Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo

Transkript

1 Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo Juli 2018

2 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten er den viktigste kommunale etaten i arbeidet for bedre luftkvalitet. Bymiljøetaten er forurensningsmyndighet og eier av det kommunale veinettet i Oslo. Dette medfører plikter i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, herunder gjennomføring av målinger og beregninger, utarbeidelse av tiltaksutredninger samt tiltak på kommunal vei. I tillegg har Bymiljøetaten fått overført oppgaver knyttet til miljøovervåking som et ledd i miljørettet helsevern. Bymiljøetatens viktigste offentlige samarbeidspartnere for bedre luftkvalitet er Statens vegvesen Region øst, som er en stor anleggseier/forurenser i Oslo, og Helseetaten, som er helsemyndighet i byomfattende saker, samt Plan- og bygningsetaten og Oslo Havn KF. Denne årsrapporten omhandler status for luftforurensningen i Oslo i 2017, utvikling i konsentrasjoner de siste årene, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Gerd Robsahm Kjørven etatsdirektør 2

3 Oslo kommune Bymiljøetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo - Årsrapport 2017 Forfatter: Åsne Løseth: asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Rapport nr.: 18/ Dato: Stikkord: Luftkvalitet, luftforurensning, nitrogendioksid, svevestøv, NO 2, PM 10, PM 2,5, grenseverdier, forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriterier, luftkvalitet i arealplanlegging, retningslinje T-1520, luftsonekart, helseeffekter Godkjent: Terje Laskemoen Sammendrag: De viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (spesielt partikler mindre enn 10 mikrometer; såkalt PM 10 ). Forurensningsforskriften stiller minstekrav til luftkvaliteten. Tiltak rettet mot veistøv, herunder piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid, har vist seg å være viktige for å redusere konsentrasjonene av svevestøv. Imidlertid er det nødvendig å opprettholde og intensivere tiltak mot veistøv for å unngå framtidige overskridelser av grenseverdiene, særlig etter at disse ble skjerpet fra 1. januar Det ser ut til at nivåene av nitrogendioksid, som er en gass som i hovedsak stammer fra eksos, har gått noe ned siden 2012/13 som følge av renere kjøretøypark og gunstige meteorologiske forhold. Grenseverdiene i forurensningsforskriften overholdes likevel ikke. Overskridelsene er spesielt store langs hovedveiene og i andre sterkt trafikkerte områder. Tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo ble revidert i 2014 og bystyret vedtok en handlingsplan for lokal luftkvalitet i Oslo kommune fikk pålegg fra Miljødirektoratet om å revidere tiltaksutredningen fra 2014 fordi den mangler tiltak/virkemidler som viser at kommunen vil overholde grenseverdiene for NO 2. I tillegg ble grenseverdiene for svevestøv skjerpet fra Tiltaksutredningen ble derfor revidert i 2017 og en revidert handlingsplan ble vedtatt av bystyret i februar Denne inneholder både tiltak rettet mot nitrogendioksidforurensningen og tiltak mot svevestøv. Det kan også oppleves negative helseeffekter ved nivåer under grenseverdiene. Det er om lag en tredjedel av befolkningen som er følsomme for luftforurensinger. Langs sterkt trafikkerte veier vil følsomme personer kunne oppleve negative helseeffekter på over halvparten av dagene i vinterhalvåret. Alle måledata og annen bakgrunnsinformasjon finnes i vedlegget til denne rapporten. 3

4 City of Oslo Agency for Urban Environment Title: The air quality in Oslo - Report for the year 2017 Author: Åsne Løseth; asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Report nr.: 18/ Date: 2018/7/3 Keywords: Air quality, air pollution, nitrogen dioxide, NO 2, PM 10, particulate matter, the Norwegian Pollution Regulations, national targets, air quality criteria, air quality in municipal spatial planning, health effects Approved: Terje Laskemoen Abstract: The most important air pollutants in Oslo are nitrogen dioxide (NO 2 ) and particulate matter (PM 10 ). The provisions of the Norwegian Pollution Regulations set minimum standards for all outdoor air quality. Current measures to reduce air pollution, including studded-tyre fee, environmental speed limits and road dust control with magnesium chloride, have reduced particulate matter concentrations. However, to avoid future exceedances of the limit values there is a need for additional measures to reduce road dust. The limit values are not met for all components. Concentration levels of NO 2 and PM 10 are particularly high near main roads and in other heavily trafficked areas. The Norwegian Environment Agency required revision of Oslo s air quality action plan from 2014 because the plan lacked sufficient measures to show compliance with the limit values for nitrogen dioxide in In addition, Norway has set stricter limit values for particulate matter, starting from The action plan was revised in The plan includes measures to reduce both nitrogen dioxide and particulate matter. Negative health effects can also occur at levels below the limit values stipulated in the pollution regulations. About one third of the population is sensitive to air pollution. Along major roads, sensitive persons can experience adverse health effects more than half of the time in winter. All data and additional background information can be found in the appendix Vedlegg til årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. 4

