fra fag/svenne/praksisbrev- og kompetanseprøve ( 3-66 forskrift til opplæringsloven) og av prøven annulleres på grunn av fusk ( 3-65 forskrift til opplæringsloven). Kan dette tas inn i føringsskrivet? Svar: Vi vil ta det inn. 39. Pkt. 7.1 Fritak fra opplæring i skriftlig sidemål og 7.3 Fritak fra vurdering med karakter i Overskriften på pkt. 7.1 er Fritak fra opplæring i skriftlig sidemål. I pkt. 7.3 står det bare Fritak fra vurdering med karakter i sidemål og kroppsøving for elever. 28

29 sidemål og kroppsøving for elever 40. Pkt. 7.3 Fritak fra vurdering med karakter i sidemål Bør skriftlig inn også i overskriften til pkt. 7.3? Svar: Vi tar inn skriftlig sidemål i pkt Elever som har fått innvilget fritak fra vurdering med karakter i norsk sidemål og som ikke får vurdering på grunn av overskredet fraværsgrense eller manglende vurderingsgrunnlag skal i hht retningslinjene i Utdanningsdirektoratets registreringshåndbok pkt. B26 føres slik: Utdanningsdirektoratet har avklart følgende: I noen fag er vurderingsuttrykket Deltatt. I disse fagene skal det føres stiplet linje (istedenfor Deltatt) dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget. Svar: Vi vil gå inn å se på formuleringene i registreringshåndboka. Føringsskrivet pkt. 8.2 sier at elever som får IV pga overskredet fraværsgrense skal ha karakteren IV og FAM51. Skal det i tilfelle der elev i norsk sidemål med innvilget fritak fra vurdering og har overskredet fraværsgrensen (eller ikke har vurderingsgrunnlag av andre årsaker) føres a) Stiplet linje i rubrikk for standpunkt og ingen fagmerknad - eller b) Stiplet linje i rubrikk for standpunkt og aktuell fagmerknad (FAM51/FAM21) - eller c) IV i rubrikk for standpunkt og aktuell fagmerknad (FAM51/FAM21) Svar: Ingen av disse alternativene skal brukes. For elever som har fått fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, skal dere for elever føre «Deltatt» i rubrikken for standpunktkarakter på vitnemålet og kompetansebeviset og FAM02. Det følger eksplisitt av forskriften 3-46 syvende ledd. Evt fravær synliggjøres på totalfraværet. 41. Pkt. 7.4 Fritak for privatister og voksne Spørsmål/kommentar: Kroppsøving 29

30 Voksne som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A skal ikke ha kroppsøving. På vitnemålet for voksne fører dere VMM36 «Fritatt fra fag». 1. Vil det være mulig å presisere at i slikt tilfelle som over skal faget kroppsøving ikke føres på dokumentasjonen? Svar: På generelt grunnlag skal man ikke føre fag på dokumentasjonen for fag man ikke har. Vi har presisert at kroppsøvingsfaget ikke skal stå på vitnemålet i det hele tatt. 2. Er det kun på vitnemål dette gjelder, eller kan det også i noen tilfelle dreie seg om kompetansebevis? Svar: Samme prinsipp gjelder kompetansebevis. 42. Pkt. 7.5 Godkjenning av tidligere bestått opplæring i Norge eller utlandet I føringsskrivet 2017 omtales ikke lenger bruk av UPF-fagkodene etter at FAM24 og FAM25 ble fjernet og erstattet med FAM52. Fra føringsskrivet 2016 De resterende fagene fra utlandet fører dere samlet på Vg1 og/eller Vg2 som uspesifisert programfag, kode UPF9xxx. Omfanget setter dere lokalt ut fra differansen mellom totalt årstimetall på Vg1 og/eller Vg2 og fagene det er ført separat godkjent for. Dere fører «Godkjent» i rubrikken for standpunktkarakter og FAM24 «Bestått Vg1 utland» eller FAM25 «Bestått Vg2 utland». I rubrikken år fører dere i alle disse tilfellene det året opplæringen ble fullført i utlandet. Vi ser at det er behov for å presisere føringen med av fag/timer utover fordypningskravet med UPF9xxx-koder. Vil det være mulig å legge dette inn i føringsskrivet igjen? Svar: Ja, det kan vi gjøre. Vi tar det inn igjen. Når skolen skriver ut nytt vitnemål for elever som har vært i utlandet for 3-4 år siden og har tatt fag som privatist godtar ikke kontrollmotoren NVB det tidligere FAM-kodeverket for UPF- kodene. Er det slik at nye vitnemål med tidligere FAM-koder (nå endret/utgått) må endres med nye FAM-koder jf. nytt føringsskriv? Svar: I møte svarte SO at det ikke stemmer. 30

