Prosjekteringsanvisning

D2-12-6 Prosjekteringsanvisning TEGNINGER Prosjektnr.: 28174 Prosjekt: Bleiker vgs - TO Dato: 24. jan 2012

1 DEFINISJONER... 4 2 OPPGAVER OG ANSVAR... 5 2.1 IT- KOORDINATOR... 5 2.2 DAK ANSVARLIG... 6 2.2.1 DAK ANSVARLIG I PROSJEKTET:... 6 3 KRAV TIL PROGRAMVARE... 6 3.1 DAK VERKTØY... 6 3.2 OPERATIVSYSTEM... 6 4 ORGANISERING AV TEGNINGER/ ARKIVSTRUKTUR... 7 4.1 OVERORDNET MAPPESTRUKTUR I BYGGEWEB... 7 4.1.1 ARBEIDSOMRÅDET I BYGGEWEB... 7 4.1.2 UTGIVELSESOMRÅDE... 8 5 TEGNINGSNUMMER OG FILNAVN... 9 5.1 GENERELT... 9 5.2 NAVNGIVING... 10 5.2.1 ANLEGG/ EIENDOM/BYGGNR.... 10 5.2.2 ETASJEANGIVELSE... 10 5.2.3 FAG/ AKTØR... 11 5.2.4 SYSTEMKODE... 11 5.2.5 TYPE TEGNING... 12 5.2.6 TEGNINGENS LØPENUMMER... 13 5.2.7 STATUS TEGNING... 13 5.3 NAVNGIVING AV SOM BYGGET/ AS BUILDT TEGNINGER... 13 6 TEGNINGSOPPBYGGING... 13 6.1 PROTOTYPTEGNINGER (TEMPLATES)... 13 6.2 PAPIRROMMET (PAPERSPACE)... 14 6.3 MODELLROMMET (MODELSPACE)... 14 6.4 TITTELFELT... 14 6.5 HENVISNINGER... 14 6.6 OBJEKTBASERT TEGNING... 14 6.7 TEGNEREGLER GENERELT... 14 6.8 ENHETER... 15 6.9 TEGNINGSFORMATER... 15 6.10 FARGE... 15 6.11 LINJER... 15 6.12 TEKST... 15 6.12.1 STANDARD FONT... 15

6.12.2 TEKSTHØYDER... 16 6.13 MÅLSETTING... 16 6.14 LAG... 17 6.14.1 PREFIKS... 17 6.14.2 LAGNUMMER... 17 6.14.3 SUFFIKSET (VALGFRITT)... 18 6.14.4 FJERNE LAGNAVNSOM IKKE BENYTTES... 18 6.15 SYMBOLER... 18 6.15.1 NAVNGIVING... 18 6.15.2 SYMBOLBIBLIOTEK... 18 6.15.3 EGNE SYMBOLER... 18 6.16 REVISJONER... 19 6.17 RAMMER OG TITTELFELT... 19 6.18 AKSESYSTEM... 19 6.19 INNSETTINGSPUNKT... 20 6.20 MÅLSETTING... 20 6.21 EKSTERNE REFERANSE... 20 6.21.1 REFERANSETEKNIKK... 20 6.21.2 VISRETAIN... 21 7 KLARGJØRING AV FDV TEGNINGER... 21 7.1 ROMINFORMASJON... 21 7.2 ROMNUMMERERING... 21 7.3 ANGIVELSE AV ROMNUMMER PÅ TEGNINGEN... 22 7.3.1 TEKST... 22 7.3.2 BLOKK... 22 7.4 ROMBESKRIVELSE (ROMNAVN)... 23 7.5 ROMFUNKSJON... 23 7.6 AREALTYPE... 23 7.7 BRUTTO/ NETTOAREALER... 23 7.7.1 ROMPOLYGONER... 23 8 SITUASJONSKART... 24 9 BRANNTEGNINGER... 24 9.1 PROSJEKTERINGS- OG BYGGEFASEN. KRAV... 24 9.1.1 KOMMENTARER TIL KRAV TIL BRANNTEKNISKE TEGNINGER I PROSJEKTERINGS- OG BYGGEFASEN 25 9.2 KRAV TIL BRANNTEGNINGER TIL DRIFTSFASEN. FDV... 26 9.3 KRAV TIL ARKITEKTEN... 26 9.4 KRAV TIL BRANNTEKNISK KONSULENT... 26 9.4.1 LAG OG SYMBOLBRUK... 28 9.5 KOMMENTARER.KRAV TIL DOKUMENTASJON OG BRANNTEGNINGER I DRIFTSFASEN.... 29 10 UTVEKSLING/ OVERLEVERING... 30 11 HENVISNINGER... 31

1 DEFINISJONER Tegning Tegningsfil Filnavn Aktør Plottefil Templatefil Modellfil Undermodell Referansefiler Xref As built FDV FDV tegning Analog tegning Scannet tegning Teknisk dokument utarbeidet på DAK eller andre konstruksjonsverktøy. Tegningsfilen danner den elektroniske oppsettet for papirtegningen, som plottes. Tegningsfilen er modellfilen som igjen kan inneholde flere undermodeller som referanser. Tittelfelt og ramme ligger i layout i denne filen. Filnavn på plottefiler skal være likt tegningsnummeret. Fagaktør som har utarbeidet dokumentet, angitt med en bokstav for aktuell disiplin etter egen tabell. Fil generert fra tegningsfilen. Format er:.plt Prototypetegningen (template-filen) også kalt oppstartsfilen danner grunnlaget for oppstart av en ny tegning. Inneholder forhåndsdefinerte variabler tilpasset tegningene i prosjektet. Modellfiler er filer hvor konstruksjons- og tegningsarbeidene blir lagret. Geometri tegnes i 1:1 [mm]. Ved utveksling av modellfiler må referansefilene bindes inn i modellen. I prosjekteringsfasen kan det være hensiktsmessig/ønskelig å dele opp en stor modell i flere undermodeller. Dette vil redusere filstørrelsen og tillater at flere personer arbeider med samme modell samtidig. Det kan f.eks. skilles på bygningsdel eller geografisk del av modellen avhengig av ønsket arbeidsmetode. (Her må man vurdere om det er hennsiktsmessig å dele opp i Xref s) Underlag som er referert i form av modellfiler fra andre disipliner og egen produksjon. Det skal ikke endres på underlag fra andre disipliner. (se referansefiler, se over) (Som bygget) Statisk dokumentasjon i form av tegninger og beskrivelser av bygningens status ved byggeperiodens slutt. Forvaltning, Drift og Vedlikehold Tegning som brukes av byggeier til drift og forvaltning av bygget. Tegnings om finnes på papirformat (evt. folie) Analog tegning som etter skanning finnes i rasterformat.

