Forslag til vern av Tokkeåi naturreservat i Tokke og Vinje kommunar, Telemark fylke

Forslag til vern av Tokkeåi naturreservat i Tokke og Vinje kommunar, Telemark fylke Ravnejuvet. Høyring Fylkesmannen i Telemark september 2013

Innhald side 1. Bakgrunn 3 2. Om frivillig vern 3 3. Heimelsgrunnlag 3 4. Saksgang. 4 5. Verneplanen sitt omfang. 6 6. Faktaark.. 7 7. Forslag til verneføresegn 10 8. Vernekart 13 Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 2 av 13

1. Bakgrunn Arealet som nå vert foreslege verna er område som er dokumenterte å ha store naturverdiar på bakgrunn av MiS-kartlegging i skogbruket i 2002, kommunen si naturtypekartlegging i 2003 og 2004, og Fylkesmannen si kartlegging av bekkekløfter i 2008 og edellauvskog i 2009. Fylkesmannen fekk eit samla tilbod frå grunneigarane om frivillig vern av skog frå ATskog våren 2012. Det var da som nemnt ovanfor alt naturfaglege undersøkingar av området, og rapporten frå bekkekløft-prosjektet i 2008 konkluderte med at kluftsystemet var av nasjonal verneverdi og derfor hadde særskilt stor interesse i forbindelse med vern av skog. Området er det største kartlagde bekkekløftsystemet i Norge. Forhandlingar om pris vart sluttførde i jan 2013 og avtaler om frivillig vern er signert våren 2013. 2. Om frivillig vern. Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig auke av skogvernet i Norge. St.meld. nr. 25 trakk opp viktige prinsipp og satsingsområde for ei opptrapping av skogvernet. Mellom anna at eit utvida skogvern skulle følgje dei faglige råda i rapporten Evalueringen av skogvernet i Norge, laget av NINA og Skogforsk. I meldinga blei frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern betyr at skogeigar(-ane) tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernstyresmaktene vurderer tilbodet og ser til at det vert gjort naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiane. Om det etter ei slik registrering er aktuelt å fremme eit verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Når staten og grunneigar er samde om desse punkta vil området gjennomgå vanleg saksbehandling i tråd med vern etter naturmangfaldlova. 3. Heimelsgrunnlag Vern av spesielle område eller førekomstar skjer i medhald av lov 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) jf. 33 51. I naturmangfaldlova er det gitt heimel for oppretting av ulike vernekategoriar. Vernekategorien naturreservat, som er det strengaste vernet etter naturmangfaldlova, jf. 37, vil bli bruka for denne verneplanen for skog på privat grunn. Vedtak om oppretting av naturreservat vert gjort av Kongen i statsråd etter 37 i naturmangfaldlova, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 3 av 13

Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. 4. Saksgang Meldingsfasen. Formell oppstart på verneplanarbeidet i Tokkeåi blei meldt 21. mai 2013. Det kom følgjande merknader til planane om vern av Tokkeåi: Jernbaneverket, brev av 24.mai 2013 Jernbaneverket kommenterer at området ikkje rører ved deira interesser, men ber om å bli varsla dersom arealet på verna område vert endra. Språkrådet, brev av 30.05.2013 Språkrådet opplyser at elva Tokkeåi, som er bruka i namneforslaget på naturreservatet, og er registrert med Tokke som tilrådd namn i sentralt stadnamnregister. Dei rår difor til å bruke Tokke som namn på naturreservatet, men kan godta Tokkeåi som vi har bruka med bakgrunn i at det er uheldig å bruke Tokke då dette er namnet på kommunen. Statens landbruksforvaltning, brev av 14.juni 2013. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget. Telemark Orienteringskrets, brev av 18.juni 2013. Telemark Orienteringskrets synest vern av skog er positivt for å taka vare på areal slik at dei får utvikle seg utan inngrep. Orienteringskretsen har kommentarar til 3 i føresegnene om at idrettsarrangement generelt er forboden. Dei synest prosedyrane med å søke om unntak etter 7 pkt. 1 er alt for omfattande. Orienteringskretsen meiner derfor at det bør innførast eit generelt unntak etter eit nytt punkt i føresegna i 4 som dei gjer framlegg om skal lyde som: Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser/ turorientering.. Orienteringskretsen viser til undersøkingar i Sverige der det ikkje er påvist varige skader av ferdsla mellom kontrollposter i orienteringsløp. Her er det snakk om store arrangement med opp til 20 000 deltakarar. Her i Norge er det normalt ikkje over 3 4 000 deltakarar. Regionalt i Telemark delter omlag 300 deltakarar og det er ikkje kvart år slike arrangement vert avvikla. Orienteringskretsen viser dessutan til at det kostar omlag kr 30 000 pr. kvadratkilometer å laga eit orienteringskart, og når det vert etablert eit naturreservat i et område der det alt er investert i eit orienteringskart, så vil delar av ei slik investering vera verdlaus. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), brev av 20.juni 2013. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) kommenterer at mineralske ressursar ikkje er vurdert eller omtalt i meldinga. Det er heller ikkje sagt noko om det finst gamle gruveopningar. Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 4 av 13

Dei syner til DMF si rolle i plansaker og regjeringa sine forventingar om at slik planlegging synleggjer mineralressursar av regional og nasjonal verdi og ikkje legg hindringar i vegen for framtidig verdiskapning knytt til desse. Manglande merksemd om mineralske ressursar i verneplansamanheng fører til mangelfull saksutgreiing og kan leie til feil konklusjonar. Direktoratet syner til at Norges Geologiske Undersøkingar (NGU) har det overordna ansvaret for å kartleggje berggrunnen i Noreg, men at det vil ta lang tid før heile landet er dekt med basiskartlegging. Dei ønskjer at verneforskrifta skal gje NGU generell tilgang til både bakkekartlegging og kartlegging med fly. Dei ønskjer ei temautgreiing om geologiske ressursar og at verneforskrifta kan gje dispensasjon for leiting og vidare undersøking av mineralske førekomstar i området. DMF seier avslutningsvis at dei ikkje har oversikt over gamle gruveopningar eller andre rester av tidlegare mineraluttak. Dette bør undersøkast nærare, og verneforskrifta bør gje løyve til både tilsyn med og eventuell sikring av eldre mineraluttak. Forsvarsbygg, brev av 24.juni 2013. Forsvarsbygg har bare generelle merknader om forståinga av bruk av militære luftfartøy innanfor verneområdet. Dei meiner det bør kunne differensierast mellom militære og sivile luftfartøy. Det vert vist til at den militære luftoperative verksemda vil sortere inn under regelen om unntak som er standard i verneføresegna sin 6.1., noko som vil vera i tråd med resultatet frå arbeidet i den interdepartementale arbeidsgruppa som skulle avklare forholdet mellom verneinteresser og forsvaret si militære lågtflyging. Norges vassdrag og energidirektorat, brev av 25.juni 2013 NVE har ingen merknader til forslaget utover ein kommentar om at det finnes to digitalt kartlagde sidebekker som har potensial for framtidig kraftproduksjon. Dette gjeld Molandsbekken og bekken fra Koddesæ. Prosjekta er til sammen på omlag 0,7 MW, og med ein gjennomsnittleg årlig produksjon på ca: 3 GWh. NVE er ikkje kjent med om desse prosjekta er vurdert seinare. NVE viser for øvrig til Statnett SF og Statskraft SF som er eigne høyringsinstansar når det gjelder energipotensialet og overføringsliner. Statnett, E-post av 27. juni 2013 Statnett SF gjer merksam på eksisterande kraftliner gjennom området, og at naudsynte forhold rundt linerydding og mogleg oppgradering av linenettet må vera lovleg. Fylkesmannen sine merknader Når det gjeld fråsegna til Telemark Orienteringskrets så har vi forståing for at ein ser negativt på avgrensing av den aktivitet og utfolding verneføresegna gjev der det eksisterer orienteringskart frå før. Orientering er ein positiv aktivitet som vi absolutt bør leggja forholda til rette for så langt som råd om det kan foreinast med verneverdiane. Dersom det skal innførast generelt unntak for orienteringsløp slik det vert gjort framlegg om, så meiner vi dette er noko ein må ta opp med sentrale styresmakter. (Miljøverndirektoratet og Miljøverndepartementet). Vi meiner det ikkje er noko omfattande prosedyre å søke Fylkesmannen om løyve til avgrensa bruk av området etter 7 pkt 4 i verneføresegna - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er og aktuelle i samband med arrangement i turlag mv. Vi er ikkje kjent med at det Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 5 av 13

