Kritiske snitt utover tradisjonelt bindingsverk som beregnes er mønsås, drager over vindus felt, taksperrer og forankring av vindkrefter.

Like dokumenter
SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

ffsimien Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater vintersimulering

SIMIEN Resultater sommersimulering

SIMIEN Evaluering lavenergihus

TEGNINGSLISTE VVS GRUNNLAG TOTALENTREPRISE

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

SIMIEN Evaluering passivhus

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Resultater av evalueringen

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Resultater av evalueringen

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx


SIMIEN Evaluering TEK 10

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Søknad om igangsettingstillatelse

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

HOS Depotbygg - Energiberegninger

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Prosjektingeniører Rev. Dato Sign

Energivurdering av Marienlyst skole

ENERGIBEREGNING AV SANDFJÆRA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning Bygget generelt Forutsetninger 2

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Energikonsept Strindveien 4

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

Monika Zandecka Ulimoen /5

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALFARET SYKEHJEM KALFARVEIEN 20

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes Eiendomsselskap KF. Energiberegning TEK10 med vurdering mot lavenergistandard OPPDRAGSGIVER EMNE

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Rapport MULTICONSULT. Mandal VGS. Energi. Energiutredning Mandal VGS. Vest Agder Fylkeskommune. Ikke begrenset

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

RAPPORT LEKKASJEMÅLING

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Transkript:

Prosjektering og utførelse tiltak, 60/347 Konstruksjonen '71(tiWf å Snølast i henhold til Eurocode 1, Laster på konstruksjoner, snølaster. NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008 Tabell NA 4.1(901)- Karakteristisk snølast på mark for kommuner, Ørland gii en snølast på 3.0kN/m2. Dette gir da dimensjonerende snølast på dette taket på 1,92kN/m2. Vindpåkjenning i henhold til Eurocode 1, Laster på konstruksjoner, vindlaster. NS-EN 1991-1- 4:2005+NA:2009. Tabell NA 4(901.1)-Referansevindhastighet for kommunene, Ørland Kritiske snitt utover tradisjonelt bindingsverk som beregnes er mønsås, drager over vindus felt, taksperrer og forankring av vindkrefter. Mønsås over stue/kjøkken beregnes til å være minst HE-A 160. Velger å benytte HE-A 200 for å oppnå ønsket nedbøyning. Over vindusfelt Vest side er det beregningsmessig nødvendig med HE-A 100. Velger å benytte HE-A 140 pga ønske om mindre nedbøyning. Over vindusfelt Øst side er det beregningsmessig nødvendig med HE-A 140. Velger å benytte HE-A 160 over dette felt. (Beregninger NS-EN 1993-1-1 og stålkonstruksjoner, profiler og formler) Taksperrene må utføres med 198X48. (Beregninger NS-EN 1995-1-1 og Trehusboka tab 10.2.1.) Ved å feste bunnsvill med ekspansjonsbolter vil dette være tilstrekkelig for å oppta vindkrefter i Øst og Vest retning. Velger å benytte 2 stk gjengejern som går ifra toppsvill og ned til betongplate.