Digital tegning Elektronisk tegning Digitalisert tegning Digital tegning som er konstruert på bakgrunn av analog tegning. Ved hjelp av digitaliseringsbord eller kontruert på bakgrunn av målsettinger på tegning. Brukes også om skannet tegning. Konstruert tegning Digital tegning kontruert på bakgrunn av målsettinger på tegning. Bta Nta Forvaltningsenhet Romnummer Rombeskrivelse Romfunksjon Arealtype Romblokk Bruttoareal (NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger) Nettoareal (NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger) En samling av en eller flere bygninger. ID og navn etableres i TIPS FM (FDV system) Unik nummerering (innenfor planet) av alle rom. Kan bestå av nummer og karakterer. (Romnavn) Fri beskrivelse av et rom, beskriver funksjonen rommer har. Kan også være et kallenavn Rommets funksjon, velges fra en fast liste. En kategorisering av Romfunksjoner (se over) Blokk definisjon i AutoCAD som inneholder attributter for romnr, rombeskrivelse, romfunksjon, arealtype etc. 2 OPPGAVER OG ANSVAR Avhengig av prosjektet størrelse opprettes en IT koordinator og en CAD Ansvarlig. I mindre prosjekter kan disse rollene slås sammen. For hvert prosjekt utarbeides en egen DAK manual, alternativt benyttes denne slik den er. 2.1 IT- Koordinator Til prosjektet utpekes en IT koordinator. IT koordinator er ansvarlig for oppbygning og strukturering av digitale dokumenter, i overensstemmelse med de vedtatte standarder og rutiner i prosjektet. IT koordinator står for utarbeidelse og opprettelse av nødvendige standarddokumentmaler og lignende som er nødvendig for å overholde standarden. IT-koordinator i prosjektet: Firma: Adresse: Navn: Tlf: E-mail

2.2 DAK ansvarlig Til prosjektet utpekes en DAK ansvarlig. DAK ansvarlig skal sørge for oppbygning og koordinering av digitale tegninger, i overensstemmelse med de vedtatte standarder. DAK ansvarlig står for utarbeidelse og opprettelse av nødvendige grunnlagstegninger, templates, plotstyles, lagstruktur og lignende som er nødvendig for å overholde standarden. I den grad det er nødvendig skal DAK ansvarlig kalle inn til DAK prosjektmøter, hvor DAK standarder evalueres og om nødvendig endres. 2.2.1 DAK ansvarlig i prosjektet: Firma: Adresse: Navn: Tlf: E-mail I prosjekter hvor flere firmaer er involvert legges inn DAK ansvarlige fra hvert firma. Firma Navn Telefon e-post 3 KRAV TIL PROGRAMVARE 3.1 DAK verktøy Tegningsfiler som overleveres skal være i DWG format. Annen programvare enn AutoCAD kan benyttes men den originale tegningsfilens egenskaper må ivaretas. Tegningene skal kunne leses uten spesialapplikasjoner. Lagdeling, objekter, attributter og lignende må altså ivaretas og være i henhold til denne DAK manualen. 3.2 Operativsystem Det skal benyttes Windows 2000 versjon 5.0 eller system kompatibelt med dette. Programvare Autodesk AutoCAD 2000 (eller nyere) Autodesk Express Viewer Microsoft Word XP eller Kompatibel Microsoft Excel XP eller Kompatibel Microsoft Project 2002 Adobe Acrobat Reader 6.0 Adobe Acrobat Writer 6.0 *.dwg - *.pdf *.dwf (fra prosjektweb) *.doc *.xls *.mpp *.pdf *.pdf

4 ORGANISERING AV TEGNINGER/ ARKIVSTRUKTUR 4.1 Overordnet mappestruktur i Byggeweb Den overordnede mappestruktur er inndelt i to overordnede områder, et Arbeidsområde og et Utgivelsesområde. Arbeidsområdet består av en mappestruktur som skal dekke administrative eller dokumenter under utarbeidelse. Utgivelsesområdet dekker alle gjeldende dokumenter som kan frigis til produksjon. NB Det er viktig å skille mellom tegninger og tegningsfiler. Tegninger er det som plottes ut (til bruk på byggeplassen på befaring etc). Tegningsfilen er DAK filen, den elektroniske utgaven av tegningen. Tegningen skal ha et unikt og logisk oppbygget tegningsnummer. 4.1.1 Arbeidsområdet i Byggeweb Prosjektet må ha en felles mappestruktur sentralt og lokalt slik at utvekslingen av filer blir raskt, effektiv og sikker. Ved benyttelse av referansefiler/ eksterne referanser (Xrefer) må disse knyttes til tegningsfilen med en relativ sti slik at det er mulig flytte filer og kataloger uten at referansestien blir ødelagt. Det vil si at AutoCAD leter etter stien til referansene ut fra gjeldende katalog. I arbeidsområdet finnes dynamiske og levende tegninger (digitale dokumenter) som ikke er endelige, modellfiler og tegningsfiler hvor oppdeling av tegningene er gjennomført. Dette er filer tilgjengelig for brukerer som er avhengig av disse tegninger (digitale dokumenter) som underlag for egne arbeider. Tilgangsstyring, via rettigheter, sikrer at det prosjektmaterialet som ligger på dette området ikke kan endres av andre enn eier. Format: Tegningene ligger med programfiler av type dwg alt. dxf. Beskrivelser, referater m.m. ligger som for eksempel officedokumenter (doc, xls, o.l)

Figur 1: Eksempel på mappestruktur i Arbeidsområdet Mappestruktur vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt, denne fastlegges mellom de impliserte parter i forbindelse med prosjektoppstart. Selv om man enes om en felles mappestruktur, vil det kunne oppstå behov for undermapper i eget område. For eksempel egne mapper for Plan, Snitt og Fasade i figuren ovenfor. For at strukturen skal kunne fungere er det viktig å følge noen gitte regler for å styre denne fleksibiliteten: Regler for mapper: Alle mapper på første nivå er faste Ikke lag egne varianter av faste mapper Egne mapper skal kun forekomme i ytterste (siste)nivå. Opprett kun mapper som forventes benyttet. Alle brukere har ansvar for at deres arbeid overholder mappestrukturen. 4.1.2 Utgivelsesområde Her finnes statiske dokumenter, ikke redigerbare. Disse er for bruk i produksjon. Papirkopier kan bestilles for plotting ved den kopianstalt prosjektet velger. Tegninger ligger lagret som døde (statiske) filer. Format: plt eller pdf filer.

Figur 2: Eksempel på mappestruktur i Utgivelsesområdet 5 TEGNINGSNUMMER OG FILNAVN 5.1 Generelt Dokumenter skal aldri befinne seg to steder som samme prosjektdokument. Dette skal forebygge forvirring om hvilken fil som er den gjeldende for videre prosjektering eller til utførsel på byggeplassen. Tegningens filnavn (plottefil) skal være tilsvarende tegningsnummeret. Indeksangivelse skal ikke være en del av filnavnet av reviderte tegninger. Dette betyr at tegningen skal ha samme filnavn gjennom hele prosjektet. Det vil alltid være Byggeweb (prosjektweben) som utfører versjonsstyringen (denne foregår automatisk ved opplasting av nye filer). Vedkommende som laster opp nye filer må huske på å endre revisjonsindeks etter behov, i eget felt. Tegnene;:,.+ - / \ *! # % & ( ) må ikke angis som en del av filnavnet. Alle posisjoner i tegningsnummeret skal fylles ut. Sifferet 0 brukes for ledige posisjoner.

