SAKSPAPIRER MED VEDTAK

FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 18.11.2013 Tid: kl. 19.30 SAKSPAPIRER MED VEDTAK FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/13 13/851 NMSK STRATEGI 2014-2017 57/13 13/757 FORVALTNINGSPLAN FOR ROVVILT I HEDMARK - OFFENTLIG HØRING 58/13 13/856 HØRING -FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ERSTATNING FOR TAP OG FØLGEKOSTNADER NÅR HUSDYR BLIR DREPT ELLER SKADET AV ROVVILT 59/13 13/403 KLAGE PÅ FORVALTNINGSVEDTAK - DRIVEPLIKT PÅ GNR 53 BNR 7 60/13 13/663 KLAGE PÅ VEDTAK - TILDELING AV LEIEKJØRINGSLØYVER 2014/2017 61/13 13/541 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK TIL FLÅMSETRA

62/13 13/776 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK TIL BU VED MARSJØEN 63/13 13/809 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK TIL SKARDBEKKSETRA I KAKELLDALEN FOLLDAL, 19.11.2013 Kolbjørn Kjøllmoen leder Eventuelt forfall skal godkjennes av leder/ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder/ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

Sak 56/13 Sak 56/13 NMSK STRATEGI 2014-2017 Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 13/851 Saksbehandler: Anders Jensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 / Kommunestyret Vedlegg: 1. «NMSK STRATEGI 2014 2017», datert 01.11.2013 Melding om vedtak sendes til: Andre dokumenter i saken: 1. «Regionalt skog og klimaprogram for Hedmark 2013-2016» 2. «Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016» Saksopplysninger: Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): «Felles tiltaksstrategier for NMSK i Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner 2014 2017» Tilskudd til ulike tiltak i skogbruket reguleres av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (FOR-2004-02-04-447 Landbruks- og matdepartementet). Denne forskrift gir bl.a. bestemmelser om hvilke tiltak som kan gis tilskudd m.v. Alle kommuner skal forvalte disse tilskuddsordningene på bakgrunn av lokale tiltaksstrategier. Nåværende tiltaksstrategier for NMSK hadde varighet f.o.m. 2010 t.o.m. 2013, og det skal nå vedtas nye strategier for perioden 2014 2017. Rådmannens saksvurdering: For perioden 2010-2013 har det vært gjeldende en «Felles tiltaksstrategi for NMSK» som omfatter Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner. I løpet av det siste året er de gjeldende tiltaksstrategier drøftet og evaluert i møter og faglige arrangement for «Felles kontaktutvalg for skogbruk» i Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner. Kontaktutvalget for skogbruk er sammensatt av tre representanter fra hver kommune, en politisk valgt, en fra skogeierandelslaget og en fra administrasjonen/ forvaltningen. I tillegg sitter en representant fra den lokale administrasjonen i skogeierandelslaget Glommen Skog SA, og en fra Fylkesmannen i Hedmark. Det var enighet i utvalget om at gjeldene samarbeidsordning med felles «NMSK strategi 2010-2013» har fungert bra. Basert på evaluering og erfaringer fra perioden 2010-2013 er det enighet om å fortsette samarbeidet for samtlige fem kommuner i neste periode 2014-2017. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 30

Sak 56/13 Valget om en felles tiltaksstrategi medfører at kommunene vil fortsette praksisen med separate tildelinger på «Spesielle miljøtiltak i jordbruket» (SMIL) og «Nærings- og miljøtiltak i skogbruket» (NMSK). Samarbeidet medfører at midler mellom disse to ordningene (SMIL og NMSK) ikke kan omdisponeres internt i kommunen gjennom året. I møte med «Felles kontaktutvalg for skogbruk» i Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner var det enighet om å videreføre ordningen med muligheten til å omdisponere eventuelle ubenyttede «NMSK- midler» mellom kommunene. Det er slik ordningen har fungert i perioden 2010-2013, og dette er begrunnet med ett felles driftsapparat som utfører det meste av skogbruksaktiviteten i disse fem kommunene. Denne situasjonen tilsier at stor aktivitet i enkelte områder av distriktet, normalt medfører lavere aktivitet i andre områder for den samme perioden. Denne løsningen forutsetter bevissthet og iverksettelse av tiltak dersom det skulle oppstå uønsket og vedvarende skjevfordeling av midlene mellom kommunene over flere år. Dersom det gis politisk tilslutning til å videreføre dette fellesprinsippet, bør en eventuell omfordeling av midler mellom kommunene behandles delegert av administrasjonen. Nytt forslag til «Felles tiltaksstrategier NMSK 2014 2017» for Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner ble behandlet i felles kontaktutvalg for skogbruk den 15.10.2013, se vedlagt strategidokument. Strategien er forankret i «Regionalt skog og klimaprogram for Hedmark 2013-2016» og «Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016» og de kommunale landbruks- og klimaplaner der dette foreligger. Tiltaksstrategien har som overordna målsetting at skogen i Nord-Østerdal fortsatt skal være i aktiv bruk, slik at produksjonen av skogsråstoff opprettholdes eller økes, samtidig som hensynet til både miljø, kulturlandskap, friluftsliv og andre interesser ivaretas. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Når det gjelder konsekvenser for klima og miljø vises til vedlegg «Regionalt skog og klimaprogram for Hedmark 2013-2016». Den aktuelle strategien har også egne hovedmål som omhandler klima og miljø, kap. 2.1 og 2.2: Hovedmålsettinger: Økt avvirkning/produksjon og verdiskaping i skogbruket, slik at ressursen blir utnyttet optimalt til beste for skogeier, næringsutøver, videreforedlingen og miljøet i et vidt perspektiv - også med hensyn til klima og karbonbinding Gjennom å sikre produksjonen bidra til karbonbinding i et klimaperspektiv. Ivareta ulike kultur- og miljøverdier i skog og utmark. Samlet vurderes konsekvensene av ny tiltaksstrategi som mer positive enn negative for klima og miljø. Side 4 av 30

Sak 56/13 Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å gjøre følgende vedtak: 1. I henhold til 3 i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (FOR- 2004-02-04-447 LMD), godkjennes «Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Felles tiltaksstrategier 2014 2017 for Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner» behandlet i felles kontaktutvalg for skogbruk i N.Ø. den 15.10.2013. 2. Myndighet til omfordeling av eventuelle ubenyttede NMSK -midler det enkelte år til andre kommuner i samarbeidet, delegeres til rådmannen. Behandling i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å gjøre følgende vedtak: 1. I henhold til 3 i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (FOR- 2004-02-04-447 LMD), godkjennes «Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Felles tiltaksstrategier 2014 2017 for Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner» behandlet i felles kontaktutvalg for skogbruk i N.Ø. den 15.10.2013. 2. Myndighet til omfordeling av eventuelle ubenyttede NMSK -midler det enkelte år til andre kommuner i samarbeidet, delegeres til rådmannen. Side 5 av 30

