fri ung Ungdomslov.no Krever økt satsing på ungdom Jenter Det rocket på U-huset Tusentipset Vi vil ha lov! M A R S 2 0 0 7 : 1

ung M A R S 2 0 0 7 : 1 & fri Ungdomslov.no Krever økt satsing på ungdom Jenter Det rocket på U-huset Tusentipset Vi vil ha lov!

Vi vil ha lov! Skal de snakke om dette nok en gang, tenker du kanskje? En mangeårig kamp tas til nye høyder. Vi er mange, vi er sterke, og vi har en ting til felles: Vi vil ha lov! Kampen for å få lovfestet fritidsklubber er noe Ungdom & Fritid har skrevet og snakket om i mange år. På ulike måter, og med ulike virkemidler har man jobbet sammen med forskjellige samarbeidspartnere. Hva er det sa som har endret seg nå? Ungdom & Fritid sitt sentralstyre vedtok høsten 2006 at man skulle legge om strategien i dette arbeidet. Tidligere har man kjempet for en fritidsklubblov som skulle sikre innhold og rammebetingelser for de åpne fritidstiltakene. Vi så imidlertid at det var flere og flere som meldte seg på diskusjonen om lovfesting, at kravene og meningene var lite samkjørte, og at det ikke fantes noen felles strategi for dette arbeidet. Det var behov for en samkjøring, og det var på høy tid at Ungdom & Fritid satte seg i forsetet for denne samkjøringen. Resultatet er et felles opprop fra flere organisasjoner, og vi håper nå at mange flere organisasjoner vil være med! Hva betyr det da at vi har valgt å gå bort fra en fritidsklubblov, og nå satser med brask og bram på en ungdomslov? Det finnes allerede en ungdomslovgivning i de andre nordiske landene; Sverige har en lov om fritidsgårdar Anes marstips: Vi nærmer oss fritidsklubbenes dag, som er den siste lørdagen i april. Mange klubber bruker denne markeringen til å sette fokus på fritidsklubben i nærmiljøet. Vi håper mange nå vil sette i gang planleggingen av dagen og at dere vil sette fokus på ungdomslov også lokalt. La alle i bygda/byen vite at dere kjemper for lov, og at de kan støtte opp om kravet ved å gå inn på www.ungdomslov.no som ligner på den fritidsklubbloven Ungdom & Fritid har kjempet for tidligere. Danmark har fire ulike lover som regulerer klubbvirksomhet, og Finland har nylig vedtatt en mer generell ungdomslov. Det er også flere land i andre deler av Europa som har egne ungdomslover. Men i Norge har vi altså ikke en slik lov. Vi går derfor nå i bresjen for å få en Ungdomslov også her til lands. Vi vil ha en lov som skal sikre ungdom på flere områder: Vi vil sikre ungdoms rett til demokrati og deltakelse fordi ungdom er en ressurs. Ungdom må få reell medbestemmelse i saker som angår dem. Vi vil styrke ungdoms mulighet til deltagelse i samfunnsliv og kulturliv. Kommunene må sørge for varierte fritidstilbud som inkluderer rusfrie mestringsarenaer uten kvalifikasjonskrav for å gi ungdom likeverdig tilgang til en meningsfull fritid. I tillegg må det forebyggende og oppsøkende ungdomsarbeidet styrkes. Vi håper og tror at dette kan være den siste runden vi skal måtte kjempe, da dette er en sak som bør få bred politisk oppslutning. Vi håper dere vil gå inn på kampanjens nettsider (www. ungdomslov.no), og få alle andre til å gjøre det samme slik at vi kan vise hvor mange vi er som står sammen i kampen for å styrke ungdoms rettigheter! Ungdom & Fritid er en demokratiskbarne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid www.ungogfri.no Redaktør Ole Martin Evensmo info@ungogfri.no Grafisk form Markedsnett AS Trykk Lundblad Media as Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel 22 05 77 00 Faks 22 05 77 01 post@ungogfri.no innhold 3 Ungdomslov.no 4 Krever økt satsing på ungdom 7 Ungdom og medvirkning 8 Snusfornuft på hell 9 500 testet dataspill 10 Tusentipset 11 Klubber med imageproblemer 11 Gensere til ungdom 12 Jenter som er tøffe i trynet 14 Riksnytt 16 5 raske: Den nye mediehverdagen 17 Stoppet Apocalypto 18 Start et medieverksted 19 Det rocket på U-huset 20 Smånytt 2

Ungdomslov.no Hvorfor får noen firefelts motorvei og opera, mens andre må nøye seg med smuler? I dag opplever mange ungdommer at de rusfrie møteplassene glimrer med sitt fravær. «Medbestemmelse» og «deltakelse» synes bare å være tomme ord. Og forebygging og oppsøkende ungdomsarbeid? Det er noe myndighetene bruker penger på når de har noen kroner til overs. En slik situasjon er uholdbar. Ungdom trenger en lov som definerer deres rettigheter og muligheter, samt de offentliges forpliktelser. Det finnes allerede en ungdomslovgivning i Danmark, Sverige og Finland. Nå trengs det også en egen ungdomslov her til lands. For å sette trykk på arbeidet har nå flere organisasjoner satt i gang en aksjon for lovfesting av ungdoms rettigheter. De fire initiativtakerne er neppe ukjente for folk flest. Fagforbundet. LOs største forbund med i underkant av 300.000 medlemmer. Ungdom & Fritid. Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus med 600 medlemsklubber og deres nærmere 50 000 brukere. Landsforeningen for utekontakter. Organiserer flesteparten av landets cirka 60 utekontakter. Ungdom Mot Narkotika. Nordens største rusgiftpolitiske ungdomsorganisasjon. I tiden fremover regner vi med at enda flere organisasjoner som er toneangivende innen ungdomsarbeid, vil bli med i alliansen. Men det er viktig at kravet om lovfesting av ungdoms rettigheter ikke bare kommer fra organisasjonslivet. Vi må få med de store hordene! Derfor har man nå lansert en egen aksjonsside på nett: www.ungdomslov.no. Her finner man en underskriftskampanje vi håper alle vil støtte. Dette inkluderer alle nåværende, tidligere og fremtidige brukere av fritidsklubber og ungdomshus. Sammen er vi mange. Sammen kan vi utgjøre en forskjell. Sammen kan vi sikre ungdoms rettigheter. Vi sees på www.ungdomslov.no! Historisk tilbakeblikk 1953: Hammersborg fritidsklubb åpner som respons på rocke-opprøret og for å få ungdommen bort fra gata. 1971: Utredningskomiteen for Ungdomsarbeid, (Hauglin-komiteen): «det burde være det offentliges plikt å legge forholdene til rette for et bedre fritidsmiljø, og samtidig erkjenne at det er ungdommens rett å bli møtt med varierte fritidstilbud». 1974: Antall kommuner med kommunal klubbdrift øker til 72. 1978: 101 kommuner satser på fritidsklubber. I perioden 1970-78 ble antallet klubbtiltak fordoblet, fra ca. 150 til ca. 300. Denne merkbare økningen var nok en vesentlig årsak til at staten i 1980 gikk inn med direkte, øremerkede tilskudd til hver enkelt klubbvirksomhet. Som et svar på denne utviklingen, ble Landsforeningen for fritidsklubber (LFK) dannet i 1978. Fremover mot midten av 80-tallet fantes det nærmere 1000 klubber på landsbasis. Men da ordningen med øremerket driftsstøtte ble fjernet i 1985, sank tallet gradvis tilbake. I 1990 anslås det at det fantes cirka 725 fritidsklubber i Norge. 2004: Ungdom & Fritid reiser kravet om lovfesting av fritidsklubber på nytt. Sist kravet ble reist var på slutten av 80-tallet. Samme år vedtar LO sin støtte til lovfesting, og Fagforbundet vedtar i sin handlingsplan at de vil arbeide for lovfesting av fritidstilbud, og jobbe for oppsøkende og forebyggende ungdomsarbeid. 2005: Ungdom Mot Narkotika UMN vedtar at de er for lovfesting av fritidsklubb. Barneombudet støtter initiativet og uttaler seg for lovfesting av fritidsklubb. Ungdom & Fritid og UMN ønsker å utvide saken, og jobbe for en generell ungdomslov isteden for en fritidsklubblov. Ungdom & Fritid tar initiativ til «Ungdomslovalliansen». De fire aktørene Landsforeningen for Utekontakter, UMN, Fagforbundet og Ungdom & Fritid lager et felles opprop som legges ut på www.ungdomslov.no.

