Utslipp fra oljeog gassvirksomheten 2003

Utslipp fra oljeog gassvirksomheten 2003

Oljeindustriens Landsforening (OLF) er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. OLF er tilsluttet NHO. OLF skal være den fremste bidragsyter til utviklingen av en konkurransedyktig olje- og gassindustri som nyter respekt og tillit i det norske samfunnet. Landsforeningen arbeider for å styrke næringen, slik at den også i fremtiden skal være drivkraften for verdiskaping og velferd. OLFs hovedoppgave er å løse felles utfordringer for medlemsbedriftene og arbeide for at norsk sokkel skal være et attraktivt investerings- og aktivitetsområde. Hovedkontor OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065, 4068 Stavanger. Besøk: Vassbotnen 1, Sandnes Telefon 51 84 65 00. Telefaks 51 84 65 01 Kontor Oslo OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 1949 Vika, 0125 Oslo. Besøk: Haakon VII's gate 1, Oslo Telefon 51 84 65 00. Telefaks 51 84 65 91 firmapost@olf.no www.olf.no

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 3 INNHOLD 1 Innledning 4 2 Olje- og gassvirksomheten i 2003 5 2.1 Produksjon av olje, gass og vann 5 3 Boring og brønnopprenskning 7 3.1 Boring med vannbasert borevæske 8 3.2 Boring med oljebasert borevæske 9 3.3 Boring med syntetisk borevæske 10 4 Utslipp til sjø 11 4.1 Utslipp av olje 13 4.1.1 Produsert vann 13 4.1.2 Fortrengningsvann, drenasjevann og spyleoperasjoner 14 4.2 Tungmetaller og organiske forbindelser 15 4.2.1 Tungmetaller 15 4.2.2 Organiske forbindelser 16 5 Kjemikalier 17 5.1 Bruk og utslipp av kjemikalier 17 5.2 Miljøvurdering av kjemikalieutslippene 19 6 Utslipp til luft 21 6.1 Utslippskilder 21 6.2 Brente volumer 22 6.2.1 Forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel 22 6.2.2 Brønntesting og brønnopprenskning 23 6.3 Utslippsdata på aggregert nivå 23 6.4 Utslipp av klimagasser 23 6.5 Utslipp av CO2 25 6.6 Utslipp av NOx 26 6.7 Utslipp av nmvoc 28 6.8 Utslipp av CH4 29 6.9 Utslipp av SOx 30 7 Akutte utslipp 31 8 Avfall 32 8.1 Avfallsrapportering 32 8.2 Farlig avfall 32 8.3 Næringsavfall 32 9 Ord og forkortelser 33 10 Vedlegg 34 10.1 Olje- og gassvirksomheten 34 10.2 Boring 35 10.3 Utslipp til sjø 36 10.4 Kjemikalier 39 10.5 Utslipp til luft 42 10.6 Akutte utslipp 46 10.7 Avfall 47

4 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 1 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslipp til luft og sjø, samt avfallsgenerering fra norsk olje- og gassvirksomhet i 2003. Rapporten inneholder både tekst og grafiske fremstillinger. Tallgrunnlag og referanseinformasjon er plassert i vedlegget (kapittel 10). Rapporten er også tilgjengelig på www.olf.no Alle felt med produksjonsanlegg på norsk kontinentalsokkel er medregnet, også Statfjord og Frigg, som begge ligger på delelinjen mot britisk sektor. Utslipp fra bygge- og installasjonsfasene er ikke inkludert. Heller ikke utslipp fra maritime støttetjenester og helikoptertrafikk. I 2003 var 48 felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel, hvorav 42 felt i Nordsjøen og seks felt i Norskehavet. I Nordsjøen startet produksjonen fra Grane- og Framfeltene, mens Mikkelfeltet ble satt i produksjon i Norskehavet. Ifølge Oljedirektoratet ble totalt 23 letebrønner avsluttet på norsk sokkel. Ingen felt avsluttet produksjon i året som gikk. Stavanger, august 2004

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 5 2 OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN I 2003 2.1 PRODUKSJON AV OLJE, GASS OG VANN Figur 1 viser utviklingen for olje-/kondensat- og gassleveranser fra norsk sokkel. Olje-/ kondensatleveransene har vært relativt stabile siden 1997, men har avtatt svakt siden 2000. En økning i gassleveranser begynte i 1996 og har fortsatt i 2003. Gassleveransene utgjorde ca 28 prosent av de totale norske leveransene av hydrokarboner i 2003. Til sammenligning var gassandelen 16 prosent i 1995. Figur 1 Historisk utvikling for leverte volumer av hydrokarboner (olje/kondensat og gass) fra norsk sokkel. Figur 2 viser den historiske utviklingen for vannproduksjon sammen med den tilsvarende olje-/kondensatproduksjonen. Kurven viser at vann utgjør en stadig større andel av det totale væskevolumet fra brønnene. Figur 2 Historisk utvikling for produsert olje/kondensat og vann på norsk sokkel.

6 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Total produksjon i 2003 var 189 mill. Sm 3 o.e. olje og kondensat og 119 mill. Sm 3 o.e. gass (73 mill. Sm 3 o.e. gass ble levert, mens det resterende ble injisert, faklet eller brukt som brensel). For olje/kondensatproduksjonen var det en nedgang på 2 prosent fra 2002, mens gassproduksjonen økte med 12 prosent (+13 mill. Sm 3 o.e.) fra 2002 til 2003. Til sammen ble ca 67 prosent av den produserte gassen levert for salg i 2003 (73 mill. Sm 3 o.e.). Dette betyr at gass-salget økte med 11 prosent fra 2002 til 2003. Gassinjeksjonsvolumene var 38 mill. Sm 3 o.e. i 2003, en økning på 5,5 prosent fra 2002. Injeksjonen av produsert vann økte med 23 prosent fra 2002 til 2003. Figur 3 Nøkkeltall for olje- og gassproduksjon og -injeksjon 1998-2003 på norsk sokkel.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 7 3 BORING OG BRØNNOPPRENSKNING Under boreoperasjoner oppstår to typer boreavfall: Borekaks (steinmasse) og brukt borevæske. Borekaks vil alltid ha et vedheng av brukt borevæske. Industrien bruker tre typer borevæsker som har ulike tekniske og miljømessige egenskaper. Myndighetenes krav relatert til disponering av avfallet er knyttet til disse egenskapene: Oljebaserte borevæsker (OBM) har relativt lave kostnader og i de fleste tilfeller bedre tekniske egenskaper enn de to andre typene. Myndighetene tillater ikke utslipp av OBM. Vannbaserte borevæsker (WBM) er rimeligere enn oljebaserte borevæsker, men har i mange tilfeller mangelfulle tekniske egenskaper. Myndighetene tillater utslipp av brukt borevæske og borekaks etter søknad. Syntetiske borevæsker (SBM) er enten basert på ester eller olefin. De har tekniske egenskaper som på mange måter tilsvarer oljebaserte borevæsker, men er dyre sammenlignet med andre typer borevæsker. Utslipp av brukt SBM er ikke tillatt, men utslipp av borekaks kan tillates etter søknad. I 2003 var total mengde opparbeidet mineralolje- og syntetisk oljebasert boreavfall (OBM- + SBM-borevæsker og borekaks) 183 000 tonn, sammenlignet med 235 000 tonn året før.

