Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Bakkedalen barnehage Stabilitetsberegninger/ faregradsevaluering av kvikkleiresoner PIR II Oslo as Dato: 16. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 1 24927 / 01 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Marina Shorokhova Fag/Fagområde: Geoteknikk Kontrollert av: Odd Arne Fauskerud Ansvarlig enhet: 1012 Godkjent av: Leif Olav Bogen Stabilitet, Kvikkleire/ Emneord: kvikkleire Sammendrag: Multiconsult AS har utført vurderinger og innledende stabilitetsberegninger iht. NVE-retningslinjer for planlagt utvikling av eiendommen Bakkedalen i Kløfta. For den aktuelle arealplanen for eiendommen er det sikkerhetsnivå mot kvikkleireskred som er vurdert som det eneste aktuelle å utrede nærmere, øvrige forhold som omtalt i NVE-veilederen tilfredsstiller Teknisk forskrift (TEK). Potensielt fareområde er angitt på et oversiktskart. Vurderingene viser at det bør utføres supplerende grunnundersøkelser av området for å etablere bedre grunnlag for tolkning av løsmassesammensetning og lagdeling og bestemmelse av materialparametere. Reviderte stabilitetsberegninger etter utførte grunnundersøkelser sommeren 2013 viser at det er behov for stabiliserende tiltak for å tilfredsstille kravene i NVE Retningslinjer. Etter vår vurdering tilfredsstilles krav til sikkerhet enklest ved å fylle ut i bekkedalen (Gislebekken). Våre beregninger viser at bekkedalen må fylles opp til minimum kt. +155,25 for å oppfylle krav til %-vis forbedring. Fotballbanen som ligger i bekkedalen rett sør for planområdet ligger iht. kartgrunnlaget på kt. +156,0. Dersom oppfyllingen av bekkedalen nedenfor barnehagetomta føres opp til kt. +156,0 oppnås γ m 1,4. 2 02.10.13 Revidert iht. supplerende grunnundersøkelser 17 MAS OAF OAF 1 17.05.13 Rapport for utsendelse 13 MAS OAF LOB Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: 21 58 50 00 Fax: 21 58 50 01 www.multiconsult.no
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Områdebeskrivelse... 3 2.1 Aktuelt planområde... 3 2.2 Tilstøtende områder av betydning for stabilitetsvurdering... 4 3. Potensiell fare knyttet til vassdrag... 4 3.1 Potensiell fare knyttet til vassdrag... 4 3.1.1 Oversvømmelse og isgang... 4 3.1.2 Erosjon... 5 3.1.3 Skredlignende hendelser i bratte vassdrag... 5 3.2 Kvikkleireskred... 5 3.2.1 Skredfaregrad og skredrisiko før utbygging... 5 4. Utredning av og hensyn til fare for kvikkleireskred ifm. med regulerings- og bebyggelsesplan... 7 4.1 Innledning... 7 4.2 Potensielle fareområder og kjente faresoner... 7 4.3 Areal berørt av faktisk skredfare.... 8 4.4 Bruddtyper og maksimal utstrekning av eventuelle kvikkleireskred... 10 4.4.1 Bruddtyper generelt... 10 4.4.2 Bruddtyper for aktuelt planområde... 10 4.4.3 Maksimal utstrekning av evt. skred... 10 4.5 Løsneområder og utløpsområder... 11 4.6 Oppsummering og videre arbeider... 12 5. Vurderinger etter utførelse av supplerende grunnundersøkelser... 13 5.1 Supplerende grunnundersøkelser... 13 5.2 Reviderte stabilitetsberegninger... 13 5.3 Plassering av nybygg... 14 6. Konklusjoner, tiltak og restriksjoner... 15 6.1 Konklusjoner og tiltak... 15 6.2 Restriksjoner / viktige og kritiske momenter... 15 6.3 Faregradevaluering etter tiltak... 15 6.4 Utredning av reell fare for situasjonen etter utbygging... 16 7. Henvisninger... 17 Side 2 av 17