Krever økt satsing på ungdom Fritidsklubben er et symbol på ungdomskultur, deltakelse og demokrati. Det sier barneombud Reidar Hjermann som nå har sett seg lei på utarmingen av fritidsklubbene, og derfor krever at de må lovfestes. Tekst og foto: Ole Martin Evensmo Man skal være forsiktig med å lovfeste alt, men kravet om lovfesting av fritidsklubber er noe jeg stiller meg bak. I kommuner med skrall økonomi er det fritidsklubbene som ofte må lide. Nå må noe gjøres. - Man skal være forsiktig med å lovfeste alt, men kravet om lovfesting av fritidsklubber er noe jeg stiller meg bak, forteller Reidar Hjermann til ung&fri. Han presiserer imidlertid at hans krav ikke bare er ut fra et forebyggende perspektiv. - Det er bekymringsverdig at vi alltid snakker om fritidsklubber med tanke på forebygging. Fritidsklubbenes viktigste funksjon er ikke at de forebygger, men at de bygger. Fritidsklubben er et symbol på ungdomskultur, deltakelse og demokrati. I verdensklasse I februar besøkte Hjermann Alta i Finnmark. I løpet av oppholdet var han innom «Huset». Han ble mildt sagt imponert. - «Huset» i Alta må være en av verdens fineste ungdomsklubber. Der har 250 ungdommer full tilgang med eget nøkkelkort. Likevel er det ingenting som blir stjålet. Ikke én kabel. Reidar Hjermann (f. 17.02.1969) - Har vært barneombud siden 2004. Overtok etter Trond Waage. - Har embetsstudiet i psykologi og er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. - Har vært privatpraktiserende psykolog. - Har jobbet som psykolog ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Psykiatrien i Vestfold. - Har også vært tilknyttet Fossnes og Tanum flyktningemottak og var tidligere ansatt i fylkesbarnevernet i Vestfold. - Har flere tillitsverv, bla. i menneskerettighetsutvalget til Norsk Psykologforening, i Redd Barnas referansegruppe, i referansegruppe hos fylkesmannen i Vestfold for utvikling av helsetilbud til flyktninger og asylsøkere, og som verneombud ved psykiatrien i Vestfold. Kilde: Barneombudet Barneombudet er til daglig stasjonert i hovedstaden, og lar seg ikke imponere like mye over ungdomstilbudet der. - Det er et helt annet tilbud i Oslo. Sentrum er omtrent det eneste møtepunktet de unge har. Det er dårlig forebygging. Ungdom kjenner seg selv best Barneombudets oppgave er å tilse at lovgivning vedrørende barn og ungdoms interesser etterleves. Er det noe som ikke er bra nok, er det Reidar Hjermanns jobb å ta tak i problemene. Listen med saker han jobber med er lang. Lovpålegging av fritidsklubber er én. Medbestemmelse er en annen. - Det er ikke alle kommuner som har egne velfungerende ungdomsråd. Det er oppsiktsvekkende at en del kommuner ikke legger forholdene til rette for medbestemmelse. Det er bare ungdom selv som vet hvordan det er å være ungdom, sier ungdommens vaktbikkje alvorlig. Oppvisning i demokrati Alt er likevel ikke håpløst, skal vi tro Hjermann. Han trekker frem Sandnes kommune som et eksempel til etterfølgelse: - I Sandnes er de virkelig flinke og lar de unge slippe til. De viser en skikkelig oppvisning i demokrati. Det er imidlertid ikke bare gjennom ungdomsråd man bør gi de unge økt medbestemmelse, synes barneombudet. Stemmerett når man er 16 år, bør innføres som et prøveprosjekt ved kommunevalg.

- Vi må vekke den demokratiske bevisstheten hos de unge. Samtidig vil det dreie politikken mer mot barn og unge. Jeg er ganske sikker på at valgkampen til høsten hadde sett ganske annerledes ut, hvis 16-åringer også hadde fått stemme, sier Hjermann. Til opplysning søkte kommunene Vadsø, Vågå og Porsgrunn i fjor Kommunal- og regionaldepartementet om dispensasjon til å la 16-åringer stemme ved lokalvalget nå til høsten. Alle de tre kommunene fikk avslag. 200 000 barn lider I en del fora fremheves ungdommers rett til medbestemmelse som en av landets hovedutfordringer når det gjelder barn og unge. Hjermann støtter dette, men ber samtidig om at vi ikke glemmer de som virkelig er ute på dypt vann. Ifølge tall fra Røde Kors bor hvert femte barn i Norge i «utrygge hjem». Rundt 100 000 har opplevd vold i hjemmet, 90 000 har foreldre med psykiske lidelser, og cirka 60 000 lever under EUs fattigdomsgrense. Mest oppsiktsvekkende er det at anslagsvis 200 000 barn vokser opp med foreldre som ruser seg. Vi må flinkere til å bry oss og vise medmenneskelighet, mener Hjermann. - Vi stenger ikke bare øynene for bombene i Irak, men også bombene utenfor vår egen dør. Samtidig har barneombudet ikke bare positive ting å si om barnas hjelpeapparat. - Vi har en kjempeutfordring. Vi må få en bedre dialog mellom barnevern, skole, politi, helsesøster, fritidsklubbene og andre som jobber med ungdom. I dag er det veldig fragmentert. Den ene hånda vet ikke hva den andre gjør. Stadig vekk blir barnevernet kritisert i media for jobben de gjør. - Kritikken er delvis rettferdig. Det dreier seg mye om sentrale prioriteringer. Mange barn fanges ikke opp før de er i en desperat situasjon. Da er de dømt til å mislykkes. Savner helsesøster For å løse problemet etterlyser Hjermann også økt satsing på oppsøkende arbeid. - Utekontaktene er viktige for å fange opp de som har det vanskelig. Det er derfor veldig alvorlig at de stadig legges stadig ned. Uten utekontaktene blir også jobben vanskeligere for barnevernet som er avhengige av tips. Også helsesøster trenger mer midler, hvis man skal få hjulpet ungdommer som trenger hjelp. Barneombudet frykter at den nedprioriterte skolehelsetjenesten ikke klarer å hjelpe det stadig økende antallet barn med psykiske problemer. - Vi i Barneombudet får mange henvendelser fra ungdom som savner en helsesøster å snakke med. Psykiske helseproblemer er noe som øker i omfang. Vi jobber derfor tett sammen med sentrale myndigheter for å ruste opp helsesøstertjenesten, avslutter Hjermann som selv er utdannet psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Barneombudet - Barneombudet er et offentlig ombud, etablert ved Lov om barneombud 6. mars 1981. - Ombudets oppgave er å tilse at lovgivning vedrørende barns interesser etterleves. - Barneombudet utnevnes av Kongen i statsråd for en fireårsperiode, hvor ombudet maksimalt kan sitte i to perioder. - Barneombudet er en faglig autonom institusjon, men er administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Kilde: Wikipedia