Vindkrefter på ende veggene i Nord og Sør retning blir ført ned til betongplate ved å benytte skrå bånd. NS-EN 1990-1-4, NS-EN 1995-1-1 og Trehusboka Kap 9. Utførelse Tiltaket utføres med plate støpt på isolert grunn. Tomta ligger på en fjell knaus. Jordmasser skrapes vekk. Ujevnheter i byggetomt blir fylt med knust stein/pukk. Finavretting med sand. Deretter komprimeres hele puten med vibrerende maskin. Platen isoleres med EXP 200mm og med trykkfast isolasjon under bankett og under søylepunkter. Armert påstøp med 10cm betong. Reisverk utføres med tradisjonelt bindingsverk i tre. Stendere i 148x48 og krysslekting innvendig med 48x48. I mellom utlekting og stender tettes bygget med fiberarmert vindsperreduk. Imellom stender og krysslekting legges dampsperra i plast. Dette gjør at elektriske føringer og rør legges i krysslektlaget og man slipper å punktere dampsperren med tekniske føringer. Mønsås over stue/kjøkken blir utført med stålbjelke IPE 200. Takkonstruksjonen utføres som sperretak med taksperrer i tre. Taket bygges som luftet tak. Tak oppbygningen består av sperrer i 198X48. På oversiden kommer vindsperren som går kontinuerlig ifra vegg, over tak til vegg motsatt side. Deretter en opplekting på 48X48 for lufting av tak og taktro på tvers. Taktekking. På undersiden legges dampsperren og det krysslektes med 48X48. Deretter kommer takkledningen. Energi Alle bygningsdeler bygges innenfor kravene gitt i TEK 14-5. Veggen som bygges får en U-verdi på 0,22 W/m2K. (Byggforsk byggdetaljblad 471.012, tab 211) Takkonstruksjonen får en samlet U-verdi på 0,17 W/m2K. (Byggforsk byggdetaljblad 471.013, tab 32) 11 Vinduer og dører har en U-verdi på 1,2 W/m2K Golv på grunn får en samlet U-verdi på 0,18 W/m2K Oppvarming skal skje med varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Samlet vil denne fritidsboligen få et energiforbruk på 146kWh/m2 per år. Detter er innenfor TEK krav som stilles. Se vedlagt Energiberegning ifra Simien. Dette gjelder for kontinuerlig drift igjennom hele året (365 dager). En fritidsbolig som denne vil bli brukt i 4uker + 15 helger i året. Dette gir ca 73 dager i året. Dermed vil reelt energiforbruk i dette tiltaket bli 20 % av totalen, som svarer til 30 kwh/m2per år. Mvh Bjørnar amstad

tc: `SIMIEN idw5t Resultater årssimulering (50/3 17- Energipost la Romoppvarming lb Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2 Varmtvann (tappevann) 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt netto energibehov, sum 1-6 Energibudsjett Energibehov 7140 kwh 429 kwh 3276 kwh 803 kwh 3 kwh 1863 kwh 2570 kwh 0 kwh 0 kwh 16084 kwh Spesifikt energibehov 64,9 kwh/m2 3,9 kwh/m2 29,8 kwh/m2 7,3 kwh/m2 0,0 kwh/m2 16,9 kwh/m2 23,4 kwh/m2 0,0 kwh/m2 0,0 kwh/m2 146,2 kwh/m2 Ener ivare la Direkte elektrisitet lb El. til varmepumpesystemer lc El. til solenergisystemer 2 Olje 3 Gass 4 Fjemvarme 5 Biobrensel 6. Annen energivare Totalt levert energi, sum 1-6 Levert energi til bygningen (beregnet) Levert ener i 10149 kwh 1466 kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh 1956 kwh 0 kwh 13571 kwh Spesifikk levert energi 92,3 kwh/m2 13,3 kwh/m2 0,0 kwh/m2 0,0 kwh/m2 0,0 kwh/m2 0,0 kwh/m2 17,8 kwh/m2 0,0 kwh/m2 123,4 kwh/m2 Energivare la Direkte elektrisitet lb El. til varmepumpesystemer lc El. til solenergisystemer 2 Olje 3 Gass 4 Fjernvarme 5 Biobrensel 6. Annen energivare Totalt utslipp, sum 1-6 SIMIEN; Resultater årssimulering Årlige utslipp av CO2 Utslipp Spesifikt utslipp 3603 kg 32,8 kg/m2 520 kg 4,7 kg/m2 0 kg 0,0 kg/m2 0 kg 0,0 kg/m2 0 kg 0,0 kg/m2 0 kg 0,0 kg/m2 98 kg 0,9 kg/m2 0 kg 0,0 kg/m2 4221 kg 38,4 kg/m2 Side 1 av 21

;SIMIEN imew...4 Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Brukernavn: Student Energivare la Direkte elektrisitet lb El. til varmepumpesystemer lc El. til solenergisystemer 2 Olje 3 Gass 4 Fjemvarme 5 Biobrensel 6. Annen energivare 0 Arlige energikostnader, sum 1-6 Kostnad kjøpt energi Energikostnad Spesifikk energikostnad 8119 kr 73,8 kr/m2 1173 kr 10,7 kr/m2 0 kr 0,0 kr/m2 0 kr 0,0 kr/m2 0 kr 0,0 kr/m2 0 kr 0,0 kr/m2 1271 kr 11,6 kr/m2 0 kr 0,0 kr/m2 10563 kr 96,0 kr/m2 SIMIEN; Resultater årssimulering Side 2 av 21