1. Innledning På eiendommen Bakkedalen (gnr/bnr 18/53) i Ullensaker kommune planlegges etablering av ny barnehage. I forbindelse med reguleringsarbeidet er det avdekket kvikkleire (sprøbruddmateriale) i fra ca. 14 m dybde under terreng. NVE sine retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar retningslinjer, revisjon april 2011 (ref. /6/) må derfor legges til grunn for å dokumentere at området kan utvikles med ny bebyggelse. Foreliggende rapport omfattet i revisjon 1 en innledende geoteknisk utredning av fare knyttet til områdestabilitet, samt en beskrivelse hvilke aktiviteter som må utføres for å tilfredsstille kravene i NVE sine retningslinjer. Disse vurderingene er presentert i kapittel 2-4. Supplerende grunnundersøkelser ble utført i planområdet sommeren 2013, med påfølgende reviderte stabilitetsberegninger og tiltaksvurderinger basert på disse undersøkelsene. Rapportens siste del (kapittel 5 og 6) presenterer vurderinger og konklusjoner basert på supplerende grunnundersøkelser og reviderte stabilitetsberegninger. 2. Områdebeskrivelse 2.1 Aktuelt planområde Eiendommen 18/ 53 ligger rett ved Gamleveien i Kløfta og består i dag av et aktivitetsbygg med fotballbane i den østre delen og parkeringsplass nord i området Kartutsnitt som viser planområdet med tilstøtende bygninger og infrastruktur vist på Figur 1. Terrenget er generelt relativt flatt i vest og går over i en skråning ned til Gislebekken i øst. Skråningen har gjennomsnittlig helning i størrelsesorden 1:5-1:8. Terrengnivået ved Gislebekken var opprinnelig på ca. kt. +151,5, men ble oppfylt til ca. kote +154,0 i senere tid og bekken ble lagt i rør. Toppen av skråningen ligger i området fra ca. kt. +161,5 til ca. kt. +163,0 med stigning fra øst mot vest. Området for planlagt nybygg har generelt mindre helning og terrengnivå mellom ca. kt. +162,5 og ca. kt. +162,0. Gbnr 18/53 Figur 1: Oversiktsplan Side 3 av 17
2.2 Tilstøtende områder av betydning for stabilitetsvurdering Nord Området i nord er dyrket mark. Terrenget skråner slakt mot Gislebekken. Bekkedalen ble oppfylt til ca k. 154,0 sannsynligvis i perioden 1988-1990. Ca. 300 m nord fra planområdet er det småhusbebyggelse som står på toppen av en bratt skråning mot et dalsøkk. Det ble utført grunnundersøkelser nord for dette området av NGI i 1972 (ref. /2/). Det ble påvist kvikkleire i på 12-15 m. dybde under terreng i 2 av de 6 boringene. Øst Øst for barnehagetomta er terrenget delvis planert til ca. k 156,0 for fotballbane. Det foreligger grunnundersøkelser fra 1969 for skoletomta lengre sør-øst i området, kfr. ref. /4/. Vingeboringer antyder kvikkleire på 12-18 m dybde under terreng. Stabilitetsberegninger utført den gang viser svært lav sikkerhet. NGI anbefalte forbedring av stabiliteten ved å fylle opp i bunnen av dalen til k 154,0, noe som iht. kartgrunnlaget og opplysninger fra Ullensaker er utført i ettertid. Sør Området i sør er et boligfelt. Terrenget skråner mot den gjenfylte bekken med gjennomsnittlig helning 1:6. Vi har ikke klart å fremskaffe geotekniske undersøkelser for dette området. Vi kan imidlertid anta at dette området er en del av samme avsetning og at lagdeligen derfor er noenlunde lik med området for barnehagetomta. Lengre sør, ca 500 m fra tomta, er det brattere områder med skråninger opp til 1:2 og 1:1. Disse ligger utenfor influensområde for barnehagetomta og tas derfor ikke videre i betraktninger, kfr. kap.4.4.3. Vest Vest for barnehagetomta, på motsatt side av Gamleveien ligger Hiltonfeltet - boligområde med relativt