SIDE 278 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 11.2.2013. BACHELOR I Kort om politisk økonomi Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom politikk og økonomi nasjonalt og internasjonalt. Modeller og metoder hentes fra både samfunnsøkonomi og statsvitenskap. Sentralt i studiet står forholdet mellom marked og styring, interessegruppers innflytelse og virkningen av institusjoner. Gjennom studieprogrammet i politisk økonomi skal studenten tilegne seg innsikt i økonomiens funksjonsmåte og hvordan den styres gjennom politiske organer. I bachelorgraden i politisk økonomi inngår en omfattende skolering i analytiske og statistiske metoder. De samfunnsøkonomiske emner som inngår gir kunnskap om hvordan økonomien fungerer og normative begrunnelser for offentlig styring gjennom penge-, finans- og reguleringspolitikk. De statsvitenskapelige emnene gir kunnskap om politisk atferd og nasjonale og internasjonale politiske institusjoner. I tillegg inngår fellesemner som skal gi studentene dypere innsikt i økonomiske og statsvitenskapelige perspektiver på politisk økonomi. Studiet kvalifiserer for utredningsoppgaver innen offentlig forvaltning, organisasjoner og næringsliv. En bachelorgrad i politisk økonomi er spesiell ved at den tilbyr fordypning i både samfunnsøkonomi og statsvitenskap. Den gir grunnlag for opptak både til mastergrad i samfunnsøkonomi, finansiell økonomi og statsvitenskap ved NTNU. Arbeidsmuligheter En bachelor i politisk økonomi gir grunnlag for masterstudier i samfunnsøkonomi og statsvitenskap. En stor andel av samfunnsøkonomene jobber i de deler av offentlig sektor som er ansvarlig for utforming av økonomisk politikk. Betydelige arbeidssteder er Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og andre departementer. Videre arbeider mange samfunnsøkonomer i privat sektor. Store banker og andre finansinstitusjoner har typisk egne makroøkonomer, og dette gjelder også næringslivet for øvrig. Andre store arbeidsgivere er konsulentselskaper og private forskningsinstitusjoner. Statsviteren har kompetanse som er etterspurt i både offentlig og privat sektor. Statsvitere kan derfor jobbe mange forskjellige steder, deriblant i offentlige organer, bedrifter og internasjonale organisasjoner. Læringsmål Læringsmål for bachelorprogrammet i politisk økonomi Bachelorprogrammet i politisk økonomi er en treårig grunnutdanning der du gjennom teori og metode lærer å forstå og analysere viktige økonomiske og statsvitenskapelige problemstillinger. Studiet gir dybdekunnskap i økonomiske og statsvitenskapelige perspektiver på politisk økonomi, i tillegg til bredere kunnskap om samfunnsøkonomi og statsvitenskap. Statistiske metoder er et viktig analyseverktøy som benyttes til å tallfeste økonomiske sammenhenger og hvordan økonomien påvirkes av politiske institusjoner. Du vil kvalifisere deg for stillinger som trenger samfunnsøkonomisk og/eller statsvitenskapelig kompetanse. Du vil også tilegne deg kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for masterutdanning. Du vil få grunnleggende kompetanse til å forstå og analysere økonomiske fenomener og økonomisk styring gjennom politiske organer.