XTSIMIEN idffir.t Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Arlig energibudsjett la Romoppvarming 44,4 % lb Ventilasjonsvarme 2,7 % Tappevann 20,4 % 5 Teknisk utstyr 16,0 % Vifter 5,0 % Belysning 11,6 % la Romoppvarming lb Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2 Varmtvann (tappevann) 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt netto energibehov, sum 1-6 7140 kwh 429 kwh 3276 kwh 803 kwh 3 kwh 1863 kwh 2570 kwh 0 kwh 0 kwh 16084 kwh SIMIEN; Resultater årssimulering Side 3 av 21

FSIMIEN Resultater årssimulering Brukernavn: Student Levert energi til bygningen (beregnet) la Direkte elektrisitet 74,8 % 5 Biobrensel 14,4 % 1b El. til varmepumpesystemer 10,8 % la Direkte elektrisitet lb El. til varmepumpesystemer lc El. til solenergisystemer 2 Olje 3 Gass 4 Fjernvarme 5 Biobrensel 6. Annen energivare Totalt levert energi, sum 1-6 SIMIEN; Resultater årssimulering Side 4 av 21

iffir'simien 41111111 "18...1CResultater årssimulering Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap tak 17,0 % 111 Varmetap gulv 11,6 % Varmetap yttervegger 14,8 % Varmetap ventilasjon 7,2 % Varmetap vinduer/dører 35,1 % Varmetap infiltrasjon 8,9 % Varmetap kuldebroer 5,4 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall 0,16 W/m2K 0,19 W/m2K 0,13 W/m2K 0,39 W/m2K 0,06 W/m2K 0,10 W/m2K 0,08 W/m2K 1,11 W/m2K SIMIEN; Resultater årssimulering Side 5 av 21

TSIMIEN Resultater årssimulering [kwh] Månedlig netto energibehov 2500 2250 2000 1750 1500 1250 1000 750 500 250 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des la Romoppvarming lb Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling SIMIEN; Resultater årssimulering Side 6 av 21

rsimien Resultater årssimulering [kwh] 3000 Månedlig varmebalanse 2000 1000 0-1000 -2000-3000 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Romoppvarming Varmegjenvinner (ventilasjon) Ventilasjonsvarme (varmebatterier) Varmtvann Vifter (ventilasjon) Belysning Teknisk utstyr Personer Sol Romkjøling (lokal kjøling) Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Infiltrasjon (luftlekkasjer) Ventilasjon Transmisjon (bygningskropp) SIMIEN; Resultater årssimulering Side 7 av 21

SIMIEN Resultater årssimulering Brukernavn: Student Månedlige temperaturdata (lufttemperatur) Måned Midlere ute Maks. ute Min. ute Midlere sone Maks. sone Min. sone Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SIMIEN; Resultater årssimulering Side 8 av 21

SIMIEN dipp 5( Resultater årssimulering Tem p. [t] 39 Arlig temperaturvarighet 35 II, 31 27 23 19 15 11 7 3-1 1, - 5-9 1-13 -17-21 - 25 0 1000 2000 3000 1 Varighet utetemperaturur 2, Varighet Iufttemperatur.3. Varighet operativ temperatur i 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 Tid [h] SIMIEN; Resultater årssimulering Side 9 av 21

;SIMIEN dme...eresultater årssimulering Tem p. [t] Arlig temperaturvarighet i arbeidstiden 39 38 37 36 35 II, 34 33 32 31 30 29 28 27-26 25 24 23 22 21 20 19 11, 18 Tid [h] 0 500 100015002000250030003500400045005000550060006500700075008000850090009500 1 Varighet lufttemperatur (i arbeidstiden) 2 Varighet operativ temperatur (i driftstiden) SIMIEN; Resultater årssimulering Side 10 av 21

FSIMIEN.44 Resultaterårssimulering [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming 5000 4000 3000 2000 1000 111, 0 Tid [h] 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 1 Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2. Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) SIMIEN; Resultater årssimulering Side 11 av 21

`SIMIEN offi5g Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Brukernavn: Student la Direkte elektrisitet 5 Biobrensel 1b El. til varmepumpesystemer Inndata energiforsyning Systemvirkningsgrad: 0,90 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 355 g/kwh Andel romoppvarming: 10,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Systemvirkningsgrad: 0,73 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,65 kr/kwh CO2-utslipp: 50 g/kwh Andel romoppvarming: 20,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 0,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Systemvirkningsgrad: 3,41 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 355 g/kwh Andel romoppvarming: 70,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 0,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, s esifikt: 0,0 % SIMIEN; Resultater årssimulering Side 14 av 21