Sak 57/13 Sak 57/13 FORVALTNINGSPLAN FOR ROVVILT I HEDMARK - OFFENTLIG HØRING Arkiv: K47 &13 Arkivsaksnr.: 13/757 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 Vedlegg: Forvaltningsplan for rovvilt i Hedmark, Høringsutkast oktober 2013 Melding om vedtak sendes til: Rovviltnemda i region 5 Hedmark c/o Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. FORVALTNINGSPLAN FOR ROVVILT I HEDMARK - OFFENTLIG HØRING, datert 02.10.2013 Saksopplysninger: Rovviltnemnda i Hedmark har sendt ut utkast til ny forvaltningsplan for rovvilt på høring. Høringsfrist er 14.11.2013. Gjeldende forvaltningsplan ble vedtatt i 2007. De regionale rovviltnemndene er statlige nemnder oppnevnt av Miljødepartementet. Nemndene har etter forskrift om forvaltning av rovvilt av 18. mars 2005 et viktig ansvar for rovviltforvaltningen i regionen. I henhold til forskriften skal nemnda utarbeide en forvaltningsplan som skal legge til rette for å nå fastsatte bestandsmål samtidig som en sikrer forutsigbarhet for berørte parter, herunder landbruk, reindrift og utmarksbaserte næringer. Det er Stortinget som fastsetter bestandsmål i hver rovviltregion. I region 5 som er Hedmark fylke er følgende bestandsmål: Jerv: 5 årlige ynglinger. Bjørn: 3 årlige ynglinger. Gaupe: 10 årlige ynglinger. Ulv: 3 årlige ynglinger innenfor en nasjonalt vedtatt forvaltningssone for ulv som omfatter deler av både region 5 (Hedmark) og region 4 (Østfold, Oslo og Akershus). Kongeørn: Foreløpig ikke noe bestandsmål. Hovedprinsippet både i forvaltningsplana fra 2007 og i det nye høringsutkastet er en geografisk soneinndeling av Hedmark der beitedyra skal prioriteres i noen områder og der rovdyra skal ha Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 6 av 30

Sak 57/13 større prioritet i andre områder. I plana fra 2007 var det tre soner: -Grønt område der beitedyra skulle ha prioritet. -Blått område der både beitedyr og rovdyr skulle ha prioritet, ut fra det som ble kalt en «differensiering» innenfor området. -Gult område som var viktige for å nå bestandsmålsettingene på rovvilt, og der rovdyra skulle ha prioritet. I nytt forslag til forvaltningsplan er dette redusert til to soner: -Grønn sone der beitedyra skal ha prioritet. -Blå sone der faste forekomster av rovvilt skal ha større prioritet. I tillegg kommer den nasjonale ulvesona som forvaltes i samarbeid mellom region 4 og region 5. Kriterier for valg av soner er oppgitt å være: -Tetthet og omfang av beitedyr. Kvalitet på beiteområdene. -Samisk reinbeiteområde. -Regionens bestandsmål for rovvilt. -Forventet utvikling og utbredelse av rovviltbestandene, deriblant påvirkning fra Sverige. -Forvaltningsområde for ulv. I følge forvaltningsplana er det cirka 16% av sauen på utmarksbeite i Hedmark som vil befinne seg innenfor den foreslåtte blå sona, mens resterende 84% vil befinne seg innenfor grønn sone. Saksvurdering: Rovviltnemnda og forvaltningsplana sitt handlingsrom ligger på å forvalte det bestandsmål på de ulike rovdyrarter som Stortinget har fastsatt. Beiteområder i Hedmark vil også påvirkes av rovviltpolitikken i Sverige, og særlig vil påvirkningen fra Sverige gjelde omfang av streifende hannbjørner og streifende ulv. Så lenge Hedmark skal ha de bestandsmål for de ulike rovdyrarter som Stortinget har fastsatt, er det vanskelig å se for seg noen annet forvaltningsprinsipp enn geografisk sonering. For eksempel er Nord Østerdal og Folldal et område med mye sau der rovdyrbestander vil ta et mye større antall sau enn dersom rovdyra har tilhold i lite sauetette områder. På den annen side har gjeninnføringa av de store rovdyra i Hedmark medført at de områder som havner i sone der rovdyra skal ha prioritet, på få år har fått utradert størsteparten av sin beitebruk med småfe i utmarka. Når situasjonen betraktes på enkeltperson nivå finnes selvsagt ingen rettferdighet i et slikt opplegg. Men problemet er at en byrdefordelingspolitikk der alle områder «skal ta sin tørn» vil medføre risiko for en avvikling av beitebruken i hele Hedmark, også i områdene som har stor avhengighet av småfeholdet og som har størst beiteressurser. Side 7 av 30

