Innhold Side 2 - Leiar Side 3 - Bind di kyrkje saman Side 4 og 5 - Brobyggere besøkte Hana Kirke i sommer. Side 6 og 7 - Da livet hang i en tynn tråd. Side 8 og 9 - Livet i Fogdahuset Side 10 og 11 - Nordlyskatedralen Side 12 - Tripp Trapp Side 13 - Ina og Mary Side 14 - Info Side 15 - Kirkekalender Side 16 - Troen i en vanskelig tid. Opplag: 3300 Frist stoff til neste nr: 14. november 2014 «Kom hjem og spis!» Det begynner å bli en stund siden dette var vanlig å høre når det lukta middag i nabolaget. Unger i dag har enten mobil i lomma som piper, eller de sitter inne med en eller annen duppeditt. Men middag lages det fortsatt rundt i de mange heimer, og familiene samles rundt bordet og deler måltid og dagens opplevelser. I blant går diskusjonene ganske høyt når meninger brytes. Men MAT trenger alle til både kropp og sjel! Dette middagsbordet har noe til felles med menigheten vår! Hver søndag ringer kirkeklokkene: «Kom og spis! Kom og spis!» For tro og liv trenger også mat. Hana menighet venter på deg! Kanskje tenker du at kirken er et enighetshus? Så langt i fra. Den rommer høyst forskjellige mennesker med høyst forskjellige utgangspunkt. Små og store, gamle og unge, og med høyst forskjellige meninger. Slik er Guds menighet jordens største under. Det er en fortelling i Bibelen om to sønner som hørte hjemme rundt samme middagsbord. En dag ble den ene lei av å tilhøre familien. Høyst uenig med sin far, dro han hjemmefra. Der erfarte han at ingen ga ham noe å leve av, han innså at han kom til å sulte i hjel, og dro hjem. Han ble tatt imot av sin far med stor glede, og det ble fest med et godt måltid på bordet! Men den a n d r e sønnen ville ikke komme inn og delta; han var helt uenig i farens beslutning om å holde fest. Så ble han gående utenfor og gikk derfor glipp av gleden i fellesskapet. Hana kirke er mye mer enn et festlokale for store anledninger. Den er åpen med ulike tilbud hele uka: den er DIN kirke! Kom hjem og spis! Herdis Oftebro 2
DØPTE Haldis Reigstad Bind di kyrkje saman Bind di kyrkje saman, Herre, kjærleiken er dine band. Fyll oss med din gode Ande, vern oss med di sterke hand. Du som var for våre fedre den du er for oss i dag. Du som vaskar såre føter, gjev oss same hjartelag. I din kyrkjelyd på jorda bur det både tru og tvil. I ditt hus er rom for alle, rom for både gråt og smil. Ordet ditt er møteplassen, i ditt ord finn hjarta trøyst. Ingen kan til døden døma den som du frå synd har løyst. Vi er lemer på din lekam, dine tenarar på jord. Bind oss saman, la din kjærleik styra gjerningar og ord. Di velsigning gjer oss rike, du kan fylla all vår trong. Gråtande men alltid glade syng ditt folk den nye song. «Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn.» Den norske kirke HANA MENIGHET Åsveien 124 4328 Sandnes Visjon: i Kristus, nær livet - i Hana. Mål: «Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!» Hana Kirke Telefon: 48 27 09 93 E-post: hana@sandnes.kirken.no Web: http://www.hanakirke.no Menighetsrådleder Bjarte Skogøy 996 34 622 Bankgiro Menighetens driftskonto: 3250.07.19469 Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger: 3201.32.16494 Leander Øglænd Vestbøstad Hannah Good Julia Good Lilia Antonenko Signe Østraat Hauken Oda Sægrov-Ånonsen Liam Mikael Källberg Mikaela Aleksandra Larsen Helene Miljeteig Årsheim Linnea Flørli Bankgiro menighetsblad: 3250.07.19892 3