31 43. Pkt. 7.5 Godkjenning av tidligere bestått opplæring i Norge eller utlandet; andre avsnitt Det samme gjelder når et (enkelt) fag er tatt i Norge og rektor etter søknad har godkjent faget som det samme faget, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket (uavhengig av tid og sted). Elever, privatister og voksne som søker godkjenning av fag bestått i Kunnskapsløftet, beholder oppnådd standpunktkarakter og evt eksamenskarakter på sluttdokumentasjonen. Kan en elev som f.eks. har tatt VKI IKT-driftsfag fra R94 velge å gå Vg2 IKT-servicefag uten å søke om godkjenning for tidligere fag? Det står i teksten «rektor etter søknad.». Når det gjelder fag fra Kunnskapsløftet kan de ikke ta faget på nytt om det ikke er omvalg. Vil det være hensiktsmessig å dele dette avsnittet i godkjenning for fag fra før KL elever uten omvalg som ønsker å ta et nytt programområde elever med omvalg Svar: Punkt 7.5 (nytt pkt 7.6) omhandler kun godkjenning av fag i Kunnskapsløftet, men i siste avsnitt viser vi til omtalen av overgangsordninger i pkt. 13, omtale av kryssløp og omvalg i punkt 9.3. Vi synes henvisningene holder. 44. Pkt. 7.6 Fag tatt fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Jf. Udir pkt Tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet kan elever som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefag kan følge opplæringen i ett eller flere fellesfag eller programfag på videregående nivå. Men: En elev forskuttert 1T når han går i 10 klasse, velger å ta det på nytt på Vg1 og ønsker samtidig å ta R1 matte, er dette mulig? Svar: Ja, det er mulig. Dersom skolen kan legge til rette for det. Ingen plikt for skolen. 31

32 45. Pkt. 7.8 Elever som gjør omvalg I oppramsingen av unntak fra regelen om at bestått standpunktkarakter skal følge eleven, mangler omvalg. Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemål, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist, har fått karakteren 1 eller IV eller har tatt faget fra videregående mens han eller hun var elev på ungdomstrinnet. eller eleven har gjort omvalg Er det mulig å endre føringsskrivet og få med en fullstendig liste over unntakene? Svar: Teksten dere refererer til, gjelder elever som har gjort omvalg. Teksten i punktet angir hovedregelen om at en elev som har fått sluttvurdering og bestått et fag, ikke kan bli elev i faget på nytt. Det gjelder to unntak, elever som forserer og elever som tar omvalg, jf. forskrift til opplæringsloven 3-17a andre og tredje ledd. 46. Pkt. 8.2 Føring av fravær mot 10 prosent regelen Fraværsgrense - Udir Presisering frå Utdanningsdirektoratet : Forskrifta 3-3: I vidaregåande skole skal eleven ikkje få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fråvær i meir enn 10 prosent av timane i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fråvær i meir enn 10 prosent av timane i faget skyldast slike grunnar som er nemnde i 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttande ledd. Dersom årsaka til fråværet gjer det klart urimeleg at fråværsgrensa på 10 prosent skal gjelde, kan ein elev som har inntil 15 prosent udokumentert fråvær i eit fag, også få 32