Sak 57/13 En utfordring med forvaltningsplana fra 2007 har vært gjennomføring. I sona der rovdyra skal ha prioritet får man en avvikling av beitebruken som er negativt for landbruket og matproduksjonen. Da skulle man tro at grønn sone i forvaltningsplana skulle hatt en sterk prioritering av beitebruken og effektivt uttak av skadegjørere. Men slik har det ikke nødvendigvis blitt. Kartet over til høyre som viser tapstall organisert beitebruk for 2012 viser at også grønn sone i forvaltningsplana har og har hatt til dels store rovdyrskader. Det etterlyses en tydeligere beskrivelse av bestandsnivået for de ulike rovdyrartene i forvaltningsplana. Slik faktadelen er utformet vises kart med observasjoner over tre år. Dette bidrar til å tåkelegge om man er over eller under bestandsmålet Stortinget har fastsatt. En viktig indikator for å evaluere måloppnåelsen i den forvaltningen som har vært, burde være en tabell over bestandsregistreringer for hvert enkelt år og for hver enkelt art. For eksempel har jervebestanden i Hedmark siden 2007 i lange perioder ligget langt over bestandsmålet. Dette vil kunne ha medført at langt flere sau og lam har gått tapt, enn om man hadde lagt seg på Stortingets bestandsmål på 5 ynglinger. Jerven er største skadegjører i Folldal sine beiteområder. Jerveskadene var nok størst tidlig på 2000 tallet, og etter dette har tapa gått noe ned trolig grunnet lisensjakt, en del hiuttak og noen skadefellinger. Men fortsatt har organisert beitebruk i Folldal høye tap. En særskilt utfordring er Oppland sin jerveforvaltning der tilgrensende områder (Grimsdalen og Rondane) til grønn sone i Hedmark er satt av til yngleområde for jerv. Dette forårsaker som man kan se av kartet for 2012 store rovdyrskader i sørvestre deler av Folldal og tilgrensende områder i Stor Elvdal. Så lenge jervestammen har ligget langt over bestandsmålet, har det i enkelte år vært gjennomført hiuttak på ynglinger med stort skadepotensiale. Dette har vært positivt i det enkelte år. Men det er viktig at man da har fokus på at antallet ynglinger er et måltall på den totale jervestammen. Det er vanlig å regne en faktor på 6-7 jerv pr yngling, dvs. at totale jervestammen finnes ved å multiplisere antallet ynglinger med cirka 6 eller 7.Når Hedmark i enkeltår har hatt opp til 5 ynglinger for mye i forhold til bestandsmålet, tyder det på at det i slike år er minst 30-35 jerv for mye. Det er beklagelig at jervestammen i Hedmark har blitt holdt på et høyere nivå enn bestandsmålet, noe som har medført større rovdyrtap enn hva som hadde vært nødvendig for å oppfylle Stortingets bestandsmål. Hedmark har et bestandsmål på 3 ynglende binner årlig. Spørsmålet er da hva man skal gjøre med hannbjørner som hovedsakelig kommer streifende og vandrende inn fra Sverige. Bjørnen har en biologi der hannbjørnene streifer ut fra sitt fødeområde for å finne binner, mens binnene vandrer kort avstand. Av den årsak er binneområdene i Hedmark helt øst mot grensa til Sverige. Hannbjørnene vest i Hedmark gjør stor skade på sau men vil ikke ha noen betydning for formering av bjørnebestanden. Det kunne gitt store reduksjoner i skader om disse skadebjørnene som finnes i sauetette områder kunne vært tatt ut tidligere og mere effektivt, gjerne på sporsnø om våren. Kongeørn er en skadegjører der det er lite fokus på bestandsmål og overvåkning av bestanden. Kongeørn er også den eneste skadegjøreren der det i praksis ikke har vært åpnet for bestandsregulering eller skadefelling. Kongeørn kombinerer egen jakt med åtseleting. Det er derfor fare for at de kadavre som alle rovdyrskadene forårsaker vil kunne bidra til en økning av ørnestammen og muligens også «næringstrekk» der ørn trekker inn i sauetette områder i beitesesongen. Seinere åra er det også observert mye havørn i Folldal sine fjellområder om sommeren, noe som kan tyde på at nettopp åtseltilgangen bidrar til næringsvandringer. Det bør bli et større fokus på skader forårsaket av kongeørn, større fokus på å registrere Side 8 av 30

Sak 57/13 sommerbestanden i beiteområdene og det bør åpnes for skadefellinger der det gjøres stor skade. Et tema som ikke berøres i forvaltningsplana er samspillet mellom villreinen og rovdyra. NINA rapporterte i 2011 om markert nedgang i slaktevekter i blant annet Forellhogna og Knutshø. Knutshø stammen hadde også en markert nedgang i antallet kalver pr 100 simler. Det kan se ut som om NINA jobber med å utforske årsaksforklaringer som går på skyhet og økt menneskelig aktivitet i områdene, noe som sikkert kan være en av flere aktuelle forskningsområder. Men det synes merkelig at det ikke også forskes på den store endringen som har skjedd i villreinbiotopene de siste 20 år, nemlig gjeninnføringen av predatorer på villreinen. Når man ser tapsutviklingen på sau og lam i Knutshø de siste 20 år som i stor grad skyldes etablering av en stor jervstamme, er det vanskelig å se det som sannsynlig at den samme jervstammen ikke påvirker overlevelsen av reinskalver i akkurat det samme området. Både tap av kalver og økt stress på drektige simler på ettervinteren bør være mulige hypoteser som bør undersøkes, men selvsagt uten at man kan lage konklusjonen på forhånd. Rådmannens innstilling: Faktadelen i forvaltningsplana bør gjengi bestandsregistreringene for alle rovdyrartene for hvert enkelt år. Faktadelen bør i større grad beskrive om bestanden av de ulike arter er over eller under Stortingets bestandsmål for hvert enkelt år. Jervestammen i Hedmark har i perioder ligget langt over Stortingets bestandsmål på 5 årlige ynglinger i Hedmark. Det må antas at dette har forårsaket større rovdyrtap i Hedmark enn hva som hadde vært nødvendig for å oppfylle stortingets bestandsmål. Det har liten hensikt å benytte ressurser på store politiske forlik om bestandsmål på de ulike rovviltarter dersom forvaltninga i praksis ikke følger opp dette. Oppland har satt av tilgrensende områder til grønn sone i Hedmark sin forvaltningsplan, til yngleområde for jerv. Dette forårsaker en målkonflikt i Rondane og Grimsdalen der det blir store jerveskader i det som fra Hedmark sitt ståsted er grønn sone der beitedyra skal ha prioritet. Skadefelling på barmark er vanskelig og gir svært sjelden uttelling. I grønn sone i forvaltningsplana bør det i større grad åpnes for skadeuttak før beitesesongen når individ av jerv, ulv eller bjørn ser ut til å ha etablert seg i sauetette områder. Aktuelle metoder er hiuttak og annen vårjakt på sporsnø for jerv, uttak av hannbjørner på sporsnø om våren og uttak av ulv på sporsnø. Hannbjørner som forekommer langt utenfor binneområdene mot svenskegrensa har ikke betydning for bestandsutviklingen og bør tas ut raskt når de dukker opp i sauetette områder. Det etterlyses et fokus på skader forårsaket av kongeørn. Det bør tillates skadefelling på kongeørn som tar sau. Forvaltningsplana og rovviltnemnda bør sette et fokus på rovdyras samspill med villreinstammene, og den innvirkning introduksjon av predatorer på villreinen eventuelt vil kunne ha på bla. overlevelse av reinskalver. Side 9 av 30