8 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 3.1 BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE Figur 4 viser nøkkeltallene for boring med vannbasert borevæske. Figur 4 Opparbeidet borekaks, forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for 1997-2003. Forbruket av vannbasert borevæske var 221 500 m 3 i 2003. Dette er en økning på 18 prosent fra 2002. 9,2 prosent av det totale forbruket var relatert til letevirksomheten. Det ble opparbeidet 93 362 tonn borekaks i 2003 fra boring med vannbasert borevæske. All borekaksen ble sluppet til sjø. I tillegg ble 172 000 m 3 vannbasert borevæske sluppet til sjø. Dette er en økning på 9 prosent sammenlignet med 2002. I samme periode var det en økning på 14 prosent i utslipp av borekaks. 9 prosent av de totale utslippene av vannbasert borevæske var relatert til letevirksomheten, mens 8,7 prosent av det totale borekakset var fra boring med vannbasert borevæske fra letevirksomheten.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 9 3.2 BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE Figur 5 viser nøkkeltallene for boring med oljebasert borevæske. Figur 5 Nøkkeltall for boring med oljebasert borevæske for 1997-2003. Det totale forbruket av oljebasert borevæske var i 2003 86 000 m 3. 5,3 prosent av dette var relatert til letevirksomheten. De opparbeidede mengdene med borekaks og borevæske ved bruk av oljebasert borevæske ble rapportert til 176 600 tonn i 2003, hvorav 5,3 prosent (9 391 tonn) var fra letevirksomheten. Dette er ned fra 219 000 tonn i 2002 og representerer en reduksjon på 19 prosent. Figur 5 viser at injeksjon er den mest brukte metoden for disponering av oljebasert boreavfall. Den injiserte andelen var 62,4 prosent i 2003.

10 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 3.3 BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE Hovedtypen av syntetisk borevæske som for tiden brukes på norsk sokkel er olefinbasert. Figur 6 viser nøkkeltallene for boring med syntetisk borevæske. Figur 6 Disponering av boreavfall fra bruk av syntetisk borevæske for 1997-2003. 2 400 m 3 syntetisk borevæske ble brukt i 2003. 15 prosent var relatert til letevirksomheten, noe som er en reduksjon på 69 prosent fra 2002 (7 700 m 3 ). De opparbeidede mengdene med borekaks og brukt syntetisk borevæske var 6 581 tonn i 2003 sammenlignet med 14 600 tonn i 2002. Som vist i figur 6 er utslipp til sjø den mest brukte disponeringsmetode. 5 108 tonn av dette avfallet ble sluppet til sjø, 276 tonn ble injisert og 1 197 tonn ble brakt til land for videre behandling. Mengden som blir injisert og behandlet på land varierer fra år til år, avhengig av tilgjengelig infrastruktur.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 11 4 UTSLIPP TIL SJØ Begrepet nullutslipp ble lansert i Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) Om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, og i 2003 la regjeringen frem en presisering av nullutslippsmålet i Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) Om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Statens forurensningstilsyn (SFT), Oljedirektoratet (OD) og oljebransjen er enige om at følgende nullutslippsmål for 2005 skal legges til grunn: For utslipp av tilsatte kjemikalier: A: Ingen utslipp av miljøgifter eller miljøfarlige kjemikalier (stoffer på myndighetenes prioritetsliste og stoffer innen SFTs svarte og røde kategorier). B: Ingen utslipp av andre kjemikalier dersom utslippene kan føre til miljøskade (stoffer innen SFTs gule og grønne kategorier (PLONOR)). C: Ingen utslipp, eller minimering av utslippene av miljøgifter, miljøfarlige stoffer og mulig miljøfarlige stoffer som er forurensning i kjemikalier. Stoffer på prioritetslisten eller i svart eller rød kategori og kjemikalier som er forurenset med stoffer på prioritetslisten kan benyttes etter tillatelse fra SFT, dersom dette er nødvendig av tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige hensyn. Men det skal velges kjemikalier med minst mulig risiko for forurensning. Kjemikalier skal velges og brukes slik at miljørisikoen minimeres. Miljøfarlige stoffer skal vurderes ut fra stoffenes iboende egenskaper. For utslipp av olje og andre naturlig forekommende stoffer: A: Ingen utslipp, eller minimering av utslippene av miljøgifter (myndighetenes prioritetsliste). B: Ingen utslipp av andre stoffer dersom utslippene kan føre til miljøskade. De politiske målene i Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) gjelder umiddelbart for nye prosjekter, og skal nås innen utgangen av 2005 for eksisterende innretninger. Målsettingene over er en operasjonalisering av disse. For nye, ikke besluttede feltutbygginger i Nordland VI, alle områder nord for 68 grader samt for spesielt miljøfølsomme områder, legger industrien følgende løsninger til grunn: Ingen utslipp av produsert vann ved normal drift. Med unntak av topphullseksjonen, skal boreavfall injiseres eller ilandføres, med mindre andre løsninger er bedre miljømessig eller sikkerhetsmessig.

12 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Operatørene har i lang tid arbeidet systematisk for å redusere utslippene til sjø til et minimum, og sommeren 2003 leverte samtlige operatørselskap inn statusrapporter til SFT for arbeidet med å nå nullutslippsmålet. Konklusjonen var at summen av tiltakene som er besluttet og under vurdering, vil redusere miljørisikoen fra olje- og gassvirksomhetens utslipp til sjø med 80 prosent. Utslippene av miljøfarlige stoffer i 2002 utgjorde ca 1 prosent av de totale norske utslippene. Nullutslippstiltakene vil redusere dette ytterligere. Tiltakene er beregnet til å koste selskapene 4,5 milliarder kroner og har i hovedsak følgende mål: Fjerne, redusere eller bytte ut miljøfarlige kjemikalier Bruk av produsert vann som trykkstøtte i reservoar (injisering) Deponering av produsert vann Økt bruk av renseteknologi som også fjerner løste komponenter Optimalisering av eksisterende anlegg Det er tre hovedkilder til kontinuerlige utslipp av oljeholdig vann fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel: Produsert vann er den dominerende kilden til utslipp av olje. I tillegg til dispergert olje inneholder produsert vann diverse oppløste/dispergerte organiske og uorganiske forbindelser, inklusiv tungmetaller. Fortrengningsvann stammer fra lagercellene for råolje på en del innretninger. Utslippsvolumet er avhengig av oljeproduksjonen. Fortrengningsvann har en lav konsentrasjon av oppløste organiske og uorganiske forbindelser, så vel som et lavt innhold av dispergert olje. Drenasjevann inkluderer blant annet vann fra plattformdekk og kan inneholde kjemikalierester. Utslippene av drenasjevann representerer et mindre volum av den totale mengden vann som slippes til sjø. Utslipp av olje kan også forekomme fra spylevann brukt til rengjøring av prosessutstyr, i forbindelse med uhell, eller fra nedfall av oljedråper fra brenning av olje i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikeholdsarbeid.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 13 4.1 UTSLIPP AV OLJE Figur 7 viser den historiske utviklingen for alle oljeutslipp på norsk sokkel. Figur 7 Historisk utvikling for oljeutslipp til sjø fra ulike kilder. De totale utslippene av olje til sjø utgjorde 3 200 tonn i 2003. 77 prosent av dette var relatert til kontinuerlige utslipp av produsert vann, fortrengningsvann, drenasjevann og sandspyling (97 prosent i 2002), 23 prosent (3,3 prosent i 2002) var relatert til akutte utslipp og nedfall fra forbrenning av olje i forbindelse med brønntesting og brønnopprenskning. Kontinuerlige utslipp forekommer bare i forbindelse med produksjonsvirksomheten. 4.1.1 PRODUSERT VANN Produsert vann stod for 70 prosent av det totale utslippet av olje til sjø fra petroleumsvirksomheten i 2003 (figur 7). I 2002 var andelen fra produsert vann 87 prosent, mens den i 2001 var 88 prosent. Utslippene av produsert vann har økt med 13 prosent fra 2002 til 2003, fra 119 mill. m 3 i 2002 til 135 mill. m 3 i 2003. Vannproduksjonen i 2003 var 156 mill. m 3, noe som er 15 prosent mer enn i 2002 (se også figur 2). 21 mill. m 3 produsert vann ble injisert, mot 17 mill. m 3 i 2002, noe som utgjør en økning på 23 prosent. Maksimum oljeinnhold for vann som slippes ut fra offshore petroleumsindustri er satt til 40 mg/l.