Adresser og telefoner: Daglig leder: Torstein Skretting 482 70 993 torstein.skretting@ sandnes.kirken.no Sokneprest Ronald Mong 950 08 040 ronald.mong@ sandnes.kirken.no Kapellan Synnøve Roalkvam 51 68 58 31 913 80 551 synove.roalkvam@ sandnes.kirken.no Menighetsmusiker Bjarte Lending 412 02 202 bjarte.lending@ sandnes.kirken.no Trosopplæringsleder Menighetspedagog Siv Mari Halvorsen 952 02 037 siv-mari.halvorsen@ sandnes.kirken.no Medarbeider Hilde Bjerga 951 46 780 hilde.bjerga@ sandnes.kirken.no Tripp Trapp åpen barnehage Styrer Anne Elisabeth Veggeland 51 68 58 36 482 20 717 anne.elisabeth. Veggeland@ sandnes.kirken.no Ped. Medarbeider Helga Fykse 51 68 58 36 helga.fykse@ sandnes.kirken.no Brobyggere besøkte Hana Kirke i sommer Bridgebuilders et trosbasert freds- og forsoningsprosjekt mellom unge israelere, palestinere og nordmenn. Motivasjonen for prosjektet er å engasjere unge mennesker fra Midtøsten og Norge til å bidra i freds- og forsoningsprosesser. et todelt utvekslingsprosjekt hvor første del foregår i Norge på sommerstid med teltleir, undervisning, teambuildingsaktiviteter, kulturkvelder m.m. og del 2 foregår i Midtøsten påfølgende påske med studietur i Israel og Det Palestinske Området, samt et ørkentreff i fantastiske Wadi Rum. I sommer var det fjerde gang denne utfordrende og viktige konferansen gikk av stabelen, og andre gang opplegget i Norge ble lagt til Rogaland. Fellesskap på tvers av skillelinjer Bridgebuilders samler palestinske kristne og messianske jøder på tvers av kulturelle, etniske, politiske og sosiale skillelinjer. Disse representerer hver sin side i konflikten, men troen på Jesus gir en plattform for fellesskap. Bridgebuilders stimulerer til trygghet rundt egen identitet og åpenhet i møte med den andre siden På grunn av krigen som brøt ut i Gaza og Israel like før deltakerne skulle reise, var det en stund uvisst om alle deltakerne kunne komme seg av gårde. Men som prosjektleder Håvard Maurstad skriver i nyhetsbrevet som ble sendt ut like etter at alle deltakerne hadde reist hjem: Utrolig nok kom alle ti israelerne, palestinerne og nordmennene til Norge hvor de tilbrakte ti fantastiske, utfordrende, vakre og sterke dager. Nå er det fjerde gang denne utfordrende og viktige konferansen går av stabelen, og andre gang DØDE «Lær oss å telle våde dager, så vi kan få visdom i hjertet.» Norman Dybdal Laura Wathne Else Balazs Leiv Sigurd Myklebust 4
Gruppearbeid og refleksjon. Norge, i det paradislignende vakre Rogaland. opplegget i Norge ble lagt til Rogaland. I 10 dager var 10 palestinere, 9 israelere og 10 norske ungdommer, alle i alderen ca. 20-25 år, samlet på Vaulali. Der var det ulike former for teambuilding, undervisning og gruppearbeid hvor deltakerne ble utfordret til refleksjon og samtale, - om identitet, fordommer, respekt, anerkjennelse, enhet og konfliktløsning. Håvard Maurstad skriver mer om hva som ventet deltakerne da de reiste hjem: Teambuilding og fellesskap. Hjem til sine familier og venner. Hjem til det kjente og samtidig det vanskelige. Til det usikre og det de frykter. Mange ville være igjen i Men, vi er ikke skapt til å være i en boble, bare for oss selv hvor vi kan gjemme oss fra det vi ikke liker. Vi er skapt til å være i verden, ikke av verden. Jeg tror våre nye venner har reist hjem med en fornyet Gudstro, et lite håp for framtiden og ikke minst relasjoner med folk fra den andre siden. Siden deltakerne møttes mens krigen pågikk i Gaza og Israel, har de knyttet ennå sterkere bånd enn det som kanskje har vært tilfelle tidligere. Vi ser på Facebook at de ber for hverandre og støtter hverandre. Ei av de israelske jentene skrev De (israelske venner/familie) er allerede sinna på meg (pga deltakelse på BB), mens en palestinsk venninne svarte Stay strong (vær sterk!). Etter dagene på Vaulali ble deltakerne innkvartert privat hos vertsfamilier i Stavanger, Sandnes og Jæren. Også denne gang var det Hana kirke som var vertskap når deltakere og vertsfamilier skulle møtes. Søndag formiddag medvirket de på Stolte deltakere på Prekestolen Brobyggere og vertsfamilier fra Hana gudstjenester i flere kirker og delte noen av sine