ny bebyggelse. Nord for Hiltonfeltet er det relativt flatt, med dyrket mark. Marken går over i typisk ravineterreng med en 5-15 meter dyp hovedravine lengre vest i området. Skråningshelning er typisk 1:2 til 1:4. Det ble utført grunnundersøkelser for Hiltonfeltet i 1998 (ref. /3/). Ifølge rapporten er i den delen av feltet som er undersøkt, ikke entydig påvist kvikkleire, men boringene viser et lag med sensitiv og mulig kvikkleire i dybden. Ifølge stabilitetsberegninger fra den gang, står skråninger med tilnærmet rasvinkel. Av stabilitetsforbedringstiltak ble det anbefalt oppfylling av ravinene. Vi disponerer imidlertid ikke dokumentasjon på om dette ble utført. 3. Potensiell fare knyttet til vassdrag 3.1 Potensiell fare knyttet til vassdrag 3.1.1 Oversvømmelse og isgang Flom i Gislebekken ansees ikke å være et problem som kan påvirke prosjektet da bekken ligger i rør på hele strekningen forbi byggetomta og i resten av området er mye lavere enn prosjektet høydeforskjellen er 4 til 6 m. Side 4 av 17
3.1.2 Erosjon Som nevnt tidligere, er bekken lagt i rør i hele strekningen forbi barnehagetomta. Dette medfører etter vår vurdering at erosjon ikke er aktuell problemstilling her. Det er imidlertid registrert tegn på erosjon nedstrøms renseanlegget. Anlegget ligger såpass langt fra utbyggingsområdet, at vi ikke kan se at erosjon er en aktuell fare, med mindre det vil skje rørbrudd. Dette bør vurderes av andre fag. 3.1.3 Skredlignende hendelser i bratte vassdrag Dette er ikke en aktuell fare i dette området langs Gislebekken. 3.2 Kvikkleireskred 3.2.1 Skredfaregrad og skredrisiko før utbygging Skredfaregrad er vurdering av sannsynlighet for et skred. Vurderingen bygger på kriterier som omhandler grunnforhold, topografi, erosjon og flom. Faregrad er delt i tre klasser: Høy, Middels og Lav. Konsekvens er en vurdering av skadene et skred kan forårsake. Konsekvens er delt i tre klasser, 3 - Meget alvorlig, 2 - Alvorlig og 1 - Mindre alvorlig. Skadekonsekvenser som vurderes er fare for tap/skader på liv og helse, tap av verdier og fare for at viktige samfunnsmessige funksjoner skal stoppe opp. Skredrisiko er produktet av faregrad (skredfare) og konsekvens (skadeomfang). Kvikkleiresonene plasseres i en av fem risikoklasser på bakgrunn av en vurdering av faregrad og konsekvens. For de høyeste risikoklassene 4 og 5 vurderes risikoen som uakseptabel. Kartet er et hjelpemiddel for å prioritere tiltak. Det er utført faregradsevaluering for området tidligere. Flere faresoner er identifisert i kommunen. Sone «Reisopp» dekker store deler av planområdet. Sonen har iht. kart på www.skrednett.no faregrad «Lav» og skredrisikoklasse 2. Sonen som ligger nærmest planområdet i vest, «Hilton-syd» har faregrad «Middels» og skredrisikoklasse 3. Kartutsnitt som viser faregrad og skredrisiko er vist på Figur 2 nedenfor. Side 5 av 17
Gbnr 18/53 Gbnr 18/53 Figur 2: Faregradskart og risikokart fra www.skrednett.no Side 6 av 17
4. Utredning av og hensyn til fare for kvikkleireskred ifm. med regulerings- og bebyggelsesplan 4.1 Innledning For den aktuelle arealplanen for eiendommen er det sikkerhetsnivå mot kvikkleireskred som er vurdert som det eneste aktuelle å utrede nærmere, øvrige forhold som omtalt i /6/ tilfredsstiller Teknisk forskrift (TEK 10). 4.2 Potensielle fareområder og kjente faresoner Potensielle fareområder og kjente faresoner er identifisert gjennom utført faregradsevaluering, kfr. kap.3. Side 7 av 17