SIDE 279 Du vil få metodekompetanse til å tolke relevant faglitteratur og til å kunne gjøre selvstendige statistiske analyser. Du vil få formidlingskompetanse gjennom trening og erfaring i presis fremstilling med matematisk og statistisk fremstilling. Du vil få arbeidskompetanse gjennom erfaring i selvstendig arbeid, og organisering og planlegging av eget arbeid innenfor gitte frister. STUDIETS OPPBYGNING For å oppnå bachelorgraden i politisk økonomi, må graden inneholde disse emnene: Ex.phil, perspektivemne, POL1000, POL1001, POL1002, POL2900, POL2012, SOS1002, SØK1000, SØK1010, SØK1011, SØK1012, SØK2103 og SØK2900. Det er ingen valgfrie emner i denne bachelorgraden. Tabell som viser bachelorprogrammet i politisk økonomi Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester/vår SØK2900 Empirisk metode (bacheloroppgave) POL 2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap 5. semester/høst SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 4. semester/vår SØK1011 Markeder og mikroøkonomi 3. semester/høst POL2012 Teorier EXPH0003 og modeller i Ex.phil politisk økonomi 2. semester/vår SØK1012 Makroøkonomisk analyse 1. semester/høst SØK1000 (inkl. Ex.fac.) Innføring i samfunnsøkonomi * Perspektivemne: Perspektivemne * SØK2103 Økonomiske perspektiver POL1002 Offentlig politikk og administrasjon POL1000 Internasjonal politikk og komparativ politikk POL1001 Politisk teori og politisk atferd SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi anbefaler HIST2405 Økonomisk historie (høstsemester) som perspektivemne, men det er åpning for å velge andre emner (som ikke er økonomi eller statsvitenskap). Emnene ST0202 Statistikk for samfunnsvitere kan ikke inngå som perspektivemne i bachelorgraden i politisk økonomi. EMNEOVERSIKT LAVERE GRAD Emne Tittel Sp Undervisningrensninger Adgangsbe- Obligatoriske emner POL1000 Innføring i statsvitenskap: internasjonal politikk og 15 H Åpent komparativ politikk POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk 15 V Åpent atferd POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon 15 V Åpent
SIDE 280 Emne Tittel Sp Undervisningrensninger Adgangsbe- POL2012 Teorier og modeller i politisk økonomi 7,5 H Åpent POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap 15 V Åpent SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Åpent SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi 15 H Åpent SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi 15 H Åpent SØK1011 Markeder og markedssvikt 15 V Åpent SØK1012 Makroøkonomisk analyse 15 V Åpent SØK2900 Empirisk metode 15 V Åpent SØK2103 Økonomiske perspektiver på politiske beslutninger 7,5 H Åpent Hjelpemidler til eksamen På eksamen i alle SØK og FIN-emner ved Institutt for samfunnsøkonomi, med unntak av SØK1000, tillates bruk av kalkulatoren Citizen SR-270X og følgende formelsamling: Knut Sydsæter, Arne Strøm og Peter Berck (2006): Matematisk formelsamling for økonomer, 4. utgave, Gyldendal akademisk. I enkelte emner er det tillatt med ytterligere hjelpemidler til eksamen, dette er spesifisert i den enkelte emnebeskrivelse. Deltidsstudier Emner som inngår i bachelorgraden kan også studeres hver for seg. Studiet kan tas som deltidsstudium etter avtale med SVT-fakultetet. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i siste del av studiet. Det er viktig at de fagene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent og kan erstatte de obligatoriske emnene i programmet. EMNEBESKRIVELSER STATSVITENSKAP Merk: Informasjon om eventuelle reduksjoner i studiepoeng mellom emner må sjekkes i tabellen bakerst i dette kapitlet eller på NTNUs nettsider: http://www.ntnu.no/studier/emnesok. POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk Introduction to Political Science: International Relations and Comparative Politics Undervisning: Høst: 15.0 SP Undervisningsspråk: Engelsk, Norsk Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal: kjenne til den historiske konteksten av dagens «internasjonale samfunn» kjenne til grunnleggende premisser, resonnementer og teser i de viktigste tradisjonene i studiet av internasjonal politikk