FSIMIEN.Resultater årssimulering Brukernavn: Student Totalt areal Retning (0=Nord, 180=Sør) Innv. akkumulerende sjikt Konstruksjon Inndata fasade/yttervegg Yttervegg nord (fasade) 25,4 m2 0 Trepanel/treplate 15 mm Varmekapasitet 4,6 Wh/m2K 36mm bindingsverk, 200mm isolasjon Uverdi: 0,21 W/m2K Antall vinduer Høyde vindu(er) Bredde vindu(er) Karm-/ramme faktor Total U-verdi (rute+karm/rammekonstr.) Konstant (fast) solskjerming Inndata vinduselement Vinduer nord (Vindu(er) på Yttervegg nord) 3 1,00 m 1,00 m 0,20 1,20 W/m2K To lag glass, hvorav det indre er energispareglass Total solfaktor: 0,55 Totalt areal Retning (0=Nord, 180=Sør) Innv. akkumulerende sjikt Konstruksjon Inndata fasade/yttervegg Yttervegg øst (fasade) 33,4 m2 90 Trepanel/treplate 15 mm Varmekapasitet 4,6 Wh/m2K 36mm bindingsverk, 200mm isolasjon Uverdi: 0,21 W/m2K SIMIEN; Resultater årssimulering Side 16 av 21

5..-1F'SIMIEN _..! Resultater årssimulering Antall vinduer Høyde vindu(er) Bredde vindu(er) Karm-/ramme faktor Karm/rammekonstruksjon Vindustype Konstant (fast) solskjerming Overheng Inndata vinduselement Vinduer øst (Vindu(er) på Yttervegg øst) 11 1,00 m 1,00 m 0,20 U-verdi: 1,30 W/m2K Kuldebroverdi: 0,08 W/mK Egendefinert Uverdi: 1,20 W/m2K To lag glass, hvorav det indre er energispareglass Total solfaktor: 0,55 Dybde : 1,20 m Avstand fra vindu: 0,10 m Areal inkl. karm/ramme Dørtype Inndata ytterdør Dør øst (ytterdør) 1,6 m2 Godt isolert dør Uverdi: 1,20 W/m2K Totalt areal Retning (0=Nord, 180=Sør) Innv. akkumulerende sjikt Konstruksjon Inndata fasade/yttervegg Yttervegg sør (fasade) 25,4 m2 90 Trepanel/treplate 15 mm Varmekapasitet 4,6 Wh/m2K 36mm bindingsverk, 200mm isolasjon Uverdi: 0,21 W/m2K SIMIEN; Resultater årssimulering Side 17 av 21

11;SIMIEN Resultater årssimulering Antall vinduer Høyde vindu(er) Bredde vindu(er) Karm-/ramme faktor Karm/rammekonstruksjon Vindustype Konstant (fast) solskjerming Inndata vinduselement Vinduer sør (Vindu(er) på Yttervegg sør) 2 1,00 m 1,00 m 0,20 U-verdi: 1,30 W/m2K Kuldebroverdi: 0,08 W/mK Egendefinert Uverdi: 1,20 W/m2K To lag glass, hvorav det indre er energispareglass Total solfaktor: 0,55 Totalt areal Retning (0=Nord, 180=Sør) Innv. akkumulerende sjikt Konstruksjon Inndata fasade/yttervegg Yttervegg vest (fasade) 31,0 m2 240 Trepanel/treplate 15 mm Varmekapasitet 4,6 Wh/m2K 36mm bindingsverk, 200mm isolasjon Uverdi: 0,21 W/m2K Antall vinduer Høyde vindu(er) Bredde vindu(er) Karm-/ramme faktor Karm/rammekonstruksjon Vindustype Konstant (fast) solskjerming Inndata vinduselement Vinduer vest (Vindu(er) på Yttervegg vest) 12 1,00 m 1,00 m 0,20 U-verdi: 1,30 W/m2K Kuldebroverdi: 0,08 W/mK Egendefinert Uverdi: 1,20 W/m2K To lag glass, hvorav det indre er energispareglass Total solfaktor: 0,55 SIMIEN; Resultater årssimulering Side 18 av 21

