Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo

Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo Juni 2012

Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten er både forurensningsmyndighet, har plikt til å overvåke som et ledd i miljørettet helsevern og er anleggseier/forurenser. Etaten samarbeider med blant annet Helseetaten, som er helsemyndighet i byomfattende saker, og Statens vegvesen Region øst, som er en stor anleggseier/forurenser i Oslo. Denne årsrapporten omhandler status for luftforurensningen i Oslo i 2011,utvikling i konsentrasjoner de siste årene, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Hans Edvardsen etatsdirektør 2

Oslo kommune Bymiljøetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo - Årsrapport 2011 Forfattere: Christine Oppegaard christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no Åsne Løseth asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Rapport nr.: 12/10595-1 Dato: 20.6.2012 Stikkord: Luftkvalitet, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriteriene, helseeffekter Godkjent: Runar Ovesen Sammendrag: De viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (da spesielt partikler mindre enn 10 µm; såkalt PM 10 ). Forurensningsforskriften stiller minstekrav til luftkvaliteten. Med tiltak som gjennomføres i dag, hvorav de viktigste er piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid, ligger konsentrasjonene av svevestøvforurensning i Oslo under grenseverdiene. Nitrogendioksidforurensningen fra eksos derimot, ser ut til å være stabil, muligens svakt økende. Det er flere studier som tyder på at en viktig grunn til dette er økt andel dieselbiler. Tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo ble revidert i 2010 med spesiell fokus på nitrogendioksid. Beregninger indikerer at foreslåtte tiltak ikke er nok til å overholde grenseverdiene for NO 2. For å kunne overholde forskriftskravene kreves ytterligere tiltak. Nyere studier tyder dessuten på at man kan ha underestimert framtidig NO 2 -forurensning. Det arbeides med en beredskapsplan for å håndtere situasjoner med spesielt høy luftforurensning vinterstid. Det utredes også muligheter for å iverksette kortvarige tiltak i slike situasjoner. Det kan oppleves negative helseeffekter også ved nivåer under grenseverdiene. Det er om lag en tredjedel av befolkningen som er følsomme for luftforurensinger. Langs sterkt trafikkerte veier vil følsomme personer kunne oppleve negative helseeffekter i over halvparten av året. I situasjoner med spesielt høy luftforurensning vinterstid, vil store områder innenfor Ring 3 og langs de største veiene være berørt. Alle måledata og annen bakgrunnsinformasjon finnes i vedlegget til denne rapporten. 3

City of Oslo Agency for Urban Environment Title: The air quality in Oslo - Report for the year 2011 Report nr.: 12/10595-1 Authors: Christine Oppegaard; christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no Åsne Løseth; asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Date: 2012/6/20 Keywords: Air quality, NO 2, PM 10, the Norwegian Pollution Regulations, national targets, air quality criteria, health effects Approved: Runar Ovesen Abstract: The most important components of air pollution in Oslo are airborne particulate matter of diameter less than 10 μm (PM 10 ) and nitrogen dioxide (NO 2 ). The provisions of the Norwegian Pollution Regulations set minimum standards for all outdoor air quality. Current measures to reduce air pollution, of which the most important are studdedtyre fee, environmental speed limits and road dust control with magnesium chloride, have reduced particulate matter concentrations to below the limit values. Nitrogen dioxide pollution from exhaust gases, on the other hand, has maintained stable or even slightly increasing levels. A number of studies indicate that a key reason for this is the increasing number of diesel cars. Oslo s air quality action plan was revised in 2010 with particular focus on nitrogen dioxide. However, the city has insufficient measures at its disposal, and model calculations show that the measures proposed in the plan will not reduce nitrogen dioxide concentrations in accordance with the limit values. To meet the provisions of the Pollution Regulations, further measures are necessary. In addition, recent studies indicate possible underestimation of projected future levels of NO 2 pollution. The City of Oslo is developing an Emergency Action Plan to tackle high air pollution episodes during the winter. Short term measures to deal with these episodes are also being evaluated. Negative health effects can also occur at levels below the limit values stipulated in the pollution regulations. About one third of the population is sensitive to air pollution. Along major roads, susceptible persons can experience adverse health effects for more than half of the year. During episodes with especially high air pollution in the winter, large areas inside Ring Road 3 and along major roads are affected. All data, figures and additional background information can be found in the appendix Vedlegg til årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. 4

