Lektorutdanning for trinn 8-13 Studieplan studieåret

Lektorutdanning for trinn 8-13 Studieplan studieåret 2017/2018 Godkjent av Universitetsstyret november 2013 Studieplanen gjelder fra og med kull 2013 Sist oppdatert: 30. januar 2017

UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 postmottak@uit.no www.uit.no

Innhold Del 1 Generell del... 5 Progresjonskrav... 14 Del 2 Obligatoriske fellesfag og emner... 15 Examen philosophicum... 15 Praksis... 15 Profesjonsfag (pedagogikk og fagdidaktikk)... 15 Del 3 Studieretninger og fagvalg i realfag... 16 Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag 2... 16 Studieretning matematikk... 17 Studieretning fysikk... 23 Studieretning kjemi... 25 Studieretning biologi... 29 Del 4 Studieretninger og fagvalg i språk- og samfunnsfag... 33 Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag 2... 33 Studieretning engelsk... 34 Studieretning historie... 38 Studieretning nordisk... 42 Studieretning religionsvitenskap... 46 Studieretning russisk... 48 Studieretning samisk (som morsmål)... 50 Studieretning sosiologi... 52 Studieretning spansk... 54 Fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag... 56 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 postmottak@uit.no www.uit.no

UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: 77 54 40 00 Faks: 77 64 49 00 postmottak@uit.no www.uit.no

Del 1 Generell del Innledning Lektorutdanning for trinn 8 13 er en profesjonsrettet, forsknings-, og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lektor på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring i tråd med gjeldende lov- og læreplanverk. Utdanningen gir et solid faglig grunnlag i to skolefag og integrerer dette med profesjonsfag (pedagogikk og fagdidaktikk) og praksis både i grunnopplæringen og i videregående opplæring. Utdanningen er bygget opp etter de mål og krav som er gitt i Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013. En solid kunnskap er en forutsetning for å skape faglig nysgjerrighet og engasjement hos unge mennesker. Dette studiet gir en slik kunnskap i to skolefag og gir en særlig grundig kunnskap i det fag studenten velger å skrive sin masteroppgave i. Den forskningsbaserte kunnskapen som studentene møter i fagene, lærer også studentene til å se kunnskapens grense og hvordan ny kunnskap utvikles. Masterarbeidet med sin metode og systematikk er særlig viktig i denne sammenheng og er et avgjørende bidrag i å sette studenten i stand til å innføre elevene i den vitenskapelige tenkemåten som er et sentralt element i dagens opplæring. De elever lærerne møter i skolen, kan ha svært ulik bakgrunn og livssituasjon, både når det gjelder familiesituasjon, språklig og kulturell bakgrunn, økonomi osv. Forskningsbasert kunnskap om unge menneskers livssituasjon og individuelle forutsetninger er en betingelse for å kunne hjelpe dem i deres utvikling. Opplæringens prinsipper og mål er nedfelt i lov- og læreplanverk og studentene vil få kunnskap som hjelper dem til å se de muligheter som ligger i å tilrettelegge opplæring for den enkelte elev og den samlede klasse. I praksis møter studentene elevene med sine ulike forventninger og behov. De lærer seg å kommunisere med elevene og skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene ut fra den yrkesetiske standard som forventes av dem. Gjennom praksis får også studentene mulighet til å se hvordan kunnskap i fag og profesjonsfag kan smelte sammen og gi ei opplæring som støtter den enkelte elev i sin utvikling. De får også gode muligheter til selv å prøve ut og utvikle funksjonelle arbeidsmåter. Samfunnet og dermed også skolen er i stadig endring. Særlig gjennom masterarbeidet og utviklingsarbeid i profesjonsfag og praksis får studentene god innsikt i hvordan kunnskap utvikles og hvordan en kan arbeide med å bedre skolens praksis. UiT Norges arktiske universitet har som et breddeuniversitet et ansvar for å gi et tilbud i skolens mange fag. UiT har et særlig ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om folkegrupper, samfunn, kultur, natur og næringsliv i vår region. Slike perspektiver er innarbeidet i relevante fag og emner. Utdanningen gir kunnskap om samiske forhold og samisk ungdoms rett til opplæring i tråd med gjeldende lov- og planverk. 5