Sak 57/13 Behandling i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Faktadelen i forvaltningsplana bør gjengi bestandsregistreringene for alle rovdyrartene for hvert enkelt år. Faktadelen bør i større grad beskrive om bestanden av de ulike arter er over eller under Stortingets bestandsmål for hvert enkelt år. Jervestammen i Hedmark har i perioder ligget langt over Stortingets bestandsmål på 5 årlige ynglinger i Hedmark. Det må antas at dette har forårsaket større rovdyrtap i Hedmark enn hva som hadde vært nødvendig for å oppfylle stortingets bestandsmål. Det har liten hensikt å benytte ressurser på store politiske forlik om bestandsmål på de ulike rovviltarter dersom forvaltninga i praksis ikke følger opp dette. Oppland har satt av tilgrensende områder til grønn sone i Hedmark sin forvaltningsplan, til yngleområde for jerv. Dette forårsaker en målkonflikt i Rondane og Grimsdalen der det blir store jerveskader i det som fra Hedmark sitt ståsted er grønn sone der beitedyra skal ha prioritet. Skadefelling på barmark er vanskelig og gir svært sjelden uttelling. I grønn sone i forvaltningsplana bør det i større grad åpnes for skadeuttak før beitesesongen når individ av jerv, ulv eller bjørn ser ut til å ha etablert seg i sauetette områder. Aktuelle metoder er hiuttak og annen vårjakt på sporsnø for jerv, uttak av hannbjørner på sporsnø om våren og uttak av ulv på sporsnø. Hannbjørner som forekommer langt utenfor binneområdene mot svenskegrensa har ikke betydning for bestandsutviklingen og bør tas ut raskt når de dukker opp i sauetette områder. Det etterlyses et fokus på skader forårsaket av kongeørn. Det bør tillates skadefelling på kongeørn som tar sau. Forvaltningsplana og rovviltnemnda bør sette et fokus på rovdyras samspill med villreinstammene, og den innvirkning introduksjon av predatorer på villreinen eventuelt vil kunne ha på bla. overlevelse av reinskalver. Side 10 av 30

Sak 58/13 Sak 58/13 HØRING -FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ERSTATNING FOR TAP OG FØLGEKOSTNADER NÅR HUSDYR BLIR DREPT ELLER SKADET AV ROVVILT Arkiv: V17 Arkivsaksnr.: 13/856 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 / Kommunestyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Vedtatt høringsuttalelse legges inn på http://www.miljodirektoratet.no/horing2013-7753/ Fylkesmannen i Hedmark Andre dokumenter i saken: Ingen. Saksopplysninger: Miljødirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Høringsfrist er 15. januar 2014. Forslag til ny forskrift med utdypende retningslinjer kan du lese her: http://www.miljodirektoratet.no/global/dokumenter/horinger/horing2013-7753_forskriftsendring.pdf Forskriftsendringen skal få virkning fra og med beitesesongen 2014. Gjeldende forskrift for erstatningsordningen ble vedtatt i 1999 og har ikke vært endret siden. Gjeldende forskrift før eventuelle endringer kan du lese her: http://www.lovdata.no/dokument/sf/forskrift/1999-07-02-720 Miljøverndepartementet satte i november 2010 ned et ekspertutvalg som skulle vurdere endringer i erstatningsordningen for husdyr. Medlemmene i utvalget besto av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, næringsorganisasjoner og faglag. Ekspertutvalget la i 2011 fram en innstilling hvor det konkluderes med at det ikke finnes en ny, enhetlig og enkel løsning som et samlet utvalg kan anbefale med dagens kunnskapsnivå. Ekspertutvalget har imidlertid identifisert et sett med tiltak som bør gjennomføres uavhengig av hvilken modell man for fremtiden velger for erstatningsordningen. Ekspertutvalgets rapport ble sendt på høring i mars. Høringen viser i følge miljødirektoratet at det er stor uenighet om valg av framtidig erstatningsordning. I følge Miljødirektoratet tar endringsforslaget som nå er sendt på høring sikte på følgende: -Sette krav til mere dokumentasjon av saueholdet, for å kunne utelukke andre tapsårsaker enn rovvilt. -Økte krav til dyreeier/foretak for å forebygge tap til rovvilt. -Gjennomføre obligatorisk kodemerking som standard. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 11 av 30

Sak 58/13 -Redusere kravet til skadedokumentasjon som grunnlag for erstatning. -Gi grunnlag for en samordning av erstatningsoppgjøret mot andre databaser som bla. sauekontrollen. De konkrete endringer som forslås i høringsutkastet til forskrift er da: Forskriftens 4: Saueeier skal gi erstatningsmyndigheten tilgang til besetningsdata på individnivå, herunder data over tapte og skadde dyr. Dersom saueeier har gitt fullstendige besetningsdata til sauekontrollen, og har samtykket til bruk av besetningsdata fra denne, er kravet oppfylt. Forskriftens 2d: Det foreslås at normaltapet primært skal beregnes på grunnlag av data fra beiteområdet og ikke på enkeltbesetningsnivå. Kommentarene til forskriftens 4 punkt a: Det foreslås en plikt til kodemerking påfølgende år, for dyreeiere som ett år mottar erstatning for dyr tapt til rovvilt. Forskriftens 7 andre ledd: Det foreslås en forenklet skjønnsvurdering. Når fem grunnleggende vilkår er oppfylt skal erstatningsmyndigheten anse alt tap over normaltap som sannsynliggjort tapt til rovvilt. Vurdering av skadedokumentasjon, tapsbilde og rovviltforekomst skal skje samlet for beiteområdet. De fem grunnleggende vilkår er: a)beiteområdet har fast bestand av rovvilt. b)det er påvist regelmessig rovviltskade i området i beitesesongen. c)tapsbildet er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster voldt av tilstedeværende rovviltart. d)tapsbildet er sammenfallende med sammenlignbare besetninger i beiteområdet eller nærliggende beiteområder. e)det er ikke sannsynlighetsovervekt for andre konkrete tapsårsaker enn rovvilt. Som kjent har det siste 5 års periode vært stor uro rundt erstatningsordningen for sau skadd og drept av rovvilt. I 2008 instruerte Direktoratet for naturforvaltning (DN) fylkesmennene om å legge større vekt på dokumentert rovdyrskade i egen besetning i sannsynlighetsvurderingen av rovdyrskade. Dette har medført avkortinger og reduksjoner i erstatningsoppgjøra åra 2008 2012. I erstatningsoppgjøret benyttes et anslag på gjennomsnittlig «normaltap» som følge av normal dødelighet, sjukdommer etc. Normaltapet er fastsatt blant annet ut fra erfaringstall fra organisert beitebruk fra perioder før rovdyrbestandene ble gjeninnført i beiteområdene. For fjellområdene i Hedmark benyttes «normaltap» for utmarksbeite på 1,2% for søyer og 3,6% for lam. Striden går på at staten etter 2008 har gjennomført sjablongmessige reduksjoner i erstatning for tap utover normaltapet, uten at staten har vurdert hva som eventuelt er sannsynlig tapsårsak dersom rovdyr ikke er årsaken. Sauebonden Ola Krokann fra Oppdal gikk med støtte fra faglaga Norsk Sau- og Geiteavlslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag til søksmål mot staten for reduksjoner i sitt erstatningsoppgjør for 2008. Ola Krokann fikk store reduksjoner i sitt erstatningsooppgjør for dette året grunnet at det ikke var dokumentert kadaver drept av rovvilt fra egen besetning. Men det var dokumentert at jerv fantes i beiteområdet. I en tingrettsdom fra januar 2013 fikk Ola Krokann medhold i at staten har lagt for stor vekt på kravet til dokumenterte kadaver. I følge tingretten har ikke staten adgang til å forklare store tap med en generell henvisning til normaltapsårsaker, så lenge staten ikke finner konkrete bevis for andre årsaker enn rovdyr. Staten anket dommen, men også i ankesaken i lagmannsretten i november 2013 ble dommen opprettholdt. Det er forventet at denne dommen vil få stor prinsipiell betydning dersom den blir stående uten at den ankes videre. Side 12 av 30

