1 Diverse linuxtips. Innhold

1 Diverse linuxtips Innhold 1 Diverse linuxtips 1 1.1 Virtuelle konsoller............................ 2 1.2 Teksteditorer............................... 2 1.3 Filsystemet................................ 2 1.3.1 /etc................................ 2 1.3.2 /home............................... 2 1.3.3 /bin og /usr/bin.......................... 2 1.3.4 /sbin og /usr/sbin......................... 3 1.3.5 /lib og /usr/lib........................... 3 1.3.6 /var................................ 3 1.3.7 /usr/local/bin og /usr/local/lib.................. 3 1.4 Tekstfiler................................. 3 1.5 Tastatur.................................. 4 1.5.1 TAB................................ 4 1.5.2 Piltaster.............................. 4 1.5.3 CTRL+R.............................. 5 1.5.4 CTRL+C.............................. 5 1.5.5 CTRL+D.............................. 5 1.6 Klipp og lim med musen......................... 5 1.7 Kommandolinja.............................. 6 1.7.1 Kjøre kommandoer i bakgrunnen................ 6 1.7.2 Omdirigere input og output til/fra filer i stedet for skjerm/tastatur 6 1.7.3 Pipe (rør), send output fra en kommando videre til en annen.. 7 1.7.4 Søk med «grep»......................... 7 1.8 Stoppe/starte tjenester........................... 7

Virtuelle konsoller side 2 av 8 1.1 Virtuelle konsoller Brukes når man av en eller annen grunn ikke kjører det grafiske brukergrensesnittet (X). Da kan du likevel kjøre flere tekstbaserte programmer samtidig, og bytte mellom dem på en grei måte: ALT + F 1, ALT + F 2,..., ALT + F 6 skifter mellom de virtuelle konsollene. Dermed slipper dere å gå ut av ett program for å se på noe annet. Hvis dere bruker grafisk brukergrensesnitt (X) finner dere den skjermen på ALT + F 7. For å skifte vekk fra X må dere holde CTRL nede i tillegg til å trykke ALT + F x. 1.2 Teksteditorer Mange som har brukt linux før, kjenner til teksteditoren pico. Debian har denne under navnet nano. Easy editor ee er et annet alternativ (apt-get install ee) Når du bruker det grafiske brukergrensesnittet, kan du også bruke grafiske editorer. Prøv f.eks. emacs eller gvim, to kraftige editorer. Erfarne systembrukere foretrekker ofte en av disse to. De er ikke de enkleste for nybegynnere, men får til mye som «nybegynnereditorer» som pico ikke får til. 1.3 Filsystemet 1.3.1 /etc Her, og i undermapper, er konfigurasjonsfilene for systemet. Konfigurasjonsfiler er tekstfiler, som du kan redigere med en passende teksteditor. 1.3.2 /home Her har brukere sine hjemmemapper, typisk /home/brukernavn/ Hjemmemappa er stedet hvor man lagrer dokumenter, bilder, musikk og alle andre personlige filer. 1.3.3 /bin og /usr/bin Her finner du alle programmene. Normalt trenger du ikke gjøre noe her, pakkesystemet holder orden på programmer.

Tekstfiler side 3 av 8 1.3.4 /sbin og /usr/sbin Her finner du systemprogramvare. Systembrukeren root har sbin-mappene i PATH, andre brukere trenger ikke dette. 1.3.5 /lib og /usr/lib Her finner du delte biblioteker. (Tilsvarer DLL i windows). Pakkesystemet håndterer dette for deg. 1.3.6 /var Her lagrer systemet og tjenestene datafiler. Her finner du f.eks. pakkedatabasen, oversikten over all installert programvare. Hvis du installerer en eposttjener, lagres eposten her. Om du har en sql-database, fins filene dens her. Har du en webtjener, ligger webtreet her. 1.3.7 /usr/local/bin og /usr/local/lib Her legger du programvare som ikke installeres gjennom det normale pakkesystemet. Det får du sjelden bruk for, fordi det aller meste av programvare allerede fins som ferdige pakker. Men hvis du lager et program selv, eller laster ned og kompilerer kildekode fra nettet, så er /usr/local/bin det naturlige stedet for å installere. 1.4 Tekstfiler Når det blir for mye tekst på skjermen: SHIFT + PAGE UP / SHIFT + PAGE DOWN ruller frem og tilbake gjennom teksten. Men dette har sine begrensninger. Hvis en kommando spyr ut en masse tekst kan dere kjøre teksten gjennom programmet less på denne måten: kommando less 1 Eksempler: 1 Det finnes også et eldre program som heter more. Det har sitt navn fordi det skriver ut en skjermfull av gangen, fulgt av ordet «more». Så kan man trykke ENTER for å få neste side. less har mange flere muligheter, du kan f.eks. bla frem og tilbake, og bruke tasten / for å søke. Navnet «less» er et ordspill på «more».