Ungdom og medvirkning Ungdom over hele landet har i dag et altfor dårlig tilbud. For å bedre dette lanseres nå nettsiden ungdomslov.no der man kan signere et opprop der man krever en egen ungdomslov. Flere andre nettsider har også ungdommers rettigheter på agendaen. www.ungdomslov.no En rekke organisasjoner Kampen for en egenungdomslov intensiveres. En rekke organisasjoner har nå laget et opprop på ungdomslov.no med en tilhørende underskriftskampanje. Du oppfordres innstendig om å støtte saken! www.redcross.no Norges Røde Kors Hjelpeorganisasjon som virkelig slår et slag for ungdommen. Har sågar egen ungdomsavdeling der unge selv organiserer og tilrettelegger aktivitetene. www.ungmed.no BURO «Ung medbestemmelse» er vaktbikkja som sørger for at ungdom blir hørt i saker som angår dem. Ungdomsmaktog innflytelse er deres hovedfokus. www.barneombudet.no Barneombudet Barneombudet arbeider for barn og unge fra 0 til 18 år. Deres oppgave er å følge opp all lovgivningen som verner barns interesser. www.kjonnsrettferdighet.no Utdannings- og forskningsdepartementet Kjønnsrettferdighet - et nettsted med stoff om kjønn, likestilling, makt og demokrati. Stiller seg blant annet spørsmålet: Hvem har makten der du tilbringer din fritid? www.ung.no Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Offentlig informasjon som tar for seg dine rettigheter som ungdom. Du får også svar på de spørsmålene du måtte ha. www.infonuorra.no Nordland fylkeskommune Tilbyr samisk ungdom informasjon av betydning for utdanning, jobb, kultur & fritid, helse og samfunn, slik at man kan foreta et valg ut fra eget språk og egen kulturforståelse. Tjenesten skal bidra til å styrke språket, kulturen, identiteten og tilhørigheten til samisk ungdom. www.ung-makt.no Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nettsted for deg som vil ha informasjon om ungdomsinnflytelse. Er du medlem av et ungdomsråd eller en ungdomsorganisasjon og vil knytte kontakter med likesinnede i andre deler av landet, finner du dem her. I tillegg kan du finne tips og råd. www.mediemakt.no En rekke organisasjoner Ungdom fremstilles svært uheldig i media. Skal man tro mediene, er ungdomstiden en tid med intensivt rusmisbruk, hærverk, tyveri og dårlig oppførsel. Dette stemmer ikke, mener initiativtakerne til nettsiden som forsøker å skape et mer balansert bilde av de unge. 7

Snusfornuft på hell Én av tre gutter i tiende klasse bruker snus. Også blant jenter er bruken økende. Helseekspertene advarer nå mot den nye trenden. Tekst: Ole Martin Evensmo Tall fra Sosial- og helsedirektoratet viser at nær én av tre gutter bruker snus enten «hver dag», «av og til» eller «svært sjelden». Blant jentene er det én av ti som bruker snus, hvorav 0,4 prosent sier de snuser hver dag. Blant guttene er det åtte prosent som daglig putter snus under leppa. -Uakseptabelt Den utbredte bruken av snus blant ungdom er ikke noe snusindustrien selv ønsker, skal vi tro vitenskapelig rådgiver Freddy Lewin fra snusprodusenten Swedish Match. - Det er fullstendig uakseptabelt at barn under 18 år skal bruke noen form for tobakk, inkludert snus. De er ikke gamle nok til å ta et modent valg vedrørende dette. Lewin oppfordrer samfunnet til å bekjempe tobakksbruk blant mindreårige. En «pris» under leppa når man er på fritidsklubben, bør heller ikke godtas. - Samfunnet må begrense tilgjengeligheten for snus. Det bør bli strengere regler, mener Lewin. Avdelingsdirektør Kari Huseby i Sosialog helsedirektoratet (SHdir), avdeling for tobakk, støtter Lewins krav om begrenset tilgjengelighet, men benytter samtidig anledningen til å gi arbeidsgiveren hans et lite spark. Sakset fra ung.no: Jeg snuser for smakens skyld og ikke på grunn av popularitet blant ungdommer og nikotinet. Generelt så ser det teit ut, og mange mener vi ser ut som «aper». Men det får vel være. Snus er digg. Jeg vet at snus er helseskadelig, men er avhengig. Det smaker godt og er deilig i timen. Det er ikke bare å snuse, men til alle dere som er like dumme som meg: Ikke begynn med det! Dere som ikke røyker eller snuser kan gå og legge dere. Snus er mye bedre enn røyk både på smak og fordi den ødelegger ikke deg så mye. Snus er digg. Jeg snuser ikke fordi jeg prøver å være kul, for det er ikke kult å snuse. Jeg snuser på grunn av smaken, og er avhengig.