Innhold Innhold... 5 Figurregister... 6 Tabellregister... 6 1 Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2011?... 7 1.1 Målenettverket i Oslo... 7 1.2 Måleresultater... 9 1.2.1 Svevestøv... 9 1.2.2 Nitrogendioksid... 10 2 Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen?... 13 3 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo?... 15 4 Referanser... 17 5

Figurregister Figur 1: Plassering av målestasjoner pr. 2011.... 7 Figur 2: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 2001-2011.... 9 Figur 3: De 100 høyeste fastdøgnkonsentrasjonene av PM 10 på Manglerud 2003-2011... 10 Figur 4 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO2 2001-2011.... 11 Figur 5 Årsmiddel av NO 2 for årene 2001-2011.... 11 Figur 6 Andel trafikkarbeid sammenlignet med andel NO 2 -utslipp... 12 Figur 7 Prosent av tiden fordelt på de ulike varslingsklassene i 2011 for utvalgte stasjoner.. 14 Tabellregister Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning.. 13 Forsidebilde: Målestasjonen i Bygdøy allé. (Kilde: Bymiljøetaten) 6

1 Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2011? 1.1 Målenettverket i Oslo I 2011 ble luften overvåket ved elleve målestasjoner i Oslo. Av disse er åtte stasjoner plassert langs veiene og tre stasjoner er plassert i såkalt bybakgrunn, dvs. i parker eller på andre steder som ligger noe tilbaketrukket fra større veier. Målenettverket er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune. Figur 1: Plassering av målestasjoner pr. 2011. Grønt representerer skoger og parker, og beige representerer bebyggelse. Kilde: Statens vegvesen Region øst Det er mange faktorer som innvirker på hvilke konsentrasjoner av luftforurensning som måles, som f. eks. nærhet til vei, trafikkmengde- og type, trafikkens hastighet, fyringsmengde, samt topografiske og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. Det er derfor til dels store forskjeller mellom de registrerte konsentrasjonene av luftforurensning på ulike steder i Oslo. Det er også store variasjoner i luftkvaliteten i løpet av året. Om sommeren er det stort sett god luftkvalitet i hele Oslo. Det er som regel på kalde, vindstille dager vinterstid og/eller på tørre dager i piggdekksesongen, at det måles forurenset luft i Oslo. 7

Hovedkildene til luftforurensingen i Oslo per i dag er veistøv, vedfyring og eksos 1. De viktigste komponentene i luftforurensningen er svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøvpartiklene deles ofte inn etter størrelse, hvorav de viktigste er partikler mindre enn 10µm 2 (PM 10 ), og partikler mindre enn 2,5µm (PM 2,5 ). PM 2,5 inngår dermed som en del av PM 10. I Oslo stammer PM 2,5 i hovedsak fra forbrenningspartikler (eksos og fyring), mens PM 10 i tillegg inneholder partikler som stammer fra veistøv. Nitrogendioksid (NO 2 ) er en gass som i Oslos byluft i hovedsak stammer fra eksos. NO 2 og svevestøv (PM 2,5 ) Svevestøv (PM 10 ) Svevestøv (PM 10 ) Svevestøv (PM 2,5 ) På nettstedet www.luftkvalitet.info kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo 3. Nye data kommer inn hver time, året rundt. Her finner man også rapporter og annen informasjon om lokal luftkvalitet. 1 Lokalt kan også andre kilder, som f.eks. skip/havnevirksomhet og anleggsarbeid, bidra vesentlig til luftforurensningen. 2 µm er forkortelse for mikrometer, dvs. en milliondels meter. 3 Nettstedet www.luftkvalitet.info driftes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), på vegne av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF, tidligere SFT) og Vegdirektoratet/Statens vegvesen. Disse aktørene har alle sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten. 8