eksisterer det ikkje orienteringskart av nyare dato for det området som vi her foreslår verna som naturreservat. Vi trur heller ikkje at store delar av dette reservatet av topografiske omsyn er eigna for orienteringsløp. Fylkesmannen er kjent med at Statkraft AS i 2008 fikk utført supplerande undersøkingar av det biologiske mangfaldet rundt to sidebekker som NVE viser til. Det er ikkje kome merknader til oppstartsvarslinga frå Statkraft AS og vi går difor ut frå at Statkraft ikkje har planer om utbygging av Molandsbekken som vert omfatta av dette vernet. Når det gjeld merknadene frå Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) om spor etter tidlegare mineraluttak, syner vi til NGU si mineralressursdatabase. I nærleiken av Tokkeåi ligg det to eldre koparførekomstar, men ingen av desse ligg innanfor verneforslaget. Vi vil oppmode høringspartane om å kome med andre opplysningar dei måtte ha om gamle uttak eller førekomstar. Skulle det kome opplysningar som gjer det naudsynt med til dømes sikring av anlegg vil dette bli innarbeidd i verneforskrifta. Verneplanarbeidet har ikkje rammer som gjer det mogleg å gjera ei sjølvstendig utgreiing eller kartlegging med omsyn til geologiske ressursar, dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må takast opp på direktoratsnivå. Så langt vi kan sjå vil ikkje verneforskrifta vera til hinder for kartlegging med fly, men bakkekartlegging og vidare leiting/undersøkingar som inneber terrenginngrep vil verta forbode etter verneforskrifta. All framtidig aktivitet i området vil verta regulert av verneforskrifta når området blir verna etter naturmangfaldlova, og det vil ikkje vera aktuelt å opne for nye tekniske inngrep. Denne delen av verneforskrifta er standard i alle naturreservat, og spørsmål om endring av dette må eventuelt også takast opp på direktoratsnivå. Vidare sakhandsaming. Verneforslaget med skildring av området, vernekart og forslag til verneføresegn blir sendt på ei felles sentral og lokal høyring med frist 5. desember 2013. Føremålet med høyringa er å få fram opplysningar om interesser som kan bli råka av det planlagde vernet. Etter høyringa vil Fylkesmannen summere opp innkomne fråsegner, kommentere desse og utarbeide ei tilråding om vern til Miljøverndirektoratet. Saksbehandlinga vil bli prioritert og fylgt opp så snart høyringsfristen er ute. Direktoratet vil etter dette lage innstilling til Miljøverndepartementet og vedtak om vern blir gjort ved kgl. res av Kongen i statsråd. 5. Verneplanen sitt omfang Navn Kommune Totalareal Areal produktiv Tokkeåi Tokke og Vinje ca 3.450 daa Total Verneverdi kubikkmasse skog 1.390 62.452 nasjonal Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 6 av 13