Det er fullstendig uakseptabelt at barn under 18 år skal bruke noen form for tobakk, inkludert snus. De er ikke gamle nok til å ta et modent valg vedrørende dette. - Snus er et produkt med helserisiko. Dette bagatelliserer Swedish Match og resten av bransjen. Dette er snus Snus inneholder mer enn 2 500 kjemiske stoffer, deriblant nikotin som er sterkt avhengighetsskapende. Snus har vært forbudt i EU siden 1992. Sverige er et unntak fra denne regelen. Nikotinet i snus og skrå tas opp i blodet via munnslimhinnen, og transporteres deretter med blodet rundt i kroppen. Dersom man tar en pris snus, gir det høy konsentrasjon av nikotin i blodet i lengre tid enn om man røyker en sigarett. Ved gjennomsnittlig forbruk får en som bruker snus i seg noe mer nikotin per dag enn en som røyker. Snus virker irriterende på munnens slimhinne, og ved langvarig bruk oppstår det ofte en fordypning som kalles snuslomme. Skader på slimhinnen kan leges dersom man slutter å bruke snus. Forandringer i slimhinnen kan være forstadier til munnhulekreft, men det råder usikkerhet om hvorvidt snus forårsaker munnhulekreft. Langvarig bruk av snus kan føre til at tannkjøttet trekker seg tilbake. Bruk av snus kan føre til misfarging av tenner og tannhalser. Når man legger inn en pris, stiger pulsen og blodtrykket umiddelbart og forblir høyt så lenge prisen holdes i munnen. Dette skyldes nikotinet i snusen. Flere studier har vist økt risiko for hjerteinfarkt ved bruk av snus. Flere studier har funnet at snusing gir økt risiko for å utvikle type 2 diabetes. Kilde: Sosial- og helsedirektoratet Savner kunnskap Lenge har det hersket usikkerhet om hvor farlig snus egentlig er. Kreft, skjelett- og muskelskader, sukkersyke og hjerte- og karsykdommer er noe snusen beskyldes for å påføre brukerne. Likevel har norske myndigheter gjort lite i kampen mot snusen. Avdelingslederen i Sosial- og helsedirektoratet innrømmer at kritikken til en viss grad er berettiget. - Til nå har informasjonen vært for dårlig. Vi har hatt for lite kunnskap til at vi har kunnet gi gode råd, sier Huseby. Forsker Karl Erik Lund hos Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) håper at det i tiden fremover satses mer på forskning rundt rusmidlet som nå har kommet som en epidemi over landet. - Vi ønsker helt klart mer kunnskap. Blant annet ønsker vi å vite hva som skjer om man begynner å snuse tidlig i livet. Mens forskningen fortsetter, ber Kari Huseby ungdom om å følge førevar-prinsippet. - Det er mer alvorlig å eksperimentere med snus enn ungdommene i utgangspunktet forstår. Vi må også huske at snusen er veldig avhengighetsskapende. Dårlig alternativ For mange snusentusiaster har snusens evne til å hjelpe folk til å kutte ut røyken, vært et viktig argument. Vel vitende om at tusenvis av nordmenn dør årlig av røyking støtter myndighetene støtter til en viss grad dette. De synes likevel ikke snusen er noe ideelt skadereduserende alternativ til sigarettene. - Hvis ungdom begynner å snuse i stedet for å røyke eller klarer å slutte å røyke ved hjelp av snus er det positivt, sier Karl Erik Lund i SIRUS. - Men det ville være ille om flere begynner å snuse som ikke ville begynt å røyke eller at de senere går fra snus til sigaretter, avslutter Lund. 500 testet dataspill Nærmere 500 barn, ungdommer og voksne besøkte Spillmessa på Kapp Melkefabrikk for en tid tilbake. Der fikk de stifte bekjentskap med noen av de nyeste spillene og spillmaskinene på markedet. Ungdomsklubbene på Østre Toten ønsker å ta ungdommenes spilleglede på alvor. Derfor arrangerte de spillmesse for fjerde år på rad, skrev Oppland Arbeiderblad etter spillhelgen. Allerede klokka seks om morgenen var mange ungdommer på plass for å rigge opp scener og utstyr. I løpet av et par timer var det over 260 ungdommer fra 12 år og oppover innenfor dørene klare for å teste ut blant annet Nintendo Wii og PlayStation 3. Målet vårt er å gjøre de unge oppmerksomme på alle de gode spillene som finnes, sier Odd Arild Olsen, hovedansvarlig for messa og spillsjef i Barnevakten. Hovedattraksjonen lørdag var presentasjonen av PlayStation 3 en ny spillkonsoll som ble lansert i Japan og USA i november og som kommer til Norge i mars. Da maskinen ble båret inn av vakter i mørke solbriller, stimlet et par hundre ungdommer sammen foran scenen. Mens lørdagen var forbeholdt ungdom fra 12 år og oppover, var søndagen beregnet på barn fra sju år og oppover og deres foreldre. Foreldrene ble blant annet oppfordret til å være nøye med å overholde aldersgrensen som står angitt på spillene. Ikke alle spill anbefales av BarneVakten.

Tusentipset Hvordan skal man komme frem til populære aktiviteter på fritidsklubben? Ved å involvere ungdommene naturligvis. Men det er likevel ikke alltid slik at de gode ideene kommer «rekende på ei fjøl». Da kan det være greit å få noen tips fra ung&fri-redaksjonen. Pimp my sofa Fritidsklubben trenger ny sofa. Sjansen for å finne en ny som både passer klubbkassa og faller i smak hos alle brukerne på klubben, er umulig. Inviter derfor til «pimp my sofa»-konkurranse der ungdommene kan redesigne noen gamle slitte sofaer. Graffitiverksted Et av ungdomskulturens mest særegne fenomener er graffiti. Hva med å kjøpe inn noen treplater og noen spraybokser? Aketur Aketurer er noe som aldri går av moten. Så lenge det er snø og en bakke, finnes det gode muligheter. LAN-party La ungdommene ta med seg sine egne datamaskiner til fritidsklubben. Der kobles de sammen og man spiller dataspill nesten uavbrutt med hverandre i ett eller flere døgn. Teater Noen ganger kan klubbkveldene bli litt vel like. Hva med å sette opp et aldri så lite teater? Et lite manus og noen enkle rekvisitter er alt som kreves for de ukresne. Utekonsert Til tross for global oppvarming med ditto mild vinter, er det litt tidlig å arrangere en utekonsert. Men planlegging er kanskje ikke så dumt? Finn frem den gamle kassegitaren, øv inn noen dansetrinn og spis noen Ifa-pastiller. Nå skal våren markeres med en skikkelig happening! Playstation 3 Spillentusiastene har ventet lenge på Playstation 3. Den ene forsinkelsen har avløst den andre. Men nå er endelig spillmaskinen på vei. Lanseringsdato er 23.mars. En sikker vinner på enhver fritidsklubb. Idékroken Det finnes knapt noen grenser for hvor mye gøy man kan gjøre på en fritidsklubb. Vi i Ungdom & Fritid satser på å samle en del ideer både i kommende utgaver av bladet ung&fri og på www.ungogfri.no i spalten «Idékroken». Har du forslag til noen flere aktiviteter, så send gjerne et tips til info@ungogfri. no. Er du riktig heldig, så dukker det kanskje opp en overraskelse i posten som takk for tipset! Matkurs Klatrekurs Gocart Produksjon av nettside Produksjon av (musikk) video Medieverksted Konsert Jentekveld Guttekveld Popcorn-party Skumparty Rockeverksted Paintball Break-streetdans-kurs Skate/bmx-park Biljardkonkurranse Internettkafé Kioskvirksomhet Moteshow Teater (Ny)sirkus Sykveld Fotokonkurranse Fotball/basket-turnering Playstation-konkurranse Åpen dag Karneval Hawaiifest Trafikklysparty LAN-party Tur til alpinanlegg Aketur Vannski Felles tur til fornøyelsespark Danseoppvisning DJ-kurs Videofremvisning på stor skjerm Pimp my sofa CD-innspilling Ola-bil-løp Graffitiverksted Felles kinotur Smykkeverksted Sminkekurs Leksehjelp Utekonsert Tegneseriekurs Ungdom & Fritid presiserer at den enkelte klubb selv må vurdere hvilke aktiviteter som passer til sine brukere, økonomi, lokaler osv. Det er heller ikke slik at alle de nevnte tiltakene nødvendigvis vil bli godkjent i en frifondsøknad når den tid kommer. 10