Oppnådd grad Mastergrad i lektorutdanning for trinn 8-13. Omfang Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Normert studietid er 5 år. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil bli lektorer og undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse. Studiet kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. Opptakskrav og forkunnskaper Opptakskrav studieretning språk og samfunnsfag: For å bli tatt opp til studieretninger med språk og samfunnsfag, må man ha generell studiekompetanse, 35 skolepoeng og minst gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 4 i matematikk (224 timer). Man dekker også karakterkravet i matematikk hvis en har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2. De som ønsker å ta matematikk som fag 2 på studieretning språk og samfunnsfag, må oppfylle tilleggskravene for studieretning realfag, se nedenfor. Anbefalte forkunnskaper i språk: Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2. Opptakskrav studieretning realfag: For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav: Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag: o Matematikk (R1+R2) o Fysikk(1+2) o Kjemi(1+2) o Biologi(1+2) o Informasjonsteknologi (1+2) o Geofag(1+2) o Teknologi og forskningslære(1+2) NB! Nytt opptakskrav i matematikk for studieretning realfag fra studieåret 2018: R1+R2. I tillegg må søker ha ett av følgende fag (som før): fysikk 1+2, kjemi 1+2, biologi 1+2, informasjonsteknologi 1+2, geofag 1+2, teknologi og forskningslære 1+2. Matematikkravet R1+R2 gjelder også de som skal ta matematikk som fag 2 på studieretning språk og 6

samfunnsfag. Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles og vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Skikkethetsvurdering I tillegg til overnevnte opptakskrav, må søkere legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene. Faglig og administrativt ansvarlig Lektorutdanningen er organisert som et tverrfakultært masterprogram med deltakelse fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Programmet styres av Forvaltningsutvalget for lektorutdanningen trinn 8-13 som er et overordnet styringsorgan direkte underlagt rektor. Instituttene er faglig og administrativt ansvarlige for sine emner. Studiets overordnede mål Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning for trinn 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fag 1 og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og - metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål bred kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag 2, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet solid forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og læreplanverk 7

kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 8.-13. trinn. erfaringsbasert kunnskap om læreprosesser og arbeidsmåter og klasseledelsens betydning i samspillet mellom elev og lærer kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap på nye områder innenfor valgte fagområder og profesjonsfaget orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer bruke kunnskap fra egne fag til å behandle problemstillinger innen andre fag anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å planlegge og lede undervisning som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse Kandidaten kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og skolefag, og over fagets utforming og betydning i skolen og i samfunnet. opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger med autoritet lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 8. 13.trinn. kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning 8

med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket Innhold og undervisning Lektorutdanningen er en femårig mastergradsutdanning som gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen består av to skolefag, profesjonsfaget og Ex. phil. I tillegg kommer 100 dager praksis som inngår i alle fag. Praksis er ikke studiepoengfestet. Profesjonsfaget på til sammen 60 studiepoeng består av tre deler, profesjonsfag år 1, profesjonsfag år 3 og profesjonsfag år 4. Profesjonsfaget omfatter fagdidaktikk i to fag og pedagogikk. Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og forskningsmetode. Faget danner den lærerfaglige plattformen i utdanningen, er praktisk rettet, er et verdi- og dannelsesfag og gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om ungdoms utvikling, læring om ungdomskultur. Samisk ungdoms rett til opplæring etter lov og læreplanverk blir tatt opp i profesjonsfaget. I tillegg vil samiske forhold være tema i noen av fagene i lektorutdanningen. Praksis inngår i alle studieår og foregår ved skoler og institusjoner som lektorutdanningen har avtale med. Studentene skal få møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring og få hjelp til sin utvikling av veiledere. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Se nedenfor om progresjonskrav for profesjonsfaget og praksis. Utdanningen er organisert i studieretninger etter hvilket fag studenten velger å spesialisere seg i og skrive sin mastergradsoppgave i. Fag 1 er på 170 studiepoeng inkludert eventuelle støttefag/emner. I fag 1 inngår en mastergradsoppgave på 40 studiepoeng og en bacheloroppgave på 10 studiepoeng. I hver studieretning er det angitt de fag som studentene kan velge som fag 2. Fag 2 er på 60 studiepoeng. Studieretninger i realfag: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Fag 2: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Studieretninger i språk og samfunnsfag: engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi, spansk (samisk som morsmål har oppstart hvert annet år). Fag 2: engelsk, historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsfag, samisk (morsmål), sosiologi, spansk, tysk. 9