5 Innhold Innhold... 5 Figurregister... 6 Tabellregister Hva er luftforurensning? Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? Hvor kommer luftforurensningen fra, og når er det forurenset luft? Hva er det som forurenser? Hvor og når er det forurenset? Hvordan overvåkes luftkvaliteten? Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2017 sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier? Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Nitrogendioksid Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? Handlingsplan for bedre luftkvalitet og arbeid med tiltaksutredninger Langsiktige tiltak Beredskapsplan og strakstiltak Arealplanlegging Vil du bidra til renere luft? Referanser

6 Figurregister Figur 1: Andel dager med forurensningsnivå i de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Hjortnes i 2016 og Figur 2: Plassering av målestasjoner pr Figur 3: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Figur 4: Årsmidler av PM Figur 5: Årsmidler av PM Figur 6: Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden Figur 7: Årsmiddel av NO Figur 8: Årsmiddelverdier for NO 2 ved utvalgte målestasjoner i årene Tabellregister Tabell 1: Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning

7 Forsidebilde: Skøyen målestasjon Foto: Bymiljøetaten 7

8 1 Hva er luftforurensning? «Luftforurensning, fremmedstoffer i luften som kan virke på menneskers helse og trivsel, eller er til skade for klima, dyr, planter, materialer eller andre deler av omgivelsene. Luftforurensende stoffer er gasser, dråper eller faste partikler, og består av ulike kjemiske forbindelser.» (Store norske leksikon). De viktigste lokalt forurensende stoffene i Oslo i dag er svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøv er partikler som deles inn etter størrelse, hvorav de viktigste er partikler mindre enn 10 mikrometer (µm), såkalt PM 10, og partikler mindre enn 2,5 µm, såkalt PM 2,5. PM 2,5 inngår dermed som en del av PM 10. Nitrogendioksid (NO 2 ) er en gass. 2 Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? «God luftkvalitet er viktig for å bevare god helse.» (Folkehelseinstituttet 2013) Både korttids- og langtidseksponering for luftforurensning forverrer allerede eksisterende sykdom. Studier viser i tillegg en sammenheng mellom langtidseksponering for luftforurensning og utvikling av sykdom. De ulike luftforurensningskomponentene tilskrives ulike helseeffekter. Helseeffekter på grunn av svevestøvforurensning er best dokumentert. Disse er knyttet til at svevestøvet kan utløse betennelsesreaksjoner i luftveiene og dermed utvikling og forverring av lunge- og hjerte- /karsykdommer. De forskjellige størrelsesfraksjonene av svevestøvet påvirker kroppen ulikt siden det er avhengig av partikkelstørrelsen hvor i kroppen partiklene avsettes. De største partiklene mellom 2,5 og 10 µm (såkalt grovfraksjon, PM 10 ) avsettes stort sett i nese, svelg og luftrør. Mindre partikler kan avsettes i lungeblærene og kan forbli der opptil flere måneder før de blir fjernet. Studier tyder på at mindre partikler også kan gå over i blodet og dermed nå andre organer og nervesystemet. Avsetning og fjerning av partikler i kroppen er også avhengig av andre faktorer som: Personer med lungesykdommer (astma, kols) har større risiko for avsetning enn friske personer Barn har større avsetning enn voksne Fysisk aktivitet fører til større innåndingsvolum og dypere inhalering som igjen fører til større avsetning På oppdrag fra Statens vegvesen beregnet Folkehelseinstituttet i 2016 sykdomsbyrden som følge av luftforurensning i Oslo (Aasvang et al 2016). Det ble tatt utgangspunkt i helsevirkninger av eksponering for svevestøv. Studien baserte seg på data fra Oslo for 2013 og det ble beregnet både helsetap og tapte leveår. Beregningene tyder på at det er ca tapte leveår i Oslo totalt per år. Basert på studien har Folkehelseinstituttet anslått at det i Oslo hvert år dør 185 mennesker for tidlig på grunn av svevestøv ( 8