Foto: Sigve Reiso På følgjande sider er verneforslaget omtala i eit faktaark med nærare informasjon om kor området ligg, skogstruktur og påverknad, verneverdiar, tekniske inngrep og andre interesser. Det er laga eit konkret framlegg til verneføresegn og kart som viser avgrensinga i tråd med avtaler om frivillig vern. 6. Faktaark LOKALITET: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: EIGENDOMAR MED DEL I VERNEOMRÅDET: Tokkeåi Tokke og Vinje Telemark 1514 III Naturreservat ca 3.450 daa ca 100-500 m o.h. Tokke kommune: Gnr/Bnr.25/3,26/2,39/1,39/3,39/10,40/1,40/4, 41/2, 41/3, 41/6, 42/2, 42/3,43/6 og 43/9. Vinje kommune: Gnr/Bnr: 2/1, 3/1 og 12/1. SKILDRING AV OMRÅDET: Tokkeåi med omliggjande areal og sidekløfter, slik ho er avgrensa i bekkekløft-undersøkingane i 2007-2008, er med sine 6000 daa totalt det største kløftesystemet som er registrert i landet til nå. Arealet i rapporten var grovt avgrensa. Tilbodet som er grunnlaget for denne verneplanen har ei ny og mindre avgrensing på om lag 3 450 daa. Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 7 av 13

Kløftesystemet har fleire tronge, djupe parti med høge bergveggar, med vidare og meir opne strekningar innimellom. Lokaliteten er svært variert, og husar dei fleste naturtypane/skogtypane som finst i regionen. I tilknyting til rasmarka, særlig i nedre del av området, er det spesielt edellauvskog og boreal lauvskog med stor likskap med boreal regnskog pga. sine sterkt utvikla neverlavsamfunn. Slik regnskogsliknande lauv- og lauv-barblandingskog, der vi mellom anna finn lungenever også på gran, er knapt kjent elles på Aust- og Sørlandet. Edellauvskogen opptrer særleg som nitrofil høgstaude alm-ask-spisslønnskog, med fleire sjeldnare arter som skogfaks og junkerbregne. Almeskogen huser og sjeldne og raudlista epifyttiske (skorpe)lavarter. Som ein meir mellomboreal parallell til rasmarksalmeskogen, finn ein også velutvikla, rik selje-rogn-rasmarkskog. Rik barskog finn vi både med frodig høgstaudevegetasjon og som frisk blåveisrik- og tørr lågurtgranskog, i tillegg til fragment av urterik kalkfuruskog. Det er m.a. element av rik, tørr, grunnlendt lågurtgranskog med stort innslag av kalksoppar (10 raudlistearter). Tilsvarande typar er ikkje kjent andre plassar i indre Telemark. Bergveggane i kløfta er gjerne harde og fattige kvartsitt-veggar, men det finst og rike sig, og rike oppsprukne bergveggar nær elvenivå med kravfulle karplanter. Einskilde bergveggar og gamle grantre har og innslag av skygge-/luftfuktighetskrevjande truga lavarter som til dømes trådragg og huldrestry. Elvekantane har somme plassar større tørrlagte rullesteinsflater, med ein artsrik pionér-vegetasjon, med innslag av dei aller fleste bergknaus-arter, lågurter, bregner, høgstauder og sumparter som finst i liene av kløfta. Sjølve elveløpet har ein nøysam, forsuringstolerant vassmoseflora. VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVERKNAD: Skogen er generelt sett mykje påverka av tidlegare dimensjonshogst, men det står att små flekkar med gamal skog og ein del daud ved. Kløftesystemet har mange sjeldne/truga slag (edel)lauvskog, og ein grunnlendt type kalkbarskog, som mellom anna rommar ei rekke sjeldne og raudlista kalksoppar som her opptrer på sørvestlege utpost-lokalitetar. I alt er det registrert 31 raudlista arter i kløftesystemet pr. i dag, noko som gjer lokaliteten til ein av de aller rikaste i regionen med omsyn på raudlistearter. Det som trekk noko ned, er at vassdraget er regulert, med svært redusert vassføring (noko som på lang sikt kan ha ein negativ effekt særlig på lavsamfunn som krev stor luftfuktighet), og at det er relativt lite daud ved og gamle tre, og moderat utvikla element av vedbuande arter. Til tross for denne påverknadsgraden, har likevel kløftesystemet store intakte habitat-kvaliteter, med eit stort mangfald av arter og naturtypar. VERNEINTERESSER: Lokaliteten skårar høgt i vurdering av prioriterte manglar i høve til skogvern, m.a. ved innhald av mykje rike/høgproduktiv granskog i låglandet, og fleire truga naturtypar av edellauvskog. Samla sett vurderer vi at denne kvalifiserer til 6 - internasjonal verdi. Dette særleg på grunn av storleik, kvalitetar kløfta har, svært stor variasjonsbredde, og som hot spot-område for ei rekke grupper av raudlistearter. Kløftesystemet står fram som det mest verdifulle i Agder-Telemarkregionen. FØREMÅL: Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit særmerkt skogområde med stor variasjon av element som er viktige for naturmangfaldet. Området er eigenarta i form av eit stort samanhengande kløftesystem med ein svært variert topografi som inneheld fuktige bergveggar og Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 8 av 13