Valg av studieretning og fag 2 foretas ved studiestart og det kan søkes om endring av studieretning og valg av fag 2 seinere i studiet. Nærmere informasjon om studieretninger med alternative fag 2 er angitt i Del 3 og Del 4 i denne studieplanen. Det kan bare velges mellom de fagkombinasjoner som er angitt under hver studieretning. Det kan fastsettes kvoter for valg av studieretninger og fag 2. De ulike fagene har egne emnesammensetninger for lektorutdanningen. For nærmere informasjon om obligatoriske og valgfrie emner, se de ulike studieretningene og fagbeskrivelser. Bacheloroppgaven I år 3 skal studentene skrive en bacheloroppgave i fag 1 på 10 studiepoeng. Dette arbeidet vurderes med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Bacheloroppgaven må være bestått før studentene kan starte på år 4 i utdanningen. Mastergradsoppgaven Mastergradsoppgaven skal være profesjonsrelevant og er et selvstendig vitenskapelig arbeid på 40 studiepoeng. Dersom faget ikke har et eget metodeemne, skal fagets metode være en del av selve arbeidet med oppgaven. Oppgaven kan ta for seg 1) en rent faglig problemstilling av relevans for skolen, 2) en fagdidaktisk problemstilling knyttet til skolefeltet eller 3) et faglig tema som er relevant i forhold til skolens læreplaner og som ses i lys av en fagdidaktisk problemstilling (en integrasjon av disiplinfag og fagdidaktikk). Tema for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veileder(e). Oppgaven skrives vanligvis individuelt, men kan også skrives i grupper på 2 fra samme kull. Ved gruppebesvarelse gis felles karakter for begge medlemmene i gruppa. Alt avhengig av type oppgaves som skrives, skal studentene sikres veiledning, faglig, fagdidaktisk og/eller begge typer veiledning. Se nærmere i emnebeskrivelsen for mastergradsoppgaven i de enkelte fagene. Noen fag har en justerende muntlig eksamen etter mastergradsoppgaven. Nærmere detaljer om omfang og muntlig eksamen kan leses i hver enkelt emnebeskrivelse. Oppbygging Fag 1 Fag 2 Profesjonsfag Ex. phil. Til sammen Praksis 170 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng 10 studiepoeng 300 studiepoeng 100 dager I realfagene kan det i fag 1 inngå nødvendige støttefag/emner. 10

Utdanningen er bygget opp slik at det er god progresjon i fag 1, fag 2, profesjonsfaget og praksis. De ulike studieretningene har forskjellig oppbygging. Beskrivelse av de ulike studieretningene og fag 2 finnes i Del 3 og Del 4 i denne studieplanen. Oppbyggingen av en studieretning kan også avhenge av hva som velges som fag 2. 1. studieår: Alle studentene tar profesjonsfag år 1 i høstsemesteret og 10 dager praksis. Ex. phil. er lagt til vårsemesteret. Det varierer i de ulike studieretningene om det er lagt til år 1, år 2 eller år 3. Se planene for den enkelte studieretning. Parallelt med disse emnene tar studentene fagemner. 2. studieår: Studentene tar fagemner i fag 1 eller fag 2. I vårsemesteret skal alle studentene ha 10 dager praksis. 3. studieår: I høstsemesteret skal alle studentene ta profesjonsfag år 3 på 20 studiepoeng. Det består av pedagogisk teori og fagdidaktikk. Praksis dette semesteret er på 35 dager i 7 sammenhengende og hele uker. I tillegg tas faglige emner som varierer i henhold til studieretningen. I dette studieåret skal også studentene skrive en bacheloroppgave i fag 1 på 10 studiepoeng enten i høst- eller vårsemesteret. Se studieretningsplanen. 4. studieår: I høstsemesteret skal studentene ta faglige emner tilsvarende 30 studiepoeng. Hele vårsemesteret på 30 studiepoeng er forbeholdt profesjonsfag år 4 med pedagogisk teori og fagdidaktikk. Praksis er på 40 dager i 8 sammenhengende og hele uker. 5. studieår: Alle studentene skal skrive en profesjonsrelevant mastergradsoppgave på 40 studiepoeng. En nærmere beskrivelse finnes i hver enkelt studieretning. I tillegg tas 20 studiepoeng faglige emner dette året. Dette siste året omfatter også 5 dager fleksibel praksis. År Fellesfag Praksis Fagemner fag 1 og fag 2 År 1 Profesjonsfag 10 stp Praksis 10 dager Fag 1/2 40 stp Ex. phil. 10 stp (Eventuelt år 2 eller 3) År 2 Praksis 10 dager Fag 1/2 60 studiepoeng År 3 Profesjonsfag 20 stp Praksis 35 dager (7 hele uker) Bacheloroppgave i fag 1 10 stp Fagemner i fag 1/2 30 stp År 4 Profesjonsfag 30 stp Praksis 40 dager Fag 1/2 30 stp (9 hele uker) År 5 Praksis 5 dager Masteroppgave fag 1 40 stp Fagemner fag 1 20 stp Den enkelte studieretningsplan viser en ordinær studieprogresjon semester for semester med hvilke emner og aktiviteter som inngår. 11

Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer. Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave Ulike digitale undervisnings- og læringsformer Praksis Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons Ulike andre aktiviteter i grupper Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av et aksjonsorientert arbeid i profesjonsfaget år 4 og i selvstendige vitenskapelige arbeider gitt ved bachelor- og masteroppgaven. Arbeidet utvikles gjennom emner i faglig metode og gjennom seminarer og veiledning. Digital kompetanse Alle kandidater skal gjennom studiet utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens læreplanverk. Grunnlaget for utvikling av studentenes digitale kompetanse er anvendelsen av digitale verktøy i forskning og formidling i det enkelte studiefag. Digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer videre å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT- skjønn; kandidatene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng. Praksis Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til 12

studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen. Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis. Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer ved skolen og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelser. Internasjonalisering Internasjonale perspektiver er på ulike måter trukket inn fagene ved UiT. UiT har også flere aktive internasjonaliseringsprogram som det kan søkes utveksling gjennom. I denne utdanningen oppfordrer vi studenter til å reise på utveksling ett semester. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng. I planen for den enkelte studieretning er det angitt når, i hvilket omfang og hvilke emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Emner som skal tas i utlandet krever forhåndsgodkjenning for å sikre at studenten kan erstatte disse emnene med emner som ligger i studieplanen. Profesjonsfaget må tas ved norsk lærested. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emnebeskrivelse, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emnebeskrivelse for informasjon. Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Eksamensformene skal til sammen gi grunnlag for ei vurdering av den samlede kompetanse som er angitt i læringsmålene. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Kvalitetssikring Å vurdere kvaliteten og utvikle den er et sentralt element i all utdanning. I lektorutdanningen får dermed slikt arbeid en dobbeltfunksjon. Den skal sikre kvaliteten i denne utdanningen og i 13

tillegg gi studentene erfaring med utdanningsevaluering som er et sentralt element i kommende yrke. For å oppnå dette må studentene være aktive deltakere i evalueringsarbeidet og arbeidet må framstå som eksemplarisk. Kvalitetssikringen i lektorutdanningen sikres gjennom et bredt spekter av tiltak rettet mot enkeltemner og programmet som helhet. Det gjennomføres studentevaluering av emner og program og studentenes tillitsvalgte trekkes inn i arbeidet. Dette suppleres av faglærerevaluering. Gjennom vurdering av og i praksis trekkes også yrkeslivet inn i evalueringa. Ansvaret for programevalueringen og utvikling av samlet program ligger hos utdanningens overordnede styringsorgan. I tillegg til den interne evalueringen vil det også bli gjennomført ekstern vurdering. Progresjonskrav Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3, og denne igjen må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder det at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på praksis i år 2, må studentene også ha bestått profesjonsfag og praksis år 1 og oppnådd minimum 70 studiepoeng totalt i forhold til studieplanen. For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt i forhold til studieplanen. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4 (8. semester), må studentene ha bestått praksis år 3, ha minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine, bestått bacheloroppgaven og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt i forhold til studieplanen. 14

Del 2 Obligatoriske fellesfag og emner Nærmere informasjon om disse emnene finnes i emnekatalogen på nett. Examen philosophicum FIL-0700 Examen Philosophicum Praksis Praksis er på 100 dager fordelt på fem studieår. Praksis består av følgene emner: PFF-1015 Praksis år 1 i lektorutdanning for trinn 8-13 (10 dager) PFF-1016 Praksis år 2 i lektorutdanning for trinn 8-13 (10 dager) PFF-2001 Praksis år 3 i lektorutdanning for trinn 8-13 (35 dager) PFF-3001 Praksis år 4 i lektorutdanning for trinn 8-13 (40 dager) PFF-3002 Praksis år 5 i lektorutdanning for trinn 8-13 (5 dager) Profesjonsfag (pedagogikk og fagdidaktikk) Profesjonsfaget er på til sammen 60 studiepoeng. Det er satt sammen av følgende emner: PFF-1014 Profesjonsfag år 1 i lektorutdanning for trinn 8-13 PFF-2000 Profesjonsfag år 3 i lektorutdanning for trinn 8-13 PFF-3000 Profesjonsfag år 4 i lektorutdanning for trinn 8-13 15

Del 3 Studieretninger og fagvalg i realfag Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag 2 Studentene spesialiserer seg i to fag og kan velge mellom følgende fagkombinasjoner ; Matematikk, med fysikk, kjemi eller biologi som fag 2 Fysikk, med matematikk som fag 2 Kjemi, med matematikk eller biologi som fag 2 Biologi, med matematikk eller kjemi som fag 2 Dette gir i alt 8 fagkombinasjoner. Studentene tar fordypning (minimum 170 studiepoeng) i fag 1. Studieløpet innenfor de ulike fagkombinasjonene er fastlagt med obligatoriske og noen få valgbare emner. 16

Studieretning matematikk Matematiske emner er en viktig del av vår kulturhistorie. Med en utdanning innen matematikk eller statistikk fordyper du deg i stoff som har anvendelser i en rekke andre vitenskaper og næringsveier, og med slik utdanning som lektor kan du inspirere skoleelever til å velge yrker innen systemer for datasikkerhet for banker og andre bedrifter, til å utvikle statistiske metoder for miljø- eller helseforskning, innen bank/finans, helsevesenet, romfartsog oljeindustrien; eller til selv å velge yrker innen utdanning. Studieretning matematikk med fysikk som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 FYS-0100 Generell fysikk (Fag 2) MAT-1001 Kalkulus 1 PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem vår STA-1001 Statistikk og MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra sannsynlighet 3. sem høst INF-1100 Innføring i programmering FYS-1001 Mekanikk (Fag 2) MAT-1003 Kalkulus 3 4. sem vår FYS-1002 Elektromagnetisme (Fag 2) FIL-0700 Examen philosophicum FYS-2000 Kvante-mekanikk (Fag 2) PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst MAT-2001 Prosjektoppgave i matematikk (BAoppgave) PFF-2000 Profesjonsfag år 3 PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) 6. sem vår FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fys. (Fag 2) MAT-2XXX (hvilket som helst emne som begynner med koden MAT-2XXX) MAT-2XXX (hvilket som helst emne som begynner med koden MAT-2XXX) 7. sem høst MAT/STA-emne 2000/3000-nivå 8. sem vår PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) 9. sem høst PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) MAT/STA-eller metode-emne 2000-3000-nivå 10. sem vår Mastergradsoppgave FYS-emne (Fag 2) eller KJE-1001 PFF-3101 Matematikkdidaktikk Mastergradsoppgave FYS-2001 (Fag 2) Mastergradsoppgave 10 stp Mastergradsoppgave 17