opplevelser fra samværet på Vaulali. Dagen ble avsluttet med Møt Brobyggerne i Bryne kirke hvor 300 stk. møtte fram. Der fikk vi også se film og møte noen av de 8 ungdommene og 4 voksne som sammen med ungdomspresten i Hå, Dag Øivind Østereng, - og før BB gikk av stabelen, - hadde syklet Norge på langs til inntekt for prosjektet. Bridgebuilders er ett av tre prosjekter som Hana menighet gjennom menighetens misjonsengasjement støtter, både i form av bønn og økonomi. Deltakerne som var i Norge i sommer, skal møtes igjen i Midtøsten i påsken 2015. Denne delen er ennå ikke finansiert. Vil du være med å støtte dette? Ta kontakt med menighetskontoret eller bruk konto 3000.15.24425 merkes: Bridgebuilders. For mer info: www.israelsmisjonen.no/bb og www.bridgebuilders.no Anne Elisabeth Veggeland Spreke syklister 5
Da livet hang i en tynn tråd. «Det var underlig å møte mennesker som helt åpenbart hadde avskrevet meg», sier Einar Storli om opplevelser i tiden etter hjemkomsten fra et langt sykehusopphold. Ingen kjenner dagen før solen går ned sies det, og det er sant. Ingen kjenner heller morgendagen, hva den vil bringe oss. Flere har fått oppleve at livet på minutter aldeles blir snudd på hodet og verdier endrer fullstendig karakter. En av dem er Einar Storli. Einar forteller i kortversjon om sin opplevelse av det som skjedde, men poengterer at det var de som stod rundt han, som virkelig fikk med seg det hele. Selv var han mer eller mindre fraværende i lange perioder. «I slutten av mars» begynner Einar, «for ni og et halvt år siden, etter anstrengende hyttebygging, var vi samlet en hel gjeng til innvielsen av hytta. Da fikk jeg et voldsomt anfall av et eller annet merkelig som ga meg svært høg feber. Det bar rett på sykehuset hvor de kjørte på med bredspektret penicillin. Men ingen ting hjalp. Jeg ble bare dårligere og dårligere. Det viste seg at streptokokker hadde satt seg fast rett i nærheten av den ene lungen. Diagnosen var nedslående, fordi risikoen for ikke å overleve et slikt angrep, var meget stor. En lege, som hadde vært over i England hadde kjennskap til hvor alvorlig dette var, sa at operasjon var eneste løsning. Uten denne legens råd, hadde jeg neppe overlevd. Jeg var allerede da meget svak. Operasjonen ble foretatt en lørdag jeg ble skåret opp og lungen ble tatt ut og skrapt ren. Noe ble også skåret vekk. Jeg våknet etter narkosen med fire dren som trakk ut store mengder væske fra kroppen. Fra siste del av mars lå jeg vekselvis på intensiven og på overvåkingen, mye av tiden i respirator. Jeg var mer eller mindre fraværende i omtrent halvannen måned. Om dagen kunne jeg følge med lite grann på grunn av rutinene på sykehuset. Nettene derimot var de verste. Alle stoffene jeg hadde i kroppen, gjorde at drøm og virkelighet gled over i hverandre. Mye av det som foregikk rundt meg, registrerte jeg ikke mennesker kom og gikk. Litt etter litt vendte livet tilbake, og jeg kunne mer følge med i det som foregikk rundt meg der jeg lå på enerom. På sykehuset hopet det seg opp med pasienter i korridorene, og legen mente at jeg nok kunne tåle å legges over på tomannsrom. Ei natt var nok der. Jeg tålte det ikke, og måtte ut. Merkelig nok fikk jeg permisjon og skulle hjem en tur. Men fremdeles var jeg så svak at jeg måtte bruke rullestol. Med god hjelp kom jeg langsomt til hektene igjen. Et av barnebarna konstaterte overbevisende: «Sant farfar du skal kjøre til Italia i sommer også?» Det gjorde inntrykk på meg, men jeg klarte faktisk en tur til Italia på et vis også den sommeren. Jeg er utrolig takknemlig for all støtte, bønn og omsorg vi fikk fra familie, venner og menighet i denne vanskelige tiden. Men - man kan nok trygt si at den våren hang livet mitt i en tynn tråd.» 6
