Informasjon om sivilingeniørstudiet ved Linjen for datateknikk - NTNU Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 1
Generelt om siv.ing.studiet 5 års heltidsstudium - 20 vekttall pr. årskurs Delvis ferdigprogrammert studium, med flere rammebetingelser enn frie studier Fordeler: Gjennomtenkt komposisjon. Høy gjennomføringsprosent. Anerkjent utdannelse. Ulempe: Færre muligheter til å få utløp for kunstneriske tendenser. Kverna maler jevnt og trutt... 2
Ehh Hva blir jeg egentlig, etter 5 års studier? Svar: Du blir en dyktig problemløser! En (høgskole)ingeniør løser (forholdsvis) kjente problemer ved hjelp av kjente løsninger. En sivilingeniør skal ha bredere og dypere kunnskap: Du kjenner ikke bare standardløsningene, men har også den kunnskapen som er nødvendig for å vite når slike løsninger ikke fungerer, samt kunnskap om hvor man skal begynne å lete etter løsninger når nye problemer skal løses. 3
Jaha Men hva slags problemer skal jeg løse??? Du skal løse dataproblemer! Det betyr blant annet Hjelpe de som eier et problem med å beskrive en ønsket funksjonalitet, i form av kravspesifikasjoner. Lage skisser og modeller. Være arkitekt. Oppdage nye anvendelsesområder for datateknikken og ta disse fram til ferdige produkter eller prototyper. Være innovatør og oppfinner. Spesifisere en indre struktur i et IT-system, i form av konstruksjonsspesifikasjoner. Lage detaljerte arbeidstegninger. Være konstruktør. 4
Å...? Ikke noe programmering?? Joda - det også (hvis du vil): Realisere konkrete delløsninger basert på konstruksjonsspesifikasjoner. Programmere og teste ut løsningene. Være håndtverker. Utvikle nye teknikker for produksjon, videreutvikling og vedlikehold av programvare basert på egne og andres erfaringer. Være verktøymaker. Koordinere systemutviklingsprosjekter og ha kjennskap til hjelpemidler for å lette denne prosessen. Være byggeleder. 5
Overordnet struktur Alle sivilingeniørstudier er sydd over samme lest: 4 emner à 7,5 studiepoeng hvert semester Basisemner første 2 år (Matematikk, grunnleggende IKT, fysikk/elektronikk, ex.phil.) Økende valgfrihet fra 3. årskurs, med spesialisering innenfor emnekombinasjoner fra 4. årskurs For datateknikk: Praktisk: Du lager ditt første program allerede første uke Prosjektarbeider i samarbeid med næringsliv og forvaltning 6
Overordnet struktur - Datateknikk Felles pensum for hele kullet første 3 år (kun to valgbare emner!) Stor faglig bredde i bunn Gir grunnlag for senere valg av spesialisering Gir et godt beslutningsgrunnlag i yrkeslivet Er et prioritert ønske fra industrien Stor vekt på prosjekter individuelt og i grupper 7
1. - 3. årskurs Sem. Emner 6 Tekn.- ledelse Info.- systemer Valgbart ITemne Valgbart ITemne 5 Prog.- språk Logikk og res. syst. Perspektivemne Operativsystemer 4 MMI Systemutvikling Datamod. & DB-syst. Komm. - Tjen. & Nett 3 Matte 4D Statistikk 2 Fysikk Matte 3 1 Ex.phil. Matte 1 Alg. & datastr. Krets- og dig.tek. Matte 2D (Diskret) Datamaskiner Programmering IT, grk. 8 Valgbare IT-emner: Bildeteknikk, Mikrokontroller systemdesign, Videregående emner i kunstig intelligens, Distribuerte systemer, Ytelsesvurdering
Litenordbok(1) Data: Tall, bokstaver/tegn, etc. Datastruktur: En beskrivelse av hvordan data kan ordnes innbyrdes f.eks. etter hverandre, i grupper, med forbindleser på kryss og tvers, Algoritme: En beskrivelse av hvordan man kan flytte og/eller forandre data slik at man løser et problem. Programmering: Å skrive setninger som uttrykker algoritmer, i et språk som datamaskiner kan forstå Database: Noe man lagrer data i som konvolutter, kasser, reoler og lagerhus. Eksempler: Access, Oracle. 9