Tastatur side 4 av 8 apt-cache search web less dpkg -L nano less Tegnet finner dere til venstre for 1 på tastaturet. Det kalles «pipe» (eng. «rør»), noe som passer bra med bruken. Det leder output fra ett program inn i et annet. Bruk apt-get install less hvis kommandoen less ikke finnes på maskinen allerede. Hvordan lese de komprimerte filene i /usr/doc/howto/en-txt: Filene kan pakkes ut med gunzip. Eksempel: gunzip DNS-HOWTO.gz En enda bedre metode er å lese dem med zless, som leser komprimerte filer direkte. zless DNS-HOWTO.gz 1.5 Tastatur 1.5.1 TAB Bruke TAB -tasten for å spare skriving: Det kan bli mye å skrive, med lange kommandoer og filnavn. Bruk derfor TAB -tasten for å spare skriving. Hvis dere skriver begynnelsen av en lang kommando og trykker TAB, fylles resten ut automatisk, forutsatt at det bare er en mulighet. Hvis det er flere må dere skrive noen flere tegn før tab kan brukes. Eksempler: apt-ca TAB blir til apt-cache ls /usr/share/doc/h TAB /en-t TAB blir til ls /usr/share/doc/howto/en-txt/ TAB gjetter ikke, og vil bare fylle ut så fremt det bare er ett gyldig alternativ. Så hvis det er fler alternativer, skjer det ingenting. Skriv litt mer og prøv igjen. Eller trykk TAB en gang til, så får du en liste over alle alternativer. Prøv f.eks. l fulgt av TAB TAB for å se alle kommandoer på l. Du vil bli advart hvis det er svært mange alternativer. 1.5.2 Piltaster Har du skrevet feil i starten av en lang kommando feil er det ikke nødvendig å bruke rettetasten. Bruk heller venstrepilen og rett feilen uten å slette noe, akkurat som i tekstbehandling. Det er ikke nødvendig å gå til enden av linja for å trykke enter. Home- og end-knappene kan brukes for å gå raskt til starten og slutten av kommandoen. Har du bruk for å gi samme kommando om igjen kan du bla frem og tilbake i tidligere kommandoer med opp- og nedpilene.

Klipp og lim med musen side 5 av 8 1.5.3 CTRL+R Noen ganger ønsker du gjenta en kjempelang kommando du har brukt før, men det har vært massevis av kommandoer i mellomtiden. Da er det kjedelig å bla langt bakover med piltastene for å lete etter riktig kommando. Å skrive inn hele kommandoen på nytt frister heller ikke den er lang og kanskje du må slå opp i dokumentasjonen for å finne detaljer du ikke har i hodet. Trykk heller CTRL + R, og begynn å skrive noe av teksten du husker. Det kan være starten av kommandoen, eller noe midt inni. Straks du begynner å skrive begynner bash å vise frem den siste kommandoen som passer best til det du skriver inn. Fortsett å skrive til riktig kommando står der. Trykk enter, eller bruk piltastene hvis du må forandre på noe først. Prøv f.eks. CTRL + R og skriv get. Sannsynligvis får du opp den forrige apt-get kommandoen du har brukt. NB! Ikke bruk pluss-tasten. Skrivemåten CTRL + R betyr «hold nede CTRL, og trykk R før du slipper opp begge tastene.» 1.5.4 CTRL+C CTRL + C kan brukes til å avbryte programmer, men har også en annen funksjon. La oss si at du har bladd med opp-pilen eller brukt CTRL + R. Nå har du en (lang) kommando på skjermen, men du fant ikke den rette. Å slette alt sammen med rettetasten tar tid trykk heller CTRL + C, så forsvinner alt sammen! 1.5.5 CTRL+D Når du er ferdig med bash og vil bli kvitt vinduet eller logge ut trykk CTRL + D. Enkelt og greit, mye raskere enn å skrive exit eller logout. 1.6 Klipp og lim med musen Ofte har du bruk for å skrive inn tekst som står et annet sted på skjermen. F.eks. en kommando eller et filnavn som står i en leksjon, i dokumentasjonen, eller i et annet vindu. Du kan merke tekst med musen på vanlig måte. (Trykk inn den høyre museknappen og dra musen langs teksten.) Tekst som er merket kan kopieres med en gang til forskjell fra windows kaster du ikke bort tid på menyvalg.