5.2 Navngiving Eiendom. Bygg- Etasje/plan Systemkod Aktør/fag Type Løpenr. Status Område e XXX XX XX X XX X XX X 224 A1 H1 A 20 0 01 C Status tegning Løpenummer Type tegning Systemkode Aktør/ Fag Etasje Bygg - område Eiendomsnummer (Vestby vgs) Figuren illustrerer oppbygging av tegningsnummeret. 5.2.1 Anlegg/ Eiendom/Byggnr. Eiendomsnr. svarer til bygningsanlegggsnummer fastsatt av Akershus fylkeskommune. 5.2.2 Etasjeangivelse Etasje/Plan angis med Forkortet etasjebetegnelse L0 H2 H1 U1 U2 K1 Fullstendig etasje-betegnelse Loft 2. Etasje 1. Etasje 1. Underetasje 2. Underetasje 1. Kjelleretasje

Tegning som omhandler alle etasjer, eller ikke er etasjespesifikk, angis med tallet 00. 5.2.3 Fag/ aktør Fag/ aktør angis med en karakter basert på NS8351, dvs. A for arkitekt, B for bygg, V for VVS, E for EL osv. K brukes alltid som prefix. for spesialkonsulent. A B D E F G H I K L P R T U V Arkitekt Rådgivende ingeniør byggeteknikk Andre inst. Rådgivende ingeniør elektroteknikk Branndok Geologi (hydrologi) grunnforhold Medisin/ helse Interiørarkitekt Konsulent (spesial) Landskapsarkitekt Prosess Reguleringsarkitekt Tele Utsmykning Rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær Listen suppleres etter avtale og revideres i kommende versjoner. 5.2.4 Systemkode Systemkode bygger på NS3451 Bygningsdelstabellen på tosifret nivå. Tegninger som er tverrfaglige, eller ikke fagspesifikke, angis med sifrene 00. 00 ALLE 20 Bygning RIB/ARK 21 Grunn / fundamenter RIB/ARK 22 Bæresystemer RIB/ARK 23 Yttervegger RIB/ARK 24 Innervegger RIB/ARK 25 Dekker/ Himling/ Gulv RIB/ARK 26 Yttertak RIB/ARK 27 Fast inventar RIB/ARK 28 Trapper / balkonger / etc. RIB/ARK 30 VVS 31 Sanitær RIV 32 Varmeanlegg RIV 33 Brannslukning RIV 34 Gass / lufttrykk RIV 35 Kuldeanlegg RIV 36 Ventilasjon RIV 37 Luftkjøling RIV 40 Elkraftinstallasjoner 41 Generelle elkraftanlegg RIE

42 Høyspenning RIE 43 Fordelingsanlegg RIE 44 Lys RIE 45 Elvarme RIE 46 Driftsteknikk RIE 50 Tele- / automatiseringsanlegg 51 Generelle anlegg RIE 52 IT anlegg RIE 53 Telefon RIE 54 Alarm / signalanlegg RIE 55 Lyd / bilde RIE 56 Automatisering RIE 60 Andre installasjoner 62 Heisanlegg RIE 63 Rulletrapper RIE 64 Sammensatte enheter RIE 65 Avfall og støvsuging RIE 70 Utendørs LARK 71 Terrengbehandling LARK 72 Konstruksjoner RIB/LARK 73 Utendørs VVS RIV 74 Utendørs elkraftanlegg RIE 75 Utendørs tele- / automat.anlegg RIE 76 Veier / plasser LARK 77 Park / hage LARK 5.2.5 Type tegning Type angis med: Type P S F R T D J U Z I X Beskrivelse Planer Snitt Fasade Riveplaner Skjema Detaljer Prinsipp/ Systemskjema Utomhus Samletegning (alle bygg) Illustrasjoner Skisser

K Utsmykning 5.2.6 Tegningens løpenummer Tegningsløpenummer er fortløpende nummer med 2 siffer og begynner med eks. 01 for hver ny type tegning og etasje. 5.2.7 Status tegning For følgende prosjektfaser er tegninger gitt en status: Prosjektfase Status tegning Status kode Tidlig fase/utredning SKISSE A Forprosjekteringsfase FORELØPIG B Detaljprosjekteringsfase ANBUDSTEGNING C Byggeprioden ARBEIDSTEGNING D Overlevering SOM BYGGET E Drift/brukertilp. FDV F I tillegg til kode i tegningsnummer skal status tegning skal også skrives inn som tekst i angitt felt i tittelfeltet. 5.3 Navngiving av Som bygget/ As buildt tegninger For navngiving av Som bygget/ as buildt tegninger for arkitekttegninger gjelder spesielt: Filnavn skal være intuitive og lett forståelige for utenomfaglige personer. Eksempel: Ark_Fløy4_1etg.dwg Ark. = arkitekt, rib, riv Fløy4 eller bygg 2 eller ingenting, dersom bare ett bygg. 1.etg eller snitta eller fasn eller skjema dwg. filformat For øvrige tegninger kan byggefasens filnavn benyttes, men det skal følge med en tegningsliste som viser filnavn og hva filnavnet betyr, kfr. ovenstående. 6 TEGNINGSOPPBYGGING 6.1 Prototyptegninger (templates) For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og likt for alle tegninger. Ved å bruke prototypetegninger (templates, dwt) forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes. Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototypetegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset dette prosjekt.

6.2 Papirrommet (paperspace) Alle tegningselementer som tilhører tegningsadministrasjon skal ligge i papirrommet. 6.3 Modellrommet (Modelspace) Målestokk skal være 1:1. Målestokkenhet skal være millimeter (2 desimaler). Det skal ikke være rammer, tittelfelt eller andre objekter som tilhører tegningsadministrasjon i modellen. 6.4 Tittelfelt Tittelfelt med Akershus fylkeskommunes logo og blankt felt for hvert firmas logo skal benyttes av samtlige prosjekterende. Av tittelfeltet skal det klart fremgå hvilken institusjon og bygning det gjelder. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur som viser byggets omriss, utsnittsområde og aktuell plan. Figuren retningsorienteres med nord-pil og plasseres i ledig felt over tittelfeltet. Tittelfeltet skal godkjennes av prosjektleder. All informasjon i tittelfeltet er oppbygd av attributter (faste eller variable) og settes inn i layout på tegningen. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter og endre innhold og farge. Utfylling av i tittelfeltet vedr. kontroll er avhengig av prosjekts kompleksitet, størrelse og myndighetspålagt kontroll. Kontrollformer kan være egenkontroll, sidemannkontroll, overordnet kontroll og eller uavhengig kontroll. 6.5 Henvisninger I tittelfeltet skal det være et felt med benevningen Notat/Forklaringer. Her påføres nødvendige henvisninger til alle tegninger som kreves for å utføre arbeidet, og forklaringer av symbolbruk og fargevalg som er nødvendige for å forstå tegningens innhold. Henvisningstekst legges på eget lag. Henvisninger til snitt og detaljer legges på eget lag. 6.6 Objektbasert tegning Alle disipliner må benytte fagapplikasjoner der hvor det er hensiktsmessig. Arealene i som bygget tegninger oppgis som netto areal for hvert rom. Arkitekt må tegne slik at vegger i et rom må støte helt inntil hverandre, dvs. at hvert rom må være et helt lukket polygon som legges på et eget lag med betegnelsen for eksempel A860-NTA. I tillegg skal alle etasje planer som omslutter yttervegger tegnes som et eget lukket polygon, og legges på eget lag for eksempel A869-BTA. 6.7 Tegneregler generelt Alle tegninger bygges opp med lagstruktur beskrevet i NS 3451 med mindre annet er beskrevet. Rettlinjer skal ikke bestå av flere deler, det må ikke forekomme rester av gamle linjer eller dupliserte objekter som ligger over hverandre. Alle objekter skal være tegnet og satt inn på korrekt lag.