33 vurdering med karakter. Avgjerda ligg hos rektor. Læraren må i alle høve ha tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf. tredje ledd. Spørsmål/kommentar: Her kan det sjå ut som Utdanningsdirektoratet gjev tolkingar som bryt med vanleg avrundingsreglar: 10 betyr alle reelle tal mellom 9,5 og 10,4. Viss Udir meiner at 10,4 ikkje kan rundast ned, må talet 10 i forskriftsteksten endrast til 10,0. Svar: Forskriftteksten er riktig. 47. Pkt. 9.4 Yrkesfaglig fordypning Pkt. 9.4 Yrkesfaglig fordypning Dere fører i tillegg på kompetansebevis FAM03 «Jf. vedlegg». Vedlegget skal inneholde den lokale læreplanen i yrkesfaglig fordypning. I tillegg skal dere legge ved en dokumentasjon av arbeid eleven har utført underveis i opplæringen. Denne dokumentasjonen av arbeid må ikke skrives ut på blankett for kompetansebevis, men må merkes på samme måten som for dokumentasjon fra andre instanser, se omtale av vedlegg til kompetansebevis og vitnemål. Når en lærekontrakt blir inngått, skal vedleggene kunne vises frem. Dere skal ikke føre slik fagmerknad og ha slike vedlegg når dere fører vitnemål. Spørsmål 1: Skal det på kompetansebeviset føres VMM23 (for dokumentasjon av arbeid eleven har utført underveis i opplæringen)? Svar: Nei, vi mener at det ikke er behov for det. Det er faget som skal ha en merknad knyttet til seg, og ikke selve kompetansebeviset. Spørsmål 2: Vil det være mulig å få eksempel på kompetansebevis inklusive vedlegg av dokumentasjon av arbeid eleven har utført underveis i opplæringen? Svar: Nei, vi kan ikke love nye eksempler fremover. Spørsmål 3: Noen av kompetansebevisene mangler vedlegg (selv om det er markert med Jf. vedlegg utenfor PFO/YFF) (og eventuelt VMM23) vil kompetansebevisene bli korrigert? Svar: Nei, men vi vil opplyse om at vedleggene ikke ligger ved. 33

34 Spørsmål 4: Tidligere læreplan om Prosjekt til fordypning inneholdt følgende informasjon: De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevene som del av opplæringen i prosjekt til fordypning skal dokumentere arbeidet underveis. Den lokale læreplanen og det dokumenterte arbeidet underveis skal være et vedlegg til elevenes kompetansebevis og skal kunne legges fram når en lærekontrakt blir inngått. Denne informasjonen finnes ikke i læreplanen for Yrkesfaglig fordypning. A) Betyr dette at lokal læreplan ikke lenger skal inneholde et slikt kompetansemål? Svar: Det stemmer at denne setningen ble tatt vekk i revisjonen. Det er ikke lenger et krav. Men som en del av underveisvurderingen, er det fortsatt mulig å dokumentere arbeidet dersom man ser det som hensiktsmessig. På bakgrunn av endringen, vil vi fjerne det som står om dokumentasjon underveis i første avsnitt. B) Betyr dette at den lokale læreplanen og/eller det dokumenterte arbeidet underveis ikke skal legges fram når en lærekontrakt blir inngått? Svar: Den lokale læreplanen skal fortsatt fremgå av vedlegget. Men som nevnt ovenfor, er det ikke lenger noe krav til å dokumentere arbeidet som gjøres underveis. 48. Pkt. 9.4 Yrkesfaglig fordypning Godkjenning av yrkesfaglig fordypning for privatister burde ha vurderingsform-/utrykk «Godkjent» og ikke «Fritatt». Vil det være mulig å gjøre endring i forhold til dette? Svar: Vi beholder «Fritatt». 49. Pkt. 9.4 Yrkesfaglig fordypning Det trengs presisering av YFF-faget og hvordan godkjenning av tidligere praksis o.l. skal føres, også på kompetansebevis (jfr. pkt. 9.4) Finner ikke nødvendigvis alt under fritak i fag, pkt.7.5. Vil dette være mulig å få tatt inn i føringsskrivet? 34