9 Helseeffekter av nitrogendioksid (NO 2 ) er hovedsakelig knyttet til forverring av astma/allergi og svekket lungefunksjon. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterier basert på eksisterende kunnskap om hvilke helseeffekter komponentene gir. Kriteriene er satt slik at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene av luftforurensning uten at det oppstår negative helseeffekter. Luftkvalitetskriteriene ble revidert i 2013 (Folkehelseinstituttet 2013). Ny kunnskap om helseeffekter av svevestøv førte til at luftkvalitetskriteriene for PM 10 og PM 2,5 ble skjerpet. Denne nye kunnskapen førte også til en skjerping av lovfestede grenseverdiene for svevestøv, både PM 10 og PM 2,5 (Miljødirektoratet 2014, se også kapittel 5.1). De nye grenseverdiene trådte i kraft 1. januar I oktober 2016 fastsatte regjeringen at de helsebaserte luftkvalitetskriteriene skulle bli de nye langsiktige nasjonale mål for luftkvalitet i Norge 2. I vinterhalvåret utarbeider Oslo kommune daglige varsler om luftforurensningen i Oslo, slik at følsomme personer kan ta forholdsregler. Det opereres med nasjonale varslingsklasser som knytter korttidsverdier (time, døgn) av luftforurensning til forventede helseeffekter (se Tabell 1). Grensen mellom klassene «lite» og «moderat» forurenset luft korresponderer med luftkvalitetskriteriene, og grensen mellom «moderat» og «høyt» korresponderer med grenseverdiene i forurensningsforskriften. Varslingen er også knyttet til kommunens beredskapsplan, se kapittel

10 Tabell 1: Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning (Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet, 2015) Luftkvalitet NO2 PM10 (time) PM10 (døgn) PM2,5 (time) Svært høyt >400 >400 >150 >150 >75 Høyt Moderat PM2,5 (døgn) Helsevirkninger Helseråd Alvorlig helserisiko Følsomme grupper i befolkningen kan få helseeffekter. Luftveisirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer Lite <100 <50 <30 <25 <15 Betydelig helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Moderat helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Liten eller ingen helserisiko Personer med hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp. Utendørs aktivitet anbefales. Figur 1 viser hvor ofte ulike forurensningsnivåer knyttet til varslingsklassene ble målt i Kirkeveien og ved E18 ved Hjortnes i 2016 og Kirkeveien målestasjon representerer veinære områder i indre by. I disse områdene var det i 2017 på årsbasis mer enn «lite forurenset luft» på omtrent 22 % av dagene. I de mest trafikkerte områdene i byen, som langs E18, var det forurenset luft på omtrent halvparten av dagene i

11 Hjortnes 2016 Hjortnes 2017 T Kirkeveien 2016 Kirkeveien 2017 Figur 1: Andel dager med forurensningsnivå i de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Hjortnes i 2016 og Basert på målinger av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og NO 2. På årsbasis Vinter (jan apr. og nov des.) Sommer (mai-okt.) Høyt Svært høyt 2,7 % 0,0 % Svært høyt 0,0 % Moderat Høyt Svært høyt 1% 0% 0% Høyt Moderat 18,9 % Moderat 37,0 % 5,5 % Lite 57,5 % Lite 78,4 % Lite 99% Svært høyt 0,0 % Svært høyt 0,0 % Moderat 5% Høyt 0% Svært høyt 0% Høyt 4,4 % Høyt 8,8 % Moderat 22,1 % Moderat 39,6 % Lite 51,6 % Lite 73,5 % Lite 95% Svært høyt Svært høyt Høyt Svært høyt 0 % 0 % 1 % 0 % Høyt 10 % Høyt 20 % Lite 22 % Moderat 18 % Moderat 38 % Lite 52 % Moderat 58 % Lite 81 % Svært høyt Svært høyt Høyt Svært høyt 0 % 0 % 1 % 0 % Høyt 15 % Høyt 29 % Lite 24 % Moderat 24 % Lite 49 % Moderat 36 % Moderat 47 % Lite 75 % Kilder: Oslo kommune Bymiljøetaten og Statens vegvesen Region øst 11