Antall overskridelser 1.2 Måleresultater I Norge finnes det lovfestede grenseverdier for lokal luftkvalitet 4. Disse omfatter mange flere komponenter enn det som omtales i denne rapporten. For de fleste komponentene tilfredsstiller Oslo forskriftskravene (se også vedlegget til denne rapporten). Forskriften inneholder grenseverdier for både korttidsmidler (f.eks. timemiddel for NO 2 og døgnmiddel for PM 10 ) og langtidsmidler (som regel årsmiddel). Grunnen til dette er at luftforurensing kan medføre forskjellig type helseeffekter ved korttids- og langtidseksponering (se også kapittel 2). 1.2.1 Svevestøv Etter Oslos første tiltaksutredning i 2004/2005 (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004) ble det iverksatt en rekke avbøtende tiltak for å begrense svevestøvforurensningen, hvorav de viktigste er piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. Alle disse tiltakene er rettet mot dannelse og oppvirvling av veistøv, dvs. de største partiklene i svevestøvet. I tillegg finnes det en tilskuddsordning for å framskynde overgangen til rentbrennende ovner, som er et viktig tiltak rettet mot forurensing fra vedfyring. Tiltakene har samlet sett ført til at det ikke har blitt målt overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i Oslo de siste fem årene, inkludert i 2011 (se Figur 2). Figur 2: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden 2001-2011. Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden 2005. 80 70 60 50 40 30 20 Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Langs veiene ser man en tydelig nedgang i konsentrasjonsnivåene de senere årene, særlig på dager med høye konsentrasjoner. Dette underbygger at tiltak rettet mot veistøv har hatt en betydelig effekt. Som eksempel er det vist døgnmiddelkonsentrasjoner av PM 10 på Manglerud i synkende rekkefølge i Figur 3. Piggdekkavgift ble gjeninnført i Oslo høsten 2004, støvdemping har blitt gjennomført rutinemessig på statlig veier siden høsten 2005, og miljøfartsgrense ble innført på strekningen forbi Manglerud høsten 2006. 4 Se forurensingsforskriften (FOR-2004-06-01-931) på www.lovdata.no 9

Konsentrasjon PM10 [μg/m3] Figur 3: De 100 høyeste fastdøgnkonsentrasjonene av PM 10 (i µg/m 3 ) på Manglerud for årene 2003-2011, sortert fra høyeste til laveste konsentrasjon. 160 140 120 2003 100 80 60 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 40 20 0 1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 Døgn nr. Kilde: Statens vegvesen Region øst Grenseverdiene for årsmiddel av svevestøv er også oppfylt, både for PM 10 og kommende grenseverdi for PM 2,5 (se vedlegg til denne rapporten). 1.2.2 Nitrogendioksid Hovedkilden til nitrogendioksid i Oslo er eksos. Dato for oppnåelse av grenseverdiene for nitrogendioksid (NO 2 ) var 1.1.2010. Både grenseverdien for timemiddel og årsmiddel av NO 2 ble overskredet i Oslo i 2011 (se Figur 4 og Figur 5). Overskridelser av grenseverdien for timemiddel korresponderer til varslingsklassen svært forurenset luft (se kap. 2). Slike overskridelser inntreffer typisk på kalde, vindstille vinterdager. De fleste overskridelsene inntreffer i sterkt trafikkerte områder. I enkelte perioder kan det bli svært dårlig vertikal luftutskiftning som følge av værfenomenet inversjon, dvs. at temperaturen er lavest i det nedre atmosfæresjiktet. Den kalde lufta stenges da inne ved bakken, og luftforurensningen akkumuleres. Større områder av byen kan da rammes av forringet luftkvalitet, og mange personer kan oppleve negative helseeffekter. Det er i slike perioder at det kan bli aktuelt å sette inn kortvarige tiltak mot luftforurensningen i Oslo. Grenseverdien for årsmiddel av NO 2 ble overskredet ved alle målestasjoner i Oslo i 2011. Større deler av indre by og områder langs hovedveiene har med andre ord for høye konsentrasjoner av NO 2 på årsbasis. Overskridelse av grenseverdien for årsmiddel skyldes at det generelle nivået av NO 2 er for høyt, spesielt i vinterhalvåret. Det kreves mer langsiktige tiltak for å få bukt med dette problemet. For å redusere NO 2 -forurensningen i Oslo, ble tiltaksutredningen revidert i 2009/2010 (se kapittel 3). 10

Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Antall overskridelser Figur 4 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden 2001-2011 5. Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende fra 2010. 250 200 150 100 50 Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy Allè Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Figur 5 Årsmiddel av NO 2 for årene 2001-2011 (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende fra 2010. 80 70 60 50 40 30 20 Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 5 Det ble ikke målt overskridelser på Grønland i 2002, 2004 og 2007-2008, på Manglerud i 2002-2003 og 2005, i Kirkeveien før 2005, på RV4 2004-2005 og 2007-2008, og på Smestad i 2006 og 2008-2009. Stasjonen på Grønland var midlertidig ute av drift i 2005. Se også tabell 8 i vedlegget. 11

Nitrogendioksidforurensningen ser ut til å være stabil, muligens svakt økende. Nyere studier tyder på at hovedårsaken til dette er den økte andelen dieselbiler. Dieselkjøretøy står for en vesentlig andel av NO 2 -utslippene i Stor-Oslo, se Figur 6. Tidlig på 2000-tallet ble det antatt at nyere Euroklasser, med strengere utslippskrav, ville gi lavere utslipp av NO 2. Det har imidlertid vist seg at dieselkjøretøy slipper ut vesentlig mer NO 2 under reelle kjøreforhold, som nordiske vintertemperaturer og bykjøring, enn under de teoretiske kjøreforholdene som er lagt til grunn i EUs typegodkjenning. Det er fortsatt svært usikkert om dette også er tilfelle for Euro 6/VI, som kommer på markedet fra 2014, da det på nåværende tidspunkt ikke foreligger tilstrekkelig med avgassmålinger gjort under reelle kjøreforhold. Figur 6 Andel trafikkarbeid, dvs. andel av alle kjørte kilometer, for ulike kjøretøyklasser i Stor-Oslo i 2010 (t.v.), sammenlignet med andel av det totale NO 2 -utslippet som hver kjøretøyklasse slipper ut. Trafikkarbeid, andel kjørte km Buss 3 % Tungtransport 10 % Andel av totalt NO 2 -utslipp Buss 11 % Bensinbiler 7 % Varebiler (diesel) 15 % Bensinbiler 51 % Tungtransport 36 % Dieselbiler 24 % Dieselbiler 21 % Varebiler (diesel) 22 % Kilde: TØI (2011) NO 2 -utslipp fra dieselbiler Andel dieselbiler (personbiler) 2004 2006 2009 2011 dieselbiler 9,3 % 15,9 % 27,40 % 38,7 % Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken AS og SSB - Statistikkbanken Målinger av reelle utslipp fra dieselbiler viser (TØI 2011): Under reelle kjøreforhold ligger NO 2 -utslippet fra dieselbilene mye høyere enn kravspesifikasjonen tilsier NO2-andelen av det totale NOx-utslippet har økt for nyere dieselbiler Spredningsberegninger av luftforurensing viser (Sundvor et al. 2011): Når man tar utgangspunkt i utslipp fra dieselbiler målt under reelle forhold, og under forutsetning av at antall dieselbiler fortsatt øker, viser beregninger Høyere NO 2 -konsentrasjoner og større områder vil bli berørt av forurensningene i årene som kommer enn tidligere antatt 12