skogmiljø på rasmark, lavrik lauvskog med regnskogpreg, mange sjeldne typar lauvskog og grunnlendte førekomstar av kalkbarskog. Området har ei særskilt pedagogisk og naturvitskapleg verdi som eit av dei største registrerte kløftesystema i Noreg, med uvanleg velutvikla neverlavsamfunn og rike samfunn av mikrolav på alm og med over 30 raudlisteartar. ANDRE INTERESSER: Vassdraget i botnen av kløftesystemet er i dag regulert og ein del av Tokkeutbygginga. Dette kan på lang sikt muligens ha ein noko negative verknad på lavsamfunn som krev høg luftfuktighet. Meir og auka fast vassføring i hovudvassdraget ville i så fall vera positivt for verneverdiane. I tillegg har NVE opplyst at det er kartlagt potensial for kraftutbygging i to mindre sidebekkar, utan at det er teke noko initiativ til vidare utbygging av desse. Vi ser dirfor bort frå dette i det vidare arbeidet med Tokkeåi naturreservat. TEKNISKE INNGREP: Det er bygd nokre skogsbilvegar og traktorvegar inn i området. Dei delane av området som det har vore mogleg å drive skogbruk på har relativt sett vore intensivt drivne, og delar av området inneheld derfor i dag relativt få gamle tre og lite daud ved. PLANSTATUS: Arealet er sett av til LNF-område i kommuneplanane sin arealdel. MERKNADER: Då det ikkje har kome inn merknader om at det finst hytter, utløer elle andre bygg innanfor vernegrensa slik ho gjeng fram av startmeldinga, reknar vi med at det ikkje finst bygningar som skal teiknast inn på vernekartet eller som treng særskilte reglar i føresegna. Vi ber om å bli gjort merksame på om det finst gamle gruveopningar eller liknande i området. SKOGBRUKSOPPLYSNINGAR: Namn Totalareal Produktivt areal (daa) Anna areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Anna m³/daa m³ Tokkeåi 3.453 1.034 790 0 1.824 0 1.390 251 0,332 62.452 LITTERATUR / REFERANSER: Edvardsen E. 2004. Viktige naturtyper i Tokke kommune. Biofokus rapport 2008-09. Biologisk mangfold Molandsbekken og Berglibekken i Tokke kommune. Supplerende undersøkelser i forbindelse med kraftutbygging. Reiso, S. Biofokus rapport 2009-28. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Blindheim, T. (Red.) M/ elektronisk lenke til Faktaark Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 9 av 13