12 3 Hvor kommer luftforurensningen fra, og når er det forurenset luft? 3.1 Hva er det som forurenser? Hovedkildene til luftforurensingen i Oslo per i dag er veistøv, vedfyring og eksos. Alle disse bidrar til svevestøv. PM 2,5 stammer i hovedsak fra forbrenningspartikler (fyring og eksos), mens PM 10 i tillegg inneholder partikler som stammer fra veistøv, dvs. støv fra slitasje av både veidekke, bildekk og bremser. Kjemisk sammensetning av partikkelforurensningen og - størrelse er avhengig av kildene. Gassen nitrogendioksid (NO 2 ) stammer i all hovedsak fra eksos. Lokalt kan også andre kilder, som f.eks. skip/havnevirksomhet og anleggsarbeid, bidra vesentlig til luftforurensningen. I tillegg bidrar langtransportert forurensning, dvs. forurensning som føres med vinden fra andre land/regioner. Når det gjelder eksosutslipp, har det vist seg at de stadig strengere utslippskravene som blir stilt ved EU-typegodkjenning (euroklasser) ikke nødvendigvis gir reduksjoner i utslipp i virkelig trafikk. Særlig har dieseldrevne personbiler i reell kjøring vist seg å ha høyere utslipp av ulike lokalt forurensende avgasser, da særlig NO 2, enn ved typegodkjenning. Fra høsten 2014 er den gjeldende klassen Euro 6 for lette kjøretøy og Euro VI for motorer i tunge kjøretøy. Tunge kjøretøy med Euro VI ser ut til å ha lave utslipp av alle typer lokalt forurensende stoffer. Diesel personbiler med Euro 6 har lave utslipp av partikler, men fortsatt høye utslipp av NOx/NO 2. (Hagman et al 2015) EMIROAD - Emissions from road transport vehicles EMIROAD var et treårig forskningsprogram til Statens vegvesen. Målet var å få fram ny kunnskap om reelle utslipp fra kjøretøy under nordiske forhold og ved ulike kjøreforhold samt se på mulighetene for hvordan utslipp fra transport kan reduseres. Viktige funn var: Tunge kjøretøy med Euro VI teknologi ser ut til å ha lave utslipp av lokalt forurensende stoffer og klimagasser. I en pilotstudie viste det seg imidlertid at NO x -utslippene var noe høyere i trafikk enn på laboratoriet. Det pågår en felttest i Helsinki nå. Euro 6 diesel personbiler har noe lavere NOx-utslipp enn tidligere euroklasser men fortsatt høyere utslipp enn tillatt iht. standarden. Partikkelutslippene er svært lave. Euro 6 bensin personbiler med GDI-teknologi kan ha høyere utslipp av PM og NO x enn tradisjonelle bensinbiler, men NO x -utslippene er fortsatt lavere enn fra de «reneste» dieselbilene. PM-utslippene er høyere enn fra dieselbilene, særlig ved kaldstart i kulde. Det arbeides med innføring av strengere krav til partikkelutslipp også fra bensinbiler, som forventes å være effektive innen kort tid. Kilder: TØI rapporter: 1405/2015, 1506/2016 og 1541/

13 3.2 Hvor og når er det forurenset? Det er flere faktorer som påvirker nivået av luftforurensningen, hvorav de viktigste er utslipp, nærhet til forurensningskilde(r) og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. Det er derfor til dels store forskjeller mellom de registrerte konsentrasjonene av luftforurensning ulike steder i Oslo. Områder som ligger tilbaketrukket fra trafikken og andre kilder, vil stort sett ha god luftkvalitet. Under svært stabile værforhold (såkalt inversjon) kan imidlertid også slike områder bli rammet av luftforurensing. Det er store variasjoner i luftkvaliteten i løpet av året, jfr. figur 1, og det er først og fremst om vinteren at luftforurensningen kan bli spesielt høy over kortere tid, dvs. timer eller døgn. Det er i perioder der både utslippene og meteorologien ligger spesielt til rette for det. I slike situasjoner vil forurensningen til dels kunne reduseres med kortsiktige og tidsbegrensete tiltak (såkalte strakstiltak som f.eks. dieselforbud). På sommeren er det stort sett god luftkvalitet i hele Oslo. Dette skyldes at det da er mer ustabile luftmasser, noe som gir god utlufting av forurensningen. I tillegg er det mindre utslipp på sommeren dvs. ingen piggdekkbruk og kaldstart av motorer og lite fyring. Over et helt år (årsmiddel) bidrar vintermånedene mest, men konsentrasjonen er til dels forhøyet gjennom hele året. For å redusere forurensningen på årsbasis må det derfor iverksettes langsiktige og vedvarende tiltak. Områder som er mest utsatt for luftforurensning per i dag er sentrale deler av Oslo innenfor Ring 3, spesielt fjordnære deler av sentrum og områder langs E18 dalbunnen i Groruddalen mellom RV4/Trondheimsveien og E6 områder langs hovedveiene, dvs. ringveiene, Europaveiene og øvrige riksveier (Bymiljøetaten 2017) 13