Elementer som har samme farge og/eller strektype som laget, SKAL være definert med COLOR BYLAYER og/eller LINETYPE BYLAYER. (untatt kan være applikasjoner på elementer) Detaljeringsgraden i en tegning skal svare til den valgte målestokken og tegningens formål. Tegningene skal være renset for all unødvendig informasjon (korreksjonsangivelser, arbeidsbeskrivelser og lignende). Tegningene skal være målkorrekte, og sammenføyninger presise. 6.8 Enheter CAD-tegninger skal utføres i 1:1, det vil si at 1 drawing unit representer 1 millimeter i virkeligheten. Vinkler angis i 360º systemet. Målsetning angis i millimeter med unntagelse av koter som angis i meter, med tre desimaler. 6.9 Tegningsformater Alle tegninger skal så langt det lar seg gjøre ha standard format, A4, A3, A1 eller A0 ved overlevering av sluttdokumentasjon. Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang. Det anbefales å planlegge tegningsformatene slik at ved 50 % skalering kan denne printes som tegning til A3 format med rimelig brukbarhet Beste kombinasjon er 840 x 594 mm (A1) til 420 x 297 mm (A3). 6.10 Farge Alle entiteter skal tegnes med farge BYLAYER dersom ikke annet er anvist. Farger skal fortrinnsvis følge Norsk Standard. Med unntak for situasjonskart stilles ingen spesielle krav til fargebruk, annet enn at man følger Norsk Standard (NS) og at man ikke benytter helt lyse farger (ulesbare). Unntak; Hvis det brukes farger for å angi penntykkelser, men tegner med strektykkelse lik 0. (Har med hvordan plotter er satt opp.) For som-bygget-tegninger gjelder kravet ved at dette gjøres til slutt. (Her kan man bruke CTB fil og legg den med i Byggeweb.) 6.11 Linjer Kun ISO linjetyper benyttes (AutoCAD). Linjetykkelse skal settes på alle lag. Unntak; Hvis det brukes farger for å angi penntykkelser, men tegner med strektykkelse lik 0. (Har med hvordan plotter er satt opp.) For som-bygget-tegninger gjelder kravet ved at dette gjøres til slutt. (Her kan man bruke CTB fil og legg den med i Byggeweb.) 6.12 Tekst 6.12.1 Standard font Standard font skal være isocp.shx (evt. iso.shx), og skal brukes til all teksting og koding. Dette for å hindre sammenblanding av fonter, slik at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon.

Tekster legges på egne tekstlag som er tilpasset hver enkelt disiplin og som fremgår av lagtabellen. 6.12.2 Teksthøyder Teksthøyde skal generelt være 2.5 mm, ferdig plottet, dersom ikke annet er angitt. Teksthøyden må ikke være mindre enn 1,5 med mer, ned til målestokk 1:300. Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Unntak: Når lag er satt opp fra leverandør (MagiCad). Tekstlag skal koordineres i størst mulig grad slik at senere anvendelser av tegningene ikke blir forringet. 6.13 Målsetting Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, og framgå av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille målsetting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Unntak: Når lag er satt opp fra leverandør (MagiCad). Målestokkene 1:50, 1:100, 1:200 og 1:500 skal benyttes så langt det er mulig.

6.14 Lag Alle objekter skal være tegnet og satt inn på korrekt lag. Etterfølgende lagstruktur er basert på NS 3451. Prefiks Lagnummer Skilletegn Suffiks N NNNN - NNNN Suffiks Skilletegn Systemkoder Fargekode/ prefix Figuren viser oppbygging av lagnavnet. Unntak: Når lag er satt opp fra leverandør (MagiCad, Microstation). Ikke Prefiks for Fag/disiplin ved lagstruktur utviklet av Microstation RIB bruker Bxxx-yyy (3 siffer) xxx= f.eks. 222 for søyler eller 281 for trapper yyy= f.eks. DIM for målsetting eller ARM for armering 6.14.1 Prefiks Lag skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin. Fagkoder er beskrevet ovenfor. 6.14.2 Lagnummer Lagnummeret skal bestå av minimum tre siffer. Flere siffer brukes når det er behov for mer spesial oppdeling. Gyldige siffer er tall mellom 0 og 9. Lagnummer som begynner på tall mellom 2 og 7 følger bygningsdelskodene NS 3451. Lagnummer som begynner på 0, 1, 8 og 9 benyttes til utvalgte tegningsanvendelser. Dersom tekst, skravur o.l. skal ligge på samme lagnummer som den aktuelle bygningsdelen skal laget ha en beskrivende suffiks som begynner på 8, forøvrig skal lag som begynner på 8 benyttes. Lagnummer som begynner på 9 er rene hjelpelag.

6.14.3 Suffikset (valgfritt) Er ment som supplerende opplysning, og følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall, men skal ikke overskride 12 tegn inkludert skilletegnet. 6.14.4 Fjerne lagnavnsom ikke benyttes Lagnavn som ikke er i bruk skal purges (fjernes) (I og med at man skal sende tegninger fra seg, og disse kan bli store, er det en fordel å purge tegninger da det er eneste måte å fjerne unødvendig informasjon fra tegning og gjøre den mindre. Gjelder for alle elementer, ikke bare lag.) 6.15 Symboler Alle tekniske komponenter samt viktige bygningsmessige komponenter skal bygges opp som blokker med attributter for merking. Det skilles mellom fag-tekniske og administrative symboler, og pictogrammer. Fag-tekniske symboler er grafiske symbol hvis hensikt er å gå informasjon om fagspesifikke installasjoner i bygget (f.eks. "Røykdetektor"). Alle fagtekniske symbol legges i "Modellrommet". Administrative symboler er grafiske symbol hvis hensikt er å gi informasjon av rent opplysende art. Alle administrative symbol legges i Layout (f.eks. Nordpil ) Pictogram er sterkt forenklede, detaljfattige grafisk symboler, hvis hensikt er å gi tydelig informasjon som skal kunne oppfattes raskt og helst over språkgrensene. Alle pictogram legges i "Layout" (f.eks. "Manuell melder" i rømningsplan). Komplekse symboler (blokker) som inneholder funksjonell informasjon relatert ulike lag skal bygges på de respektive lag, og lagegenskapene skal ikke endres. 6.15.1 Navngiving Navngiving av komponenter etc. på tegning skal følge Tverrfaglig Merkesystem (TFM). Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag/ disiplin, og for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner. 6.15.2 Symbolbibliotek Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Komponentene skal tegnes inn der hvor den fagmessig hører hjemme. 6.15.3 Egne symboler Bruk av egne symboler og pictogrammer som ikke følger Norsk Standard kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Egne symboler skal etableres i biblioteket og overføres til byggherren. Dette gjelder også symboler som benyttes for tegningsadministrasjon (piler, snittpiler etc). Symboler og pictogrammer skal ligge som blokker.