4.3 Areal berørt av faktisk skredfare. I henhold til /6/ med vedlegg skal areal som er berørt av faktisk/reell skredfare identifiseres i reguleringsplan-arbeidet. Prosedyre/aktiviteter ifbm. identifisering av reell skredfare framgår av flytskjema under. Figur 3: Flytskjema ved identifisering av reell skredfare(fra /6/ Vedlegg 1). Side 8 av 17
For dette planarbeidet er status for aktivitetene i flytskjemaet følgende: Aktivitet Utført Merknad/referanse 1 Nødvendige supplerende grunnundersøkelser utføres, inkl. innmåling av topografi. Gir grunnlag for kartlegging av forekomst/utbredelse av sprøbruddmateriale. Gir grunnlag for analyse av stabilitet. Nei Supplerende grunnundersøkelser for planområdet er anbefalt. Stabilitetsberegninger er utført med data fra tidligere grunnundersøkelser, 2 Viser grunnundersøkelsene at det er sprøbruddmateriale i området, og at denne har en slik beliggenhet at skred an inntreffe? - Utfylles etter at supplerende grunnundersøkelser er utført 3 Faregradsevaluering utføres for situasjonen før og etter gjennomføring av planlagt tiltak. Evalueringen utføres for stabilitetsmessig ugunstige deler av sonen. 4 Bruddtyper og maksimal utstrekning av eventuelle skred vurderes. Grunnlag er topografi samt utstrekning, nivå og mektighet av kvikkleire. - Faregradsevaluering før utbygging er utført, ref. kart kap. 3. Faregraden før tiltaket er benevnt lav. Faregrad etter planlagt tiltak evalueres etter at supplerende grunnundersøkelser er utført Ja Skredutstrekning er vurdert i kap. 4.4.3. Kart som viser antatt maksimal utstrekning av evt. skred er vist på figur 5. Skredtyper er vurdert i kap. 4.4.1. 5 Viser stabilitetsanalyser utført for aktuelle skredtyper og for situasjonen før og etter gjennomføring av tiltaket tilfredsstillende sikkerhet? 6 Alternative stabilitetsforbedrende tiltak utredes. Nødvendige sikringstiltak i og utenfor utbyggingsområdet for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet utredes. Planlagte tiltak beskrives og kostnadsberegnes. - Det er utført vurderinger for situasjonen før gjennomføring av tiltak. Endelig avgjørelse blir tatt på bakgrunn av supplerende undersøkelser og stabilitetsberegninger. - Mulige stabilitetsforbedrende tiltak utredet, ref. kap. 4.7. Endelig konklusjon baseres på resultater fra supplerende grunnundersøkelser. 7 Stabilitetsforbedrende tiltak implementeres i byggesaken. Bistand fra geotekniker i byggesak, prosjekteringsfase og anleggsfase er påkrevet. - Avgjøres på grunnlag av supplerende grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger. Evt. tiltak beskrives for implementering i byggesak. Side 9 av 17
4.4 Bruddtyper og maksimal utstrekning av eventuelle kvikkleireskred 4.4.1 Bruddtyper generelt Mulige bruddtyper vurderes i henhold til kap. 2 i Vedlegg 1 til /6/. Følgende bruddtyper er aktuelle i områder med sensitiv/kvikk leire (sprøbruddmateriale): 1. Initialskred med påfølgende retrogressivt skred 2. Flakskred (progressiv bruddutvikling) 3. Rotasjonsskred Initialskred kan utløses for eksempel som følge av erosjon eller en lokal overbelastning i et kritisk område (f. eks. i toppen av en skråning). Et retrogressivt skred er et skred som utvikler seg bakover fra et initialskred, vanligvis på grunn av at raskanten er ustabil. Flakskred utløses på grunn av progressiv bruddutvikling i sprøbruddmateriale (sensitiv/kvikk leire). Progressivt brudd er et brudd som utvikler seg ved en gradvis