14 4 Hvordan overvåkes luftkvaliteten? I 2017 ble luften overvåket ved tolv målestasjoner i Oslo, se Figur 2. I tillegg ble det i oktober opprettet en ny stasjon langs E6 ved Alna senter. Alle stasjoner måler hele året. Ni stasjoner er plassert langs veiene og fire stasjoner er plassert i såkalt bybakgrunn, dvs. i parker eller på andre steder som ligger noe tilbaketrukket fra større veier. Målenettverket er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune. Dessuten finnes det en meteorologimast på Valle Hovin som er tilknyttet luftkvalitetsmålingene. Denne har vært under flytting og ble satt opp igjen sent på høsten Figur 2: Plassering av målestasjoner pr Grønt representerer skoger og parker, og beige representerer bebyggelse. Målestasjonen langs E6 ved Alna, som ble opprettet i oktober 2017, er ikke vist på kartet. Kilde: Statens vegvesen Region øst Ved alle de veinære stasjonene og på Breivoll måles det nitrogenoksider (NO x /NO 2 ) og svevestøv (generelt både PM 10 og PM 2,5, i Åkebergveien måles for tiden kun PM 10 ). På bakgrunnsstasjonene Skøyen og Sofienbergparken måles det kun svevestøv (hhv. PM 10, og PM 10 og PM 2,5 ). På bakgrunnsstasjonen på Grønland måles det kun gasser, dvs. nitrogendioksid, ozon og svoveldioksid. Enkelte målestasjoner måler også andre komponenter, som benzen og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). For detaljert informasjon, se tabell 1 i vedlegget. 14

15 På nettstedet kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo 3. Nye data kommer inn hver time, året rundt. Her finner man også rapporter og annen informasjon om lokal luftkvalitet De siste årene har det kommet flere typer mindre og rimeligere måleenheter på markedet, såkalt mikrosensorer. Kvaliteten til disse veldig variabel og de krever omfattende kalibrering. Bruken er for det meste fortsatt på forskningsstadiet. Bymiljøetaten er involvert i flere prosjekter, blant annet i samarbeid med Telia og NILU, i samarbeid med Innosense 4 og i HackAir ( for å teste denne type måleutstyr og dets anvendelsesmuligheter for å kartlegge luftforurensning i byen. 3 Nettstedet driftes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), på vegne av Miljødirektoratet og Vegdirektoratet/Statens vegvesen. Disse aktørene har alle sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten

16 5 Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2017 sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier? I Norge finnes det lovfestede grenseverdier for lokal luftkvalitet 5. Disse omfatter mange flere komponenter enn det som omtales i denne rapporten. For de fleste komponentene tilfredsstiller Oslo forskriftskravene (se også vedlegget til denne rapporten). Forskriften inneholder grenseverdier for både korttidsmidler (f.eks. timemiddel for NO 2 og døgnmiddel for PM 10 ) og langtidsmidler (som regel årsmiddel). Grunnen til dette er at luftforurensning kan medføre forskjellig type helseeffekter ved korttids- og langtidseksponering (se også kapittel 2). 5.1 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Grenseverdier for svevestøv Forurensningsforskriften setter grenseverdier for døgnmiddel og årsmiddel av PM 10 og for årsmiddel av PM 2,5. Grenseverdiene ble innskjerpet fra i tråd med anbefalinger fra Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (Miljødirektoratet 2014). Grenseverdiene som var gjeldende i 2015 ble innført fra for PM 10 og for PM 2,5. Tidligere og nye grenseverdier Grenseverdi i µg/m til 2015 Fra 2016 PM 10 år PM 10 døgn 50 Med maksimalt 35 tillatte overskridelser 50 Med maksimalt 30 tillatte overskridelser PM 2,5 år Etter Oslos første tiltaksutredning i 2004/2005 (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004) ble det iverksatt en rekke avbøtende tiltak for å begrense svevestøvforurensningen. (Se kapittel 6 for en nærmere beskrivelse av tiltak mot luftforurensning). Tiltakene har samlet sett ført til at nivået på korttidsmidler av PM 10 har gått betydelig ned. Det er nesten ikke blitt målt overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i Oslo etter 2006, se Figur 3. I 2017 ble det registrert forholdsvis lave verdier av PM 10. Høysesong for forurensing fra veistøv er vårmånedene i piggdekksesongen. I 2017 var det ikke lange perioder med tørt vær på våren. I slutten av april og tidlig i mai var det til og med flere episoder med snøfall. 5 Se forurensingsforskriften (FOR ) på 16