14 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Figur 8 Mengder av utsluppet produsert vann og injisert produsert vann, m 3. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i utslippene av produsert vann ble redusert fra 21,6 mg/l i 2002 til 16,9 mg/l i 2003 (figur 9). Årsaken til dette er optimalisert bruk av renseteknologier på installasjonene. Figur 9 viser at den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i utslippene av produsert vann er blitt redusert siden 2000. Figur 9 Historisk utvikling for forholdet mellom produserte mengder vann og olje (venstre skala). Høyre skala: Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i utslippene av produsert vann i perioden 1993-2003. Figur 9 viser også den historiske utviklingen for vannproduksjonen sammenlignet med oljeproduksjonen. Siden 1993 har det skjedd en raskere økning i vannproduksjonen enn i oljeproduksjonen. Denne trenden har fortsatt nå når det er en nedgang i oljeproduksjonen. Årsaken til denne utviklingen er at flere større oljefelt på norsk sokkel har nådd en moden produksjonsfase med stadig økende vannkutt. I 2003 var vann-/oljeforholdet 0,88 og det ventes at dette vil øke i årene som kommer. I 2002 var vann-/oljeforholdet 0,74. 4.1.2 FORTRENGNINGSVANN, DRENASJEVANN OG SPYLEOPERASJONER Utslippet av fortrengningsvann i 2003 ble redusert med 6 prosent fra 2002 (56,8 mill. m 3 i 2003 mot 60,2 mill. m 3 året før). Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i dette vannet ble redusert fra 4,2 mg/l i 2002 til 2,6 mg/l i 2003. Denne utviklingen resulterte i en reduksjon på 43 prosent i det totale oljeutslippet til sjø med fortrengningsvann (146 tonn i 2003 mot 255 tonn i 2002).

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 15 Utslippet av drenasjevann i 2003 (0,7 mill. m 3 ) er en reduksjon på 49 prosent fra 2002 (1,39 mill. m 3 ). Oljemengden i utslipp av drenasjevann ble redusert med 38 prosent fra 21 tonn i 2002 til 13 tonn i 2003. Injiserte mengder drenasjevann økte med 126 prosent fra 47 300 m 3 i 2002 til 107 000 m 3 i 2003. Utslippene fra jetting var 61 tonn. 4.2 TUNGMETALLER OG ORGANISKE FORBINDELSER Utslippene av de forskjellige tungmetallene og organiske forbindelsene beregnes på grunnlag av konsentrasjonen i produsert vann og mengden av produsert vann sluppet til sjø. Alle felt på norsk sokkel måler disse forbindelsene. En fullstendig oversikt over organiske forbindelser som slippes ut i produsert vann finnes i tabell 14. 4.2.1 TUNGMETALLER Samlet utslipp av tungmetaller knyttet til produsert vann ble redusert fra 17,4 tonn i 2002 til 16,8 tonn i 2003. Utslippene av arsen, kobber og nikkel økte. Figur 10 Utslipp av tungmetaller knyttet til produsert vann.

16 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Utslippene av tungmetaller og deres innbyrdes fordeling viser en betydelig variasjon fra felt til felt. De store variasjonene i utslippene av metaller fra år til år kan forklares med: En generell overgang til bruk av feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer i løpet av perioden. Utslippene av tungmetaller på mange felt er nær eller under deteksjonsgrensene. Noen få felt dominerer når det gjelder utslipp av arsen, kobber, nikkel og krom. Konsentrasjonen av tungmetaller i produsert vann er generelt lav sammenlignet med bakgrunnsnivåene i sjøvann. 4.2.2 ORGANISKE FORBINDELSER Karboksylsyrer er dominerende blant de organiske forbindelsene i produsert vann. Disse er hovedsakelig flyktige fettsyrer som maursyre og eddiksyre. De organiske syrene utgjorde 96 prosent av det totale utslippet av disse organiske forbindelsene i 2003. Øvrige komponenter er hovedsakelig BTX (benzen, toluen og xylen), fenoler, PAH (polyaromatiske hydrokarboner) og alkylfenoler. Andelene av det totale innholdet av oppløste organiske forbindelser er: Organiske syrer BTX Fenoler EPA PAH Alkylfenoler (C1-C3) Alkylfenoler (C4-C9) 96 prosent 2,5 prosent 0,5 prosent 0,1 prosent 0,8 prosent 0,03 prosent Figur 11 viser de totale utslippene av disse komponentene, 1998-2003. Figur 11 Utslipp av utvalgte grupper hydrokarboner i produsert vann, tonn. Mye av variasjonen i innholdet av alkylfenoler i produsert vann fra år til år kan forklares med bruken av ikke-standardiserte laboratoriemetoder i tidligere år. Det arbeides fremdeles med å få standardiserte metoder.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 17 5 KJEMIKALIER 5.1 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER En oversikt over utviklingen i forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier finnes i figur 12. Bore- og brønnkjemikalier utgjør 82 prosent av det totale forbruket. Figur 12 Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier, historisk utvikling, tonn. Forbruket av kjemikalier i 2003 var på 407 643 tonn. Dette er en reduksjon på 32 prosent fra året før. I 2002 representerte ca 118 000 tonn saltoppløsning (NaCI) fra ett enkelt felt en talløkning på 70 prosent fra 2001 til 2002. Forbruk av produksjonskjemikalier har økt med 57 prosent fra 2002, mens bore- og brønnkjemikaliene er redusert med 37 prosent. Utslippene av kjemikalier var på 129 996 tonn i 2003 sammenlignet med 176 604 tonn i 2002. Dette innebærer en reduksjon på 26 prosent. Letevirksomhetens andel av utslippene av kjemikalier var 9,4 prosent i 2003 mot 9,2 prosent i 2002. Antall avsluttede letebrønner i 2003 var 23. Det ble injisert totalt 86 318 tonn kjemikalier i 2003. Dette representerer en reduksjon på 9 prosent fra året før. Historisk sett har bruken og utslippet av kjemikalier pr. levert enhet olje og gass vært relativt stabilt, se figur 13.