Klubber med imageproblemer Hvordan har det seg at noen fritidsklubber har rikelig mer ressurser, mens andre til stadighet må kjempe for sin eksistens. Kan det være slik at enkelte klubber er flinkere enn andre til å markedsføre seg? Regla har vi hørt før: Presset kommuneøkonomi medfører at ikke-lovpålagte oppgaver som fritidsklubber blir en salderingspost. Et svært viktig poeng som Ungdom & Fritid jobber hardt for å løse blant annet gjennom en egen ungdomslov. Men kan vi bare skylle på manglende lovpåleggingen når ting ikke klubbdriften går på skinner? Nei, klubben må komme seg ut i nærmiljøet og synliggjøre viktigheten av egen eksistens. Behovet for fritidsklubber ikke mindre enn før. Heller motsatt. Forskerne med ferske rapporter om problemer i ungdomsmiljøene florerer i media: høyt alkoholkonsum, narkotikamisbruk, mobbing, kriminalitet og dårlig integrering av innvandrere. Men Ungdom & Fritid og resten av klubb- Norge har i liten grad klart å henge seg på mediedebatten til tross for at fritidsklubbene i stor grad får offentlig støtte på grunn av sin forebyggende funksjon. Her har vi alle et ansvar og et forbedringspotensial. I stedet for å ta del i diskusjonene i media, kommer vi altfor ofte på defensiven og tar sjelden til ordet før det er snakk om nedskjæringer og nedleggelser. Da er det ofte for sent. Skal politikerne prioritere fritidsklubber, må vi tenke langsiktig. Fritidsklubbenes rolle i nærmiljøet bør selvfølgelig ikke bare synliggjøres i media. Mange fritidsklubber arrangerer med jevne mellomrom åpent hus med stor suksess (for eksempel i forbindelse med Fritidsklubbenes dag siste lørdagen i april). Dette er utvilsomt et klokt trekk. Fritidsklubbene har alt å tjene på åpenhet. La omverden få vite hvilken fantastisk innsats som legges ned av ansatte, frivillige og ungdom på klubben. For noen er fritidsklubb fortsatt noe mystisk og skummelt. Eksempelvis viser det seg at det finnes foreldre som kvier seg for å sende de håpefulle på fritidsklubben. Redselen er oftere basert på uvitenhet enn faktisk kunnskap. Innpass på foreldremøter på skolene i nærmiljøet kan slik sett være et viktig virkemiddel. Den kan også være lurt å ha god kontakt med andre i lokalmiljøet som jobber med ungdom: barnevern, politi, helsesøster, ungdomsorganisasjoner, musikkinstitusjoner og idrettslag. Sammen står man mye sterkere ved eventuelle kutt i bevilgninger. Samarbeidspartnere kan man også finne utenfor egen kommune eller bydel. Bygg relasjoner med andre klubber, gjerne gjennom kretser. Sammen står man mye sterkere både i med- og motgang. Men sist, men ikke minst handler klubbens eksistens om oppslutning og interesse fra ungdommene selv. Deres engasjement avhenger av alt fra aktivitetstilbud til åpningstider. Her kan ønskene være svært forskjellige fra individ til individ og det kan virke håpløst å finne et tilbud alle er fornøyd med. Lettere blir det ikke av at ungdommers preferanser skifter fortere enn i noen annen aldersgruppe. Ungdomsstyrt demokrati gir ikke bare ungdom verdifull livserfaring, men er også et viktig verktøy for å kunne tilpasse klubben til markedet. De unge vet best hvor skoen trykker. For mange klubber kan de nevnte punktene sikkert føles som selvfølgeligheter, mens andre klubber disponerer så små ressurser at det er umulig å drive godt kommunikasjonsarbeid uansett hvor stor viljen er. Det kan likevel være lurt å bruke tid og krefter på dette, så forhindres kanskje den neste nedleggingskampen. Ole Martin Evensmo Informasjonskonsulent Gensere til ungdom I Haugesund er kampanjen Bry deg - si nei til narkotika et pionerprosjekt som de fleste utesteder er med på. NNPF (Norsk Narkotika Politi Forening) hadde i høst årsmøte på Rica Maritim Hotel, og satte i gang den viktige kampanjen. Rica Maritim Hotel sponser i denne sammenheng 20 stk hettegensere med Bry deg logoen påtrykket til PLAY Fritidsklubb og deres ungdommer. Ungdommene får dermed kjøpe disse tøffe og populære genserne til en billigere pris enn det det ville kostet opprinnelig. Vi får trykket hotellets og fritidsklubbens logo på genseren, og ungdommene vil da kun betale den summen for genseren, anslagsvis ca 100,- Som representant for ungdomsarbeid i Haugesund Kommune ser jeg med optimisme på tiltaket, og gleder meg også over tilbakemeldinger jeg får fra ungdom og voksne! Tiltaket er kjempeviktig for å signalisere holdninger, og Rica Maritim Hotel går frem som et godt eksempel i dette arbeidet. Fredrik Meyer Vangsnes Ungdomsleder 11

J e n t e r som er tøffe i trynet I filmen «Jenter» som nylig hadde premiere på norske kinoer, møter publikum en gjeng utagerende jenter som røyker hasj, drikker og er uforskammet mot de voksne. Er det slik unge jenter er i dag? Tekst og foto: Ole Martin Evensmo Dokumentarfilmen «Jenter» følger en gruppe jenter fra våren i 9.klasse til avslutningen av 10.klasse. De er alle i en periode av livet hvor alt er nytt og spennende, men også skremmende. Jentene røyker som dampmaskiner, flørter med gutter, er frekke mot lærerne og blåser i om de gjør det dårlig på skolen. Pia var 14-15 år da hun medvirket i filmen. Nå har hun blitt 17 år og smiler når hun tenker tilbake på «fjortistiden». - Så usikker jeg var. Man forsøkte å skjule hvor sårbar man var. Egentlig var vi ganske redde alle sammen. Man prøvde hele tiden å være kul, men det var ikke alltid like lett. Tøff tid Hanne Myren som regisserte filmen, var mye sammen med Pia og venninnene hennes under innspillingen, og hun så hvor tøff tiden på ungdomsskolen kan være. - Vi speiler oss i venninnene våre for å se hvem vi er. Vi bytter venninner når vi ikke lenger vil være som dem eller ikke kjenner oss igjen i dem lenger. Vi blir sårbare om vi blir byttet ut med en annen eller strever for å bli likt. Det er på denne arenaen, mellom venninnene, at maktkampen utspiller seg. Hanne avviser likevel at jentene bevisst er ondskapsfulle. - Jentene ønsker ikke å være slemme mot hverandre. Alle føler det likt. Jenter betror og deler alt, og blir sårbare hvis en venninne ikke betror seg tilbake. Eldre gutter Men uansett hvor sårbare jentene kan være, så har de i alle fall god kontroll på de jevnaldrende guttene, skal vi tro Pia og Hanne. - Jenter er mer frempå enn gutta i den alderen. For eksempel er de tidligere utviklet og gjør det godt på skolen. De setter ut gutta og er veldig tøffe, sier Hanne. Jentenes overtak får også konsekvenser for kjærlighetslivet. - Man går ofte på litt eldre gutter i den alderen, innrømmer Pia som i filmen «Jenter» selv var sammen med en jevnaldrende gutt. - Men han var «voksen for alderen», parerer Pia med et smil. Hanne nikker samtykkende. Pia (til venstre) og Hanne synes jentene på ungdomsskolen er tøffe, men ikke ondskapsfulle. 12