6.16 Revisjoner Endringer merkes i henhold til NS8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout. Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag (eks. revisjon-d) Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon. Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat. Når tegningen legges ut på Byggeweb (prosjektweb) skal tegningen legges inn med sitt faste filnavn uten rev. index. Systemet ivaretar indeksering ved lagring. Versjon av modellfil og dato for tidspunkt modell-fil er lagt ut på Bygeweb skal angis på tegning. 6.17 Rammer og tittelfelt Prosjektet skal benytte samme rammer og tittelfelt. DAK ansvarlig er ansvarlig for opprettelse og distribusjon av disse. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres som blokk nede ved tittelfeltet i angitt felt slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling og skal retningsorienteres med nordpil. Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Tittelfeltet skal være bygd opp av attributter slik at det kan redigeres ved hjelp av en kommando for redigering av attributter. For utfylling av tittelfelt se også avsnitt om tegningsnummerering. Informasjon i tittelfeltet skal ligge på følgende lag: Lag Inneholder 810 Tittelfelt, rammer 851/ 811 Lokaliseringsfigur er skjematisk situasjonsplan evt. snitt med markering av område, bygning, del av bygning, nordpil, osv. 810 Revisjonstabell Henvisninger til tilleggstegninger, dokumenter og adresselister i prosjektet, mv. fag A-Z810 fag A-Z810 Anvisninger for å kunne utføre det som vises på tegningen Forklaringer for å kunne lese tegningen 6.18 Aksesystem (AFK: Alle tegninger for et bygg skal ha et felles aksesystem med bokstaver på horisontale akser og tall på vertikale akser. Dersom byggets størrelse tilsier det kan 2-siffer benyttes. Dvs. AA-11. Anbefalt akseinndeling er modul på 2400 mm. )

Aksesystemet skal ligge i en separat tegningsfil, Akser.dwg, som settes inn som referanse i origo (0,0) modellrommet. 6.19 Innsettingspunkt Det skal avtales i prosjektet hvilket aksekors som tilsvarer origo (0,0) i World. I snittegningene plasseres bygget slik at X = 0 er aksen i yttervegg og Y = 0 er kote 0,00 m. 6.20 Målsetting Alle tegninger skal være målsatt. Alle mål skal være avledet fra tegningselementene. Alle plantegninger skal ha utvendige hovedmållinjer, med måltallet påført (minimum 1,5 mm størelse i 1:200). Delmål inne på plantegningen skal ikke forekomme. Målsetting plasseres på egne lag definert for målsetting, dette fremgår av egne lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille målsetting kan lagnavnet suppleres med opplysninger om målestokk. 6.21 Eksterne referanse Ved å benytte eksterne referanser (Xrefer) kan man strukturere prosjektet i mindre enheter. Oppdelingen må være logisk for prosjektets enheter. Hovedprinsippet med å benytte Xrefer er at elementer kun tegnes en gang. Gjøres endringer i en tegningsfil, avspeiles dette i alle andre filer som benytter denne som eksternreferanse. Ved benyttelse av eksterne referanser (Xrefer) må disse knyttes til tegningsfilen med en relativ sti slik at det er mulig flytte filer og kataloger uten at referansestien blir ødelagt. Eksternereferanser skal ha innsettingspunkt i origo (0,0,0) Eksternereferanser skal ligge på egne navngitte lag. Ved digital sluttlevering (As built) skal tegninger som bygges opp av eksternt refererte modellfiler leveres både som enkelte referansefiler og som en komplett fil (bindes opp). 6.21.1 Referanseteknikk En referansefil er en fil som benyttes som underlag i en annen fil ved hjelp av en referering (x-ref). Referansefilen er ikke fysisk til stede i filen som benyttes. En referansefil skal settes inn i en annen fil med egenskapen Overlay. Overlay betyr at referansefilen som er innsatt i en arbeidsfil ikke følger med hvis filen allerede er satt inn i sluttfilen, dermed unngås problemer med dobbeltreferanser.

Som et ledd i et felles tegningsbibliotek skal referansefiler satt inn i en annen fil ALLTID ha Saved path som begynner med..\x_model\filnavn.dwg (Relativ sti). 6.21.2 Visretain Når xrefer brukes som grunnlag i tegningene har en mulighet til å styre lagene i xrefen, og kommandoen Visretain angir om AutoCad husker disse endringene når tegningen åpnes på nytt. For at endringer gjort med xref-lagene skal huskes må Visretain være satt til 1. 7 KLARGJØRING AV FDV TEGNINGER Her beskrives de delene av tegningsfilen som er viktig for FDV dokumentasjonen. Informasjon som ikke er an del av laglisten fryses, eventuelt slettes. Uønskede elementer som ligger på lag som skal beholdes flyttes over på annet lag som fryses. Disse tegningene skal benyttes av brukerne til planlegging av undervisning/disponering av klasserom, planlegge renhold, vedlikehold, mindre ombygging og annet. Plantegningene skal inneholde følgende og tilnærmet ingenting annet: Alle vegger med dører, vinduer og skravur som viser veggens konstruksjon, samt øvrige faste bygningsdeler. Format A3 i målestokk 1:200 eller større. Store plantegninger deles opp etter nærmere avtale. Alle rom skal listes opp i en egen oversikt/romrapport i et regneark og i A4 format med romnummer og nettoareal knyttet til hvert rom. Hver etasje skal oppgis med brutto og nettoareal. 7.1 Rominformasjon Romnummer Rombeskrivelse Romfunksjon (valgfritt) Arealtype (valgfritt) Nettoareal 7.2 Romnummerering Et ensartet romnummersytem er en forutsetning for effektiv dokumentasjon. Det finnes flere system for romnummerering avhengig av hvilken fase bygget er i. Det er det som kalles brukerromnummer som benyttes i FDV sammenheng. Funksjosnnummerering anvendes i programmeringsfasen og ut i detaljprosjektet Geografisk romnummer benyttes i detaljfasen og ut prosjektet.