Dagfinn Skogøy var en av de som besøkte Einar på sykehuset, og har skrevet noen refleksjoner over den situasjon som mennesker befinner seg i når livet slik henger i en tynn tråd. Han har gitt sine refleksjoner en egen overskrift: i dødsskyggens dal Noen landskap gjør mer inntrykk enn andre. Noen landskap er mer krevende å gå i. Noen skygger vil en aldri ha vært foruten. Opplevelsene er mange når en kommer nær i kritisk sykdom. Som oftest er det på et sykehus. Ledninger og slanger av alle slag kan være skremmende nok. Og alle slags elektroniske dibbedutter og skjermer som blinker og piper så det nesten kan være noe «sience fiction» over det, lager en underlig stemning. Og det kan være skremmende ikke minst når den syke bærer tydelige spor etter skader f. eks. etter en ulykke. Noen refleksjoner: Først den syke selv. Som selv ikke har noen bevisst opplevelse av hva som skjer. En kommentar jeg har hørt: Jeg kunne dødd uten å vite det! Sterk medisinering kan koble en helt ut eller noen ganger også gi marerittaktige opplevelser. Som en senere kanskje finner ut hadde en viss sammenheng med hva som faktisk skjedde. Helt annerledes er det med de som er nærmest den syke: Ektefelle, barn og familie. De er jo midt oppe i sin største «fight» i livet. Veldig få ting blir viktige da. Det koker ned til å kunne telles på en fing: Livet! Og en opplevelse av å i det «normale liv» ha brukt altfor mye tid på helt uvesentlige ting. Tre erfaringer: En tåler nesten alltid ufattelig mye mer enn en ville trodd på forhånd når en kastes inn i skyggelandet. Og: For den/de som er nærmest, er det ganske normalt å «klappe sammen» når en er ute av skyggene. Da senker en «guarden» - og reaksjonen slipper frem. Og til sist: Barn tar ingen skade av å være med inn i skyggene så lenge noen holder trygt i hånden. Og endelig er det noen som alltid imponerer meg: Hjelperne! Sykepleiere og leger som viser en ufattelig evne og vilje til å være medvandrere i skyggelandet. Samtidig som faglig dyktighet og profesjonalitet utøves. Hipp hurra for hjelperne! Som prest blir en selvsagt alltid berørt når en kommer nær. Det blir så helt spesielle møter med mennesker når en møtes i skyggelandet. Der ingen har svar. Der angsten puster oss i nakken. Troen får også nye dimensjoner der. Noen ganger tør vi kanskje si med Salme 23 «frykter jeg ikke for noe ondt. For du er med meg.» Andre ganger bare nødropet: Hvorfor? Hvor er du Gud om du finnes? Helge Berge ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST Begravelsesbyrå LURA TRYKKERI AS 51 70 71 50 post@luratrykkeri.no Sandnes Obed Sandnes 24-timers vakttelefon tlf: 06233 24-timers vakttelefon tlf: 51 68 13 00 Distriktets største gravmonumentutstilling 7
Livet i Fogdahuset. Jeg har tidligere skrevet litt om Fogdahusets historie (nr. 6-2011). For spesielt interesserte finnes bladet ennå under www.hanakirke.no. Bare et kort sammendrag før vi ser på hva som skjer i huset nå for tiden. I 1727 (eller der omkring) kjøpte fogd Oluf Zachariassen Hana gård, og på denne tiden fikk Fogdahuset sin nåværende form. Etter Oluf Zachariassens død i 1752, var Hana gård eid av folk fra embetsverket til den i 1766 ble solgt til selveiende bønder. Siste private eier, Ole Andreas A. Hana, solgte eiendommen til Sandnes Aduserverk midt på femtitallet. Huset ble vernet allerede i 1924. Første ledd i et omfattende restaureringsarbeid startet rundt 1991. Huset skulle tilbakeføres utvendig slik det kan ha sett ut midt på 1800-tallet. I 1999 ble huset kjøpt av Sandnes kommune. Foreningen Fogdahusets venner ble stiftet i 2003 med den hensikt å rehabilitere huset til bruk for bydelens innbyggere. Arne Thidesen er leder av foreningen. Velstelt hage. Dugnadsgjengen, som består av pensjonerte, nevenyttige mannfolk, satte i gang for å bringe