Internasjonalisering: Med matematikk som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. 18

Studieretning matematikk med kjemi som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi (Fag 2) MAT-1001 Kalkulus 1 PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem vår KJE-1002 Organisk kjemi (Fag 2) 3. sem høst INF-1100 Innføring i programmering 4. sem vår KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk (Fag 2) MAT-1002 Kalkulus 2 KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi (Fag 2) STA-1001 Statistikk og sannsynlighet PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst MAT-2001 Prosjektoppgave i matematikk (BAoppgave) PFF-2000 Profesjonsfag år 3 PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) 6. sem vår KJE-2003 Kjemisk Laboratoriearbeid (Fag 2) 7. sem høst MAT/STA-emne 2000/3000-nivå 8. sem vår PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) 9. sem høst PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) MAT/STA-eller metode-emne 2000-3000-nivå 10. sem vår Mastergradsoppgave MAT-2XXX (hvilket som helst emne som begynner med koden MAT-2XXX) KJE-1003 Praktisk organisk kjemi (Fag 2) PFF-3101 Matematikkdidaktikk Mastergradsoppgave MAT-1004 Lineær algebra MAT-1003 Kalkulus 3 FIL-0700 Examen philosophicum MAT-2XXX (hvilket som helst emne som begynner med koden MAT-2XXX) FYS-0001 Brukerkurs Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 19

Internasjonalisering: Med matematikk som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. 20

Studieretning matematikk med biologi som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi (Fag 2) MAT-1001 Kalkulus 1 PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem vår MAT-1002 Kalkulus 2 3. sem høst MAT-1005 Diskret matematikk (Fag 1 4. sem vår FIL-0700 Examen philosophicum BIO-1601 Mikrobiologi (5 studiepoeng) (Fag 2) BIO-1103 Biologisk mangfold I (Fag 2) MAT-1004 Lineær algebra MBI-1002 Celle- og molekylær biologi (15 studiepoeng) (Fag 2) MAT-1003 Kalkulus 3 BIO-1104 Biologisk mangfold II (Fag 2)) PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst MAT-2001 Prosjektoppgave i matematikk (BAoppgave) PFF-2000 Profesjonsfag år 3 PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) 6. sem vår STA-1001 Statistikk og Sannsynlighet MAT-2XXX (hvilket som helst emne som begynner med koden MAT- 2XXX) MAT-2XXX (hvilket som helst emne som begynner med koden MAT-2XXX) 7. sem høst MAT/STA-emne 2000/3000-nivå 8. sem vår PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) 9. sem høst PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) MAT/STA-eller metode-emne 2000-3000-nivå 10. sem vår Mastergradsoppgave BIO-2004 Studiedesign og dataanalyse i biologi (Fag 2) PFF-3101 Matematikkdidaktikk Mastergradsoppgave BIO-1005 Økologi og evolusjon (Fag 2) Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 21

Internasjonalisering: Med matematikk som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. 22

Studieretning fysikk Fysikk danner grunnlaget for den teknologiske utviklinga og former framtida. Overalt møter du avansert teknisk utstyr som anvender fysiske metoder og modeller. I denne studieretningen lærer du grunnleggende fysikk, de nødvendige matematiske verktøy og de vitenskapelige metodene som brukes i beskrivelse av naturen og utvikling av teknologi. Det gis grunnleggende emner i mekanikk, elektromagnetisme, kvantemekanikk, statistisk fysikk og termodynamikk, og eksperimentell fysikk. Studieretningen fysikk gir deg følgelig et solid fundament for undervisning i fysikk og teknologi i skolen. Studieretning fysikk med matematikk som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 FYS-0100 Generell fysikk MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem vår STA-1001 Statistikk og MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra (Fag 2) sannsynlighet (Fag 2) 3. sem høst INF-1100 Innføring i programmering FYS-1001 Mekanikk MAT-1003 Kalkulus 3 (Fag 2) 4. sem vår FYS-1002 Elektromagnetisme FIL-0700 Examen philosophicum FYS-2000 Kvante-mekanikk (Fag 1) PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst FYS-2015 Bachelor s Thesis in Physics PFF-2000 Profesjonsfag år 3 PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) 6. sem vår FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fys. FYS-2XXX (hvilket som helst emne som begynner med koden FYS-2XXX) MAT-xxxx/STA-xxxx (Fag 2) 7. sem høst FYS-emne 2000/3000-nivå 8. sem vår PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) 9. sem høst PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) FYS- eller metodeemne 2000/3000-nivå 10. sem vår Mastergradsoppgave FYS-2xxx ) (hvilket som helst emne som beg. med koden FYS-2XXX) eller KJE-1001 PFF-3102 Naturfagdidaktikk (fag 1) Mastergradsoppgave FYS-2001 Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 23