SIDE 281 kjenne til hovedtrekkene i den allmenne fagdebatten de siste tiårene innenfor internasjonal politikk, kritikken ulike fagtradisjoner har møtt, og svarene forskerne har kommet med i forhold til denne kritikken. ha kunnskap om mer spesifikke modeller og begreper som brukes til å beskrive og forklare staters utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid og internasjonal konflikt- og konfliktløsning. ha kjennskap til sentrale begreper innenfor studiet av komparativ politikk ha kjennskap til ulike metodiske tilnærminger for sammenlikning av land ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i styreform, ideologi og historie. Ferdighetsmål studenten skal kunne plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og en skoletradisjonkontekst gjøre rede for de ulike teoretiske skoleretningene innenfor internasjonal politikk, både skriftlig og muntlig. anvende kjernebegreper og grunnmodeller fra de ulike fagtradisjonene innenfor internasjonal politikk i egne analyser av samtidige hendelser innenfor internasjonal politikk vurdere kritisk hvilken tilnærmingsmåte eller fagtradisjon innenfor internasjonal politikk som er best egnet til sin problemstilling kunne sammenlikne to eller flere land innenfor et avgrenset problemområde kunne kritisk å vurdere samfunnsvitenskapelig litteratur om komparativ politikk og internasjonal politikk utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving Faglig innhold: Internasjonal politikk og komparativ politikk utgjør to av de viktigste områdene av statsvitenskap. POL1000 gir en innføring i sentrale teorier og problemer i studiet av det internasjonale samfunn. I internasjonal politikk analyserer vi særlig hvordan land forholder seg til hverandre gjennom krig og konflikt, handel og samarbeid. Vi studerer også internasjonale organisasjoner (som EU og FN). Undervisningen i internasjonal politikk gir en oversikt over hvordan fagfeltet har utviklet seg opp gjennom historien med fremveksten av ulike skoleretninger og tilnærminger. I komparativ politikk studerer vi likheter og forskjeller mellom land i styreform, samfunnsstruktur og historie. Tyngdepunktet i undervisningen vil ligge på studiet av europeisk politikk, men omfatter også analyser av land utenfor dette området, som f.eks Nord- og Sør-Amerika, Asia og Afrika. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Øvinger 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Forelesningene holdes delvis på norsk og delvis på engelsk. Vurderingsform: 5 timers skriftlig eksamen.
SIDE 282 POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk adferd Introduction to Political Science: Political Theory and Political Behaviour Undervisning: Vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Engelsk, Norsk Obl. aktiviteter: Semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal: ha oversikt over vestlig politisk tenkning ha kunnskap om sentrale begreper innen politisk teori, både fra klassisk så vel som nyere tenkning. ha kunnskap om nøkkelbegrepene og de mest sentrale modellene i studiet av politisk adferd ha grunnleggende forståelse av norsk velgerpolitikk Ferdighetsmål studenten skal kunne: plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og en perspektiv-kontekst gjøre rede for sentrale teoretiske bidrag innenfor politisk tenkning, både skriftlig og muntlig og være i stand til å anvende de i lys av samtidige forhold anvende kjernebegreper og grunnmodeller innenfor politisk adferd i egne analyser og vurdere kritisk hvilken tilnærmingsmåte som er best egnet til sin problemstilling utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving Faglig innhold: Dette emnet gir en grunnleggende innføring i politisk teori. Emnet tar for seg politiske filosofer fra Platon til Habermas ved å se på deres tanker om politikk, moral, rettigheter og plikter, samt betydningen av religion i politikk. I politisk adferd gis en innføring i viktige teorier og empiriske studier av politisk deltakelse, valgadferd og opinionsdanning. Studiene omfatter Norge og andre demokratier. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Deler av undervisningen foregår på norsk og deler av undervisningen foregår på engelsk. Vurderingsform: 5 timers skriftlig eksamen. POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon Introduction to Political Science: Public Policy and Administration Undervisning: Vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Semesteroppgave