reduksjon i styrke langs et kritisk glideplan. Bruddet er initiert av en lokal styrkeoverskridelse. Rotasjonsskred involverer ofte betydelig mindre jordvolumer enn de to første typene og er ofte relatert til skråninger i elve/bekkedaler og/eller raviner. Utløsende årsaker er også her lokal overbelastning for eksempel ved erosjon eller utfylling i topp skråning. Det som skiller et rotasjonsskred fra et initialskred er at rotasjonsskredet pr. definisjon ikke medfører videre bruddutvikling bakover (ikke retrogressivt). 4.4.2 Bruddtyper for aktuelt planområde Grunnundersøkelser utført for aktivitetsbygg i 1990 viser at overgang til sensitiv/kvikk leire ligger om lag 14 m under terreng på platået bak. Sensitiv og kvikk leire ligger under et lag med middels fast leire. De fastere massene ligger som en buffer eller beskyttelse over sensitiv/kvikk leire. Initialskred i bekkeløp og/eller raviner med påfølgende retrogressiv bruddutvikling er derfor ikke vurdert å være den mest kritiske bruddtypen i dette området. Flakskred med progressiv bruddutvikling kan forekomme dersom kvikkleirelag ligger med helning mot bekkedalen. Det er iht. det foreliggende grunnlaget vi har ingenting som tyder på det. Skred som involverer sensitiv/kvikk leire må her involvere store/dype glideflater og store jordvolumer. I slike tilfeller må det ved stabilitetsanalyser tas hensyn til mulige 3D-effekter (sidekrefter) for å få fram reell sikkerhet mot brudd. Rotasjonsskred er etter vår vurdering den mest aktuelle skredtypen i området, men vil sannsynligvis være begrenset til de bratteste partiene av dalsidene og vil neppe omfatte store volumer. 4.4.3 Maksimal utstrekning av evt. skred Maksimal utstrekning av evt. skred vurderes med utgangspunkt i enkle forutsetninger beskrevet i /7/ der maksimal utbredelse av skred empirisk er satt til 15 x skråningshøyden. Det vil si at for en skråning med høyde 10 m vil maksimal utbredelse på et evt. skred være 15x10 = 150 m bakover. Tilsvarende vil en skråningshøyde på 13 m gi maksimal utbredelse på 15x15 = 200 m. Skisse med potensielle løsneområder/maksimal utbredelse er vist i Figur 4. Side 10 av 17
Figur 4: Planutsnitt inntegnet vurdert maksimal utbredelse av evt. skred ved potensielle løsneområder som vist i blått. 4.5 Løsneområder og utløpsområder Løsneområder: Løsneområder for evt. skred i dette området er relatert til dalsider i bekke-/ravine-daler. Utløsende årsaker kan være ukontrollert utfylling i eller i nærheten av skråningstopp og/eller erosjon i foten av skråningene. I så måte vil skråningen ned mot Gislebekken i sør og skråningene i den vestre delen av ravinedalen sør for planområdet kunne være potensielle løsneområder. Skisse med potensielle løsneområder/maksimal utbredelse er vist på Figur 4. Utløpsområder: Utløpsområder for evt. skred utløst i denne sonen er begrenset av bekkedal og ravinedal(er). Det er ikke sannsynlig at skredmasser fra skred utløst i dette området vil kunne true andre områder direkte. Side 11 av 17