Internasjonalisering: Med fysikk som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. 24

Studieretning kjemi Kjemifaget er helt avgjørende for utvikling av fornybare og alternative energikilder (solenergi og biodrivstoff). Kjemikerne må ta ansvar for å utvikle nye miljøvennlige og smarte materialer (materialkjemi og nanoteknologi) og er helt sentrale når det gjelder overvåkning og behandling av miljøgifter og klimagasser. Verden har et stort behov for nye legemidler til behandling av de store folkesykdommene og til beskyttelse mot truende epidemier og pandemier. Det er kjemikerne som må lage medisinene. Det er av stor betydning at de som skal motivere, undervise og formidle til unge mennesker ser og forstår grunnleggende sammenhenger mellom samfunnets behov og fagets betydning for utvikling innen områder som for eksempel næringsliv, miljø og helse. Studieretning kjemi med matematikk som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem vår KJE-1002 Organisk kjemi 3. sem høst INF-1100 Innføring i programmering 4. sem vår KJE-1005 Grunnleggende fysikalsk kjemi: Kvantekjemi, termodynamikk, og kinetikk MAT-1002 Kalkulus 2 (Fag 2) KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi STA-1001 Statistikk og sannsynlighet (Fag 2) PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst KJE-2011 Prosjekt oppgave i kjemi (BAoppgave) PFF-2000 Profesjonsfag år 3 PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) 6. sem vår KJE-2003 Introduction to analytical chemistry 7. sem høst KJE-2002 Biological chemistry 8. sem vår PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) MAT-2XXX (Fag 2) (hvilket som helst emne som begynner med koden MAT-2XXX) KJE-1003 Praktisk organisk kjemi MAT-1004 Lineær algebra (Fag 2) MAT-1005 Diskret matematikk FIL-0700 Examen philosophicum KJE-2001Molecular physical chemistry and foundations of spectroscopy FYS-0001 Brukerkurs 25

9. sem høst PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) KJE eller metode-emne PFF-3102 2000/3000-nivå Naturfagdidaktikk (fag 1) 10. sem vår Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Internasjonalisering: Med kjemi som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. 26

Studieretning kjemi med biologi som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem vår KJE-1002 Organisk kjemi 3. sem høst I KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi 4. sem vår KJE-1005 Grunnleggende fysikalsk kjemi: Kvantekjemi, termodynamikk, og kinetikk KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi BIO-1601 Mikrobiologi (5 studiepoeng) (Fag 2) BIO-1103 Biologisk mangfold I (Fag 2) FIL-0700 Examen philosophicum PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst KJE-2011 Prosjektoppgave (BAoppgave) PFF-2000 Profesjonsfag år 3 PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) 6. sem vår KJE-2003 Introduction to analytical chemistry 7. sem høst KJE-2002 Biological chemistry 8. sem vår PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) 9. sem høst PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) KJE eller metode-emne 2000/3000-nivå 10. sem vår Mastergradsoppgave KJE-2001 Molecular physical chemistry and foundations of spectroscopy KJE-1003 Praktisk organisk kjemi PFF-3102 Naturfagdidaktikk (fag 1) Mastergradsoppgave MAT-1001 Kalkulus 1/MAT-0001 Brukerkurs i matematikk MBI-1002 Celle- og molekylær biologi (15 studiepoeng) (Fag 2) FYS-0001 Brukerkurs BIO-1104 Biologisk mangfold II (Fag 2) BIO-1006 Dyre- og plantefysiologi BIO-1005 Økologi og evolusjon (Fag 2) Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 27

Internasjonalisering: Med kjemi som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. 28