35 50. Pkt. 9.6 Tekniske allmennfag (TAF) og Yrkesog studiekompetanse (YSK) 51. Pkt Elever med rett til særskilt språkopplæring Svar: Slik vi forstod dere i møte, var det her et spørsmål om det er mulig å fjerne vedlegget for privatister. Vi mener at det må være greit. Vil det være mulig å ta inn i føringsskrivet opplysning om hvilke programområdekoder som skal brukes på vitnemålet? Svar: Nei, vi ønsker ikke det. Det vil sannsynligvis dreie seg om veldig mange ulike kombinasjoner. Det vil også kunne oppfattes som en uttømmende liste. I nest siste avsnitt står følgende: I rubrikken år fører dere det året opplæringen var avsluttet. For fritak fra skriftlig sidemål se punkt 7.2 og 7.4. Henvisningen til pkt. i føringsskrivet skal være 7.1 og 7.3 kan dette endres? Svar: Det skal vi rette opp. 52. Pkt Elever med rett til særskilt språkopplæring 53. Pkt Skriftlig eksamen i norsk som andrespråk for minoritetsspråklige Vil det være mulig å gjøre språklige forandringer slik at det kommer tydeligere frem hvordan vitnemål/kompetansebevis skal føres for de tre læreplanvariantene? Svar: Vi har gjort noen små endringer for å tydeliggjøre. Eksamenen førere dere på egen linje på vitnemålet. Dere benytter fagkode NOR1049 både for elever og privatister når eksamen er på Vg3 (står sammen med standpunktvurdering i NOR1211/NOR1231 for elever står alene for privatister). Kan dette punktet skrives om slik at det er tydelig hvordan dette føres for elever og privatister det er ønskelig med eksempel på føring. 35

36 Hva menes med stå alene for privatister? Stå alene uten elevfaget NOR1211/NOR1231, eller stå alene uten fagkarakter i dette faget? Svar: For elever føres NOR1049 på linjen under eller over NOR1211/NOR1231. Timetallet er knyttet til hovedmålskoden. For privatister fører man ikke NOR1211/NOR1231, bare NOR1049. Hvis hele NOR1211 skal bort, hvor skal da VMM25 føres? Svar: VMM25 knyttes til NOR Pkt Dispensasjoner og forsøk innvilget av Utdanningsdirektoratet sendte Kunnskapsdepartementet ut informasjon om Saksbehandlingsinstruks - dispensasjon fra kravet om vurdering med karakter i fremmedspråk sendte Fylkesmannen ut informasjon om Dispensasjon fra kravet om vurdering med karakter i fremmedspråk Her oppgis følgende om føring på dokumentasjon: På vitnemålet føres det i stedet for karakter koden «FAM02» (Fritatt for vurdering med karakter). Eleven får ikke halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i fremmedspråket (nivå I, nivå II eller nivå I+II). Eleven skal ikke trekkes til eksamen i fremmedspråk. Eleven får halvårsvurdering og annen underveisvurdering uten karakter. Spørsmål 1: Svar: Fritatt Karakter 36