SIDE 283 Anbefalte forkunnskaper: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal: ha kunnskap om det norske politiske styringssystemets virkemåte og sentrale begreper og teorier innenfor fagområdet ha kunnskap om statsmaktene, forholdet mellom stat og kommuner, forvaltningens virkemåte og velferdsstatens utvikling ha kunnskap om sentrale problemstillinger knyttet til studiet av offentlig politikk og aktuelle problemstillinger innen politisk økonomi Ferdighetsmål studenten skal kunne: plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og teoretisk kontekst gjøre rede for det norske politiske styringssystemet og sentrale saksfelter innenfor offentlig politikk, både skriftlig og muntlig anvende kjernebegreper og grunnmodeller innenfor offentlig politikk og adferd i egne analyser og vurdere kritisk hvilken tilnærmingsmåte som er best egnet til sin problemstilling utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving Faglig innhold: I emnet vil det fokuseres på institusjoner og innhold i offentlig politikk. Sentrale problemstillinger er knyttet til forholdet mellom statsmaktene, forvaltningens virkemåte, forholdet mellom stat og kommuner, velferdsstatens utvikling og aktuelle problemstillinger innenfor politisk økonomi. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, og veiledning av semesteroppgaven. I emnet skal det leveres en semesteroppgave. Semesteroppgaven kan utføres som gruppearbeid av inntil 3 studenter. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgaven. Lengde på semesteroppgaven: 4000 ord (10 sider tekst). Vurderingsform: 5 timers skriftlig eksamen. POL2012 Teorier og modeller i politisk økonomi Theories and Models in Political Economy Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: SØK1000, SØK1001 Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal kjenne til statsvitenskapelige og økonomiske teorier og modeller for politiske beslutningsprosesser Ferdighetsmål studenten skal kunne: bruke sentrale teorier og tilnærmingsmåter til å analysere aktuelle problemstillinger innen området politisk økonomi
SIDE 284 utvise selvstendighet i utarbeidelsen av en semesteroppgave som oppfyller kriteriene til vitenskapelig skriving Faglig innhold: Emnet behandler økonomiske og statsvitenskapelige perspektiver på politiske beslutningsprosesser. Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hver uke og 2 timer øving annenhver uke. I emnet skal det leveres en semesteroppgave, denne kan leveres som en gruppeoppgave med inntil 4 studenter. Semesteroppgaven må være bestått for at studenten skal få avlegge eksamen. Skriftlig eksamen 4 Timer POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap Bachelor s Thesis Political Science Undervisning: Vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Litteratursøk- og referanseføringskurs samt fremlegg Forkunnskapskrav: 60 studiepoeng inkludert MET1002/SOS1002 eller tilsvarende metodeemne. Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal: kunne arbeide selvstendig med faglige spørsmål kunne skrive et faglig arbeid (bacheloroppgave) som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig framstilling og argumentasjon. kunne reflektere over og velge hvilke(n) teoretisk og metodisk tilnærming som er mest formålstjenlig å bruke for å kunne besvare en gitt problemstilling Ferdighetsmål studentene skal kunne: avgrense fordypningstema, formulere en problemstilling, gjennomføre en faglig forsvarlig analyse og rapportere i form av en bacheloroppgave. gi en muntlig presentasjon av sitt eget faglige arbeid delta i kritiske, faglige diskusjoner om sitt eget og andres faglige arbeid. Faglig innhold: Studentene skal gjennom arbeidet med prosjektoppgaven studere i dybden et avgrenset og selvvalgt tema innenfor en av de fire disiplinene: internasjonal politikk, komparativ politikk, politisk adferd og/eller offentlig politikk og administrasjon. Veiledningen av oppgaven vil bli gitt i tilknytning til seminaret. Alle studentene skal gjennomføre et litteratursøke- og referanseføringskurs. Studentene vil dertil få tilbud om å delta på oppfriskningskurs i bruk av SPSS samt et intervjumetodekurs for å bli kjent med ulike metodiske tilnærminger innenfor statsvitenskapen. I tillegg trenes studenten gjennom skriving og presentasjon av oppgaven i «vitenskapelig tenkemåte», Gjennom gjennomgang av utkast av egen så vel som andres prosjektoppgaver i plenum trenes studenten også til refleksjon rundt egen og andres vitenskapelige produksjon. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Seminar/gruppeundervisning/deltakelse. Deler av kurset vil bli undervist på engelsk. Vurderingsform: Oppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn.