Kommandolinja side 6 av 8 Det er bare å plassere muspekeren der du vil ha teksten, og trykke midtknappen på musen. Hvis musen ikke har midtknapp, (eller hvis denne er feil konfigurert), trykker du heller høyre og venstre knapp samtidig. Dermed limes teksten inn. Dette kan spare utrolig mye skriving! Altså: merk, og midtklikk der du vil lime inn. Prøv! NB! Vær oppmerksom på at musen ikke posisjonerer markøren på kommandolinja, og heller ikke i ikke-grafiske editorer som pico. I slike tilfeller limes teksten inn der den blinkende tekstmarkøren står, uavhengig av hvor i vinduet du klikker. Hvis det er uvant, fins det massevis av grafiske editorer for linux, som xemacs, kedit, gvim osv. (Bruk apt-cache search for en komplett liste). Grafiske editorer limer inn der du klikker. 1.7 Kommandolinja 1.7.1 Kjøre kommandoer i bakgrunnen Kommandoer kjøres i bakgrunnen ved å skrive et &-tegn etter kommandoen. Dette er mest aktuelt med to kategorier programmer: De som ikke tar input fra tastatur og heller ikke skriver ut noe. Dette er sjeldne tilfeller, men kan være greit hvis noe tar lang tid. F.eks. find / > filoversikt & som legger en liste over alle filer på disken inn i filen filoversikt. Programmer som starter fra kommandolinja men som har sitt eget vindu. Det er ingen grunn til at et xterm-vindu skal være «opptatt» i slike tilfeller, se på forskjellen mellom å kjøre xclock og xclock & 1.7.2 Omdirigere input og output til/fra filer i stedet for skjerm/tastatur Prøv ls > liste.txt Kommandoen ls skriver vanligvis en en liste over filer på skjermen, med denne formen havner fil-listen i filen liste.txt i stedet. Tilsvarende kan man få et program til å hente input fra en fil istedenfor å vente på at vi taster det inn. Prøv f.eks. sort -r < liste.txt så får du en baklengs sortert liste på skjermen. Begge deler på en gang er mulig, prøv f.eks. sort -r < liste.txt > sortert.txt

Stoppe/starte tjenester side 7 av 8 1.7.3 Pipe (rør), send output fra en kommando videre til en annen Prøv f.eks. ls sort -r. Her vil ls lage en liste som sendes videre til sort som sorterer dem og skriver ut den sorterte listen på skjermen. Dette kan kombineres med >, prøv f.eks. ls sort > sortert.txt Rør kan brukes i mange trinn. Hva skjer om du gir følgende kommando: ls /etc grep cr sort -r 1.7.4 Søk med «grep» Et program som brukes mye med rør, er grep. grep er et program som søker etter tekst. Etter å ha prøvd apt-cache search apache og sett at det er altfor mange slike pakker, kan du prøve apt-cache search apache grep webserver. Da får du bare se linjer som inneholder ordet «webserver», det er ikke så mange. grep kan mer enn å søke etter ord, programmet kan søke etter såkalte regulære uttrykk som har mange flere muligheter. (Se man grep for detaljer.) Et eksempel: La oss si at vi vil finne alle steder i en programfil hvor metoden start kalles med variablene liste og antall som parameter. Det kan gjøres slik: grep start.*liste.*antall < program.java For grep betyr «.» et hvilket som helst tegn, mens «*» betyr «0 eller flere av forrige spesifikasjon.» Dermed betyr «.*» null eller flere tegn, så det vi leter etter i dette tilfellet er linjer som inneholder ordet start, fulgt av noen tegn, deretter ordet liste, noen tegn, og til slutt ordet antall. Vær oppmerksom på at grep skiller mellom små og store bokstaver. Det kan unngås med parameteren -i, f.eks. vil ls grep -i x finne alle filer hvis navn inneholder en stor eller liten x. 1.8 Stoppe/starte tjenester Jeg har forandret på konfigurasjonen min men ingenting skjer? Da trenger du å restarte det aktuelle programmet. Alle tjenerprogrammer har en oppstartfil i /etc/init.d/ Bruk ls /etc/init.d for å se hva som er der. Eksempel omstart av navnetjeneren bind9. ls /etc/init.d viser at vi har en fil kalt /etc/init.d/bind9 (Forutsatt at bind9 er installert.) Etter å ha oppdatert konfigurasjonen for navnetjeneren, blir kommandoen /etc/init.d/bind9 restart

Stoppe/starte tjenester side 8 av 8 Dermed restarter navnetjeneren og bruker da den nye konfigurasjonen. Tilsvarende kan man stoppe og starte ting, f.eks: /etc/init.d/bind9 stop /etc/init.d/bind9 start Programmene i /etc/init.d/ kjøres automatisk når linuxmaskinen booter. Hvilke som kjøres, og i hvilken rekkefølge bestemmes av linker fra katalogene /etc/rcs.d/ og /etc/rc2.d/. (Debian benytter normalt runlevel 2.)