Brukerromnummer benyttes i detaljfasen, byggeperioden og i driftsfasen. Det er altså dette romnummerer som benyttes på en FDV tegning. Romnummer (Brukerromnummer) Det er ikke noe absolutt krav til romnummerering. Det benyttes flere prinsipper, ofte starter nummerering ved etasjens inngang (trappeinngang) går i retning med klokken og i en logisk rekkefølge. Nummeret er fortløpende med oddetall til venstre og partall til høyre. I tillegg angis etasjen. Ved store etasjeplan benyttes fire siffer, ved mindre benyttes tre siffer. Eksempel: Etasje Etasjer < 100 rom Etasjer > 100 rom 1. etasje 101, 102, 103 osv 1001, 1002, 1003 osv 2. etasje 201, 202, 203 osv 2001, 2002, 2003 osv Underetasje U01, U02, U03 osv U001, U002, U003 osv Kjeller K01, K02, K03 osv K001, K002, K003 osv Messanin M01, M02, M03 osv M001, M002, M003 osv Loft L01, L02, L03 osv L001, L002, L003 osv 7.3 Angivelse av romnummer på tegningen Romnummer kan lagres i tegningen etter to ulike prinsipper. Som ren tekst, eller i en blokk. Prinsippene beskrives nedenfor. 7.3.1 Tekst Referansen (romnummeret) med tilhørende informasjon om rommet kan være representeres som ren tekst (Autocad Singlelinetext og ikke Mulitlinetext). Det vil da være nødvendig å kunne skille denne tekstinformasjonen fra annen tekstinformasjon, d.v.s. teksten må ligge på et eget lag. Romnummeret ligger på eget navngitt, 852-RN Rombeskrivelse ligger på eget navngitt lag 852-RT. Romareal ligger på eget navngitt lag 852-AT. (Anbefaler at det brukes en Blokk i stedet for tekst, dette for gjenbruk senere mot andre systemer) 7.3.2 Blokk Referansen (romnummeret) kan representeres som en Autocad blokk med tilhørende nødvendige attributter. Disse skal inneholde romnummer, og kan inneholde romfunksjon, romnavn, gulvbelegg, eller lignende. Denne informasjonen, evt. deler av denne, kan hvis ønskelig benyttes videre i TiPS FM. Eksempel på en slik Autocad blokk: Blokk navn: rom-attr

Attributter: 1 3-167 2 KONTOR 3 4 ASK PARKETT 5 MALT STRIE 6 NCS 1500 7 EKSIST. 8 ASK 9 Merk: Referansepunktet (innsettingspunktet) for blokkreferansen, evt. teksten (romnummer og tilhørende rominformasjon) skal ligge innenfor rommets avgrensning, ikke utenfor, eller i veggen. Hvis rommene er små vil det være enklere å benytte en block fremfor flere tekster da en block har ett referansepunkt, mens flere tekst strenger vil ha hvert sitt referansepunkt. Hvis det er mange tekst strenger per rom vil det kunne bli problemer med å få alle referansepunktene innen for rommets vegger. 7.4 Rombeskrivelse (Romnavn) Navn på rom skal fortelle hva rommene er konstruert for og være mest mulig generelle, eksempelvis: Teori, naturfag, kjøkken, frys, verksted, media, wc, administrasjon, møte, lager, felles, grupperom, lærer osv. Skolen kan velge å benytte mer spesialiserte navn. Rombeskrivelse (romnavn, bruksnavn, kallenavn) Romnavnet kan med fordel inngå som en del av romblokken (nevnt over) 7.5 Romfunksjon Romfunksjon er en fast liste over funksjoner kan tildeles rommet. Eksempel på dette er: Kontor, Korridor, Trapp, Heis, Gang, Kjøkken etc. 7.6 Arealtype Arealtype er en fast liste over typer som kan tildeles rommet, dette er kategoriserte romfunksjoner. Eksempler på dette er Kommunikasjon, Undervisning, Våtrom etc. Kommunikasjon kan for eksempel være en kategorisering av romfunksjonene Korridor, Gang, Heis og Trapp. 7.7 Brutto/ nettoarealer 7.7.1 Rompolygoner Alle rom i tegningen skal defineres ved hjelp av et lukket polygon. Polygonets omkrets definerer rommets utstrekning, d.v.s. rommets nettoareal etter Norsk Standard 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Disse (polygonene) ligger på eget lag navngitt som 862 Etasjepolygon

Etasjens utstrekning skal også defineres ved hjelp av et lukket polygon. Polygonets omkrets definerer etasjens utstrekning, d.v.s. etasjens bruttoareal etter Norsk Standard 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Polygonet skal ligger på eget navngitt lag som f. eks, A860-BTA. Dersom flere sjakter er samlet i en gruppe med skillevegger mellom, og enkelt areal ikke overstiger 0,5 m2 kan disse omsluttes av et rompolygon. Netto og bruttoarealer beregnes ut fra disse polygonene. Benyttes tegningsfilene i TIPS FM vil arealene bli beregnet fra polygonene automatisk. 8 SITUASJONSKART Situasjonskart skal innholde følgende og tilnærmet ingenting annet: Bygningsomriss Veier og plasser Grenser Høydekurver, gårds- og bruksnummer og nordpil, tekst; Hver av disse på et eget lag. Det skal kun benyttes sort farge. 9 BRANNTEGNINGER 9.1 Prosjekterings- og byggefasen. Krav Det skal utarbeides følgende tegningsunderlag Til prosjekteringsfasen: Plantegninger av hver etasje Snitt-tegninger Situasjonskart - Plantegningene skal inneholde: brannseksjoner/brannvegger, brannceller, branncellebegrensende konstruksjoner, brannklassekrav på dører, type trapperom, slokkeutstyr, rømningsveier. - Snitt-tegningene skal inneholde bærekonstruksjoner, brannmotstandskrav til bærekonstruksjoner, og evt. brannmotstandskrav til branncellebegrensende konstruksjoner. - Situasjonskartet skal inneholde avstandsmål, angrepsveier for brannvesen, brannkummer, tilgjengelighet frem til bygningen (fri svingradius, fri kjørehøyde, kjørebredde, stigning), oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Til byggefasen: Plantegninger av hver etasje, samt loft såfremt det er målbart etter NS 3940 Snitt-tegninger

Situasjonskart. - Plantegningene skal inneholde: brannseksjoner/brannvegger, brannceller, branncellebegrensende konstruksjoner, brannklassifiserte dører, dører med selvlukkere, type trapperom, slokkeutstyr, rømningsveier, brannventilasjon / panel for utløsning (automatisk/manuell), brannalarmsentral, sprinklersentral, nødlyssentral, nøkkelboks, angrepsvei for brannvesen, giftige, brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og områder, brannklasse og risikoklasse. - Snitt-tegningene skal inneholde bærekonstruksjoner, brannmotstandskrav til bærekonstruksjoner, og evt. brannmotstandskrav til branncellebegrensende konstruksjoner. - Situasjonskartet skal inneholde avstandsmål, angrepsveier for brannvesen, brannkummer, tilgjengelighet frem til bygningen (fri svingradius, fri kjørehøyde, kjørebredde, stigning), oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Dessuten skal det utarbeides egne tegninger for: Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg Ledesystem Røykventilasjon Ventilasjonsanlegg Utgangspunktet for de branntekniske tegninger som skal utarbeides av arkitekten - skal være det samme for alle de ulike branntekniske fagområder, således at de utgår fra et felles digitalt tegningsunderlag, men legge deres respektive anlegg på forskjellige digitale lag. Det stilles derfor som krav til brannkonsulenten at denne samarbeider med de ansvarlig prosjekterende for sprinkler, brannalarmanlegg, ledesystem etc. med henblikk på å lage differensierte branntekniske tegninger på et homogent, digitalt grunnlag. De ulike aktører skal kunne legge sine respektive anlegg på separate digitale lag, men således at det samlede branntekniske tegningsunderlag inneholder alle de ulike anlegg/lag, som kan slås av og på etter behov. 9.1.1 Kommentarer til krav til branntekniske tegninger i prosjekterings- og byggefasen Den dokumentasjon som er nødvendig for å ivareta brannsikkerheten ved nybygging i henhold til Plan og bygningsloven bør overføres til og brukes i driftsfasen. De krav som skal stilles til brannteknisk dokumentasjon i prosjekterings- og oppføringsfasen, har sin hjemmel i: Plan- og bygningsloven (pbl) av 14. juni 1985 Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven av 01.07.97 (TEK) REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (REN) 3. rev. utgave 2003. Forskrift til plan- og bygningsloven om saksbehandling og kontroll av 1997 (SAK) Veiledning til forskrift til plan- og bygningsloven om saksbehandling og kontroll 1997. Prosjektdokumentasjon: Prosjektdokumentasjon skal bestå av tegninger og annen dokumentasjon som tilstrekkelig beskriver: konstruksjoner installasjoner