37 Hvordan skal rubrikk for standpunkt (og halvårsvurdering) fylles ut? a) D Deltatt b) F Fritatt c) -- (stiplet linje) d) tom rubrikk Spørsmål 2: Svar: Det skal føres som angitt i nytt pkt Merknader Er det korrekt at det føres merknader for øvrig slik som anført i føringsskrivet ptk og 3.3: 1. VMM17-19 med tekst som framgår av skriv fra fylkesmannen (må inneholde dato og saksnr se pkt. 3.3 i føringsskrivet og 2. FAM35 Jf. Dispensasjon 3. VMM23 Jf. Vedlegg (dispensasjonsvedtaket) (jf. Pkt i føringsskrivet om vedlegg) Føringsskrivet pkt. 3.3: For at vitnemål skal kunne importeres i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) må dere skrive dispensasjonsvedtak fra Utdanningsdirektoratet med 4 siffer (VMM17-19). Det betyr at dere for saksnummer under 1000 legger til 0 foran saksnummeret, for eksempel: 2013/0999, 2013/0099, 2013/ «merknadskode VMM17, VMM18(?) eller VMM19 og at teksten til den koden inneholder en dispensasjonsidentifikator som angitt av Udir på formen ÅÅ/NNNN (ÅÅÅÅ/NNNN godtas også») Spørsmål 3: Vil det være mulig for Utdanningsdirektoratet å ta inn i føringsskrivet retningslinjer for føring av karakter og merknader som gjelder fremmedspråk der det er gitt dispensasjon fra kravet om vurdering med karakter? Svar: Vi lager et nytt punkt under fritak. 37

38 Vi mener at det vil være av avgjørende betydning for kvalitet av dokumentasjon at denne type retningslinjer og regelverk som gjelder føring av dokumentasjon publiseres av Utdanningsdirektoratet som her er den ansvarlige. Vi har også funnet informasjon om føring av dokumentasjon på følgende nettside: Spørsmål 4: Kan vi få en standard og kort beskrivelse for de som har fått innvilget fritak vurdering fremmedspråk fra fylkesmannen? Vi har problemer med å få inn merknad med så mange tegn, det er bare plass til 100 tegn, og trengs vel strengt tatt ikke så mange? (NFK) Svar: Dere må konferere med fylkesmannen. 55. Pkt Forsøk og Pkt. 3.1 Fagmerknader Vil det være mulig å få inn i føringsskrivet informasjon om at karakter i forsøk med norsk skal være Deltatt? FAM32 dersom forsøket gjelder norsk skal karakter være Deltatt. Svar: Se informasjon på våre nettsider; Udir Tilbudsstrukturen pkt Dersom kandidater har hatt 140 timer fellesfag i matematikk (MAT1011 eller MAT1015) og matematikk R2 eller S2, vil det gir studiekompetanse? Både Samordna opptak og Fylkesmannen har svart ja på det. I tilbudsstrukturen står dette i punkt Matematikk: 38

39 Betyr dette at en kandidat som har f.eks kombinasjonen Matematikk 1T og Matematikk R2 ikke vil kunne få vitnemål selv om denne kombinasjonen gir studiekompetanse i matematikk? Hvis dette kvalifiserer til vitnemål, bør teksten i Udir endres slik at R2/S2 også tas med på slutten av avsnittet. Svar: Vi endrer Udir Udir Pkt kontra pkt Det står i strukturen at påbygging kan ha R1 likt med 2T-Y. Det står ikke lengre noe i forhold til om man på studieforberedende etter fellesfag Vg2 (2P) kan velge R1/S1 som programfag i Vg3. Kan dette tas inn og beskrives i pkt hvor alle lovlige/ulovlige kombinasjoner er beskrevet. Svar: Vi vil revidere teksten i Udir Udir Udir til 3-27 Melding av privatister til eksamen i videregående opplæring Siste ledd: Privatister må betale eksamensgebyr, men ikke ved utsatt eller ny eksamen. Les mer om å ta fag som privatist. Er det mulig å få inn presisering at fritaket fra å betale eksamensgebyr for ny prøve gjelder etter 3-36 og 3-37? Svar: Når vi har oversikt over de endringen/presiseringer som skal gjøres i Udir , gjør vi de samlet. 39