Sak 58/13 Sauenæringa i Folldal er strekt berørt av rovviltkonflikten og har også har vært berørt av endret forvaltningspraksis på erstatninger etter 2008. I forbindelse med et åpent møte om dette i oktober 2013 ble utarbeidet en del statistikk over lokale erstatningsoppgjør. Tabell: Reduksjoner i erstatningsoppgjøret sauebønder Folldal 2008 2012 (kilde rovbasen) Antall søknader om erstatning fra Tap utover normaltap som ikke ble erstatta Folldalsbønder Antall søyer Antall lam Erstatningsoppgjøret 2008 44 16 106 Erstatningsoppgjøret 2009 48 2 0 Erstatningsoppgjøret 2010 45 14 86 Erstatningsoppgjøret 2011 41 12 81 Erstatningsoppgjøret 2012 34 20 91 Tabellen viser at for åra 2008, 2010, 2011 og 2012 er gjennomført reduksjoner i erstatning for tap utover normaltap for en andel av erstatningssøknadene der fylkesmannen har ment det ikke har foreligget tilstrekkelig dokumentasjon med kadaver. Det er gjennomført reduksjoner på for eksempel 50% eller 75% uten at fylkesmannen har drøftet hva som eventuelt kan være alternativ årsak til tap. Dette er samme problemstilling som rettssaken der Ola Krokann nå har vunnet fram i tingretten og lagmannsretten. For erstatningsåret 2010 i Folldal er tatt en grundigere gjennomgang av hver enkelt sak. Årsaken til at året 2010 er valgt for dette, er at 2010 var siste året at fylkesmannen sendte ut kopi av alle vedtaksbrev til kommunene. For 2010 var det i alt 45 sauebønder i Folldal som søkte erstatning. Av disse fikk 19 søknader reduksjon i erstatning til 75% av tap som oversteg normaltap. 26 søknader fikk innvilga erstatning uten annen reduksjon eller avkorting enn normaltap. Reduksjonen for de 19 søknadene som ikke fikk full erstatning utgjorde et samlet tapt erstatningsbeløp på kr 254.830 etter de satser som gjaldt for 2010. For hver enkelt bruker varierte reduksjonen mellom kr 2.998 på det laveste og kr 41.972 på det høyeste. Som man ser av tabellen over er 2010 ganske likt 2008, 2011 og 2012 for tap utover normaltap som ikke er erstatta. Det er derfor grunnlag for å anslå at sauenæringa i Folldal samlet for disse 4 åra har fått redusert erstatningsutbetalingene med cirka 1 million kroner, i forhold til om tap utover normaltap hadde vært erstattet fullt ut. Rådmannens saksvurdering: Utmarksbeiting med sau praktiseres som fribeiting. Sauen slippes ut fra et område og går deretter fritt i beitesesongen, før den sankes inn om høsten. Saueeieren eller beitelaget gjennomfører regelmessig tilsyn, men det er ikke mulig hverken praktisk eller økonomisk å fotfølge hver enkelt sau dag og natt gjennom hele beitesesongen. Kadaver av sau eller lam forsvinner fort grunnet åtseletere som korp, ørn, rev etc.. Iblant kan det være et «tidsvindu» så kort som under ett døgn fra et lam blir drept av rovvilt, til restene er fortært av åtseletere. Og rovdyrskadene er spredd over store områder. Å gjenfinne kadaver drept av rovvilt for at SNO skal kunne dokumentere skadene er derfor meget krevende, og sauenæringa sliter med å gjenfinne nok antall kadaver til å tilfredsstille staten og fylkesmennenes krav til dokumentasjon. Side 13 av 30

Sak 58/13 Rovdyrartene har ulikt skademønster. Ulveskader og bjørneskader kjennetegnes ofte av mye skadde dyr og mange kadaver innenfor et avgrenset område og et avgrenset tidsrom. Det blir ofte stor uro i beiteområdet når skadene inntreffer, og sjansen for at tilsynet kan være på rett plass til rett tid og gjenfinne en del av kadavrene er da i større grad tilstede. Slike skader gir også ofte dyreetiske utfordringer med mye stress for beitedyra og ofte mange stygge skader uten at beitedyra blir fullstendig drept. Det er derfor flere årsaker til at man bør være tett opp i situasjonen ved skader forårsaket av ulv eller bjørn. For skader forårsaket av jerv, gaupe eller kongeørn er skadene ofte mere spredd i tid og rom. Jerven avliver ofte med et nakkebitt, noe som innebærer at andelen skadde og halvdøde dyr er vesentlig lavere enn for bjørn og ulv. Tilsvarende gjelder i ganske stor grad også for gaupe (dreper med strupebitt) og kongeørn (dreper med klørne gjennom hodeskallen). Jerven har store revir og vil kunne forflytte seg mange mil på et døgn. Ofte har derfor jerveskadene stor spredning i både tid og rom. Det blir da meget krevende å gjenfinne en tilstrekkelig andel av de drepte dyra før åtseletere har fortært restene. Å gjenfinne 5% av rovdyrdrepte sauer som er cirka det nivået som kreves, kan synes som en overkommelig oppgave i teorien, men i praksis er det av overnevnte årsaker ikke enkelt hverken i Folldal eller andre plasser. Områder som Folldal med stor andel skader forårsaket av jerv og kongeørn, har derfor utfordringer når erstatningsoppgjøret vektlegger gjenfinning og dokumentasjon av kadaver som stort sett eneste kriterium. Folldal Sau og Geit har siden 2009 hatt et kadaverhund prosjekt med økonomisk støtte fra fylkesmannen. Prosjektet har klart bidratt til at flere kadaver gjenfinnes, men funn av flere kadaver har likevel ikke medført at dokumentasjonsgraden har blitt stor nok til at fylkesmannen har gitt full erstatning. I 8 i gjeldende erstatningsforskrift åpnes for at fylkesmannen kan utvise skjønn og ta hensyn til blant annet forekomst av rovvilt i beiteområdet både inneværende og foregående år, andre dokumentasjoner av rovdyrskader enn i egen besetning etc. Kravet til en viss prosent av tapet dokumentert som gjenfunnet kadaver bekreftet med rovdyrskade kommer ikke fra forskriften, men er en praksis forvaltningen har etablert etter eget skjønn. De siste års erstatningsoppgjør oppleves sett fra lokalt ståsted som urettferdige og tilfeldige. Teoretiske beregninger av dokumentasjonsgraden for beitelag og enkeltbesetninger gir tilfeldige utslag, og det som av beitenæringa oppleves som urettferdige sjablongmessige reduksjoner i erstatning. I tillegg til det økonomiske tapet dette gir, oppleves uretten av mange beitebrukere som en mistenkeliggjøring i en situasjon der beitebrukerne allerede er påført store ulemper og ekstra arbeidsbelastning med å håndtere rovdyrskadene. Enhver søknad om erstatning må selvsagt underlegges et kritisk skjønn for å etterprøve om det er sannsynlig at tapet skyldes rovdyr. Men så lenge kun 4-5% av tapet har sikker rovdyrdokumentasjon og øvrige cirka 95% av tapet erstattes ut fra et skjønn, blir kvaliteten på skjønnet alt for dårlig når dokumentasjonsgraden er eneste kriterium. Da vil det ofte være rene tilfeldigheter som avgjør om hver enkelt besetning bikker over eller under den fastsatte prosentgrensa. Høringsutkastet går i riktig retning når man åpner for å trekke inn husdyrfaglige data og individopplysninger fra besetningen i erstatningsoppgjøret, samtidig som kravet til dokumentasjon gjennom funn av kadaver tones noe ned. Side 14 av 30

