BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

Like dokumenter
Protein Sorting- Kap. 17

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

BIOS 2 Biologi

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Grunnleggende cellebiologi

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Kapittel 20, introduksjon

Nytt tlf nummer og pinkode.

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

Membran-proteiner (Del 3.4)

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II

Proteiner og proteinstrukturer

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Cellular Energetics- Kap. 16

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF

BIOS 2 Biologi

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Frå DNA til Protein. Medisin stadium IA, 9. september Astrid Lægreid

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

RelEx v. 1.0 (2004) Michael J. MacCoss and John D. Venable, The Scripps Research Institute, La Jolla, CA (2002)

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Oppgave 16.2 fortsetter

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Universitetet i Oslo

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. Gruppeleder: Harald Barsnes

Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

Drug design på data n

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob )

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

Idrett og energiomsetning

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen ( ) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum

Løsningsforslag TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Hvordan hindre spredning av PFAS i vannfase - Eksempler fra virkeligheten. Eivind Bøe M.Sc. Toksikologi Daglig leder

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Helsefremmende arbeid

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

BESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige.

Flervalgsoppgaver: celleånding

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

UNIVERSITETET I OSLO

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Transkript:

Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering av karbohydrater Spesifikk proteolytisk nedbrytning Samling til multimere proteiner Her gjennomgåes dannelse av disulfid-bindinger, foldinger av proteinet og samling til multimere proteiner som alle finner sted i r-er.

Dannelse av disulfid-bindinger Betydningen av disulfid-broer og thiol (-SH)-grupper er omtalt i Kap. 3. Redox-miljøet i ER-lumen gjør at organellen får en spesiell oppgave i cellen mht oksidasjon av cystein-sh-grupper til S-Sbroer mens reaksjonen ikke skjer i cytosol. Denne type bindinger er derfor viktige i sekretoriske proteiner som transporteres gjennom ER. I ER-lumen finnes enzymet protein disulfid isomerase (PDI) som inneholder et aktivt sete med to reduserte SH-grupper som reagerer i forbindelse med rearrangementer av proteiner og derved øker foldingene av nysyntetiserte proteiner (Figure 17-26).

Foldinger av proteinet I ER-lumen finnes flere andre enzymer (enn PDI og Hsc70) som aksellerer foldingene av nysyntetiserte proteiner. Eksempler er lectinene calnexin og calreticulin som bindes til visse karbohydrater knyttet til de nysyntetiserte proteinene (Figure 17-27). Et annet eksempel er peptidyl-prolyl-isomerase som aksellerer rotasjonen rundt peptidyl- propolyl-bindinger i ufoldete polypetid-segmenter. Figure 17-27

Samling til multimere proteiner Multimere proteiner dvs. de som er bygget av to eller flere underenheter, samles i ER til sin kvartærnære struktur. Et eksempel er immunoglobuliner som inneholder to lette (L) og to tunge (H) kjeder som er bundet med S-S-broer (Figure 3-21). Et annet eksempel er hemagluttinin (HA) som er det trimere proteinet som danner piggene som stikker ut av influensa-virus-partikler (Figure 6-13). Hvordan foldingen av HA 0 precursor-proteinet skjer er vist i Figure 17-27.

Kun riktig foldete proteiner blir transportert fra ER til Golgi Ikke-korrekt foldete proteiner og ikke-samlete underenheter blir selektivt holdt tilbake i ER. Årsaken er enten at de danner aggregater eller pga at de er permanent bundet til Hsc70 eller andre ER chaperoner. Tilstedeværelse av ikke-korrekt foldete eller ufoldete proteiner fører til økt syntese av ER chaperoner eller andre foldingskatalysatorer - Hsc70, peptidylpolyl isomerase og protein disulfid isomerase.

Kun riktig foldete proteiner blir transportert fra ER til Golgi Sentralt i denne ikke-korrekt foldet-reaksjonen er IRE1 - et transmembran-protein som sitter i kjernemembranen som henger sammen med ER (Figure 17-28). Binding av ufoldet protein i ER-lumen til overflaten av IRE1 medfører dannelse av m-rna som koder for transkripsjonsfaktoren HAC1. Denne sikrer økt dannelse av de proteiner som deltar i proteinfoldingen i ERlumen. Figure 17-28 Ikke-korrekt foldete eller ufoldete proteiner blir nedbrutt i løpet av en time etter syntesen i r-er. Disse proteinene transporteres via translocon tilbake til cytosol hvor de nedbrytes gjennom ubiquitin-styrt proteolyse.

Proteiner transportert fra ER til cis- Golgi blir hentet tilbake til ER Visse resident ER-proteiner holdes tilbake i ER-lumen av en C-terminal KDEL (Lys-Asp-Glu-Leu) sekvens. Hvis de har unnsluppet til cis-golgi gjenkjennes proteinene med KDELsekvensen av en KDEL-reseptor (finnes i transport vesikler mellom ER/Golgi) som medvirker til å sende proteinene tilbake til ER (Figure 17-29) Summarisk kan sies at transporten av proteiner dannet i r-er til Golgi er en høyst selektiv og regulert prosess. Figure 17-29