Litenordbok(2) Systemutvikling: En prosess som tar oss fra et ønske til et ferdig produkt. Applikasjon: Program som gjør noe, f.eks. tekstbehandler, spill, database... Operativsystem: Den programvaren som gjør at maskinen virker og kan kjøre applikasjoner. Kjente eksempler er Windows og Linux. Informasjon: Data der man kjenner meningen Informasjonssystem: Programsystem som brukes til å lagre, distribuere og fremhente informasjon. Omfatter dessuten menneskene som behandler informasjon og regler for informasjonsbehandling. Grafikk: Teknikker for å vise fram data - på skjerm eller papir, eller 3- dimensjonalt med spesialt utstyr. 10
Litenordbok(3) Bildebehandling: Å gjøre noe med tusenvis av fargede prikker - vanligvis for å finne ut hva disse til sammen er et bilde av. Menneske-maskin-interaksjon (MMI): Menneskets møte med maskinen. Organisering av vinduer, menyer, knapper, mus, tastatur osv. Distribuerte systemer: Systemer der programmer og data er fordelt utover mange maskiner i et nettverk Kunnskapssystemer: Systemer der man forsøker å lagre kunnskap, og som hjelper til med resonementer. 11
Og senere, da? 4. og 5. årskurs består av prosjektarbeider (mer enn 50%), samt valgfrie emner. Prosjektene er knyttet til reelle problemer hos virkelige kunder De valgbare emnene er valgt slik at de utgjør en helhet innenfor en emnekombinasjon, og delvis slik at de støtter opp om prosjektene Også rom for helt frie valg 12
1 4. og 5. årskurs Sem. Emner 10 Hovedoppgave 9 8 7 Ikketeknisk Eksternt ing.emne Fritt valgbart Fordypningsprosjekt Teknisk Eksperter emne i Team Kundestyrt IT-prosjekt Fordyp.- emne Valgbart IT-emne Valgbart IT-emne 13
Emnekombinasjoner og faggrupper Komplekse datasystemer Datamaskiner Algoritmekonstruksjon og visualisering Bioinformatikk Data- og informasjonsforvaltning Databasesystemer Drift av datasystemer Bioinformatikk Sårbarhet og sikkerhet Utvikling og bruk av IT-systemer Systemutvikling Informasjonssystemer IKT og læring Sårbarhet og sikkerhet Intelligente systemer Kunnskapssystemer Bildebehandling Bioinformatikk IKT og læring 14
Ehhh Må jeg være interessert i data for å gå her? Ja - du må i hvert fall være interessert i å jobbe med å utvikle datasystemer Dette er ikke linjen for deg som bare har lyst til å bruke datasystemer i jobben Du må ikke nødvendigvis like eller ønske å programmere. Du må likevel kunne en god del programmering, og annet teknisk stoff, for å drive effektiv systemutvikling på høyere nivå 15
Hmm Er det vanskelig? Fra gammelt av har sivilingeniørstudiet vært basert på 48 timers arbeid pr uke. Dette skal gi rimelig gode karakterer ved jevnt arbeid. Største fare: Du er vant til forholdsvis gode karakterer ved normal innsats i VGS. Du er dessuten vant til å være blant de beste i klassen. Det kan ikke alle være lenger. At du ikke er best, betyr ikke at du ikke er god! 16
Og hvis jeg lurer på noe? Da kontakter du studieveileder: E-post: studieveileder@idi.ntnu.no Studieveileder hjelper til med alle typer saker: Opptak, fagvalg, bytte av linje, permisjoner, etc. Problemer med undervisning, eksamener, eksamensnerver, lærebøker, hjelpemidler osv. Generelle problemer med motivasjon, usikkerhet eller mistrivsel - både som student og mer generelt 17
Du er ønsket! Velkommen til Trondheim! Velkommen til NTNU! 18