4.6 Oppsummering og videre arbeider Det er kartlagt potensielle fareområder rundt planområdet. Disse ligger på avstand mellom 150-500 m fra planområdet og medfører dermed etter vår vurdering ikke en reell skredfare for planområdet. Etter vår vurdering er det derfor kun den naturlige skråningen ned mot den gjenfylte Gislebekken, vest for planområdet, som utgjør en reell fare for stabiliteten i planområdet. Multiconsult har utført en innledende stabilitetsberegning for denne skråningen. Beregnet sikkerhet mot utglidning i den naturlige skråningen er med parametere tolket ut fra tidligere undersøkelser, til noe konservativ side, funnet å ligge noe lavere enn kravet til partialfaktor i NVE retningslinjer (ref. /6/). Kravet i /6/ er γ m 1,4. På dette grunnlaget anbefaler vi at det utføres supplerende grunnundersøkelser. Dette begrunnes hovedsakelig med usikkerheten i materialparametere og input til stabilitetsberegningene. I de utførte innledende beregningene ble det benyttet underlag fra grunnundersøkelser fra 1988 samt kartdata fra kommunen. Det har skjedd inngrep i terrenget siden den tiden og supplerende grunnundersøkelser bør foretas for å dokumentere grunnforhold, massetyper, lagdeling, materialparametere og poretrykkforhold på stedet. Det må i etterkant utføres en mer detaljert vurdering av materialparametere basert på nye undersøkelser. Det bør også fremskaffes informasjon om fundamenteringsforholdene for det nye bygget. Det er sannsynligvis liten overdekning over bløt leire, noe som kan forårsake at det bør foretas nøyere vurdering av fundamenteringsløsninger. Dersom supplerende grunnundersøkelser ikke gir grunnlag for å anta materialparametere tilsvarende det vi har antatt i våre overslag, eller stabilitet av skråningen med de oppdaterte parametere ikke viser seg til å være tilfredsstillende, må det utføres tiltak for å forbedre stabiliteten i skråningen. Slike tiltak kan være ytterligere oppfylling i bunn av bekkedalen, avlastning i skråningen, masseutskiftning med lette masser i skråningstopp eller en kombinasjon av disse. Kort oppsummert ser vi behov for følgende aktiviteter for å tilfredsstille kravene i NVE s retningslinjer: Utførelse av supplerende grunnundersøkelser Tolkning av materialparametere basert på tidligere og supplerende undersøkelser Utførelse av stabilitetsberegninger, herunder effekt av evt. tiltak Beskrivelse av evt. stabilitetsforbedrende tiltak Faregradsevaluering for situasjonen etter utbygging og sluttføring av tabell i kapittel 4.3 i denne rapporten Side 12 av 17
5. Vurderinger etter utførelse av supplerende grunnundersøkelser 5.1 Supplerende grunnundersøkelser Anbefalte supplerende grunnundersøkelser i området ble utført sommeren 2013. Undersøkelsene er presentert i Multiconsult rapport 124927-RIG-RAP-02. 5.2 Reviderte stabilitetsberegninger Basert på resultater fra supplerende grunnundersøkelser er det gjort en detaljert parametervurdering for input til reviderte stabilitetsberegninger. Parametervalg og stabilitetsberegninger er dokumentert i interne notater som kan oversendes oppdragsgiver dersom dette er ønskelig. De reviderte beregningene viser at partialfaktor/sikkerhetsfaktor mot utglidning ikke er tilfredsstillende iht. NVE Retningslinjer/TEK 10 (γ m < 1,4), kfr. /6/. Retningslinjene åpner da for at krav til sikkerhet kan tilfredsstilles med en relativ %-vis forbedring av sikkerheten avhengig av initiell partialfaktor og tiltaksklasse. En slik relativ forbedring kan oppnås ved endring av områdets topografi (avlastning/oppfylling) og/eller masseutskiftning med lette masser (avlastning). Etter vår vurdering vil det enkleste og mest kost/nytte effektive tiltaket i planområdet være en tillegssoppfylling i bekkedalen. For å oppnå krav til beregningsmessig %-vis forbedring av materialfaktor (γ m ) som angitt i /6/,viser våre beregninger at bekkedalen øst for barnehagetomta må