huset tilbake til dets fordoms prakt. Gabriel Gabrielsen forteller at de fra starten i 2005 og til nå har jobbet ca. 13000 timer. Han har vært med fra begynnelsen og har holdt rede på timene, og trukket fra kaffetiden. Einar Syrstad skryter uhemmet av arbeidet som er utført. Han jobber i firmaet Bergblaa, som driver med restaurering av bygg, så han vet nok hva han snakker om. Disse karene møtes noen timer hver formiddag. Jobber, drikker kaffe og løser verdensproblemer. Kameratskapet er godt, tonen er lett og latteren sitter løst. Gabriel presiserer at alle er velkomne innom. Selve rehabiliteringen av huset er stort sett ferdig, nå går det mer på vedlikehold. Dessuten holdes hagen utenfor i mønstergyldig stand. Men nå må vi ikke glemme at det også finnes kreative damer på Hana. I november 2011 tok Hilde Eikeland initiativ til foreningen Hanatuppene. Formålet var å bruke Fogdahuset til diverse kulturarrangement, og allerede i januar året etter var det standup-show i huset. Siden har det gått slag i slag med 3-4 kulturinnslag hvert semester. Gabriel Gabrielsen og Torkel Alsvik Drøs - Jan Jespersen, Rolf Kjosavik, Torkel Alvsik. 13. september i år spilte bandet Armar og Bein for fullt hus, og 25. oktober kommer artisten Tore Medberg. Siste helgen i november arrangeres det stort julemarked. Fogdahuset er et populært sted, og artister som har vært på besøk, ønsker å komme tilbake, forteller Hilde. Utenom det som er nevnt, er det bl.a. kommet forslag om å arrangere en kveld med vinsmaking, men det er vel ikke noe dere skriver om i menighetsbladet, sier Hilde. Nei, kanskje ikke det, men nå glapp det nå ut, likevel. Hanatuppene samarbeider med Fogdahusets venner, og er også ansvarlige for kaféen som har åpent hver lørdag fra 11 til 13. 8
En glimrende anledning til å komme og se det fine huset. Smake på vaflene og slå av en prat med andre Hana-folk. Hana helselag har sine møter i Fogdahuset, og de bevilget også kr. 100 000 til møbler og kjøkkenutstyr som brukes ved utleie og til kafédriften. Helselaget hadde også ansvaret for kaféen fra starten av, til Hanatuppene overtok i år, og de stiller fortsatt med medlemmer til dugnaden i kaféen. Sissel Kvilhaugsvik styrer Kafeen denne lørdagen. På lørdagskafeen: Sigird Gjesdal, Gerd Rosengren Horvei og Brit Mikalsen. 30-årsfest med sterk drikke og dans på bordet, bør du prøve et annet sted, mens en rolig 70-årsfeiring nok blir godtatt. Hilde, som er utleieansvarlig, nevner også at de har inngått et samarbeid med cateringbedriften Servit, der kundene kan bestille mat, servering, pynting osv. (Kontakt Hilde Eikeland tlf. 971 42 988 eller Arne Thidesen tlf. 918 28 890). Mot kveld inntar ravnene huset. De holder naturlig nok til i et rom på loftet. Ja, det er altså ravner uten vinger, men med lysende refleksvester, vi snakker om. Hana bydelsutvalg har også sine møter i huset, der de nok diskuterer muligheten for å få et bydelshus på Hana. Fogdahuset leies også ut til andre lag og foreninger, og det er også mulig for private å leie huset til familieselskap ved dåp, konfirmasjon osv. Planlegger du en Dekket til fest. Utvalgsleder Ellen Karin Moen forteller at Hana er den eneste bydelen i Sandnes uten eget bydelshus, men at de til tross for jevnt mas, ikke har fått konkrete løfter fra de regjerende myndigheter i Sandnes. Kan ikke Fogdahuset brukes til dette? Et bydelshus må kunne brukes til alle slags arrangementer, mens et gammelt vernet hus vil ha sine begrensninger. Dessuten er det jo ikke noe stort hus. Så det er nok ikke så aktuelt. Men som vi har sett, er det likevel mye som foregår i det gamle, staselige huset. Tingstova. Asbjørn Sørbø 9