18 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Figur 13 Forbruk og utslipp av kjemikalier pr. levert Sm 3 o.e. olje og gass. I tall var spesifikt forbruk av kjemikalier 1,55 kg/sm 3 o.e. olje og gass levert, og spesifikt utslipp 0,49 kg/sm 3 o.e. Dette er en reduksjon på henholdsvis 33 prosent i forbruk og 28 prosent i utslipp fra 2002. Figur 14 viser de spesifikke utslippene for produksjonskjemikalier. Figur 14 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. Sm 3 o.e. olje og gass levert. Spesifikt forbruk av produksjonskjemikalier har økt med 46 prosent siden 2002. Spesifikt utslipp har økt med 32 prosent i samme periode.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 19 5.2 MILJØVURDERING AV KJEMIKALIEUTSLIPPENE Operatørselskapene vurderer utslippene av kjemikalier ut fra kjemikalienes miljøegenskaper. Rapporten til SFT inneholder resultatene av disse vurderingene. Hvordan kjemikaliene er kategorisert i detaljer er vist i vedlegg 1. Tabellen nedenfor viser klassifiseringen. Kategori Fargekategori Vann Grønn Kjemikalier på PLONOR-listen Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Sort Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (prioritetslisten) St. meld. nr 25 (2002-2003) 2 Sort Bionedbrytbarhet < 20 prosent og log Pow > = 5 3 Sort Bionedbrytbarhet < 20 prosent og giftighet EC50 eller LC50 < = 10 mg/l 4 Sort Kjemikalier på OSPARs Taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60 prosent log Pow > = 3, lec50 eller LC50 < = 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 < = 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20 prosent 8 Rød Andre kjemikalier Gul Tabell 1 Klassifiseringstabell for kjemiske forbindelser Figur 15 viser den historiske utviklingen for utslipp av grønne, gule, røde og sorte kjemikalier, basert på dagens klassifiseringsegenskaper. Figur 15 Utslipp av grønne, gule, røde og sorte kjemikalier for 1998-2003, tonn.

20 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Trendkurvene viser at utslipp av svarte og røde kjemikalier er redusert med henholdsvis 84 prosent og 48 prosent siden 2002. Svarte kjemikalier er i hovedsak gjengefett og hydraulikkolje. Figur 16 viser prosentvis utslipp av kjemikalier i 2003, fordelt på miljøgruppene, inklusiv vanninnholdet i de kjemiske produktene (klassifisert som grønne). Figur 16 Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i 2003, prosent. Figur 17 viser utslippene av tilsetningsstoffer og forurensningsstoffer i kjemikaliene. Utslipp av forurensningsstoffer kommer hovedsakelig fra barytt. Gjengefett står for mesteparten av utslippene av tilsetningsstoffer (tungmetaller). Figur 17 Utslipp av miljøfarlige tilsetningsstoffer og forurensningsstoffer i kjemikalier 1997-2003, tonn.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 21 6 UTSLIPP TIL LUFT 6.1 UTSLIPPSKILDER Utslippene består av avgasser som inneholder CO2, NOX, SOX, CH4 og nmvoc fra ulike typer forbrenningsutstyr. Hovedkildene er: Brenngasseksos fra gassturbiner, motorer og kjeler. Dieseleksos fra motorer, gassturbiner og kjeler. Gassfakling. Brenning av olje og gass i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikehold. Andre kilder for utslipp av hydrokarbongasser (CH4 og nmvoc) er: Gassventilering, mindre lekkasjer og diffuse utslipp. Avdamping av hydrokarbongasser (hovedsakelig nmvoc) fra lagring og lasting av råolje offshore. Kraftproduksjon med bruk av naturgass og dieselolje som brensel er hovedårsaken til utslippene av CO2 og NOx. Disse utslippene er hovedsakelig knyttet til energiforbruket på innretningene og CO2 effektiviteten i forbindelse med kraftproduksjonen. Den nest største kilden til denne type utslipp er gassfakling, som er påkrevd av sikkerhetsmessige grunner og tillatt i forbindelse med visse operasjonelle problemer. De viktigste kildene for utslipp av CH4 og nmvoc er lagring og lasting av råolje offshore. Under lastingen av tankene fordamper flyktige hydrokarboner til tankatmosfæren og blander seg med inertgass som er påkrevd av sikkerhetsmessige grunner. Utslipp skjer når denne gassblandingen ventileres til luft etterhvert som den fortrenges av råolje i tankene. Utslippene av SOx er hovedsakelig forårsaket av forbrenning av svovelholdige hydrokarboner. Ettersom den norske gassen i hovedsak inneholder lite svovel, er forbruket av diesel den største kilden til utslipp av SOx på norsk sokkel. Operatørene på norsk sokkel bruker dieselbrensel med lite svovel.

22 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 6.2 BRENTE VOLUMER 6.2.1 FORBRUK AV FAKKELGASS, BRENSEL OG DIESEL Figur 18 viser den historiske utviklingen for forbruket av brenngass og diesel, samt volum fakkelgass. Figur 18 Forbruk av brenngass og diesel, samt gass til fakling. Historisk utvikling. Brønntesting og brønnopprenskning er ikke inkludert. De primære utviklingstrendene er: Forbruket av brenngass har økt gradvis de siste ti år (en økning på 53 prosent siden 1993). Hovedgrunnene er økt gasskompresjon (gasseksport og gassinjeksjon) og vanninjeksjon, som er de viktigste kraftkrevende operasjonene i forbindelse med produksjon av olje og gass offshore. Gassfakling har økt med 27 prosent i perioden 1993-2003. Dette skyldes økt aktivitet og oppstart av nye felt. Fra 2002 til 2003 er imidlertid faklingen redusert med 3 prosent. Forbruket av diesel som brensel har økt med 59 prosent siden 1993, hovedsakelig på grunn av mer bruk av flyttbare innretninger. Videre var det økt forbruk av dieselolje på permanente produksjonsenheter. Imidlertid ble dieselforbruket redusert med 10 prosent fra 2002 til 2003. Dette gjenspeiler redusert bruk av flyttbare innretninger.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 23 6.2.2 BRØNNTESTING OG BRØNNOPPRENSKNING 7 128 tonn olje, 3,6 mill. Sm 3 gass og 9 tonn diesel ble forbrent i 2003. Tilsvarende tall for 2002 var 12 792 tonn olje, 31 mill. Sm 3 gass og 366 tonn diesel. Det har ikke blitt samlet opp olje fra brønntesting siden 1999. Totalt ble 14 tester/boreoperasjoner utført i 2003 sammenlignet med 31 i 2002. 6.3 UTSLIPPSDATA PÅ AGGREGERT NIVÅ Figur 19 viser at utslippene til luft er dominert av produksjonsrelatert virksomhet. Figur 19 Letevirksomhetens andel av samlede utslipp til luft på norsk sokkel for 1997-2003, prosent. For CO2 var andel fra letevirksomheten 0,5 prosent i 2003. For NOx var andelen fra letevirksomheten 0,01 prosent, og fra SOx var andelen fra letevirksomheten 0,001 prosent i 2003. Utslipp av nmvoc fra letevirksomheten er ubetydelig. 6.4 UTSLIPP AV KLIMAGASSER Kyotoprotokollen omfatter utslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), perfluorkarboner (PFK-gasser), hydrofluorkarboner (HFK-gasser) og svovelheksafluorid (SF6). Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel bidrar med tre av disse gassene: CO2, CH4 og N2O. Utslipp av klimagassene CO2, CH4 og N2O registreres enten i tonn gass eller aggregeres til CO2-ekvivalenter i henhold til deres globale oppvarmingspotensial. CH4-utslipp, sammen med nmvoc-utslipp, bidrar med såkalte indirekte CO2-utslipp. CH4 og spesielt nmvoc har en begrenset levetid og blir i atmosfæren oksidert til CO2. CH4-utslipp har dermed en dobbelt klimaeffekt, både som CH4 og som CO2 etter oksidasjon i atmosfæren. Indirekte CO2-utslipp som resultat av denne oksideringen må derfor inkluderes i klimagassregnskapet.