fylles opp til minst kt. +155,25. Oppfyllingens lengde må være minst 25 m forbi barnehagetomta. Vår anbefaling er imidlertid at oppfyllingen vurderes ført lengre nordover i bekkedalen slik at forbedring oppnås for alle bebygde områder langs bekkedalen. Denne anbefalingen er ikke hjemlet i forskriftskrav/nve Retningslinjer, der krav til forbedring kun gjelder ved nye tiltak og ikke for eksisterende bebyggelse. Det vil etter vår vurdering likevel være fornuftig å ta dette opp til vurdering når tiltak skal planlegges i detalj i byggesaken. Minimumstiltaket er vist i plan og profil på Figur 5 nedenfor: Side 13 av 17
Område for plassering av bygg Figur 5: Krav til oppfylling 5.3 Plassering av nybygg Når det gjelder plassering og fundamentering av nytt barnehagebygg, så viser våre beregninger at lasten fra et lett bygg, over en etasje ikke vil ha innflytelse på stabiliteten mot bekkedalen i den plasseringen bygget er vist i mottatte tegninger. Kfr. Figur 5. Det imidlertid er påvist liten overdekning over bløt leire på tomta. Geoteknisk prosjektering for detaljprosjekt/byggeplan må forutsettes å hensynta dette fullt ut mht. de fundamenteringstekniske løsningene for bygget. Side 14 av 17
6. Konklusjoner, tiltak og restriksjoner 6.1 Konklusjoner og tiltak Reviderte stabilitetsberegninger etter utførte grunnundersøkelser sommeren 2013 viser at det er behov for stabiliserende tiltak for å tilfredsstille kravene i NVE Retningslinjer /6/. Etter vår vurdering tilfredsstilles krav til sikkerhet enklest ved å fylle ut i bekkedalen (Gislebekken). Våre beregninger viser at bekkedalen må fylles opp til minimum kt. +155,25 for å oppfylle krav til %-vis forbedring. Fotballbanen som ligger i bekkedalen rett sør for planområdet ligger iht. kartgrunnlaget på kt. +156,0. Dersom oppfyllingen av bekkedalen nedenfor barnehagetomta føres opp til dette nivået (kt. +156,0) oppnås γ m 1,4. Det vil si at kravet til absolutt partialfaktor kan tilfredsstilles med relativt enkle tiltak. Vi vil peke på tre forhold som taler for oppfylling til kt. +156,0. Dersom beregningsmessig sikkerhet γ m 1,4, så vil dette kunne forenkle evt. framtidige reguleringsprosesser i området. Det oppnås en naturlig utvidelse/forlengelse av det allerede oppfylte området Forbedring av sikkerhet vil være tilsvarende på begge sider av bekkedalen. Forbedringen vil derfor også ha god effekt for områdene på østsiden av bekkedalen. Dette gjelder uansett oppfyllingshøyde. 6.2 Restriksjoner / viktige og kritiske momenter Det må tas hensyn til følgende hovedelementer ved prosjektering og utførelse av stabilitetsforbedrende tiltak og ny bebyggelse: Plan for oppfylling/stabiliserende tiltak må utarbeides iht. krav som fremkommer i foreliggende rapport. Hensyn til deformasjoner/setninger på eksisterende VA-ledninger i bekkedalen på grunn av oppfylling må ivaretas. Planene må utarbeides av geotekniker. Mellomlagring av gravemasse og/eller tilførte masser tillates ikke på området. Grunnarbeidet må derfor planlegges slik at all masse transporteres direkte ut og inn av området. Fundamenteringsløsninger for nytt bygg forutsettes prosjektert av geoteknisk fagkyndig på en slik måte at stabilitetsforholdene ivaretas i alle faser fra byggefase til ferdig etablert bygg. Ved fundamentering av nytt bygg må det tas hensyn til at det er liten overdekning over bløt leire. Dette tilsier at bør foretas nøye vurdering av fundamenteringsløsninger. Det forutsettes at geoteknisk rådgiver bistår i forbindelse med prosjektering av fundamenteringsløsning og anleggsteknisk utførelse for nye bygg. Dette for å sikre at krav i forhold til avlastning, tilleggslaster, massetransport og anleggsteknikk blir overholdt. 