Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen viktige egenskaper ved II - kort repetisjon Eksempler på noen infrastrukturer Infrastruktur og nettverksøkonomi Infrastrukturer for offentlig styring og regulering Helsenett, skolenett, samordnet opptak, student-web Infrastrukturer for private monopoler Eksemplet Microsoft Pensum Hanseth, Ole: Infrastructures. In Braa et al: Planet Internet, kap. 9 Hannemyr, G: Foucault i Kyberrommet, I Kap. 2 i Slaatto: Digital makt Hylland Eriksen: Ordets makt, The power og Word TH Kap. 6 i Slaatto: Digital makt. Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionarry) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer: Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering.. Tradisjonelle kommunikasjoner: Telegraf, telefon, radio, TV, Informasjons- og kunnskapsinfrastrukturer Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 1 DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 2.. Er dette en informasjonsinfrastruktur Hva er en informasjonsinfrastruktur (II) En foreløpig beskrivelse: En informasjonsinfrastruktur er en standardisert IKTbasert infrastruktur som kan understøtte alle former kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom ulike brukergrupper på tvers av tekniske og organisatoriske løsninger og kulturelle forskjeller. Nei, ikke uten videre! DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 4 DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 5 1
Hva karakteriserer en informasjons infrastruktur Åpen (ikke lukket) Felles for alle (som den er ment for) Delt av mange (kan også være et problem) Muliggjørende (enabling) Hele tiden under utvikling (evolving) Gjennomsiktig og usynlig (før sammenbrudd) Standardisert og ofte lagdelt (jf Internett) Lang levetid: Ingen klar start eller slutt Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Sosio-teknisk konstruksjon (teknisk og menneskelig) Rimelig grad av fleksibilitet Hva omfatter en (IKT-basert) informasjonsinfrastruktur Kunnskap, kompetanse, erfaringer, Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis mm Standarder, protokoller og andre felles konvensjoner for å sikre anvendelighet av programmer og data Et sett av applikasjoner med tilhørende data (informasjon) som gir ulike typer brukertjenester Basis programvarer som sikrer sikker transport av data i og mellom nettverkene, f eks. IP/TCP,. Et eller flere fysisk nettverk av noder og linjer, bestående av maskiner, kabler og andre forbindelser,.. Felles regler for administrasjon, navnetjenester, drift og vedlikehold, sikkerhet mm Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996) DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 6 DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 7 Hvordan bygge en infrastruktur : Eksempel på horisontal, modulær lagdeling Kunnskaper.. Arbeidsrutiner,.. Informasjonressurser Brukertjenester Nett A Nett B Nett C WWW: dvs HTML, XML, E-post A Eudora. E-post B Outlook ex. Basis tjenestelag.. SMTP, http. Nett+Transp.lag.. IP/TCP. Det fysiske nettet Standard A kabler Standard B Radiolinker Det røde er felles for alle nettene E-post C... Standard C Fiberkabler Felles regler for administrasjon, navnetjenester, regler for vedlikehold ++ DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 8 ISDN En alternativ infrastruktur arkitektur, vertikal lagdeling GSM Kommunikasjon (utveksling av data) mellom infrastrukturene kan bare skje på toppen DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 9 2
Er Internett en informasjonsinfrastruktur? Åpen Felles for alle, både tilbydere og brukere Delt, prinsippielt av alle Muliggjørende Hele tiden under utvikling Gjennomsiktig og usynlig (stort sett) Standardisert og lagdelt Lang levetid:, håper det Integrert del av praksis for stadig flere Sosio-teknisk konstruksjon Internett må sies å oppfylle nær alle krav en II Er Studentweb en en informasjonsinfrastruktur? Åpen Delvis Felles for alle For studentene, ikke ansatte Delt av mange Muliggjørende Tja nei Hele tiden under utvikling Gjennomsiktig og usynlig Nei Standardisert og ofte lagdelt Delvis (Html, XML,) Lang levetid: Trolig Integrert del av praksis For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon, Studentweb en kan ikke sier å være en infrastruktur i dag, men kan kanskje bli det? DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 10 DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 11 Hva er installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på bar bakke Den installerte basen omfatter blant annet Node i nettverket; utstyr og programvarer, Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent nettverk av menneskelige og tekniske komponenter Kan bare bli modifisert og utvidet aldri helt glemt Eks: Qwerty tastaturet, sporbredden på togskinner Se Hanseth, side 202-3 DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 12 Infrastrukturer og nettverksøkonomi Økonomiske fordeler øker med størrelsen Verdien øker ved vekst i antall brukere F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon Positive og negative eksternaliteter Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) Låst til eksisterende installert base av løsninger, arbeidspraksis, kompetanse, organisering, kunnskap, Jf eks Querty-tastaturet, gamle programsystemer, eksisterende kabling (telefonnettet), Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger. De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, Se Hanseth, side 204-205 DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 13 3
Gisle Hannemyr : Forbrukerrettigheter og teknologiske sperrer Nettfiltre som sperre på Internett Eks. Cybercontrol Kunnskap som middel for kontroll eller motmakt DCMA eller åpen programvarer Mikromakt som disiplinerende makt Standarder og åpen programvare som del av kunnskapsmessig infrastruktur Digitale portvakter F eks. digitale kopisperrer, Internett som infrastrukturer for å sikre forbrukerne eller beskytte (deler av ) næringslivet rettigheter Hylland Eriksen: Ordets makt The power of Word Er Windows/MS Office en Infrastruktur? Hvilke rolle spiller.doc..xls.,.ppt-formatene? Hvorfor bruker vi ikke standard-alternativene (.Html,.pdf,.. Hvilken makt har MicroSoft over oss brukere Teknisk Økonomisk Juridisk Sosial og kulturelt DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 14 DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 15 Er Windows og MS en Informasjonsinfrastruktur? Lisensbetingelser, kopisperrer,.. Applikasjonsprogrammer WWW gjennom Internett explorer MS Office: Word, Xcel, PPt,.. Windows OS Maskinvarer TCP/IP Spesielt definert for å beskytte Microsoft Kan ha avvik fra aksepterte standarder Bruker også ikke-standard deler av.html, Ikke standard og ikke fullt innsyn i koden Ikke standard, delvis lukket Standard maskinvare Brukes som standard DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 16 Offentlige infrastruktur for styring og kontroll? Noen eksempler på nye [forsøk på] infrastrukturer i norsk forvaltning ODIN: http://odin.dep.no/ Helsenettet http://www.shdir.no/index.db2?id=330 Skolenettet.no http://skolenettet.ls.no/ Public Key Infrastructure (PKI) (under etablering, se Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no) Internt ved UiO: Student-web, I Hvilken grad vil disse fungere etter hensikten, vil avhenge av om oppfyller de grunnleggende krav til en infrastruktur, og blir forstått og akseptert av brukerne. DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 17 4
Hvordan kan felles informasjonssystemer bli infrastrukturer? Basere seg på åpne tekniske standarder IP/TCP, HTML, XML, SQL, Tilby grensesnitt tilpasset ulike brukergrupper (og for ulike typer funksjonshemninger: blinde, Ikke stille spesielle krav til utstyr og programvarer Akseptere at brukere og brukermiljøer har forskjellige behov og bruksmønstre Akseptere at samme data kan forstås og fortolkes ulikt av ulike miljøer Hvordan kan infrastrukturer virke ekskluderende Direkte gjennom Fysisk ved at alle ikke har tilgang Eks. mangel på linjer eller PC er Tekniske sperrer Ikke-standardløsninger, faktiske sperrer, krav til utstyret, vanskelig for blinde, Økonomisk prissetting mm Indirekte gjennom: Krav til kunnskaper og ferdigheter Språklige og kulturelle forhold Organisatorisk DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 18 DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 19 Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres Internet/WWW, mobiltelefonnett, nye tjenestenettverk Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal Hvordan etablere felles digitale signaturer (PKI) DRI2001 H04 - Forelesning 18.11.2004 Arild nsen, AFIN 20 5