24 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Tabell 2 viser hvilke omregningsfaktorer som er benyttet for å konvertere ulike klimagasser til CO2-ekvivalenter. Klimagass Omregningsfaktor (t gass + CO2 ekv.) Kommentar CO2 1 CH4 21 N2O 310 Global Warming Potential (GWP) i henhold til Second Assessment Report av Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) fra 1995. Indirekte CO2 fra CH4 2,75 Et tonn CH4 blir 2,75 tonn CO2. Dette er samme omregningsfaktor som brukes av SFT. GWP for CH4 som er beregnet for en tidsperiode på 100 år inkluderer ikke klimaeffekten av CH4 etter oksidering til CO2. Indirekte CO2 fra nmvoc 3 nmvoc inkluderer ikke alle flyktige organiske forbindelser med unntak av metan. nmvoc består hovedsakelig av lineære hydrokarboner (CnH2n+2). Vektandel av karbon i disse lineære hydrokarboner er typisk 80-85 prosent og et tonn nmvoc blir omtrent 3 tonn CO2. Dette er samme omregningsfaktor som brukes av SFT. Tabell 2 Omregningsfaktorer Tabell 3 viser utslippene av klimagasser basert på rapporterte utslipp hentet fra kapitlene 6.5, 6.7 og 6.8. Klimagass Utslipp (mill. tonn) GWP Utslipp i CO2- ekvivalenter (mill. tonn) CO2 11.397 1 11.397 Indirekte CO2 utslipp (prosess) CH4 nmvoc 0.032 0.172 2.75 3 0.088 0.516 CH4 0.032 21 0.672 Sum 12.670 Tabell 3 Utslipp av klimagasser i CO2-ekvivalenter fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Samlede utslipp av klimagasser fra norsk sokkel var i 2003 12,67 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette er på samme nivå som i 2002 (12,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter) og 2001 (12,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter).

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 25 6.5 UTSLIPP AV CO2 Figur 20 viser utviklingen i utslipp av CO2 og fordelingen i 2003 i henhold til utslippskilde. Figur 20 Historisk utvikling for samlet utslipp av CO2, mill. tonn og fordeling på kilde. Figur 20 viser at utslippene av CO2 har vært relativt stabile fra 2001 til 2003. Kakediagrammet i samme figur viser fordelingen basert på kilde for utslippene i 2002. De viktigste endringene fra 2002 er en høyere andel fra brenngass (fra 82,2 til 84,5 prosent), en redusert andel fra fakling (fra 9,9 til 9,3 prosent) og redusert bruk av flytende brennstoff (diesel) fra 6,9 til 5,9 prosent. Figur 21 viser den historiske utviklingen for det spesifikke utslipp av CO2, målt i kg CO2 pr. levert volum hydrokarboner.

26 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Figur 21 Spesifikt utslipp av CO2 1993-2003, fordelt på kilder. Det spesifikke utslippet av CO2 ble redusert fra 1993 til 1997, og har ligget jevnt siden 2001. Hovedårsaken til dette, til tross for økt produksjon, er mer optimal bruk av kraftgenereringsutstyr. Det årlige norske utslippet av CO2 var i 2003 42,7 millioner tonn (www.miljostatus.no). Dette innebærer at olje- og gassindustrien bidro med 28 prosent av de nasjonale CO2-utslippene i 2003 (28 prosent i 2002). 6.6 UTSLIPP AV NOx Figur 22 viser den historiske utviklingen av utslipp av NOx og fordelingen i 2003 i henhold til utslippskilde Figur 22 Historisk utvikling for samlet utslipp av NOx, i tonn, og fordelt på kilde i 2003. De totale innrapporterte utslippene av NOx utgjorde 50 329 tonn i 2003. Dette er på samme nivå som i 2002 (50 308 tonn).

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 27 Den historiske utviklingen de siste ti årene kan beskrives gjennom følgende hovedtrender: Fra 1993 til 1997 (og delvis opp til 2001) var det en jevn økning i utslipp av NOx, hovedsakelig på grunn av økt forbruk av brenngass og økt bruk av dieseldrevne flyttbare rigger i produksjonsvirksomheten. Fra 1997 til 1999 ble utslippene av NOx redusert noe på grunn av økt bruk av turbiner med lav-nox forbrenningsteknologi. Hvis ikke lav-nox-turbiner var blitt tatt i bruk, ville den sterkt økende trenden fra 1993 ha fortsatt. Ca 50 prosent av den rapporterte økningen i utslipp av NOx fra 1999 til 2000 skyldes overgangen til utstyrsspesifikke utslippsfaktorer. Reduksjonen fra 2001 til 2003 er hovedsakelig knyttet til redusert fakling og redusert bruk av diesel (mindre bruk av flyttbare innretninger). 89,8 prosent av det totale utslippet av NOx i 2003 var knyttet til forbrenning i turbiner, motorer og kjeler. 10 prosent var relatert til fakling, mens de gjenværende 0,2 prosent til brønntesting/opprenskning. Figur 23 viser spesifikt utslipp av NOx for perioden 1993-2003. Figur 23 Historisk utvikling for utslipp av NOx, kg per Sm 3 o.e. levert. Det årlige norske utslippet av NOx ligger på 220 000 tonn (www.miljostatus.no). Dette innebærer at olje- og gassindustrien står for ca 23 prosent (24 prosent i 2002).

28 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 6.7 UTSLIPP AV nmvoc Betegnelsen nmvoc inkluderer alle flyktige organiske forbindelser med unntak av metan. Figur 24 viser den historiske utviklingen for disse utslippene fra norsk sokkel, og fordelingen i 2003 på kilde. Figur 24 Historisk utvikling for utslipp av nmvoc, tonn, og fordeling i 2003 på kilde. 97 prosent av de totale utslippene av nmvoc i 2003 kom fra lagring og lasting av olje. Dette er på linje med andelen i perioden 1997-2001. De resterende 3 prosent skyldes hovedsakelig kaldventilering og mindre lekkasjer. Samlet utslipp av nmvoc i 2003 var på 172 300 tonn, noe som er en reduksjon på 22 prosent sammenlignet med 2002. Den betydelige utslippsreduksjonen er oppnådd som følge av investeringer i nye anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankere. Utslippene forventes ytterligere redusert i 2004. Det er nå installert oljedampanlegg på fire produksjons- og lagerskip på norsk sokkel: Åsgard A, Norne, Jotun og Balder. Høsten 2004 skal det også installeres på lagerskipet Åsgard C. I tillegg er anlegg på plass på sju skytteltankere. Ytterligere seks anlegg er bestilt for installering i 2004. Myndighetene har pålagt oljeindustrien å redusere nmvoc-utslippene. For 2003 var kravet at 40 prosent av lasteoperasjonene til havs skal skje med skip som har installert anlegg for reduksjon av nmvoc-utslipp. I 2004 er kravet økt til 45 prosent, 2005 økes det til 75 prosent og fra 2006 til 93 prosent. Gjennom iverksettelsen av disse tiltakene skal det oppnås en samlet utslippsreduksjon på minst 70 prosent i 2006. Det årlige norske utslippet av nmvoc i 2003 var på 301 000 tonn (www.miljostatus.no). Dermed bidrar utslippene fra norsk sokkel med 57 prosent av disse (67 prosent i 2002).