17 Antall overskridelser PM10 Det ble også registrert noe lavere konsentrasjoner av fint svevestøv, PM 2,5, der vedfyring er den viktigste lokale kilden. De registrerte nivåene har sammenheng med værforholdene i 2017, særlig temperatur og nedbør. Likevel var det kortere perioder med forhøyede nivåer av svevestøv som følge av oppvirvlet veistøv på tørre dager vår og høst, samt svevestøv fra vedfyring på kalde vinterdager. Det var også perioder med forhøyede konsentrasjoner som følge av langtransportert luftforurensning, dvs. forurensning som føres med vinden fra andre regioner/land. For eksempel ble det i begynnelsen av februar registrert høyt forurensningsnivå av PM 2,5 flere steder på Østlandet som følge av svevestøv som var ført hit med vinden 6. Figur 3: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Det tillates maksimalt 30 døgn i løpet av et kalenderår der den midlere døgnkonsentrasjonen overstiger 50 µg/m 3. Grenseverdien trådte i kraft i 2005 og ble skjerpet fra Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy allé Smestad Hjortnes Åkebergveien Breivoll Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Grenseverdiene for årsmiddel av svevestøv er oppfylt, både for PM 10 og PM 2,5, se Figur 4 og Figur

18 Årsmiddelkonsentrasjon PM2.5 [µg/m3] Årsmiddelkonsentrasjon PM10 [µg/m3] Figur 4: Årsmidler av PM (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden 2005 og ble skjerpet fra Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen Sofienbergp. Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien RV4 Smestad Breivoll Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Figur 5: Årsmidler av PM (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende fra 2015 og ble skjerpet fra Kirkeveien Manglerud Bygdøy allé Alnabru Hjortnes Sofienbergparken Åkebergveien RV4 Smestad Breivoll Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 18

19 Antall overskridelser NO2 5.2 Nitrogendioksid Grenseverdier for nitrogendioksid, NO 2 : Forurensningsforskriften setter grenseverdier for timemiddel og årsmiddel av NO 2. Grenseverdiene har vært gjeldende fra Grenseverdi i µg/m 3 NO 2 år 40 NO 2 time 200 Maksimalt 18 tillatte overskridelser I 2017 ble det registrert færre enn 18 overskridelser av timegrenseverdien for nitrogendioksid ved alle målestasjonene. Med unntak av i 2014 og 2017 har denne grenseverdien blitt overskredet alle år etter at den trådte i kraft i Figur 6: Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden Det tillates maksimalt 18 timer i løpet av et kalenderår der den midlere timekonsentrasjonen overstiger 200 µg/m 3. Grenseverdien trådte i kraft i Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien Breivoll E6 Alnabru Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Overskridelser av grenseverdien for timemiddel tilsvarer varslingsklassen høyt (se Tabell 1). Slike overskridelser inntreffer typisk på kalde, vindstille vinterdager som følge av eksosforurensning. De fleste overskridelsene inntreffer følgelig i sterkt trafikkerte områder. Grenseverdien for årsmiddel av NO 2 ble overskredet ved Hjortnes og Bygdøy allé målestasjoner i Oslo i 2017, se Figur 7. Ved enkelte andre målestasjoner ligger registrerte verdier tett opp mot grenseverdien. Overskridelse av grenseverdien for årsmiddel skyldes at det generelle nivået av NO 2 er for høyt, og ekstra høyt i vinterhalvåret. Det kreves langsiktige og vedvarende tiltak for å få bukt med dette problemet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6. 19

20 Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Likevel ser det ut til at årsmiddelverdiene etter 2012/13 generelt har gått nedover, både langs sterkt trafikkerte veier som f.eks. Hjortnes og Manglerud og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt, som Kirkeveien og Grønland, se Figur 8. Denne nedgangen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av reduserte utslipp som følge av en stadig renere kjøretøypark og gunstige meteorologiske forhold, dvs. relativt få og kortvarige perioder med stabilt vær og lite vind. Figur 7: Årsmiddel av NO 2 for årene (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende fra År Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien RV4 Smestad Breivoll Grenseverdi Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Figur 8: Årsmiddelverdier for NO 2 ved utvalgte målestasjoner i årene År Manglerud Hjortnes Kirkeveien Grønland Grenseverdi Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 20