Studieretning biologi Studieretningen gir deg kunnskap om mangfoldet av livsformer på jorda og samspillet mellom disse. Det tas utgangspunkt i eksempler fra nordområdene, og undervisningen skjer gjennom ulike faglige innfallsvinkler, i emner som celle- og molekylærbiologi, fysiologi biologisk mangfold, økologi og evolusjon. Studiet gir deg erfaring med innsamling og undersøkelser av organismer i naturen ved deltakelse på tokt og feltarbeid, og du får også god trening i laboratorieteknikker. Som fordypningsoppgave og masteroppgave kan du velge mellom disipliner som arktiske dyrs fysiologi, ferskvannsøkologi, marin økologi og ressursbiologi, molekylær miljøbiologi, og nordlige populasjoner og økosystem. Studieretningen biologi gir deg følgelig et solid fundament for praktisk og teoretisk undervisning av biologi i skolen. Studieretning biologi med matematikk som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem vår MAT-1002 Kalkulus 2 (Fag 2) 3. sem høst MAT-1005 Diskret matematikk (Fag 2) 4. sem vår FIL-0700 Examen philosophicum BIO-1601 Mikrobiologi (5 studiepoeng) BIO-1103 Biologisk mangfold I MAT-1004 Lineær algebra (Fag 2) MBI-1002 Celle- og molekylær biologi (15 studiepoeng) FYS-0001 Brukekurs BIO-1104 Biologisk mangfold II PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst BIO-2200 Bachelor s Thesis in Biology PFF-2000 Profesjonsfag år 3 PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) 6. sem vår STA-1001 Statistikk og Sannsynlighet (Fag 2) BIO-1006 Dyre- og plantefysiologi BIO-2601Generell mikrobiologi 7. sem høst MAT-1003 Kalkulus 3 (Fag 2) BIO-2004 Studiedesign og dataanalyse i biologi BIO-1005 Økologi og evolusjon (Fag 2) 29

8. sem vår PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) 9. sem høst PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) BIO- eller metodeemne 2000/3000 nivå 10. sem vår Mastergradsoppgave PFF-3102 Naturfagdidaktikk (fag 1) Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Internasjonalisering: Med biologi som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. 30

Studieretning biologi med kjemi som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem vår KJE-1002 Organisk kjemi (Fag 2) 3. sem høst KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi (Fag 2) 4. sem vår KJE-1005 Grunnleggende fysikalsk kjemi: Kvantekjemi, termodynamikk, og kinetikk (Fag 2) KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi (fag 2) BIO-1601 Mikrobiologi (5 studiepoeng) BIO-1103 Biologisk mangfold I FIL-0700 Examen philosophicum MAT-1001 Kalkulus 1/MAT-0001 Brukerkurs i matematikk MBI-1002 Celle- og molekylær biologi (15 studiepoeng) FYS-0001 Brukerkurs BIO-1104 Biologisk mangfold II PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst BIO-2200 Bachelor s Thesis in Biology PFF-2000 Profesjonsfag år 3 PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) 6. sem vår KJE-2003 Introduction to analytical chemistry (Fag 2) BIO-1006 Dyre- og plantefysiologi BIO-2601Generell mikrobiologi 7. sem høst KJE-1003 Praktisk organisk kjemi (Fag 2) 8. sem vår PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) 9. sem høst PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) BIO- eller metodeemne 2000/3000 nivå 10. sem vår Mastergradsoppgave BIO-2004 Studiedesign og dataanalyse i biologi PFF-3102 Naturfagdidaktikk (fag 1) Mastergradsoppgave BIO-1005 Økologi og evolusjon Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 31

Internasjonalisering: Med biologi som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. 32

Del 4 Studieretninger og fagvalg i språk- og samfunnsfag Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag 2 I studieretningene engelsk, historie og nordisk vil valg av fag 2 ha innvirkning på strukturen i utdanningen. Se nærmere under den enkelte studieretning. Studentene spesialiserer seg i to fag og kan velge mellom følgende fagkombinasjoner ; Engelsk med ett av følgende fag 2: historie, nordisk, religionsvitenskap, sosiologi, samfunnsfag, matematikk, russisk, samisk (morsmål), spansk eller tysk Historie med ett av følgende fag 2: engelsk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), spansk eller tysk Nordisk med ett av følgende fag 2: engelsk, historie, religionsvitenskap, sosiologi, samfunnsfag, matematikk, russisk, samisk (morsmål), spansk eller tysk Religionsvitenskap med ett av følgende fag 2: engelsk, historie, nordisk eller samfunnsfag Russisk med ett av følgende fag 2: engelsk, historie eller nordisk Samisk (morsmål) med ett av følgende fag 2: engelsk, historie eller nordisk Sosiologi med ett av følgende fag 2: engelsk, nordisk eller matematikk Spansk med ett av følgende fag 2: engelsk, historie eller nordisk 33