Sak 58/13 En utfordring med dagens organisering av erstatningsoppgjøret er at det er lagt til miljøvernmyndigheten og ikke til landbruksmyndigheten. Hos miljøvernmyndigheten rekrutteres personell med kompetanse på vilt og rovdyr. Vanligvis er den husdyrfaglige og småfefaglige kompetansen ikke tilstede. Særlig dersom forskriften endres slik at det husdyrfaglige i større grad skal trekkes inn i skjønnet, vil trenges landbruksfaglig kompetanse. Et alternativ kan være å flytte saksbehandlinga over til fylkesmannens landbruksavdeling. Et annet og ennå bedre alternativ vil være å flytte enten forberedende saksbehandling eller hele vedtaksmyndigheten over til kommunal landbruksforvaltning. De kommunale landbruksforvaltningene forvalter andre tilskuddsordninger som produksjonstilskudd og organisert beitebruk i tillegg til at det besittes kunnskap om lokale forhold, og alt dette kan trekkes inn i skjønnsutøvelsen. Allerede forvaltes andre erstatningsordninger som avlingsskade, vinterskade på eng etc. lokalt. Selve bestandsforvaltninga av rovdyra egner seg dårlig for lokal forvaltning i kommunene, da rovdyra har revir som er for store og som går på kryss og tvers av kommunegrenser. Men i erstatningsoppgjøret er det hver enkelt sauebesetning og hvert enkelt beitelag som skal være i fokus, og dette området innenfor rovdyrpolitikken egner seg derfor godt for lokal forvaltning på kommunenivå. Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Det gis følgende høringsuttalelse på forslag til ny forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt: Folldal kommune stiller seg positiv til de foreslåtte endringer i forskriften. Det er ønskelig at kravet til dokumentasjoner gjennom gjenfinning av kadaver og vektlegging av dokumentasjonsgraden i prosent tones noe ned, mens besetningsdata og skjønn rundt husdyrholdet vektlegges i større grad. Et fornuftig skjønn etter ny forskrift krever husdyrfaglig og landbruksfaglig kompetanse, og ikke først og fremst rovdyrfaglig kompetanse slik fylkesmannens miljøvernavdelinger besitter. Saksbehandling bør legges til forvaltningsorgan med landbrukskompetanse. Det bør vurderes om hele eller deler av saksbehandlinga kan legges til kommunal landbruksforvaltning. I erstatningsoppgjøret er det hver enkelt sauebesetning og hvert enkelt beitelag som skal være i fokus, og dette området innenfor rovdyrpolitikken egner seg derfor godt for lokal forvaltning. Det forutsettes at kommunene eventuelt kompenseres økonomisk for oppgaven. Erstatningsoppgjørene for sau drept av rovvilt i Folldal årene 2008, 2010, 2011 og 2012 inneholder omfattende sjablongsmessige reduksjoner. Det vises til dommer i tingretten og lagmannsretten på søksmål fra Ola Krokann, Oppdal. Staten har ikke adgang til sjablongmessige reduksjoner i erstatningene under henvisning til normaltapsårsaker, så lenge staten ikke finner konkrete bevis for andre årsaker enn rovdyr. Med henvisning til dom i tingretten og lagmannsretten bes om en ny gjennomgang av erstatningsoppgjøra for Folldal 2008, 2010, 2011 og 2012. Side 15 av 30

Sak 58/13 Behandling i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Forvaltningsstyret tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Det gis følgende høringsuttalelse på forslag til ny forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt: Folldal kommune stiller seg positiv til de foreslåtte endringer i forskriften. Det er ønskelig at kravet til dokumentasjoner gjennom gjenfinning av kadaver og vektlegging av dokumentasjonsgraden i prosent tones noe ned, mens besetningsdata og skjønn rundt husdyrholdet vektlegges i større grad. Et fornuftig skjønn etter ny forskrift krever husdyrfaglig og landbruksfaglig kompetanse, og ikke først og fremst rovdyrfaglig kompetanse slik fylkesmannens miljøvernavdelinger besitter. Saksbehandling bør legges til forvaltningsorgan med landbrukskompetanse. Det bør vurderes om hele eller deler av saksbehandlinga kan legges til kommunal landbruksforvaltning. I erstatningsoppgjøret er det hver enkelt sauebesetning og hvert enkelt beitelag som skal være i fokus, og dette området innenfor rovdyrpolitikken egner seg derfor godt for lokal forvaltning. Det forutsettes at kommunene eventuelt kompenseres økonomisk for oppgaven. Erstatningsoppgjørene for sau drept av rovvilt i Folldal årene 2008, 2010, 2011 og 2012 inneholder omfattende sjablongsmessige reduksjoner. Det vises til dommer i tingretten og lagmannsretten på søksmål fra Ola Krokann, Oppdal. Staten har ikke adgang til sjablongmessige reduksjoner i erstatningene under henvisning til normaltapsårsaker, så lenge staten ikke finner konkrete bevis for andre årsaker enn rovdyr. Med henvisning til dom i tingretten og lagmannsretten bes om en ny gjennomgang av erstatningsoppgjøra for Folldal 2008, 2010, 2011 og 2012. Side 16 av 30