21 6 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? 6.1 Handlingsplan for bedre luftkvalitet og arbeid med tiltaksutredninger Siden forurensningsforskriftens grenseverdier overskrides i Oslo kommune må det utarbeides tiltaksutredning, jf. forurensningsforskriftens 7-9. I 2014 ble den tredje tiltaksutredningen for Oslo utarbeidet. Miljødirektoratet vurderte Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum som faglig godt gjennomarbeidet, men at den ikke tilfredsstilte kravene i forurensingsforskriften (kapittel 7, vedlegg 5). Hovedgrunnene til dette var at: Utredningen manglet tiltak og virkemidler som viste at Oslo kommune ville overholde grenseverdiene for NO 2 frem mot 2020 Det måtte legges til grunn tilgjengelige tiltak og virkemidler. Derfor fikk Oslo kommune pålegg fra Miljødirektoratet om å revidere tiltaksutredning, både faglig utredning og handlingsplan. I 2017 utarbeidet Oslo kommune, i samarbeid med Statens vegvesen, en revidert tiltaksutredning. En tiltaksutredning skal munne ut i en handlingsplan som må vedtas politisk. Saken Revidert handlingsplan for bedre luftkvalitet i Oslo ble behandlet av Oslo bystyre i slutten av februar 2018 (Bystyresak 42/2018). Den reviderte tiltaksutredningen viser at forurensningen ventes å reduseres betydelig fram mot 2020, først og fremst som følge av en renere kjøretøypark. Det vil imidlertid fortsatt være områder der det er fare for overskridelser av grenseverdiene for både NO 2 og PM 10 i 2020 dersom det ikke iverksettes flere tiltak. Dette gjelder særlig områder langs E6 og E18 og fjordnære deler av sentrum. For å komme under grenseverdiene viser utredningen at det bl.a. er nødvendig med en ytterligere endring i kjøretøyparken, en generell trafikkreduksjon og reduserte utslipp fra havna (Bymiljøetaten 2017). Den vedtatte handlingsplanen inneholder både strakstiltak for perioder med ekstra høy luftforurensning og generelle tiltak for å bedre luftkvaliteten i Oslo på permanent basis Langsiktige tiltak De generelle tiltakene i handlingsplanen er rettet mot utslippsreduksjon fra trafikk, vedfyring og Oslo havn. Videre skal det samarbeides med Statens vegvesen om nødvendige tiltak langs statlige veier. I tillegg er det vedtatt flere tiltak i andre sammenhenger som f.eks. tiltak på arealbruk og parkering, tiltak som skal forankres i Oslopakke 3 og eksisterende tiltak på statlig vei, som miljøfartsgrense. Noen av tiltakene har allerede blitt gjennomført i flere år og opprettholdes eller styrkes i den reviderte handlingsplanen. Renhold av veier og gatenett og tilskuddsordningen for utskifting

22 av gamle vedovner er eksempel på dette. Andre tiltak er ment å forsere overgang til elektriske varebiler og å få innført nullutslippsteknologi for Nesoddensambandet og øybåttjenesten. Revidert avtale Oslopakke 3 8 innebærer økte satser i bomringen med tids- og miljødifferensiering. Første trinn ble innført fra 1. oktober Nullutslippsbiler passerer fortsatt gratis. Dieselbiler betaler noe mer enn bensinbiler, og eldre tunge kjøretøy betaler mer enn de av nyere modell (Euro VI). Det er nå også dyrere å kjøre gjennom bomringen i rushtidene enn utenom. Tall fra Fjellinjen viser at det i løpet av 2017 har vært en betydelig vekst i andelen passeringer med nullutslippsbiler. I samme periode falt andelen passeringer med dieselbiler noe. Også for tunge kjøretøy var det en vesentlig utvikling i 2017, med vekst i andelen passeringer av kjøretøy godkjent med Euro VI. Tall fra Fjellinjen viser også en nedgang i det totale antallet passeringer. Det er det siste året observert en trafikkreduksjon på ca. 5 %. Dette kan settes i sammenheng med endringene og viser at innførte tiltak har gitt ønsket og forventet effekt Beredskapsplan og strakstiltak Ved fare for overskridelser av grenseverdiene for timemiddel av NO 2 og/eller døgnmiddel av PM 10, må kommunene også lage en beredskapsplan som beskriver hva som skal gjøres ved overskridelser. Oslo kommune har laget en beredskapsplan for situasjoner med høy luftforurensning av NO 2. Den blir gjeldende når det er ventet overskridelser av timemiddel for NO 2 der følgende to vilkår må være oppfylt: Større geografisk utbredelse: forurensningssituasjonen gjelder større områder, med negative helseeffekter for et betydelig antall mennesker Lengre varighet: varslet varighet to dager eller mer Slike episoder oppstår under spesielle værforhold, når kald luft, mot normalt, stenges inne ved bakken (såkalt inversjon) over flere dager. Siden episoder med spesielt høy luftforurensning er betinget av visse værforhold vil dette oppstå relativt sjeldent. I Revidert handlingsplan for bedre luftkvalitet i Oslo (Bystyresak 42/2018) er tiltaket med midlertidig kjøreforbud for dieselbiler opprettholdt som strakstiltak på dager med høy luftforurensning. For at tiltaket skulle kunne iverksettes ble en lokal forskrift 9 utarbeidet og vedtatt høsten Forskriften ble revidert i 2017/18, og det ble utarbeidet en veileder. I den reviderte handlingsplanen ble det også vedtatt midlertidig økte bomtakster for diesel personbiler og dieseldrevet varetransport med eldre enn Euro VI-teknologi (også kalt miljødifferensierte beredskapstakster). Søknad om å få innføre dette er sendt til Samferdselsdepartementet. Gjeldende takstforskrift 10, som ble fastsatt , er ikke miljødifferensiert, dvs. at den også omfatter kjøretøy som har lave NO X -utslipp. 8 Oslo kommune og Akershus fylkeskommune (2016 og 2017): Revidert avtale Oslopakke 3 for og tilleggsavtale