6.3 Faregradevaluering etter tiltak Det er utført faregradevaluering for situasjonen etter utbygging. Det ble ikke funnet vesentlige endringer sammenlignet med situasjonen før utbygging. Faregraden faller fortsatt under kategori «Lav» for situasjonen etter utbyggingen. Side 15 av 17
6.4 Utredning av reell fare for situasjonen etter utbygging Aktivitet Utført Merknad/referanse 1 Nødvendige supplerende grunnundersøkelser utføres, inkl. innmåling av topografi. Gir grunnlag for kartlegging av forekomst/utbredelse av sprøbruddmateriale. Gir grunnlag for analyse av stabilitet. Ja Supplerende grunnundersøkelser utført sommer 2013. 2 Viser grunnundersøkelsene at det er sprøbruddmateriale i området, og at denne har en slik beliggenhet at skred an inntreffe? Ja Dokumentert i rapport 124927-RIG- RAP-02. 3 Faregradsevaluering utføres for situasjonen før og etter gjennomføring av planlagt tiltak. Evalueringen utføres for stabilitetsmessig ugunstige deler av sonen. Ja Faregradsevaluering før utbygging er utført, ref. kart kap. 3. Faregraden før tiltaket er benevnt lav. Faregrad etter planlagt tiltak er omtalt i kap.6.3. 4 Bruddtyper og maksimal utstrekning av eventuelle skred vurderes. Grunnlag er topografi samt utstrekning, nivå og mektighet av kvikkleire. Ja Skredutstrekning er vurdert i kap. 4.4.3. Kart som viser antatt maksimal utstrekning av evt. skred er vist på Figur 4. Skredtyper er vurdert i kap. 4.4.1. 5 Viser stabilitetsanalyser utført for aktuelle skredtyper og for situasjonen før og etter gjennomføring av tiltaket tilfredsstillende sikkerhet? Nei Kfr. kap. 5.2 6 Alternative stabilitetsforbedrende tiltak utredes. Nødvendige sikringstiltak i og utenfor utbyggingsområdet for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet utredes. Planlagte tiltak beskrives og kostnadsberegnes. Ja Mulige stabilitetsforbedrende tiltak utredet, ref. kap. 5.2. Konklusjon og anbefalte tiltak er angitt i kap. 6.1. 7 Stabilitetsforbedrende tiltak implementeres i byggesaken. Bistand fra geotekniker i byggesak, prosjekteringsfase og anleggsfase er påkrevet. Ja* Tiltak, kritiske momenter og restriksjoner er beskrevet i kap. 6.1 og kap. 6.2 *Stabiliserende tiltak og kritiske momenter, beskrevet i kap 6.1 og kap. 6.2 må tas videre i byggesaken. Side 16 av 17
7. Henvisninger /1/. MC (Multiconsult AS).. Bakkedalen aktivitetsbygg, datert 19.12.90 /2/. NGI. Rapport 72014-1. Grunnundersøkelser og stabilitetsvurdering av Bakkedalen Kløfta, datert 02.11.1972 /3/. NGI. Rapport 930018-1. Hiltonfeltet, Kløfta vurdering av byggeplaner, datert 28.04.1998 /4/. NGI. Rapport 69008. Vurdering av stabilitetsforholdene for skoletomt på Kløfta, datert 23.07.1969 /5/. NGI. Rapport 87047-1. Bakkedalen Kløfta. Grunnundersøkelser og vurdering av fundamentering for aktivitetsbygg, datert 20.06.1988 /6/. NVE, Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar med vedlegg. (sist revidert 15.04.2011) /7/. NGI. Program for økt sikkerhet mot leirskred - Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport 20001008-2, revisjon 3 datert 08.10.08. /8/. Multiconsult Notat RIG-02 Stabilitet av skråningen /9/. Multiconsult 124927-RIG-RAP-02 Datarapport grunnundersøkelser Side 17 av 17