Studieretning engelsk Som student i engelsk på lektorutdanningen vil du utvikle deg selv og dine kunnskaper om både litteratur, kultur, politikk, historie og språkforhold i den store engelsktalende verden. Du vil arbeide med et utrolig rikt og mangefasettert språk og samtidig få en kompetanse i tekstforståelse og litterær analyse. Engelsk er et av basisfagene i skolen som lektor i engelsk kommer du til å være etterspurt på skoler i hele Norge. Som fag 2 kan du velge historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi, samfunnsfag, spansk, tysk Anbefalte forkunnskaper i engelsk: Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studieretning engelsk med historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, sosiologi eller samfunnsfag som fag 2 (alle emnene i tabellen under er obligatorisk). Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) PFF-1014 Profesjonsfag år 1 ENG-1120 Introduction to American Studies ENG-1122 Introduction to Narrative Literature PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem (vår) FIL-0700 Examen philosophicum ENG-1015 Introduction to English Word and ENG-1110 Introduction to British Studies Sentence Structure 3. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 (høst) 4. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 (vår) PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem (høst) ENG-1005 Andrespråkstilegnelse PFF-2000 Profesjonsfag år 3 6. sem (vår) 7. sem (høst) PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) ENG-1014 English in ENG 2000-emne Use litteratur/språk ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling 8. sem PFF-3000 Profesjonsfag år 4 (vår) PFF-3001 Praksis år 4 (40 dager) 9. sem PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager) ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling ENG-2980 Bachelorgradsoppgave i engelsk språk eller ENG- 2981 Bachelorgradsoppgave i engelsk litteratur/kultur ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling 34

(høst) 10. sem (vår) ENG 3000-emne ENG 3000-emne Mastergradsoppgave 10 stp litteratur/språk litteratur/språk Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Her begynner du utdanningen din med profesjonsfag (10 stp), to emner i engelskspråklig litteratur/ kultur og to ukers praksis. I andre semester tar du Ex. phil. og to emner til i engelsk på 1000-nivå (ett språkemne, ett litteraturemne). Semester tre og fire er satt av til fag 2. I fjerde semester har du også praksis (del to) i 10 dager. I det femte semesteret tar du 20 stp profesjonsfag og har praksis i syv uker. I tillegg tar du et emne i engelsk språk som er spesielt tilpasset for lektorstudenter og praksis. 1 I sjette semester tar du det siste emne på 1000-nivå, ett emne på 2000-nivå og samtidig skriver du bacheloroppgave. Det er valgfritt om du vil fordype deg i et språklig eller et litterært/kulturelt tema i bacheloroppgaven. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med bacheloroppgaven, men veiledning (se emnebeskrivelse). Syvende semester tar du tre 3000- emner. Emnevalg på 2000- og 3000-nivå: Du kan velge mellom de ENG-emnene som tilbys det aktuelle semesteret Vær imidlertid obs på at fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik. Samlet sett (2000- og 3000-nivå) skal du ha tre språkemner og tre litteraturemner (de to siste 3000-emnene kommer i niende semester). Dette er uavhengig av tema for bacheloroppgaven og masteroppgaven. I syvende semester kan du dra på utvekslingsopphold. Du tar da tilsvarende emner ved et universitet i utlandet som UiT har utvekslingsavtaler med. Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I det niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på masteroppgaven (tilsvarende 10 stp, masteroppgaven er på 40 stp til sammen). I tiende og siste semester skriver du masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (5 dager). 1 Studenter på studieretning engelsk og studenter som har engelsk som fag to på studieretningene i russisk, samisk eller spansk tar dette emnet. Studenter som har engelsk som fag to innenfor de andre studieretningene (historie, nordisk, religionsvitenskap og sosiologi), tar ENG-1016. 35

Studieretning engelsk med samisk (morsmål), russisk, spansk eller tysk som fag 2 (samisk har oppstart hvert annet år, dvs. du kan velge samisk hvis du starter på lektorutdanningen 2017, 2019 osv.) Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-1014 Profesjonsfag år 1 ENG-1122 Introduction to narrative literature ENG-1120 Introduction to American Studies PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager) 2. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 vår 3. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 høst 4. sem vår ENG-1014 English in Use ENG-1015 Introduction to English Word and Sentence Structure ENG-1110 Introduction to British Studies PFF-1016 Praksis år 2 (10 dager) 5. sem høst ENG-1005 Andrespråkstilegnelse PFF-2000 Profesjonsfag år 3 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår 9. sem høst 10. sem vår PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager) FIL-0700 Examen ENG 2000-emne philosophicum litteratur/språk ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling ENG-2980 Bachelorgradsoppgave i engelsk språk eller ENG- 2981 Bachelorgradsoppgave i engelsk litteratur/kultur ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling PFF-3000 Profesjonsfag år 4 PFF-3001 Praksis år 4 (35 dager) PFF-3002 Praksis år 5 (10 dager) ENG 3000-emne ENG 3000-emne Mastergradsoppgave 10 stp litteratur/språk litteratur/språk Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Med en av disse kombinasjonene begynner du utdanningen din med profesjonsfag (10 stp) og to emner i engelskspråklig litteratur/ kultur og praksis (to uker). Hele andre og tredje semester er satt av til fag 2. I fjerde semester tar du tre engelskemner på 1000-nivå og har praksis i to uker. I femte semester tar du 20 stp profesjonsfag, du har praksis i syv uker og tar samtidig et emne i engelsk språk som er tilpasset lektorutdanning og praksis. 36