materialer utførelse. Branntekniske installasjoner, merking og informasjon: Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. I bygninger hvor det er viktig med rask innsats fra brannvesenet, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en oversiktsplan som inneholder nødvendig informasjon om: brannvegger rømnings- og angrepsveier slokkeutstyr branntekniske installasjoner brannvernleder og annet viktig personell oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker Det skal utarbeides en oversiktsplan allerede under byggefasen som skal kunne brukes under drifting av det ferdige bygget. 9.2 Krav til branntegninger til driftsfasen. FDV Følgende tegninger skal utarbeides: Plantegninger av hver etasje, inklusive loft, hvis målbart etter NS 3940 Snitt-tegninger Situasjonskart Rømningsplaner (dersom overnatting) Oversiktsplaner 9.3 Krav til arkitekten Arkitekten skal levere følgende grunnlagsmateriale til brannkonsulenten: elektroniske arkitekttegninger i dwg-fil (eller etter nærmere avtale) for hvert plan, nødvendige snitt og situasjonsplan, etasjens brutto-areal bør stå på tegningen, målelinjer bør ikke nødvendigvis være med, men akse-linjer bør medtas, rombeskrivelser/ romfunksjoner bør angis, romnr. kan medtas (ev. på eget digitalt lag, som kan frakobles), fast innredning bør inntegnes (ev. på eget digitalt lag, som kan frakobles), dører og slagretning på dører skal angis. Det stilles som krav til arkitekten at denne leverer et tegningsunderlag som er tilpasset brannkonsulentens informasjonsbehov, for eksempel i A-3 format eller A-2 format for større bygg, at tegningens lesbarhet er sikret ved utplotting (dvs. ikke overdynget med irrelevant informasjon), at skriftstørrelsen er tilpasset formatet, at basistegningen er uten farger (kun i sort/hvit). 9.4 Krav til brannteknisk konsulent Den branntekniske konsulenten skal utarbeide følgende typer av tegninger:

1. Plantegninger av hver etasje, inklusive loft, hvis målbart etter NS 3940 2. Snitt-tegninger 3. Situasjonskart 4. Rømningsplaner (kun et krav hvor det foregår overnatting). 5. Oversiktsplaner (kun et krav ved bygninger hvor det er viktig med rask innsats fra brannvesenet, som f.eks. skoler). Hva som skal tas med på hver type tegning: 1. Plantegninger: seksjonering (brannvegger) branncellebegrensende vegger type trapperom brannklassifiserte dører dører med selvlukkere utganger/rømningsveier brannventilasjon / panel for utløsning (automatisk/manuell) brannalarmsentral sprinklersentral nødlyssentral nøkkelboks angrepsvei for brannvesen giftige, brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og områder brannklasse og risikoklasse. 2. Snitt-tegninger: bærekonstruksjoner brannmotstandskrav til bærekonstruksjoner brannmotstandskrav til branncellebegrensende konstruksjoner. 3. Situasjonskart avstandsmål angrepsveier for brannvesen brannkummer tilgjengelighet frem til bygningen (fri svingradius, fri kjørehøyde, kjørebredde, stigning) oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. 4. Rømningsplaner (til alle brukere av bygget) markering av vanlig utganger markering av nødutganger (ulike symboler) pilmarkering av rømningsveier plassering av manuelle meldere plassering av slokkeutstyr angrepsveier for brannvesen oppmøteplass ved evakuering og rømning. 5. Orienteringsplaner (primært til bruk for rednings- og slokkemannskap) brannseksjoneringsvegger, brannvegger

rømnings- og angrepsveier slokkeutstyr branntekniske installasjoner brannvernleder og annet viktig personell særskilte farer i forbindelse med brann og ulykker. 9.4.1 Lag og symbolbruk For utformingen av de branntekniske tegninger gjelder de samme krav om lesbarhet og skalering som for arkitekten. Hver av disse 5 ulike type tegninger bør tegnes på atskilte digitale lag, men må kunne plottes samtidig uten kollisjon i symboler eller tekst. Symbolbruk og fargevalg skal forklares over tittelfeltet på tegningen. Tegnforklaringen skal kun vise brannsymboler som er brukt i tegningen, med tilhørende forklaring. Generelt: Tegningene skal kunne plottes ut i farger, slik at f.eks. Bygning & bygningsdeler vises med sort farge Brannseksjonering/brannvegger med rødt Branncellebegrensende konstruksjoner med røde eller blå farge Rømnings- og redningsveier med grønn farge Håndslokkeutstyr, farlige stoffer markeres i rødt Brannvesenets angrepsveier med rød farge Brannalarmutstyr: brannalarmsentral, alarmgivere (klokker, høytalere, summere), manuelle meldere, ulike detektorer (varme, røyk, linje, aspirasjon), undersentraler, brannmannspaneler, ulike typer displayer m.m. markeres med symboler i rødt Dertil kommer symboler for sprinklerventiler, nøkkelboks o.a. Lagstruktur basert på NS 8351 *) GRUPPE FORKLARENDE TEKST LAG FARGE LINJETYPE VEGGER Branncellebegrensende vegg - 15 minutter BR85121 50 DASHDOT2 VEGGER Branncellebegrensende vegg - 30 minutter BR85122 90 DIVIDE2 VEGGER Branncellebegrensende vegg - 60 minutter BR85123 160 DASHED VEGGER Brannseksjoneringsvegg - 90 minutter BR85124 223 CENTER VEGGER Brannseksjoneringsvegg - 120 minutter BR85125 10 PHANTOM VEGGER Brannseksjoneringsvegg - 180 minutter BR85126 130 ACAD_ISO06W100 VEGGER Brannseksjoneringsvegg - 240 minutter BR85127 230 CONTINUES DØRER (Flere) BR851--T 10 CONTINUES BRANNVESEN (Flere) BR8515 10 CONTINUES RØMNING (Flere) BR8511 90 CONTINUES SLOKKING (Flere) BR8514 10 CONTINUES VVS (Flere) BR8513 160 CONTINUES BRANNALARM (Flere) BR8516 10 CONTINUES VVS (Flere) BR8513 160 CONTINUES REDNING (Flere) BR8517 90 CONTINUES BRANNFARLIG VARE (Flere) BR8512 10 CONTINUES BRANNFARLIG VARE (Flere) BR8513 160 CONTINUES VVS (Flere) BR8513 160 CONTINUES