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 29 6.8 UTSLIPP AV CH4 Figur 25 viser den historiske utviklingen for de samlede utslippene av metan og utslippene i 2003 fordelt på kilde. Figure 25 Den historiske utviklingen for de samlede utslippene av metan, tonn, og fordeling i 2003 på kilde. Samlet utslipp av CH4 var 31 679 tonn i 2003, en reduksjon på 6 prosent sammenlignet med 2002. De to viktigste kildene for utslipp av CH4 er kaldventilering og diffuse utslipp fra flenser, ventiler og diverse prosessutstyr (43,6 prosent) samt lagring og lasting av olje (45 prosent). Utslipp av eksos fra gassturbiner og fakling står for de resterende 11,4 prosentene. De store variasjonene i innrapporterte utslipp siden 1999 er hovedsakelig forårsaket av bedrede rapporteringsrutiner for diffuse utslipp på flere felt. Det årlige norske utslippet av CH4 ligger på 327 000 tonn (www.miljostatus.no). Utslippene fra petroleumsvirksomheten utgjør dermed 9,7 prosent av det samlede norske utslippet av metan (10 prosent i 2002).

30 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 6.9 SOX UTSLIPP Systematisk rapportering av utslipp av SOx startet i 1997. Etter den tid har den historiske utviklingen vært som vist i figur 26. Utslippene for 2003 er også vist fordelt på kilde. Figur 26 Den historiske utviklingen for samlede utslipp av SOx, tonn, og fordeling i 2003 på kilde. I 2003 utgjorde de totale innrapporterte utslippene 583 tonn. Dette var en reduksjon på 30 prosent fra 2002 (832 tonn). De lave utslippstallene skyldes lavt svovelinnhold i brenngassen som brukes i gassturbiner og motorer. Som et resultat av dette er forbrenning av diesel den viktigste kilden til utslipp av SOx fra oljeindustrien. Det årlige norske utslippet av SO2 var 23 000 tonn i 2003 (www.miljostatus.no). Dette betyr at oljeindustrien står for 2,5 prosent av de totale utslippene i Norge.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 31 7 AKUTTE UTSLIPP Akutte utslipp blir klassifisert i tre hovedkategorier med følgende underkategorier: Olje: Diesel, fyringsolje, råolje, spillolje, andre oljer. Kjemikalier og borevæsker: Etsende stoffer, miljøgiftige stoffer, oljebasert borevæske, andre borevæsker, brannfarlige stoffer. Akutte utslipp til luft: Utslipp av halon, andre utslipp. Figur 27 viser den historiske utviklingen for akutte utslipp til sjø. Figur 27 Historisk utvikling for akutte utslipp til sjø (olje, kjemikalier og borevæsker), m 3. De totale akutte utslippene av forskjellige typer olje utgjorde 877 m 3 i 2003 som følge av 131 hendelser. Dette innebærer en økning av de totale akutte utslipp fra 109 m 3 i 2002, mens antall hendelser er redusert fra 247 hendelser i 2002. Av de totale akutte utslippene i 2003 utgjorde et utslipp fra Draugenfeltet 784 m 3, dvs. 84 prosent. 74 hendelser var under 0,05 m 3. Tilsvarende tall for akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker til sjø var 961 m 3, sammenlignet med 344 m 3 i 2002, forårsaket av 124 hendelser (101 i 2002). Antall hendelser med utslipp under 0,05 m 3 var totalt 25, antall hendelser mellom 0,05-1 m 3 var 49 og antall hendelser over 1 m 3 var 40. Letevirksomheten stod for 11 prosent av hendelsene og 7 prosent av de akutte utslippene av kjemikalier og borevæsker i 2003. Tilsvarende andel for letevirksomheten i 2002 var 12 prosent av hendelsene og 14 prosent av utsluppet mengde. De totale akutte utslippene til luft var i 2003 24,3 tonn. 24 tonn naturgass ble sluppet ut fra en enkelt hendelse på en installasjon. I 2002 var utslippene 8,3 tonn. Seks tonn naturgass ble sluppet ut fra en enkelthendelse.

32 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 8 AVFALL 8.1 AVFALLSRAPPORTERING Avfall som rapporteres blir inndelt i farlig avfall og næringsavfall. Alt avfall som ilandføres dekkes av rapporteringsforskriftene. Operatørenes hovedmål, som definert i felles retningslinjer for avfallsstyring i oljevirksomheten offshore, er å generere minst mulig avfall, samt å etablere systemer slik at mest mulig avfall gjenvinnes. 8.2 FARLIG AVFALL 79 761 tonn farlig avfall ble ilandført i 2003. Det er en økning på 24 prosent fra 2002 (64 414 tonn farlig avfall). Den dominerende avfallstypen var boreavfall, som utgjorde 85 prosent av den totale mengden farlig avfall som ble brakt til land. I 2001 ble det innrapportert 68 835 tonn farlig avfall. 8.3 NÆRINGSAVFALL 15 400 tonn næringsavfall (ikke farlig avfall) ble generert på norsk sokkel i 2003, sammenlignet med 15 803 tonn i 2002 og 20 339 tonn i 2001. 71 prosent av dette avfallet ble kildesortert i 2003 (65 prosent i 2002). Hovedfraksjonen for sortert avfall basert på vekt er metall. Figur 28 Farlig avfall ilandført fra den samlede virksomheten på norsk sokkel i 2003. Figur 29 Kildesortert avfall og restavfall fra den samlede virksomheten på norsk sokkel i 2003.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 33 9 ORD OG FORKORTELSER CH4 CO2 nmvoc NOX o.e. Metan Karbondioksid Flyktige organiske forbindelser utenom metan Nitrogenoksid Oljeekvivalenter Omregningsfaktor basert på energiinnholdet i hydrokarboner. Beregnet i henhold til definisjonen fra OD: Hydrokarbonprodukt Omregnet fra Tilsvarer Olje 1m 3 = 1 Sm 3 o.e. Kondensat 1tonn = 1,3 Sm 3 o.e. Gass 1 000 Sm 3 = 1 Sm 3 o.e. NGL 1tonn = 1,9 Sm 3 o.e. OSPAR PLONOR SFT Sm 3 SOX SO2 Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav. ( Pose Little or No Risk Innebærer liten eller ingen risiko). Stoffer som står oppført på PLONOR-listen forekommer naturlig i sjøvann eller er ikke miljøfarlige. Statens Forurensningstilsyn (SFT) Standard kubikkmeter Svoveloksid Svoveldioksid