Jenter er mer frempå enn gutta i den alderen. For eksempel er de tidligere utviklet og gjør det godt på skolen. De setter ut gutta og er veldig tøffe. I «Jenter» dukker også sex opp som tema. Til tross for at de fleste jentene i filmen er under den seksuelle lavalder, fremstår de som svært så erfarne. Jomfruprat - Vi snakket mye om sex, men det meste lå i kjeften, smiler Pia. Hun opplevde ikke noe stort sexpress fra klassekameratene og andre gutter i omgangskretsen. - Vi pleide å si at man ikke kunne begynne på videregående som jomfru, men det presset kom ikke fra gutta, men fra oss selv, minnes Pia. Mediene får ta sin del av skylden for unge jenters syn på sex, mener Hanne. - Når jeg leser Mag og liknende jenteblader blir jeg sjokkert. Dette er blader for unge jenter, likevel er det mye skriverier om for eksempel hvilke sexstillinger som er best. Hårsåre seere Apropos media. Etter filmen kom på kino har flere ungdommer gått ut i media og hevdet at filmen fremstiller dagens ungdommer på en måte de ikke kjenner seg igjen i. Særlig scener med mye drikking og hasjrøyking vekker oppsikt. Blant annet i et lengre debattinnlegg i Dagbladet advarer en ungdomsorganisasjon mot dette ensidige fokuset på rusmisbruk i media: «forskning viser at ungdom gjerne følger strømmen. Medias fremstilling av disse sakene kan derfor ha helt motsatt effekt enn det som i utgangspunktet er påtenkt. I stedet for å forebygge problemene, kan pressens sannheter styre ungdommens atferd. Dette i tillegg til å føre til unødvendig hysteri.» Hanne avviser kritikken. - Jeg har forsøkt å lage en film der jeg balanserer dagliglivet med det ekstreme. Det må gå an å vise at noen prøver hasj. Hvis noen ikke tåler det, vil jeg si at de er hårsåre. Samtidig vil jeg gjerne påpeke at filmen ikke bare handler om skoletapere og deres problemer, men det er selvsagt de man legger best merke til. Pia gir regissøren sin fulle støtte. - Jeg synes filmen gir et veldig ærlig bilde på hvordan mange ungdommer er. Nok søndagsengler At Hanne endte opp med Pia og hennes utagerende venninner i «Jenter» var ikke helt tilfeldig. Hanne forteller: - Jeg fikk ideen til filmen for noen år siden da jeg så noen jenter på 17.mai som var veldig tøffe i trynet. De minte meg om de tøffe jentene jeg var fascinert av i min ungdom. Da jeg etter hvert lette etter jenter som kunne medvirke i filmen, var jeg bevisst på at jeg ville finne de tøffeste. Det er nok av filmer som «Søndagsengler», der jenter bare fremstilles som snille. Intervjuet går mot slutten, men ung&fri s utsendte reporter må skvise inn et avsluttende spørsmål: I løpet av den halvannen time lange filmen får man ikke inntrykk av at de medvirkende jentene løper ned døra verken på de lokale fritidsklubbene og idrettsforeningene. Stemmer det? - Det er veldig typisk at man slutter med sport på ungdomsskolen. Det blir viktigere å være sammen med venner, hevder Hanne. - Noen satset ordentlig på idrett. Resten vil være sammen med venner, fortsetter Pia. Men noen gode møteplasser hadde de ikke. - Det var veldig dårlig med steder å henge. Hadde det vært et godt tilbud, hadde vi brukt det. Det eneste vi hadde var en bitteliten kafé. Vi hadde ingen steder å være om kveldene, sukker Pia. 13

Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Mer folk - mindre kriminalitet Folketallet stiger raskt i Sandnes, mens kriminaliteten går nedover. Det fremkommer av en artikkel i Aftenbladet. Et prosjekt i fjor ledet av politiet mot sentrumsvold, fremheves som en viktig grunn til at det nå er tryggere i Sandnes. Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen lover å fortsette kampen mot kriminaliteten i 2007, men påpeker at forebygging også blir viktig. - Sandnes kommune bør sørge for at ungdom ikke trekker mot sentrum. Å legge ned fritidsklubber er det dummeste de kan gjøre. Ungdommene bør holde seg i bydelene sine. Ut av kjeller n Kjeller n Fritidssenter er kjent for sin mangeårige innsats for unge musikkinteresserte i hele Østlandsområdet. Nytt av året er utekonsert i juni med mange lokale band på scenen. Det skriver Østlandets Blad. Tre kvelder i uka er det aktivitet på Kjeller n Fritidssenter i Ski i Akershus. Mandag og fredag for ungdom fra 13 til 18 år, mens onsdag er forbeholdt juniorklubben for 5. til 7.-klassinger. Nå er vårens program klart. Konkurranser, filmkvelder, biljardturnering, bordtennis og spill er tema for mange av ungdomsklubbens kvelder. Det er lagt opp til en livekonsert, såkalt Jack-Jack konsert, i måneden. Da står både husets egne ti band og band utenfra på scenen. Men høydepunktet er nok utekonserten i juni. Konserten vil trolig pågå fra ettermiddagen og frem mot midnatt. På scenen vil det stå band fra Ski og omegn. Ungdommene har ønsket et arrangement ute. Det blir band, grilling og aktiviteter, mer som en festival. Utfordringen blir været, sier Stein Nøsting som leder fritidssenteret. Rådet for psykisk helse bekymret Generalsekretæren i Rådet for psykisk helse, Sunniva Ørstavik, er lite fornøyd med måten vi behandler barn og unge. I et intervju med ukeavisen Ny Tid er Ørstavik klar i sin tale: Noen ganger får jeg ikke sove fordi jeg er så sint. Sint fordi jeg synes vi prioriterer feil i det norske samfunnet. Absolutt alle jeg møter sier at ting ikke er viktig, at det viktigste er hvordan vi og barna våre har det. Hvorfor legger vi ned skolehelsetjenesten i Norge da? Hvorfor stenger vi alle fritidsklubbene i Oslo? Jeg kjenner ingen som mener dette er riktig. Likevel blir tilbudet rasert. Ørstavik ønsker seg en kampanje om akkurat dette. Om at helsesøster er redusert til en fremmed dame som stresser innom skolen annenhver torsdag og roper «lus!» før hun spurter videre. Om at barn som har problemer de ikke kan eller vil snakke med foreldrene om, ikke har noen trygge voksne å henvende seg til, verken på skolen eller andre steder. Om at ungdom ikke har noe gratis, felles møtested. Hun håper mødrene snart har fått nok, og at de har mot til å si fra. Langsiktig planlegging i Levanger Levanger kommune har utarbeidet en langtidsplan for psykisk helse der minimum 20 prosent av tilskuddene skal gå til barn og unge. Ifølge Trønder-Avisa har kommunen fått utarbeidet en konkret handlingsplan som anviser konkrete tiltak både med tanke på rehabilitering og forebygging. Som et ledd i dette arbeidet videreføres samarbeidet med ungdomshuset i sentrum og treffstedet «Kontakten». Det viktigste er hvordan barna våre har det. Ungdomskulturhus med brukermedvirkning Etter å ha vært på studietur til Bergen og Oslo, har komiteen for barn og unge i Hamar konkludert med at det også på Hamar er behov for brukermedvirkning i et eventuelt nytt ungdomskulturhus. Ifølge Hamar Dagblad konkluderer rapporten med at Seaside Ungdomshus er en velfungerende fritidsklubb med aktiviteter som overskrider tilbudet i en ordinær fritidsklubb, men et «ungdomshus» er det ikke. Seaside skiller seg fra de andre fritidsklubbene i området med sitt musikkverksted, hip-hopverksted og internettkafé. Komiteen har vært på befaring hos ungdomshusene Riverside og X-Ray i Oslo og U1880 i Bergen. - Særlig de to sistnevnte kategoriseres som ungdomshus med vekt på tilrettelegging for kulturaktivitet, tillit og brukermedvirkning, prosjektbasert organisasjon og lav bemanningsgrad, skriver Hamar Dagblad. Nå blir det også musikk utendørs med Kjeller n. 14

Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Flere elever har tilbud utenfor ordinær skole Antallet elever som viser problematferd og lav skolemotivasjon, og som blir tatt ut av ordinær undervisning, har økt betraktelig de siste 15 årene. Samtidig går færre elever på heltid i smågruppetiltakene. Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført en kartlegging av elever som viser problematferd og lav skolemotivasjon. - Undersøkelsen fastslår at over dobbelt så mange elever er plassert utenfor ordinær skole i dag sammenlignet med i 1991. Det positive er at cirka 40 % av disse elevene har deltidsplasser. Det betyr at man har blitt langt flinkere til å opprettholde kontakt og gi deler av skoletilbud på opprinnelsesskolen, skriver Forebygging.no. Kartleggingen viser at 1,2 % av det tale elevgrunnlaget på ungdomstrinnet får sin opplæring helt eller delvis i eksterne og interne smågruppetiltak, det vil si omtrent 2200 elever. 75 % av disse elevene er gutter, og elevene i tiltakene har blitt yngre sammenlignet med 1991. Noe mer av tiden i eksterne tiltak blir brukt til skolefag sammenlignet med slik det var i 1991. Stadig flere elever som sliter med lav skolemotivasjon, blir tatt ut av ordinær undervisning. Selvmord blant ungdom Antall selvmordsforsøk blant unge jenter har økt, og flere unge er deprimerte. Økt rusbruk og konflikter med foreldre er de viktigste årsakene, viser en ny NOVA rapport. Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har på bakgrunn av data fra undersøkelsen «Ung i Norge» fra 1992 til 2002 undersøkt barn og unges psykiske problemer. De fant at andelen unge jenter som oppgav at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv økte med nesten 30 % i denne tiårsperioden. 13,6 % jenter oppgav at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv i 2002, mens i 1992 var det 10,6 %. Tallene for gutter har holdt seg stabile på rundt 6 %. Konklusjonen fra forskerne er at de psykiske problemene har blitt verre enn de var for ti år siden. NOVA-undersøkelsen viser også at det har vært kraftig økning i antall ungdom med depressive symptomer, særlig blant gutter. Dobbelt så mange gutter var deprimerte i 2002 sammenlignet med 1992. «Fest, ungdomsklubb og fotball» Slik oppsummerer ungdommer fra Skaun fritidstilbudet i kommunen. Hva bør Skaun kunne tilby en voksende befolkning av barn og unge, spør Avisa Sør- Trøndelag? Vi har en jobb å gjøre. Vi får signaler om at ungdommene synes det er lite å ta seg til hvis man ikke er aktiv i idrettslaget eller spiller i korps, sier Espen Tørset (SV). Politikerkollega Per Inge Engan i Ap oppfordrer ungdommene til å fortelle hva de ønsker seg. Ta initiativ! Still krav om et ungdomshus til politikerne, sier han. Stefan Li (14) vet utmerket godt hva han ønsker seg av fritidstilbud i Skaun. Vi trenger et verksted for ungdom. Et sted hvor vi kan skru på moped eller bil, sier han. Bedre musikkanlegg til ungdomsklubben står på både hans og andres ønskeliste. Han hadde også gjerne sett at det kom mer folk på klubben. Nå har vi åpent tre timer hver onsdag og annenhver fredag. Vi sørger for at fredagene ikke kolliderer med ungdomsklubbtilbudet på allbrukshuset på Ilhaugen. Vi bør unngå å konkurrere med hverandre. Et mulig mål kunne vært å ha åpent i fire timer, to ganger i uka og disco annenhver fredag i tillegg. Så får vi se hvordan et ungdomshus etter hvert kan drives og fylles med innhold, sier kulturkonsulent Steinar Haugen i Skaun kommune. Fra barnevernet til sosialkontoret Tre av fire som har vært i barnevernet, mottar sosialhjelp etter at de fylte 18 år, melder Dagsavisen. Det er forsker Sten-Erik Clausen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som hevder dette. Han har brukt tall fra Statistisk sentralbyrå fra en syvårsperiode frem til 2003. Noen har fått sosialhjelp én gang, andre har fått det i alle de syv årene. Tallet er kjempehøyt, sier forskeren til Dagsavisen. 15

5 raske Den nye mediehverdagen Ungdom er storforbrukere av alle nye medier. Vi har snakket litt med Øystein Samnøen som er daglig leder hos BarneVakten og Stian Lindbøl som leder SAFT-prosjektet hos Medietilsynet, om farene og mulighetene som finnes. 1: Bruker dagens ungdommer for mye tid på fjernsyn og dataspill? Samnøen: Jeg er mer opptatt av hva man ser og spiller, enn hvor mye tid man bruker. TV og gaming påvirker oss, og derfor oppmuntrer jeg alle til å tenke gjennom hvilken input man velger. Seek goodness, abandon evil. Lindbøl: Totalt sett bruker barn og ungdom en del mer tid på alle mediebruk (TV, DVD, spill og Internett) i dag sammenliknet med for 10 år siden. Men TV-tittingen har gått ned og spill og internettbruk har økt. 2: Mange ungdommer bruker mye tid på chatting på internett. Er dette problematisk? Samnøen: Internett er blitt en viktig møteplass for venner, og er en fantastisk sosial arena. Samtidig oppmuntrer jeg alle til å jobbe for at nettet skal være en positiv og trygg møteplass fri for mobbing og trakassering. Create life and not death. Lindbøl: For de aller fleste er dette uproblematisk. Men dessverre er det noen få som opplever ubehagelige ting via chatting og internettbruk. Øystein Samnøen Stian Lindbøl 3: Stadig flere ungdommer blir mobbet via mobiltelefon. Hva kan gjøres for å forhindre dette? Samnøen: Ved å bruke mobilen på en positiv måte selv, og ved å si fra når man opplever at andre blir mobbet. Accept no put down. Lindbøl: For å unngå dette bør familie, venner og skole oppmuntre unge til å vise folkeskikk også via mobil og på Internett. Snakk med en voksen om du opplever mobbing. 4: Ungdommer utsettes for et ekstremt kjøpepress gjennom reklame. Hva kan de unge gjøre i kampen mot de kommersielle kreftene? Samnøen: Fortell de kommersielle aktørene hva man synes og mener. Og husk for Guds skyld på at dere er uendelig verdifulle, uansett utseende og prestasjoner. Livslykke og verdi kommer innenfra. Lindbøl: Å diskutere reklamens påvirkning på skolen kan jo være en idé. Det er blant annet ganske mange som ikke vet at reklame finnes innpakket i mye av den informasjonen man finner på Internett. 5: Er ungdom flinke nok til å utnytte de positive sidene ved den nye mediehverdagen? Samnøen: Ungdom er kjempeflinke til å utforske og oppdage nye medier. Husk samtidig at det er sunt å være kritisk til alt du møter på nettet, ikke alt er sant, ikke alt er ekte. Use your hands to build and not to destroy. Lindbøl: De alle fleste unge er i dag meget dyktige brukere av ny teknologi. De kan ofte mer enn de voksne og bruker Internett aktivt i skolearbeidet. 16