`SIMIEN diii5e Resultater årssimulering Simuleringsnavn: kssimulering Totalt areal Retning (0=Nord, 180=Sør) iii, Takvinkel Innv. akkumulerende sjikt Konstruksjon Inndata yttertak Tak (yttertak) 115,0 m2 180 32,0 Trepanel/treplate 15 mm Varmekapasitet 4,6 Wh/m2K Egendefinert Uverdi: 0,18 W/m2K f L Oppvarmet gulvareal Gulvtype Utvendig omkrets Tykkelse grunnmur Grunnforhold 9 Ekstra kantisolering Innv. akk. sjikt gulv Gulvkonstruksjon Inndata gulv mot friluft/kryprom/grunn Gulv på grunn (gulv) 95,0 m2 Gulv på grunn 45,00 m 0,10 m Fjell Varmekapasitet: 556 Wh/m3K Varmeledningsevne: 3,50 W/mK Type: Vertikal 50 mm XPS (varmeledningsevne 0,034) Høyde/bredde: 0,60 m Tykkelse: 5,0 cm Varmeledingsevne: 0,03 W/mK Tungt gulv Varmekapasitet 63,0 Wh/m2K Betongplate (80-120 mm), 200mm EPS/Steinull (k1,37) Uverdi: 0,17 W/m2K SIMIEN; Resultater årssimulering Side 19 av 21

FSIMIEN ft Resultater årssimulering Simuledngsnavn: Arssimulering Settpunkttemperatur i driftstid Settpunkttemperatur utenfor driftstiden Maks. kapasitet Konvektiv andel oppvarming Driftstid Vannbårent o varmin sanle Inndata oppvarming Oppvarming (oppvarming) 21,0 t 19,0 t 50 W/m2 0,50 16:00 timer drift pr døgn Nei Effekt/Varmetilskudd belysning Inndata belysning Intemlaster (internlaster, belysning) I ddftstiden; Effekt: 2,9 W/m2; Varmetilskudd: 100 % Utenfor driftstiden; Effekt: 0,0 W/m2; Varmetilskudd: 100 % På helg/feriedager; Effekt: 0,0 W/m2; Varmetilskudd: 100 % Antall timer drift r dø n: 16:00 Effekt/Varmetilskudd teknisk utstyr Inndata teknisk utstyr (internlast) Intemlaster (intemlaster, teknisk utstyr) I driftstiden; Effekt: 4,0 W/m2; Varmetilskudd: 60 % Utenfor driftstiden; Effekt: 0,0 W/m2; Varmetilskudd: 60 % På helg/fededager; Effekt: 0,0 W/m2; Varmetilskudd: 60 % Antall timer drift r dø n: 16:00 Tappevann Inndata oppvarming av tappevann Intemlaster (intemlaster, tappevann) Driftsdag; Midlere effekt: 3,4 W/m2; Varmetilskudd: 0 %; Vanndamp: 0,0 g/m2 Hel ferieda : Midlere effekt: 0,0 W/m2; Varmetilskudd: 0 %; ; Vanndam : 0,0 /m2 SIMIEN; Resultater årssimuledng Side 20 av 21

5-,`SIMIEN Resultater årssimulering Varmetilskudd personer Inndata varmetilskudd personer (internlast) Intemlaster (intemlaster, varmetilskudd personer) I arbeidstiden: 1,5 W/m2 Utenfor arbeidstiden: 0,0 W/m2 Ferie/helgedager: 0,0 W/m2 Antall arbeidstimer: 24:00 Inndata VAV-Ventilasjon Systemtype Luftmengde Tilluftstemperatur Annen tilluftstemperatur sommer Driftstid Varmebatteri VAV (VAV) Prøver å holde romtemperaturen under 23.0 Maks.: 1.2 m3/h/m2; Min.: 1.2 m3/h/m2; Utenfor: 1.2 m3/h/m2; Helg: 1.2 m3/h/m2 19.0 Nei Timer med drift: 24:00 Ja Maks. kapasitet: 30 W/m2 Vannbåren distribusjon til varmebatteri Delta-T: 30.0 SPP: 0.5 kw/(i/s) Kjølebatteri Nei 111, Varmegjenvinner Vifter Ja, temperaturvirkningsgrad: 0.80 Plassering tilluftsvifte: Etter gjenvinner Plassering avtrekksvifte: Etter gjenvinner SFP-faktor vifter 2.5 kw/m3/s SIMIEN; Resultater årssimulering Side 21 av 21