Jeg har lenge hørt om dette bygget via mitt bekjentskap med kirkevergen i Alta, Gunnar Tangvik. Han har ved flere treffpunkt stolt fortalt om det byggverket de har hatt under bygging. Det er faktisk også en direkte lokal forankring til Hana ved at Hana Kirkes arkitekt Kolbjørn Jensen har hatt oppdraget med denne kirken sammen med et annet arkitektfirma. Utvendig gir den et spesielt og monumentalt inntrykk, selv om kirken i sin størrelse ikke er av de største. Bruksareal er rett under 2000kvm. Til sammenligning har Hana Kirke et bruksareal på 1600kvm. Umiddelbart innenfor hoveddøren kommer du til et kirketorg som minner mye om Hanakirken sitt torg. Et vrimleareal som på høyre side leder inn til kontoravdeling og toaletter, og på venstre side inn til menighetssal. Det er lyst og åpent med masse glassflater. Nordlyskatedralen i Alta Etter en fantastisk ferie i vårt vakre land med Nordkapp som det endelige målet fikk jeg behov for å skrive noen ord om den vakre Nordlyskatedralen vi besøkte i Alta. Rikt illustrert med egne bilder, tanker og fakta. Litt sjølskryt med egen feriedoning strategisk parkert foran katedralen innleder bildevandringen. Vel inne i kirkerommet blir du umiddelbart møtt av en rund betongsylinder som ved første møte virker malplassert. Når du da kommer videre og går inn i sylinderen skjønner du dens funksjon. Det er stille oase midt i kirkerommet med vakker belysing og Jakobsstigen som går i bue oppover mot himmelen. Det er en utrolig flott effekt. Undertegnede fikk sågar stå der inne og synge Laudate omnes gentes i vakker akustikk som bar helt ut i kirkerommet. Noen turister strakte litt hals, men jeg tror ikke jeg fornærmet noen... Utenpå denne betongsylinderen henger det 12 plaketter med alle apostlene på med forskjellige motiver. Disse er gullfarget, noe som går igjen i Jakobsstigen og i bunn av døpefonten. 10
Døpefonten er i marmor med blå utside. I bunnen av døpefonten er det glass med et motiv i 24 karat gull av fisk og en due. Dette er belyst fra undersiden og gir en vakker effekt. Kristusfiguren i front har en mektig effekt når en kommer inne. For min del gav den to assosiasjoner som var kontrastfulle; på den ene siden står Kristus og tar imot oss med åpne armer, og på den andre siden virker de utstrakte armene på en måte som gir assosiasjoner til den hjerteskjærende setningen Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg! Nordlyskatedralen er verdt et besøk om du skulle være i nærheten. Det er en spennende kirke med mange elementer som setter tankene i sving. At den arkitektonisk kan diskuteres om er vakker eller ikke lar jeg stå udebattert. Jeg tar gjerne turen tilbake! Fakta: Kostnadsramme 120 mill Grunnflate 1098kvm Total høyde 47 meter Les mer om Nordlyskatedralen på : www.nordlyskatedral.no Tekst og foto: Torstein Skretting 11
Er du hjemme på dagtid med småbarn? Eller kjenner du andre som er det? I tripp trapp Åpen barnehage møtes barn og voksne som er hjemme på dagtid. Her trenger ingen søke om plass, det er bare å møte opp. Vi har flotte lokaler, mye spennende leker og trivelige ansatte. I løpet av dagen er det gode muligheter for lek og prat, fellessamlinger med fokus på musikk og språk, i tillegg til babymassasje og babysang for de aller minste. Her kommer både mødre og fedre med babyer og småbarn. Brukerne har ulik tilknytning til kirke og menighet, ulike livssyn, ulik alder og bakgrunn og ulike nasjonaliteter. Så velkommen til en fargerik «barne- og voksenhage» med mange muligheter for lek og læring vennskap og fellesskap.. Vi har åpent: mandag kl. 9.00-14.00 tirsdag kl. 9.00-14.30 torsdag kl. 9.00-14.30 Vil du vite mer? Se vår nettsiden vår: www.hanakirke.no og facebook: tripp trapp åpen barnehage 12