34 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 10 VEDLEGG 10.1 OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN Olje/kondensat Gass-salg Totalt Prod. vann 3 3 3 mill. Sm o.e. mill. Sm o.e. mill. Sm o.e. 3 mill. m 1988 69 24 93 10 1989 90 23 114 1990 98 20 118 1991 113 20 132 1992 128 22 150 1993 137 22 159 1994 156 25 180 1995 164 27 191 1996 171 30 202 1997 172 28 200 1998 166 24 190 1999 167 23 190 2000 193 49 243 2001 198 54 252 2002 193 66 259 14 16 18 23 26 34 47 67 84 100 108 116 130 136 2003 189 73 263 156 Tabell 4 Historisk produksjonsdata for olje/kondensat og gass. Vanninjeksjon Olje/-kondensat produksjon 3 (mill. Sm o.e.) Gassinjeksjon Gasseksport 3 3 (mill. Sm o.e.) (mill. Sm ) Injeksjon av produsert vann (mill. m 3 ) Produsert vann 3 (mill. m ) 2000 238 193 36 49 10 116 2001 257 198 35 54 13 130 2002 253 193 36 66 17 136 2003 277 189 38 73 21 156 Tabell 5 Produksjons- og injeksjonsdata for 2000-2003. Produsert vann Drenasjevann 1997 6 074 909 17 032 1998 8 216 394 15 076 1999 9 094 867 22 596 2000 9 967 431 40 232 2001 13 153 721 33 707 2002 16 636 832 47 296 2003 21 286 897 106 817 Tabell 6 Injeksjoner av vann 1997-2003.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 35 10.2 BORING Utslipp av borevæske (m 3 ) Forbruk av borevæske 3 (m ) Opparbeidet borekaks (tonn) 1997 176 555 214 851 91 906 1998 157 364 190 853 124 544 1999 174 864 198 929 94 097 2000 219 149 262 172 122 567 2001 186 379 223 442 95 867 2002 157 345 188 164 82 017 2003 171 875 221 554 93 362 Tabell 7 Nøkkeltall for boring med vannbasert borevæske. Forbruk av borevæske (m 3 ) Opparbeidet borekaks og borevæske (tonn) Injisert mengde (tonn) Ilandført [tonn] 1997 49 344 68 913 47 979 23 895 1998 56 971 117 114 91 665 29 296 1999 45 873 97 364 73 643 30 798 2000 71 562 143 825 108 836 35 139 2001 63 785 184 561 160 878 25 412 2002 77 127 219 044 174 734 45 565 2003 86 054 176 598 110 231 49 676 Tabell 8 Nøkkeltall for boring med oljebasert væske. Injisert mengde Utslipp til sjø Ilandført Forbruk av borevæske (m 3 ) Opparbeidet borekaks og borevæske 1997 15 085 19 898 2 694 19 727 33 001 1998 5 394 34 789 1 124 19 118 40 362 1999 438 33 381 124 18 550 33 945 2000 4 720 20 392 2 640 14 315 27 755 2001 1 307 12 590 11 672 14 848 25 569 2002 2 447 11 362 802 7 733 14 611 2003 276 5 108 1 197 2 396 6 581 Tabell 9 Nøkkeltall for boring med syntetisk borevæske i tonn med mindre annet er oppgitt.

36 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 10.3 UTSLIPP TIL SJØ Produsert vann Fortrengningsog drenasjevann + spyling Brønntesting og opprenskning Akutte utslipp Totale utslipp 1993 590 161 22 108 880 1994 842 193 35 57 1 127 1995 1 150 279 15 144 1 589 1996 1 451 304 22 61 1 838 1997 1 967 346 25 91 2 428 1998 2 135 395 19 155 2 704 1999 2 467 297 7 144 2 915 2000 2 738 342 5 29 3 114 2001 2 857 318 13 42 3 231 2002 2 572 284 5 92 2 952 2003 2 276 221 3 737 3 238 Tabell 10 Historisk utvikling for oljeutslipp til sjø fra ulike kilder, tonn. Oljeprod. Produsert vann Utslipp prod. vann Vannkutt Oljekonsentrasjon mill. m 3 mill. m 3 mill. m 3 Vann/olje Vann, prosent av total (mg/l) 1985 47 1986 51 3,8 0,07 6,95 1987 59 6,3 0,11 9,58 1988 67 10,0 0,15 12,95 1989 89 14,4 0,16 13,99 1990 97 16,3 0,17 14,33 1991 111 17,5 0,16 13,61 1992 127 22,5 22,5 0,18 15,10 1993 135 25,9 25,9 0,19 16,12 22,8 1994 150 34,1 34,1 0,23 18,48 24,7 1995 162 47,3 47,3 0,29 22,63 24,3 1996 181 66,6 66,6 0,37 26,92 21,8 1997 188 83,6 77,5 0,45 30,84 25,4 1998 179 100,2 92,0 0,56 35,88 23,2 1999 181 108,0 98,9 0,60 37,39 24,9 2000 190 116,1 106,0 0,61 37,93 25,8 2001 189 130,0 116,1 0,69 40,75 24,6 2002 185 136,3 118,9 0,74 42,40 21,6 2003 189 156,0 135,0 0,88 46,78 16,9 Tabell 11 Historiske tall for forholdet mellom produserte mengder vann og olje.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 37 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Arsen 78 81 4 440 966 1 095 370 Kadmium 1 495 294 93 115 113 46 Krom 1 575 1 012 1 144 492 249 119 Kobber 1 373 1 648 1 654 412 431 2 212 Bly 2 304 268 1 343 520 317 875 Kvikksølv 27 39 16 5 5 6 Nikkel 3 104 2 464 2 330 751 748 209 Sink 2 534 1 985 16 488 14 914 9 138 13 576 Sum 12 488 7 791 27 508 18 175 12 096 17 412 2003 471 32 117 3 991 527 7 407 11 211 16 763 Tabell 12 Utslipp av tungmetaller i produsert vann, kg. 1998 1999 2000 2001 2002 Organiske syrer 29 571 29 247 28 070 27 625 29 056 BTX 2 859 761 1 015 1 034 1 065 Fenoler 1 605 480 167 188 244 Alkylfenoler (C1 - C3) 31 14 426 300 196 Alkylfenoler (C4 - C9) 0 0 32 18 8 EPA-PAH 143 40 43 42 47 2003 33 577 861 184 281 11 46 Tabell 13 Utvalgte grupper hydrokarboner utsluppet med produsert vann, tonn.

38 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 Utslipp [kg] 2002 2003 Benzen 552 074 Toluen 358 638 Etylbenzen 24 709 Xylen 154 469 Sum BTEX 1 089 889 Naftalen* 43 622 C1-nafatalen 51 647 C2-nafatalen 20 667 C3-nafatalen 11 453 Fenantren* 1 821 Antrasen* 41 C1-Fenantren 1 980 C2-Fenantren 2 177 C3-Fenantren 737 Dibenzotiofen 482 C1-dibenzotiofen 1 230 C2-dibenzotiofen 1 282 C3-dibenzotiofen 9 191 Sum NPD 146 330 Acenaftylene* 32 Acenaften* 226 Fluoren* 1 200 Fluoranten* 47 Pyren* 52 Krysen* 68 Benzo(a)antrasen* 30 Benzo(a)pyren* 10 Benzo(g,h,i)perylen* 12 Benzo(b)fluoranten* 16 Benzo(k)fluoranten* 15 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 6 Dibenz(a,h)antrase* 8 EPA-PAH (merket) 47 204 Sum alle PAH (inkl. NPD) 148 050 Fenol 243 552 C1-fenol 126 233 C2-fenol 51 089 C3-fenol 19 143 C4-fenol 5 963 C5-fenol 1 972 C6-fenol 95 C7-fenol 59 C8-fenol 36 C9-fenol 75 Sum fenoler 448 218 Maursyre 65 731 Eddiksyre 24 589 099 Propionsyre 3 499 924 Butansyre 644 737 Pentan syre 256 215 Sum organiske syrer 29 055 705 446 233 272 080 19 074 123 772 861 160 40 545 44 188 26 021 18 227 2 217 113 3 483 3 785 517 615 1 106 1 404 119 142 341 36 252 1 683 56 116 43 42 12 17 24 4 6 10 45 176 144 642 184 168 182 012 76 922 22 181 7 827 2 277 125 77 123 76 475 788 152 368 28 685 218 3 685 331 755 601 298 361 33 576 880 Tabell 14 Utslipp av organiske forbindelser i produsert vann, 2003, kg.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 39 10.4 KJEMIKALIER Forbruk Utslipp Injeksjon 1994 295 523 156 789 1995 320 535 146 946 1996 366 480 162 298 1997 404 725 202 484 1998 382 624 155 629 57 778 1999 352 540 175 708 46 532 2000 497 015 202 699 78 354 2001 434 591 180 329 75 428 2002 604 112 176 604 94 940 2003 407 643 129 996 86 318 Tabell 15 Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier, tonn. Kg forbruk pr. Sm 3 o.e. Kg utslipp pr. Sm 3 o.e. 1994 1,64 0,87 1995 1,66 0,76 1996 1,65 0,73 1997 1,76 0,88 1998 1,71 0,70 1999 1,54 0,77 2000 2,07 0,85 2001 1,79 0,74 2002 2,41 0,70 2003 1,55 0,49 Tabell 16 Spesifikt forbruk og utslipp av kjemikalier. g forbruk pr. Sm 3 o.e. g utslipp pr. Sm 3 o.e. 1997 116 18 1998 143 26 1999 118 33 2000 101 32 2001 111 37 2002 82 33 2003 123 43 Tabell 17 Spesifikt forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier.