EL (Flere) BR8522 50 CONTINUES MANGLER (Flere) BR8518 10 CONTINUES TEGNINGSRAMME BR812 WHITE CONTINUES TITTELFELT BR812 WHITE CONTINUES LOGO (NBC) BR812 WHITE CONTINUES SYMBOLFORKLARING BR812 WHITE CONTINUES *) Lag 851 i NS 8351 = teknisk/symbolsk informasjon eksisterende situasjon. Lag 862 i NS 8351 = funksjonell informasjon bygning. RIBR bruker: BR862-BRFARG-suffix BR862-BRSYM-suffix BR862-BRTXT-suffix Farger: Rød=10, Grønn=100, Blå=170 9.5 Kommentarer. Krav til dokumentasjon og branntegninger i driftsfasen. Branntegninger skal allerede foreligge når det gis midlertidig brukstillatelse. De krav som skal stilles til brannteknisk dokumentasjon i driftsfasen, har sin hjemmel i: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 (Brann- og eksplosjonsvernloven) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6.des. 1996 (HMS) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med endringer sist av lov av 22. august 2002 nr 931 (FOBTOT) og tilhørende Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Dokumentasjonsplikten I de fleste tilfeller plikter både eier og virksomhet/bruker å sørge for å dokumentere byggverket og virksomheten (jf. FOBTOT 2-2, 2-4). Eier har ansvar for å samordne dokumentasjonen, noe som er spesielt viktig når forholdene på ett sted i brannobjektet kan påvirke forhold som er felles for flere eiere/brukere. I slike tilfeller er det ikke bare viktig at brannvesenet har en konkret person (brannvernleder) å forholde seg til, men også at ansvaret for brannvernet påhviler en bestemt navngitt person som er fellesrepresentant for flere eiere/virksomheter. I særskilte brannobjekter som også kan ha flere virksomheter/brukere, vises det til veiledningstekst under 3-2. Det er viktig å være klar over at dokumentasjonsplikten etter brannlovgivningen ikke er den samme som er gitt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Dokumentasjonens innhold I nye og eldre byggverk bør eiers dokumentasjon ha følgende innhold: Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger til byggverket, overført fra byggefasen. Overordnet funksjon, brannfilosofi, mål og risikokartlegging som er lagt til grunn ved byggverket. Tegninger som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (brannteknisk oppdeling, symbol-gitt markering av branntekniske installasjoner samt rømningsveier.) Oversikt over godkjente bygningsmessige endringer gjennom tidene.

Beskrivelse av organisasjon, herunder internfordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Branninstrukser, prosedyrer, rutiner, (for varme arbeider, eksterne håndverkere, låsing av rømningsveier, utleie til 3. person m.m.) Oppmøteplasser ved evakuering. Rutiner for opplæring og brannøvelser. Avtaler mellom eier og virksomhet/bruker. Rutiner for kontroll, ettersyn, vedlikehold (serviceavtaler). Rutiner for korrigerende tiltak, (avvikssystemer, systematisering, oppfølging). Angrepsveier, vannforsyning, rutiner for innsatsmannskaper. Dokumentasjonsunderlaget oppbevares lett tilgjengelig og fremvises for tilsynsmyndigheter. I store byggverk må dokumentasjonen samordnes (jf. FOBTOT 2-2). Særskilte brannobjekter har ytterligere krav til dokumentasjon. (jf. FOBTOT 3). Generelle krav til dokumentasjon Brannområdet er ikke underkastet noen særskilte krav i byggesakssammenheng, men skal til gjengjeld tilfredsstille de samme generelle krav som for andre områder hva gjelder kravene til dokumentasjon. Reglene for saksbehandling og for dokumentasjonsomfang er fastsatt i Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesak av 1997 (SAK). Det er her viktig å skille mellom: Opplysninger som skal inn til kommunen som del av søknader; Dokumentasjon som skal være i prosjektet, for å løse oppgavene under oppføringen; Dokumentasjon som skal foreligge i driftsfasen. De interne dokumentene skal være tilgjengelige for kommunen som tilsynsmyndighet - når den ber om det. I driftsfasen krever Brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter samt HMS-forskriften dokumentasjon for branntekniske og organisatoriske forhold i særskilte brannobjekter og i byggverk med virksomhet. Dokumentasjonen skal foreligge før et byggverk kan tas i bruk. Beskrivelse av forutsetningene for bruk av byggverket bør inngå i dokumentasjonen. Som et ledd i ovennevnte dokumentasjon inngår branntekniske tegninger. Men branntekniske tegninger kan kun være del av en brannteknisk rapport eller brannteknisk analyse av byggverket. All nødvendig brannteknisk informasjon som er plottet inn på tegninger, må ha sitt grunnlag i en brannteknisk analyse/rapport (utarbeidet som en ajourført brannteknisk tilstandsbeskrivelse for objektet eller som et prosjekteringsgrunnlag for oppførelse eller omdisponering av objektet). En kravspesifikasjon for brannteknisk dokumentasjon omfatter således ikke kun krav til branntekniske tegninger, men også krav til det grunnlag og de forhold som skal inngå i rapporter og analyser. 10 UTVEKSLING/ OVERLEVERING Ferdige tegningsfiler ( som bygget eller as built ) overleveres byggherren. Tegningsfilene overleveres brent på CD, alternativt som zip fil i små prosjekter. Katalogstruktur som beskrevet over benyttes. Det skal følge med en elektronisk tegningsliste ved leveransen.

For FDV dokumentasjon skal det leveres FDV tegninger. (beskrevet under: Klargjøring av FDV tegninger). Benyttes eksternreferansefiler som en del av FDV tegningene skal disse bindes til filen med mindre annet er avtalt. Prosjektet brent på en CD, DVD eller egen hardisk kan bestilles fra byggeweb.no 11 HENVISNINGER Tegningsunderlaget skal utføres i henhold til følgende standarder: NS 1400 NS 2401 NS 3451 NS 3940 NS 4210 NS 8340 NS 8342 NS 8343 NS 8351 Alminnelige tegningsprinsipper Byggetegninger - Målestokker Bygningsdelstabell Areal- og volumberegning av bygninger Varselfarger og varselskilt Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for VVS-anlegg Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for automatisk styring Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for kuldeanlegg Byggetegninger. DAK laginndeling NS-ISO 6309 Brannvern. Varselskilt NS-ISO 6790 Utstyr for brannvern og for brannbekjempelse. Tegnesymbolerfor brannplaner. Utforming NS-EN ISO 4157-2 Byggetegninger. Betegnelsessystemer Del 2. Romnavn og nummer NS-EN ISO 94310 Byggetegninger. Figurfelt, tekstfelt og tittelfelt på tegneark NS-ISO 9660 Databehandling