23 Høy luftforurensning fra eksos og dieselforbud i januar 2017 De høyeste konsentrasjonene av nitrogendioksid (NO 2 ) forekommer om vinteren. Det hender i enkelte perioder at temperaturen mot normalt er lavest ved bakken. Dette fenomenet kalles inversjon. Den kalde lufta stenges da inne ved bakken, det er lite luftutskifting og luftforurensningen samler seg opp. Ved slike forhold kan større områder av byen rammes av luftforurensing. Hovedkilden til NO 2 i Oslo er eksos, spesielt fra dieselkjøretøy. Forskrift om dieselforbud ved luftforurensning, Oslo gir mulighet til å forby bruk av dieseldrevne kjøretøy på kommunale veier (og deler av Ring 1) i slike situasjoner. I midten av januar 2017 var det varslet værforhold som kunne medføre høy luftforurensning fra eksos (NO 2 ) over større områder av byen. På bakgrunn av dette ble det innført dieselforbud i Oslo tirsdag 17. januar. Dette ble i stor grad akseptert og fulgt av befolkningen. Den oppnådde reduksjonen i dieselbiler er beregnet å kunne medføre en reduksjon i eksosutslipp på ca %. Lufta var lite forurenset dagen med dieselforbud. Dette skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av at været den aktuelle dagen ble mer ustabilt enn ventet og at tiltaket førte til mindre utslipp. Grunnet endring i værprognosene ble dieselforbudet opphevet kl. 18 samme dag. 6.2 Arealplanlegging God og effektiv areal- og transportplanlegging er det viktigste langsiktige tiltaket for å redusere luftforurensning og eksponering. Imidlertid er det områder som i dag er utsatt for luftforurensning. Det er derfor viktig at luftforurensning og eksponering håndteres i plansaksbehandling, både i enkeltsaker og i områdeutvikling. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) trådte i kraft i 2012 og har til hensikt å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det har blitt utarbeidet luftsonekart for Oslo (jfr. T-1520, Bymiljøetaten 2013) i 2013 som også ligger ved kommuneplan Oslo mot 2030 ( 23

24 6.3 Vil du bidra til renere luft? Hver enkelt kan bidra til å bedre oslolufta, se blå faktaboks nedenfor. Hva kan du gjøre selv? Reduser bilbruken Bruk piggfrie dekk Bruk kollektive transportformer, sykle eller gå Unngå tomgangskjøring Ved innkjøp av ny bil: forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser (som CO 2 ), OG komponenter som gir dårlig lokal luftkvalitet (som partikler og nitrogenoksider). Begrens vedforbruket Bytt til rentbrennede ovn Bytt til annen oppvarmingsmetode med redusert utslipp til luft (f. eks. varmepumpe eller fjernvarme) Fyr riktig! (Oslo kommune - Brann og redning, Bymiljøetaten, Klimaetaten) Bygg bålet lagvis Bruk tørr ved Bruk tennbriketter. Tenn fra toppen. Sørg for nok luft Skru av kjøkkenvifta Åpne ventiler La døren stå på gløtt i ca. 5 min. Ikke brenn plank som er malt, lakkert eller impregnert eller søppel, som for eksempel melkekartonger, plast og annet husholdningsavfall. 24

25 7 Referanser Aasvang GM, Låg M, Schwarze P. (2016): Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning i Oslo, Folkehelseinstituttet. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bymiljøetaten (2013). Luftsonekart for Oslo for PM 10 (svevestøv) og NO 2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T Notat datert Saksnummer 12/ Bymiljøetaten (2017). Revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Oslo Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet (2013): Luftkvalitetskriterier - Virkninger av luftforurensning på helse. Rapport 2013:9. Hagman, Rolf, Christian Weber og Astrid H. Amundsen (2015): Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover? Avgasmålinger Euro 6/VI status TØI rapport 1407/2015. Lovdata: Miljødirektoratet (2014): Grenseverdier og nasjonale mål - Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet. M Oslo kommune, Bærum kommune og Statens vegvesen (2014): Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum Oslo kommune Politiske saker: Store norske leksikon: 25