Sak 59/13 Sak 59/13 KLAGE PÅ FORVALTNINGSVEDTAK - DRIVEPLIKT PÅ GNR 53 BNR 7 Arkiv: GARD 53/7 Arkivsaksnr.: 13/403 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 44/13 Forvaltningsstyret 10.09.2013 59/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 Vedlegg: Melding om vedtak sendes til: Evy Kjølle, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. KLAGE PÅ FORVALTNINGSVEDTAK SAK 44/13 I FORVALTNINGSSTYRET, datert 22.10.2013 2. KLAGE PÅ FORVALTNINGSVEDTAK - AVTALE OM JORDLEIE GID 53/7, datert 30.09.2013 2. AVTALE OM JORDLEIE GID 53/7, datert 15.05.2013 3. AD. JORDLEIE GID 53/7, datert 07.06.2013 4. MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM FRITAK FRA DRIVEPLIKT, datert 11.09.2013 5. SVAR - AD. JORDLEIE GID 53/7, datert 21.06.2013 Saksopplysninger: Evy Kjølle påklager forvaltningsstyrets vedtak sak 44/13. Forvaltningsstyret gjorde 10.09.2013 følgende vedtak i saken: Med hjemmel i jordlovens 8 avslås søknad fra Evy Kjølle om å få inngå 5 års avtale om utleie av dyrka jord på 23 dekar på gnr 53 bnr 7. Driveplikta må oppfylles enten ved 10 års utleie i henhold til de krav som er satt i rundskriv M-3/2009 eller ved egen drift. Også for øvrige dyrka arealer på eiendommen må driveplikta oppfylles gjennom 10 års skriftlige avtaler på all utleie, såfremt man lykkes å finne leietaker. Gamle skriftlige avtaler inngått før 01.07.2009 går ut avtaleperioden, og deretter må 10 års avtaler inngås. Kopi av inngåtte avtaler skal sendes Folldal kommune. Evy Kjølle har først sendt en foreløpig klage datert 30.09.2013 og deretter en utdypende klage datert 22.10.2013. Klagen er begrunnet med følgende momenter: -På grunn av alder ønsker ikke Evy Kjølle å binde seg opp til utleie for så lenge som 10 år. Dette vil binde opp eiendommens arealer og gjøre det vanskeligere å disponere garden dersom noe skulel skje. -Ulempen med å binde opp de dyrka arealene gjelder først og fremst for de fulldyrka arealene. For innmarksbeite ved Kakellas utløp og på Gammelsetra er Evy Kjølle villig til å inngå 10 års leieavtale mot vanlige betingelser med at utleier har ansvaret for gjerding etc. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 17 av 30

Sak 59/13 -Evy Kjølle er for øvrig villig til å leie ut fulldyrka arealer på 5 års avtale. -Kravet om 10 års utleie er en ny bestemmelse der det ikke har vært behandlet så mange saker om fritak, og det er da viktig at de første enkeltsakene i Folldal blir vurdert grundig, og at en ikke etablerer en praksis som ikke har rom for skjønn i hver enkelt sak. Saken oppstod i forbindelse med at Folldal kommune mottok kopi av jordleieavtale av 5 års varighet mellom Evy Kjølle og Asbjørn Engvoll. Leieavtala gjaldt 23 dekar. For øvrig dyrka areal på eiendommen har ikke Folldal kommune noen skriftlige leieavtaler i sitt arkiv. Gnr 53 bnr 7 består i følge gårdskart av totalt 896 dekar fordelt på følgende arealtyper: 45 dekar fulldyrka mark 16 dekar innmarksbeite 633 dekar produktiv skog, hovedsakelig av lav bonitet 164 dekar produktiv skog, trolig bjørkeskog 38 dekar øvrig areal Skogarealene på gårdskart er i liten grad kvalitetssikret men eksakte tall på skogen har mindre betydning i dette tilfellet. Den fulldyrka marka er fordelt på tre parseller på henholdsvis 10,4 dekar, 16,7 dekar og 14,2 dekar ved tunet og sentralt i Grimsbu og 2,6 dekar på setra på Gammelsetra. Innmarksbeitet er fordelt på 4 dekar ved gardstunet og 11,6 dekar på en parsell rett nord for Kakella bru/500 sørvest for tunet. Søker opplyser på telefon at den fulldyrka marka på setra på 2,6 dekar samt innmarksbeitet på 11,6 dekar ikke er i drift grunnet at ingen vil leie arealene. Øvrige arealer er i drift med utleie til i alt 3 forskjellige leietakere. Rådmannens saksvurdering: Klagen er framsatt innen klagefristen. Forvaltningsstyret skal først vurdere om vedtaket opprettholdes. Dersom klagen ikke blir fullt ut imøtekommet, skal den deretter sendes klageinstansen som i dette tilfellet er Fylkesmannen i Hedmark. Landbruksdepartementet har i rundskriv M-3/2009 gitt utdypende bestemmelser om driveplikta hjemlet i jordlovens 8. Driveplikta omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik arealene på den enkelte gard er definert i gårdskart/ar5. Eieren har en plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Driveplikta kan oppfylles på to måter: - Ved egen drift der eieren står faktisk og økonomisk ansvarlig for drifta. eller - Ved å inngå minimum 10 års skriftlig leieavtale. Avtala skal være uoppsigelig for eier, men det åpnes for at avtala kan heves ved mislighold. Avtala skal føre til driftsmessig gode løsninger, og alle jordleieavtaler skal godkjennes fra kommunen i forhold til dette. Den som ikke har egen drift og heller ikke ønsker å leie ut jorda på 10 års avtale i henhold til de vilkår som er beskrevet ovenfor, må søke fritak fra driveplikta. Ved søknader om fritak fra driveplikt skal i henhold til rundskriv M-3/2009 legges vekt på: - Hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd. - Størrelsen på arealet. - Avkastningsevnen på arealet. - Om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. - Søkerens livssituasjon. Side 18 av 30