2 Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? Dagens nivåer av luftforurensning i norske byer og tettsteder utløser betydelige helseeffekter i befolkningen. (FHI, TØI, SFT 2007) Grenseverdiene i forurensningsforskriften stiller bare et minstekrav til luftkvaliteten. Det kan imidlertid oppstå helseeffekter også ved konsentrasjoner under disse grenseverdiene. Dette gjelder særlig for korttidseksponering (timemiddel, døgnmiddel), og spesielt for svevestøv finnes det ingen klar nedre grense (WHO 2006, Folkehelseinstituttet). Både korttids- og langtidseksponering forverrer allerede eksisterende sykdom. Enkelte studier indikerer dessuten at langtidseksponering kan bidra til utvikling av sykdom. Det er personer med lunge- og/eller hjerte-karsykdom, diabetikere, fostre, barn og eldre som er spesielt følsomme for helseeffektene av luftforurensning (Folkehelseinstituttet). Disse gruppene utgjør ca. en tredjedel av befolkningen. I vinterhalvåret utarbeider Oslo kommune daglige varsler om luftforurensingen i Oslo, slik at følsomme personer kan ta forholdsregler. Det er utarbeidet nasjonale varslingsklasser (Statens Helsetilsyn 1999) som knytter luftforurensningsnivåer til forventede helseeffekter (se Tabell 1). Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Betegnelse forurenset forurenset forurenset Svært forurenset Helsevirkning Ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Figur 7 viser hvor ofte ulike forurensningsnivåer knyttet til varslingsklassene ble målt i Kirkeveien, på E6 ved Manglerud og på E18 ved Hjortnes i 2011. Ved Kirkeveien og i andre veinære områder i indre by var det forurenset luft, i den grad at det kunne oppleves helseeffekter, i omtrent 40-45 % av tiden på årsbasis. I de mest trafikkerte områdene i byen, som langs E6 og E18, var det forurenset luft i omtrent 50 60 % av tiden. 13

Hjortnes Manglerud Kirkeveien Figur 7 Prosent av tiden fordelt på de ulike varslingsklassene i Kirkeveien, på Manglerud og på Hjortnes i 2011. På årsbasis 2011 Vinter 2011 (jan apr. og nov des.) Sommer 2011 (mai-okt.) 15 % Svært 1 % 26 % Svært 2 % 33 % 15 % 5 % 27 % 57 % 39 % 80 % 11 % Svært 3 % 20 % Svært 6 % 31 % 28 % 2 % 51 % 35 % 43 % 70 % 17 % Svært 6 % Svært 11 % 18 % 43 % 30 % 26 % 4 % Svært 2 % 34 % 41 % 68 % Kilder: Oslo kommune Bymiljøetaten og Statens vegvesen Region øst 14

3 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? Oslo kommune tilfredsstiller ikke forskriftskravene til nitrogendioksidforurensing. Det ble derfor utarbeidet en revidert tiltaksutredning i 2010 (Statens vegvesen et al. 2010) med spesiell fokus på denne komponenten. Revidert tiltakspakke for bedre luftkvalitet ble behandlet i bystyret i februar 2011(Bystyresak 39/2011). En kort oversikt over vedtatte tiltak er gjengitt i den blå tekstboksen nedenfor. Se også Oslo kommunes miljøportal 6. Tiltak vedtatt av bystyret Trafikkreduserende tiltak Miljøeffektiv areal- og transportplanlegging Satsing på kollektivtrafikk Gang- og sykkeltiltak Utrede økte bompengesatser ved høy luftforurensning Tiltak rettet mot kjøretøy og drivstoff: Piggdekkgebyr Fremme innfasing av lavutslippskjøretøy ved avgiftsreduksjon og prioritering Utrede lavutslippssone Stille miljøkrav til kommunens egne kjøretøy, oppfordre staten til å gjøre det samme Tiltak på veinettet: Miljøfartsgrense, innføre fleksibel fartsgrense og vurdere utvidet periode Støvdempende tiltak, vurdere forlenget beredskapsperiode Beredskapsplan for akuttiltak Andre tiltak Bruk av landstrøm for skip i Oslo havn Tilskudd til utskifting av gamle vedovner med rentbrennende ovner Mobilitetsplanlegging Økokjøring Økt tilrettelegging for hjemmekontor, videokonferanser og lignende. Innfartsparkering Informasjonsstrategi ved iverksettelse av akuttiltak Utarbeide plan for økt bussfremkommelighet 6 Oslo kommunes miljøportal: http://www.miljo.oslo.kommune.no/luftkvalitet/planer_og_vedtak/ 15