7. Verneføresegn Føresegn om vern av Tokkeåi naturreservat i Tokke og Vinje kommunar i Telemark fylke Fastsett ved kongeleg resolusjon. med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) 34 jf. 37 og 62. Fremma av Miljøverndepartementet. 1 Føremål Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit særmerkt skogområde med stor variasjon av element som er viktige for naturmangfaldet. Området er eigenarta i form av eit stort samanhengande kløftesystem med ein svært variert topografi som inneheld fuktige bergveggar og skogmiljø på rasmark, lavrik lauvskog med regnskogpreg, mange sjeldne (edel)lauvskog og grunnlendte førekomstar av kalkbarskog. Området har ei særskilt pedagogisk og naturvitskapleg verdi som eit av dei største registrerte kløftesystemet i Noreg, med uvanleg velutvikla neverlavsamfunn og rike samfunn av mikrolav på alm, og med over 30 raudlisteartar. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet omfattar delar av følgjande gnr./bnr.: 25/3, 26/2, 39/1, 39/3, 39/10, 40/1, 40/4, 41/2, 41/3, 41/6, 42/2, 42/3, 43/6, 43/9 i Tokke kommune, og gnr/bnr: 2/1, 3/1, 12/1 i Vinje kommune. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 3 450 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk.. datert Miljøverndepartementet Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Tokke og Vinje kommunar, hos Fylkesmannen i Telemark fylke, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet. 3 Vernereglar I naturreservatet må ingen foreta seg noko som vil skade verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande reglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. c) Området er verna mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet, som til dømes oppføring av bygningar, anlegg, gjerde og andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, dumping av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 10 av 13

kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. d) Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 4 Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Beiting. b) Sanking av bær og matsopp. c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk. d) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. f) Vedlikehald av eksisterande bygningar, anlegg og innretningar slik tilstanden var på vernetidspunktet. g) Brenning av bål med tørrkvist frå bakken eller ved ein har med seg, i samsvar med gjeldande lovverk. h) Drift, vedlikehald og naudsynt istandsetjing ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg. i) Oppgradering/fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og taka omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a)motorisert ferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. b)bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding utanfor etablerte vegar er forbode. 6 Generelle unntak frå reglane om ferdsel Reglane om ferdsel i 5 er ikkje til hinder for: Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er fastsett av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje for øvingsverksemd. Reglane om ferdsel i 5 andre ledd er ikkje til hinder for: a)naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som nyttast skal vere skånsame mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før transporten tek til. b)naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget. c)naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Det skal sendast melding til forvaltingsstyresmakta etter at transporten er gjort. 7 Unntak det kan gjevast løyve til Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: a)tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk. b)etablering av saltplassar for bufe og hjortevilt. Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 11 av 13

c)oppgradering/fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under 4 i). d)gjenreising av bygningar, anlegg og innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade. e)merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar og gamle ferdselsvegar. f)etablering av nye stigar og anna enkel tilrettelegging for friluftsliv, så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. g)istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. h)forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt på storvilt. i)avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar som nemnde i 3 d). j)naudsynt motorferdsel i samband med: 1. Vedlikehald av eksisterande bygningar, anlegg og innretningar, jf. 4 f). sjå vegar avmerka på vernekart. 2. Øvingskøyring for føremål nemnt i 6 første ledd. 3. Oppgradering/fornying av kraftleidningar, jf. 4 i) og 7 c). 4. Drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, jf. 4 h). 5. Uttransport av felt elg og hjort med anna kjørety enn kjørety som nemnt 6 andre ledd b). 6. Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk, jf. 7 a). 7. Bruk av beltekjørety på snødekt mark for transport av ved, materialar, varer og utstyr til buer og hytter. k) Mellombels gjerding i samband med beiting. 8 Generelle reglar for dispensasjon Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot føremålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova 48. 9 Skjøtsel Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta fastset, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova 47. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeidast forvaltningsplan med nærmare retningsliner for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan innehalde nærmare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsstyresmakt Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta. 12 Iverksetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 12 av 13

8. Kart over området ( se eget vedlegg) Tokkeåi naturreservat høringsforslag september 2013 side 13 av 13