Sak 59/13 Videre står drivepliktens formål sentralt ved vurdering av fritakssøknader. Det er forståelig at klager ønsker fleksibilitet rundt egen benyttelse av eiendommen. En driveplikt der eier av dyrka mark er pålagt å leie ut jorda på 10 års skriftlig avtale som skal være uoppsigelig for eier i avtaleperioden, legger helt klart en begrensning blant annet på eiers mulighet for salg av eiendommen i avtaleperioden. Men avveiningen mellom eiendomsretten på den ene siden og hensynet til drift av den dyrka jorda på den andre siden, er vurderinger som er gjort av lovgiver når drivepliktsbestemmelsene i jordlovens 8 ble vedtatt. Livsvarig driveplikt på dyrka jord ble innført for å gi leietakere mere stabile og langsiktige opplegg. Ikke minst vil dette være en fordel i grovforområder som Folldal der enga vanligvis har en 4-5 årig syklus og der plantedyrkinga som regel er knytta opp mot omfattende investeringer i driftsbygninger for husdyr. Dersom driver av dyrka marka har en 10 års avtale er mere påregnelig at gjerder vil bli holdt vedlike og at enga blir regelmessig fornyet cirka hvert 5. år. Økt mekanisering og automatisering har gitt større driftsenheter, noe som har medført at leiejord utgjør en stor andel av driftsgrunnlaget i de fleste aktive driftsenhetene i Folldal. Dersom alder skal være et moment i søkers livssituasjon som tilsier at fritak bør innvilges, vil dette kunne gi presedens for en rekke øvrige saker. Det er bra at klager er villig til å leie ut på 5 års avtale. Men når jordlovens 8 har satt krav til 10 års utleie bør en etablere en praksis lojal til jordlovens bestemmelser, såfremt det ikke foreligger spesielle momenter i søkers livssituasjon. Konklusjon: Klagen har ikke nye momenter av slik tyngde at det skulle tilsi at vedtaket omgjøres. Det tilrådes å opprettholde vedtaket sak 44/13. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 8 opprettholdes forvaltningsstyrets vedtak sak 44/13. Saken oversendes klageinstansen Fylkesmannen i Hedmark. Behandling i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Med hjemmel i jordlovens 8 opprettholdes forvaltningsstyrets vedtak sak 44/13. Saken oversendes klageinstansen Fylkesmannen i Hedmark. Side 19 av 30

Sak 60/13 Sak 60/13 KLAGE PÅ VEDTAK - TILDELING AV LEIEKJØRINGSLØYVER 2014/2017 Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 13/663 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 47/13 Forvaltningsstyret 14.10.2013 60/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 Melding om vedtak sendes til: Egil Rune Slåen, 2580 FOLLDAL Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 11.09.2013 2. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 11.09.2013 3. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 13.09.2013 4. KLAGE PÅ VEDTAK - LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 04.11.2013 5. LEIEKJØRINGSLØYVE 2013/2014 - KJØREBOK, datert 05.11.2013 6. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 05.09.2013 7. MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNADER OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 17.10.2013 8. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 06.09.2013 9. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 09.09.2013 10. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 15.09.2013 11. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 16.09.2013 12. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 03.09.2013 13. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 03.09.2013 14. SØKNAD OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2014/2017, datert 06.09.2013 Saksopplysninger: Egil Rune Slåen klager i brev av 01.11.2013 på tildeling av løyver for 2014-2017. Begrunnelse for klagen bygger på at Slåen mener at personer som av andre grunner har snøskuter i næringsøyemed bør prioriteres. Egil Rune Slåen er roviltkontakt i Folldal og bruker snøskuter til bestandsregistrering av jerv og til kontroll av spormeldinger på vinteren. Videre begrunner han klagen med at det skal være geografisk fordeling av løyvene. Ingen av de som har løyve er bosatt på Krokhaug. Det ble lyst ut inntil 8 leiekjøringsløyver i deler av kommunen for 4 år, for sesongen fra og med 2013/2014 til og med 2016/2017. Det kom inn 11 søknader. Etter revidering av retningslinjer for motorferdsel i utmark er det bestemt at det kan gis tillatelse til inntil 8 leiekjøringsløyver i kommunen. Forvaltningsstyret behandlet søknadene i møte den 14.10.13 i sak 47/13. Der ble det gjort enstemmig vedtak om at de 8 som har hatt løyve tidligere fikk innvilget løyve for 2014/2017. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 20 av 30

Sak 60/13 Folldal fjellstyre, Eldar Slåen/Egil Rune Slåen og Arne Sæteren fikk avslag på søknadene sine om tillatelse til ervervsmessig kjøring med begrunnelse i at det etter Folldal kommunes retningslinjer for motorferdsel i utmark og etter nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 a ) kun gis tillatelse til inntil 8 løyver. Rådmannens saksvurdering: I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr.82 er det under punkt 7.3.1 gitt noe veiledning om hva som bør vektlegges: Personer som av andre grunner har snøskuter i næringsøyemed, bør prioriteres. Personer som har hatt tillatelse til leiekjøring tidligere og benyttet den lovlig bør normalt prioriteres framfor nye søkere. Det er ønske om en viss kontinuitet i det næringsgrunnlag leiekjøring kan gi. Den næringsmessige betydningen for den enkelte er det relevant å legge vekt på. Videre bør det være en rimelig geografisk fordeling av søkerne innen kommunen. Disse punktene ble vurdert i sak 47/13 med spesielt vekt på punkt 2: «Personer som har hatt tillatelse til leiekjøring tidligere og benyttet den lovlig bør normalt prioriteres framfor nye søkere. Det er ønske om en viss kontinuitet i det næringsgrunnlag leiekjøring kan gi.» Videre står det i saksutredningen i sak 47/13 at av de 8 som har hatt løyve tidligere, varierer det hvor mye oppdrag som har blitt utført, men noe aktivitet er det på alle løyvene. Det er ikke kjent noe påviselig misbruk av løyvene. Dette tilsier at de 8 som har søkt og har hatt løyve tidligere fortsatt bør få inneha løyve. I og med at retningslinjene har bestemt at behovet for leiekjøring er inntil 8 løyver i kommunen, er det vanskelig å gi rom for noen nye, sjøl om Egil Rune Slåen begrunner i klagen at han av andre grunner har snøskuter i næringsøyemed, punkt 1. Geografisk fordeling av søkerne innen kommunen er ikke vektlagt så mye som tidligere, i og med at Folldal kommune nå er et løyveområde. Men det er leiekjøringsløyver noenlunde fordelt i hele kommunen. Med Folldal Røde Kors Hjelpekorps sin løyve, som en vil tro har medlemmer i hele kommunen, er rimelig geografisk fordeling av søknadene innen kommunen bra i varetatt. Ut i fra disse vurderingene ser ikke Rådmannen noen grunn til å gjøre om vedtaket i sak 47/13. Rådmannens innstilling: Vedtak i forvaltningsstyret sak nr. 47/13 opprettholdes. Behandling i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret 18.11.2013: Vedtak i forvaltningsstyret sak nr. 47/13 opprettholdes. Side 21 av 30