Tiltak mot svevestøv opprettholdes. De viktigste tiltakene mot veistøv er piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. I tillegg er tilskudd til utskifting til rentbrennende ovner et viktig virkemiddel til å redusere utslipp fra vedfyring. Svevestøvforurensningen har gått betydelig ned etter at tiltakene ble iverksatt, og siden 2007 har grenseverdiene for svevestøv vært tilfredsstilt i Oslo. Nitrogendioksidforurensning er en større utfordring. Beregninger gjort i forbindelse med tiltaksutredningen viser at selv med den foreslåtte handlingspakken, som blant annet innebærer 10 % reduksjon i trafikkvolum, vil ikke grenseverdiene for NO 2 kunne overholdes i 2015. I ettertid har det i tillegg kommet studier som kan tyde på at utslippsfaktorene for NO 2 for lette dieselkjøretøy har vært underestimert, dvs. at utfordringene knyttet til eksosforurensning er enda større enn beregnet i forbindelse med tiltaksutredningen, jfr. avsnitt 1.2.2. Det er vedtatt at det skal lages en beredskapsplan for situasjoner med høy luftforurensning. Målet er å kunne iverksette kortvarige tiltak i slike situasjoner for å redusere antall høye timemiddelkonsentrasjoner av NO 2 7. Det foregår fortsatt en utredning av hvilken effekt ulike tiltak vil kunne ha, og av mulighetene for praktisk gjennomføring. I tillegg kan hver enkelt bidra til å bedre oslolufta, se blå faktaboks nedenfor. Hva kan du gjøre selv? Bruk piggfrie dekk Reduser bilbruken Bruk kollektive transportformer, sykle eller gå Ved innkjøp av ny bil: forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser (som CO 2 ), OG komponenter som gir dårlig lokal luftkvalitet (som partikler og nitrogenoksider) Begrens vedforbruket og/eller bytt til rentbrennede ovn eller annen oppvarmingsmetode med redusert utslipp til luft (f. eks. varmepumpe eller fjernvarme). Fyringstips: Ha god trekk og ikke stapp ovnen full. Bruk tørr ved. Ikke brenn plank som er malt, lakkert eller impregnert. Brenn heller ikke søppel, som for eksempel aviser, plast og annet husholdningsavfall. (Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet) 7 Se bl.a. byrådssak 41av 29.3.2012 - Midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensing i Oslo - på www.sak.oslo.kommune.no 16

4 Referanser Folkehelseinstituttet: www.fhi.no Folkehelseinstituttet (FHI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) (2007): Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007. ISBN 978-82-7655-504-2. Klima- og forurensningsdirektoratet: www.klif.no Lovdata: www.lovdata.no Opplysningsrådet for Veitrafikken AS: www.ofv.no Oslo kommunes miljøportal: www.miljo.oslo.kommune.no/luftkvalitet Oslo kommune Politiske saker: www.sak.oslo.kommune.no Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no Oslo kommune, Statens vegvesen region øst (2004). Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Statens vegvesen Region øst, Oslo kommune og Bærum kommune (2010): Tiltaksutredning for Oslo og Bærum kommune. Ingrid Sundvor, Dag Tønnesen, Sam Erik Walker og Leonor Tarrason (2011): NO 2 - beregninger for 2010 og 2025 i Oslo og Bærum. Bidrag fra dieselbiler og mulige tiltak. OR 62/2011. Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK-2674. Statens helsetilsyn, Oslo. TØI (2011): NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. Utfordringer og muligheter fram mot 2025. TØI rapport 1168/2011. WHO (2006): WHO Air Quality Guidelines for particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulphur dioxide. Global update 2005. Summary of risk assessment. 17