Stoppet Apocalypto Barneombudet sendte klage til Medietilsynet angående 15-års aldersgrense på filmen Apocalypto. Barneombudet ønsket en grense på 18 år på filmen. Klagenemda sa seg enig. Etter at barneombud Reidar Hjermann hadde sett filmen sammen med tre representanter på 17 år fra Barneombudets ungdomsråd, klaget de aldersgrensen inn for Medietilsynet. - Samtlige av ungdomsrepresentantene var enige i at filmens aldersgrense burde vært satt til 18 år. Barneombudets støtter ungdommene og vi velger å bruke deres egne uttalelser til også å representere ombudets holdning i denne saken, skrev Barneombudet på sine nettsider. På grunn av det såkalte «ledsagerprinippet» kunne en 12-åring i praksis se denne filmen sammen med en voksen, selv om Apocalypto ikke er anbefalt for barn under 15 år. For å se Apocalypto på kino må man nå være over 18 år. 17

Start et medieverksted! I fjor høst gav redaktøren og medieviteren Terje Flisen ut idéboka «Start et medieverksted» med støtte fra Medietilsynet. Forfatteren har selv vært med på å starte medieverksteder for barn og unge. I denne utgaven av ung&fri presenterer vi et utdrag fra boka hans: Hva er oppskriften på et langt og lykkelig liv for et medieverksted for barn og unge? Mange faktorer spiller inn, men etter min mening er det løpende tilgang på ressurspersoner med vilje og visjoner kanskje mer enn pengemangel til driften som bestemmer et medieverksteds skjebne. «Start et medieverksted» er bokas tittel. Undertittelen om jeg hadde skrevet en slik ville vært: «og hold det gående!» Både starten og fortsettelsen av medieverkstedsdriften må være klart definerte elementer i planleggingen. På den annen side er det ikke uvanlig at medieverksteder er startet med tanke på at de skal være virksomme i et bestemt tidsrom, og deretter bli avviklet, eller i alle fall blir uvirksomme ei tid. Men de fleste medieverkstedsentreprenører har nok det lange løp i tankene. Hvem er boka beregnet på? Målgruppa for håndboka «Start et medieverksted» er alle som ønsker å hjelpe barn og unge til å bli kompetente medieprodusenter og til å være kritiske mediekonsumenter. «Medieverksted» definerer jeg i denne bokas sammenheng som et prosjekt ikke nødvendigvis med fast lokale som har til mål å produsere audiovisuelle budskap. I praksis innebærer det videofilmer, fotografier, lyd- og PC-baserte produkter (eksempelvis nettsider og dataspill). Trengs det tradisjonelle medieverksteder basert på tilstedeværende instruktører La deg inspirere! og samlingslokaler i en ny og virtuell verden, der nettbasert samarbeid blir stadig vanligere? Ja etter min mening er de nettbaserte verktøyene og verkstedene bare supplementer, gode tilskudd, til undervisning og samarbeid i grupper i den «håndfaste» verdenen. For å kunne forstå hvordan kompliserte mediebudskap som film faktisk er blir produsert, trengs det undervisning på flere plan. Ikke minst er opplæring i teamarbeid en viktig faktor. Å mestre samarbeid er nyttig ikke bare for barn og unge som tar sikte på å bli mediemedarbeidere. Ny teknologi gamle fortellerknep «Den digitale revolusjonen» er kanskje forslitt som uttrykk, men er ikke desto mindre en realitet langt utover klisjeenes verden. Det er i dag mulig også for ikkeprofesjonelle å produsere mediebudskap med teknisk og innholdsmessig kvalitet (nesten) på høyde med profesjonelles resultater. Men at noe er teoretisk mulig innebærer ikke at det automatisk gjennomføres i praksis. Det tar tid å lære seg fortellerknepene som må brukes for å fenge et større publikum. De er ikke forandret i særlig grad, selv om teknologien som brukes er ny. Disse knepene er det vanskelig å lære bare ved å se TV-programmer og filmer. Planlegger fritidsklubben eller ungdomshuset å lage et medieverksted eller satse på sceneunderholdning kan det være lurt å ta en kikk på filmen «Inspirasjon» som er laget av ungdom i Inferno Crew. Inferno Crew består av ungdommer med ulike kulturbakgrunner. De har holdt på med hip hop og sceneunderholdning siden 1999 og har frem til i dag vunnet flere konkurranser og ungdomsmønstringer. Med sin første deltakelse på Undommens kulturmønstring (UKM) i 2002 la de grunnlaget for et nytt konsept innen sceneunderholdning. Showet har blitt omtalt som et av de beste i UKMs historie. Ved å finpusse Inferno-konseptet har de nå laget showet «Inspirasjon» som er filmet og utgitt på dvd. Utgivelsen er støttet av Barne- og likestillingsdepartementet. Høres dette spennende ut? Da kan du kjøpe dvd en for kroner 100,- ved å sende en mail til post@kreativmedia.no. Prisene på digitale videokameraer er gått ned, mens teknisk ytelse er gått opp. Det samme gjelder for avanserte datamaskiner, som kan brukes til redigering. Svært mange tenåringer har i dag utstyr med spesifikasjoner som de fleste medieverkstedentusiaster bare kunne drømme om for sju-åtte år siden. I praksis har mange unge et komplett medieverksted på skrivebordet. Noen presiseringer Tittelen på boka kunne vært «Start et videoverksted», vil noen lesere tenke. Jeg har valgt å anta at målgruppenes (både arrangører og barn/unge) hovedinteresser er film og video, men tror at det er vanskelig å ekskludere de nye mediene. Sammensmeltingen av medier og teknologier, kalt mediekonvergens, er et tydelig faktum, og ingen kommer til å være upåvirket av denne utviklingen. Den digitale revolusjonen gir rom for billige produksjoner i flere medier, eksempelvis konstruksjon av nettsider, dataspill og podcasting av mp3-filer på internett. Jeg har ikke hatt til hensikt å skrive ei bok om å lage film. Det finnes mange gode bøker på markedet om dette emnet. De positive effektene av medieverksteddrift tar jeg som en selvfølge, selv om noen lesere vil kunne ha innvendinger mot en så lettvinn slutning. Terje Flisen Boka «Start et medieverksted» kan bestilles på www.medieverkstedet.no og koster 98 kroner. 18