Solen står høyt på himmelen når Ina fra Filippinene går ut på markene for å høste pandan. Bladene fra denne eksotiske planten utgjør den viktigste inntektskilden for Ina og hennes datter Mary. Ina og Mary kommer fra Sama-stammen, som er en av de tretten muslimske stammene på Filippinene. Samaene er fattige, og de blir ofte diskriminert, undertrykket, utnyttet og mishandlet. Enda verre er det for Samaer som blir kristne. Det er ofte vanskelig for kristne Samaer å finne en jobb, og det er en stadig kamp for å få endene til å møtes. «Åpne Dører» har opprettet Kaholatan-prosjektet for å støtte kvinner som Ina og Mary. Kaholatan betyr «Håp». Kvinnene i prosjektet vever matter av pandan, som igjen blir brukt til å lage vesker, lommebøker og mapper. Gjennom dette prosjektet får kristne som Mary og Ina en mulighet til å forsørge seg selv. Med et stort smil om munnen viser Ina fram mattene hun er i gang med å veve. Mor og datter har vært en del av prosjektet i fem år. Mary var den første i sin familie som begynte å tro på Jesus. «En dag gikk jeg forbi en kirke hvor det var et møte. Jeg ble nysgjerrig på hva de gjorde der og sto og lyttet utenfor et åpent vindu. Den dagen åpnet Gud øynene mine,» forteller Mary. Men familien hennes ble ikke begeistret for hennes nye tro. «Fordi jeg var den eneste kristne i familien, ble jeg undertrykket av de andre.» Men etter en tid begynte også hennes mor, Ina, å tro. Hun bestemte seg for å vende seg bort fra avgudsbildene og følge Jesus. Kaholatan- prosjektet har stor betydning. Mary forteller: «Gud har gitt meg dette prosjektet slik at jeg er i stand til å forsørge familien min. ved å selge matter får vi penger til å kjøpe mat og vann. Våre barn kan fullføre skolen. Før kunne jeg bare drømme om at barna skulle fullføre mellomtrinnet, men nå er det mulig. Jeg vet at det er Herren vi kan takke for dette». Sakset fra «Åpne Dører» Nr.6 - Juni 2014 Gamle Forusvei 6 Tlf. 51 81 93 20 Daleveien 29, 4328 Sandnes Telefon 51 66 11 44 www.glarsen.no Aspervik,tlf.: 51 66 63 60 Butikk Hanavegen 8 Tlf: 51 60 19 90 Installasjonsavdeling Daleveien 29. Tlf: 51601980 Adr. Hanaveien 4 6 4327 SANDNES Tlf. 51700900 13
Konfirmanter på Alsvik Torsdag 4. september var vi på Alsvik Natursenter med konfirmanter og foreldre til grilling. EN koselig samling der målet var å bli bedre kjent og treffes på litt andre premisser. Vi er stolte av et så flott kull med konfirmanter, og ser frem til det året vi skal ha sammen! Torstein og Ronald 14
KIRKEKALENDEREN Se også:www.hanakirke.no VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE 5.oktober 11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong, Roalkvam 12.oktober 11:00 Ikke forordnet gudstjeneste 19.oktober 11:00 Gudstjeneste med dåp. Nattverd. Roalkvam 26.oktober 11:00 Gudstjeneste. Mong. Nattverd 2.november 11:00 Gudstjeneste Allehelgensdag. Mong, Roalkvam. Nattverd 9.november 11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong. Nattverd 16.november 11:00 Gudstjeneste med dåp. Roalkvam. Nattverd 23.november 11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong. Nattverd 30.november 11:00 Gudstjeneste 1.søndag i advent. Lysvåken. Roalkvam. Nattverd 7. desember 11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong. Nattverd Gravmonumenter i stort og variert utvalg. Redaksjon Menighetsblad Firma Ledig annonseplass Bjarne Hov Helge N. Berge Hana - 4300 redaktør Sandnes helgeberge1937@gmail.com Telefon 51 66 25 24 Olaug Refvem Geir Asbjørn Vølstad Sørbø Rørl.Gunnar Larsen as Gravarsveien 58 R. Karin Johnsen 4306 Sandnes geir@glarsen.no Elisabeth R. KuvåssæterTel: 51 66 11 44 www.glarsen.no fax: 51 66 75 06 mobile: 404 13 752 Livets merkedager MINNESTUND Kronen Gaard byr på verdige og fine minnestunder i flotte og rolige omgivelser. Tlf. 51 60 83 00 salg@kronen-gaard.no VELDE PUKK Hana Kirke www.hanakirke.no Kom besøk oss på nett! 15