40 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 SFT klasse beskrivelse SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut klasse (tonn) (tonn) Vann Grønn 83 521.0000 39 411.00 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (prioritetslisten) St. meld. nr 25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20 prosent og log Pow > = 5 Bionedbrytbarhet < 20 prosent og giftighet EC50 eller LC50 < = 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60 prosent, log Pow > = 3, EC50 eller LC50 < = 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 < = 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20 prosent Andre kjemikalier Grønn 237 163.0000 78 976.00 Svart 0.0010 0.20 Svart 0.8430 0.04 Svart 181.0000 2.65 Svart 35.8000 2.26 Rød 188.0000 1.80 Rød 4 023.0000 293.00 Rød Rød 3 450.0000 331.00 Gul 79 178.0000 10 977.00 407 742.0000 129 995.00 Tabell 18 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier i 2003. Operasjonell gruppe Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injeksjon (tonn) 2002 2003 2002 2003 2002 2003 Bore- og brønnkjemikalier 532 103 335 015 143 203 103 226 89 251 80 993 Produksjonskjemikalier 20 584 32 206 8 366 11 343 1 579 4 051 Injeksjonskjemikalier 11 111 14 095 103 283 1 093 501 Rørledningskjemikalier 1 231 1 898 1 225 1 746 0 17 Gassbehandlingskjemikalier 14 796 13 466 10 646 9 733 411 455 Tabell 17 Utslipp av kjemikalier for 1998-2002, fordelt på miljøkategori. Vann er inkludert i kategorien "Grønn". Hjelpekjemikalier 4 106 3 929 2 526 2 293 161 300 Kjemikalier tilsatt eksportstrømmen 14 320 7 032 9 113 0 0 Kjemikalier fra oppstrømsanlegg 64 0 9 913 1 259 0 0 Vannsporstoffer 1 3 1 3 0 0 Sum 598 317 407 643 175 991 129 996 92 494 86 318 Tabell 19 Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier i 2003, fordelt på operasjonelle grupper. Grønne kjemikalier Gule kjemikalier Røde kjemikalier Svarte kjemikalier Tonn Tonn Tonn Tonn 1998 140 124 11 567 2 223 122 1999 164 416 9 241 1 989 62 2000 187 137 13 873 1 600 88 2001 167 281 11 642 1 370 36 2002 163 902 11 255 1 210 31 2003 118 388 10 977 626 5 Tabell 20 Miljøevaluering av utslipp av kjemikalier på norsk sokkel vist som utvikling over tid.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 41 Vann Grønn Gul Rød Svart 2003 30 6 8 0,48 0,004 Tabell 21 Fordelingen av samlede utslipp av kjemikalier, prosent. 2002 2003 Stoff Sum tilsetningsstoffer Sum forurensningsstoffer Sum tilsetningsstoffer Sum forurensningsstoffer Kvikksølv 20 8 Kadium 53 12 Bly 28 3 992 4 1 936 Krom 670 809 Nikkel 331 Kobber 704 3 080 36 3 089 Arsen 104 13 Organotin 0,5 Andre 8 3 237 Organohalogener 316 Sum 732 8 250 364 9 104 Tabell 22 Utslipp av miljøfarlige tilsetningsstoffer og forurensningsstoffer i kjemikalier, kg. Tilsetningsstoffer Forurensningsstoffer 1997 20,4 21,7 1998 13,2 46,4 1999 10,5 18,5 2000 11,3 33,9 2001 3,3 9,9 2002 1,0 13,1 2003 0,4 9,1 Tabell 23 Utslipp av miljøfarlige forbindelser i kjemikalier, 1997-2003, tonn.

42 Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 10.5 UTSLIPP TIL LUFT År Brenngass (mill. Sm 3 ) Fakkelgass (mill. Sm 3 ) Diesel (1000 tonn) 1990 1 932 556 123 1991 2 092 356 164 1992 2 429 309 134 1993 2 533 346 137 1994 2 626 382 189 1995 2 594 414 177 1996 2 781 447 193 1997 2 751 396 229 1998 3 029 452 185 1999 2 685 688 267 2000 3 190 705 270 2001 3 670 562 259 2002 3 786 452 241 2003 3 885 440 218 Tabell 24 Forbruk av brenngass, diesel og faklet gass. Brønntesting og brønnopprenskning er ikke inkludert. Brent olje [tonn] Brent diesel [tonn] Brent gass [mill. Sm 3 o.e.] 1997 29 697 0 11 708 1998 22 527 325 17 859 1999 16 498 1 336 12 086 2000 12 121 34 844 7 187 2001 32 142 325 26 310 2002 12 792 366 30 950 2003 7 128 9 3 639 Tabell 25 Brønntesting og opprenskningsoperasjoner. CO2 NOx SOx 1997 1,7 6,2 17,4 1998 1,7 5,9 15,7 1999 0,7 2,9 6,2 2000 0,8 3,4 6,2 2001 0,8 3,5 9,1 2002 1,1 4,9 13,7 2003 0,5 0,001 0,004 Tabell 26 Letevirksomhetens andel av de samlede utslipp fra norsk sokkel, prosent.

Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 2003 43 CO2 utslipp (mill. tonn) 1993 7,120 1994 7,624 1995 7,704 1996 8,377 1997 8,491 1998 9,037 1999 9,332 2000 10,457 2001 11,364 2002 11,235 2003 11,397 Tabell 27 Historiske utslipp av CO2. Brenngass Fakkelgass Diesel Total 1993 37,0 4,9 2,7 44,6 1994 34,1 4,9 3,4 42,4 1995 32,0 5,0 2,9 40,0 1996 29,3 4,7 2,8 36,8 1997 35,5 4,9 4,2 44,6 1998 39,8 5,6 4,7 50,1 1999 36,6 8,9 4,8 50,3 2000 33,0 7,2 4,2 44,4 2001 36,1 5,3 3,7 45,2 2002 36,0 4,3 3,1 43,4 2003 36,7 4,0 2,7 43,4 Tabell 28 Spesifikke CO2 utslipp fra kilder, kg/sm 3 o.e. 2003 Gassfakling 9,3 Brenngass, turbiner, motorer og kjeler 84,5 Diesel, turbiner, motorer og kjeler 5,9 Brønntesting og -opprenskning 0,3 Tabell 29 Utslipp av CO2 fordelt på kilde, prosent.