Troen i en vanskelig tid James Lado kom til vårt land som flyktning i 2009. Han kom fra Sudan. Hjemme ville sikkerhetsstyrkene at han skulle spionere for dem og finne ut hva de forskjellige hjelpeorganisasjonene gjorde og sa i en nærliggende flyktningeleir i Darfur. James nektet, og ble torturert og truet på livet for sin motvillighet. Videre nektet James å bære våpen mot sine egne landsmenn. Han er derfor ettersøkt i Sudan også av militære myndigheter, og kan ikke komme hjem før forholdene er fullstendig forandret i hans hjemland. Hans far, som var katolikk, ble pågrepet mens James var på Dale asylmottak. Faren ble torturert og drept. Norske myndigheter avviser James og tror ikke på hans historie. De vil sende ham tilbake, men vet ikke riktig hvor. De foreslår Sør-Sudan, siden hans far var derifra. Det tror de nemlig på. Noen i vår menighet har samlet inn midler og fått engasjert advokat hos Humlen og Rieber Mohn i Oslo. Advokaten har nå gått til søksmål mot staten og rettsaken vil komme opp nå i høst. James har vært engasjert i vår menighet som nattverdmedhjelper, forsanger og han har hjulpet til med styring av miksepult. Deltatt i dugnader og knyttet kontakter med mange mennesker, også i idrettsmiljø. Han er leder av Beboerrådet i «Sandnes Mottakssenter», og mange asylsøkere kommer til James med sine ulike problemer og tror at han kan løse det meste. Disse årene i Norge må ha vært en påkjenning for James, og vi lurer litt på hvordan han har det inni seg angående det han har opplevd i vårt kristne, demokratiske velferdssamfunn. Hva tenkte du når UDI ikke ville tro at du snakket sant? Det var veldig vanskelig for meg etter intervjuet. Vi var fem stykker som ble spurt, og da noen fortalte at de bare hadde skrønt - og likevel fikk opphold, og jeg hadde snakket sant, men fikk ikke opphold, da fikk jeg store problemer. Jeg fikk problemer med å sove, tenkte mye på familien hva som kunne skje med dem, hvordan livet mitt skulle bli. Nei jeg så bare problemer framfor meg. Spurte du etter Guds vilje med dette. Klandret du Gud for det som skjedde? Jeg følte sterkt på - hvorfor skjer dette med meg Gud. Jeg gjorde jo bare det som var rett. Levde sant - sa det som var sant. Hvorfor må jeg slite slik Gud? Men - kanskje var det ikke Gud som forårsaket dette, jeg vet ikke. Det vanskelige var at jeg kunne ikke snakke med noen om mine problemer. Man snakker ikke om personlige problemer på et asylmottak. Ikke før jeg traff gode venner her i kirken, kunne jeg lufte mine problemer. Du er oppvokst i katolsk tradisjon, hvordan kan du da trives i en evangelisk Luthersk kirke? For meg ser det nokså «katolsk» ut i Hana kirke med det samme «Fader Vår» og den samme Jesus - mye av det vi har ute i vår kirke i Sudan, finner jeg også her. Du er leder av Beboerrådet i Sandnes mottakssenter, og du har mange andre oppgaver, hva betyr de for deg? Dette hjelper meg veldig mye, for da er jeg ikke så opptatt med mine egne problemer. Mange på mottaket har ingen ting å gjøre, de bare tenker på sine problemer, de får ikke sove om nettene. De tenker og tenker bare problemer. Hvordan ser du på fremtiden? Det er veldig vanskelig, jeg finner ikke noe bestemt svar. Jeg vil så gjerne prøve å hjelpe mine medmennesker. Her har jeg mange venner. Kanskje kan jeg arbeide i en hjelpeorganisasjon og på den måten hjelpe mitt folk mens jeg bor her i landet. Klarer du å tro at Gud vil lede deg til det som er til ditt beste? Både ja og nei. Kan jeg få leve blant mennesker som vil lyde Guds bud, vil det være lettere. Men - hvis jeg må leve blant mennesker som ikke tror på Gud, mennesker som bare handler etter sin egen egoisme og ikke spør etter Guds vilje, da blir det vanskelig. Gud vil at alle skal leve sammen i fred og ha kjærlighet og omsorg for hverandre. Helge Berge.