SIDE 285 Vurderingsform: Oppgave Oppgave SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Research Methods in the Social Sciences Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: MET1002: 15sp Obl. aktiviteter: Deltakelse på relevante seminarer og godkjent(e) øvingsoppgave(r). Anbefalte forkunnskaper: Ingen Læringsmål: Kunnskapsmål studenten skal: ha grunnleggende innsikt i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, herunder utforming av forskningsspørsmål, valg av forskningsdesign, utvelgelse av undersøkelsesenheter og innsamling av data. ha kunnskaper og innsikt i kvantitativ analyse, herunder analyser av krysstabeller, korrelasjonsanalyser, lineær og logistisk regresjonsanalyser og de viktigste testene og generaliseringsmetodene knyttet til disse analyseformene. kunne analysere kvalitative datamaterialer fra intervju, observasjon og foreliggende kilder. kjenne til de grunnleggende forskningsetiske reglene Ferdighetsmål studenten skal kunne: skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvantitative data og kvantitativ analyse skrive en samfunnsvitenskapelig fagartikkel basert på kvalitative data og kvalitativ analyse bruke statistikkpakken SPSS Faglig innhold: Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling (f.eks survey, intervjuing, observasjon, offentlig tilgjengelig kilder) og analyse (f.eks tabeller, korrelasjon, regresjon og kvalitativ beskrivelse) av forskningsmateriale, blir gjennomgått. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger med veiledning og pc-lab tilsvarende 4 timer pr. uke i hele semesteret. Øvingsopplegget presenteres ved semesterstart. Vurderingsform: 5 timers skriftlig prøve
SIDE 286 EMNEBESKRIVELSER SAMFUNNSØKONOMI SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi Introduction to Economics Undervisning: Høst: 15.0 SP Obl. aktiviteter: To godkjente semesteroppgaver Anbefalte forkunnskaper: Ingen Læringsmål: Studentene skal lære å kjenne de viktigste faguttrykkene i mikro- og makroøkonomi, og skal ha kjennskap til hvordan enkle mikro- og makroøkonomiske modeller kan brukes til å drøfte virkninger av økonomisk politikk og andre påvirkninger som husholdninger, bedrifter og økonomien som helhet utsettes for. Faglig innhold: Det legges vekt på å vise hvordan økonomiske resonnementer kan brukes i diskusjon av aktuelle problemstillinger knyttet til f.eks. arbeidsledighet, inflasjon, miljøproblemer, inntektsfordeling og internasjonalt økonomisk samkvem. Læringsformer og aktiviteter: 4 timer forelesning hver uke, og 2 timer øving annenhver uke. I emnet skal det leveres to semesteroppgaver. Semesteroppgavene kan leveres som gruppeoppgave av inntil 4 studenter. SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Mathematics and Microeconomics Undervisning: Høst: 15.0 SP Obl. aktiviteter: To godkjente semesteroppgaver Anbefalte forkunnskaper: Ingen Læringsmål: Studentene skal kunne beherske de matematiske metoder som trengs for å analysere økonomiske modeller på bachelornivå, samt gjøre rede for sentrale begreper i mikroøkonomisk analyse. Studentene skal kunne gjennomføre enkle mikroøkonomiske analyser ved hjelp av matematisk analyse og figurdrøfting. Faglig innhold: Kurset behandler grunnleggende matematiske begreper og analysemetoder som er nødvendige for tilegnelsen av matematiske framstillinger i studier av samfunnsøkonomi. Basert på det matematiske rammeverket studeres atferden til husholdninger og bedrifter, og hvordan denne atferden påvirkes av økonomiske rammebetingelser. Læringsformer og aktiviteter: 4 timer forelesning hver uke, og 2 timer øving hver uke. I emnet skal det leveres to semesteroppgaver. Semesteroppgavene kan leveres som gruppeoppgave av inntil 4 studenter.
SIDE 287 SØK1011 Markeder og markedssvikt Markets and Market Failures Undervisning: Vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: To godkjente semesteroppgaver Anbefalte forkunnskaper: SØK1000 og SØK1010 Læringsmål: Studentene skal ha god kjennskap til egenskapene ved ulike markedsformer. Studentene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i spillteori, og kunne anvende denne på næringsøkonomiske problemstillinger. Videre skal studentene kjenne viktige grunner for offentlige inngrep i økonomien, og kunne benytte mikroøkonomiske modeller til å belyse virkninger av visse typer offentlige inngrep. Faglig innhold: Emnet gir en videregående behandling av mikroøkonomiske problemstillinger. Kurset analyserer ulike markedsformer, og gir en innføring i spillteori med anvendelse på næringsøkonomiske problemstillinger. Videre gis en innføring i teori for effektiv ressursanvendelse, herunder analyser av ulike former for markedssvikt. Læringsformer og aktiviteter: 4 timer forelesning hver uke, og 2 timer øving annenhver uke. I emnet skal det leveres to semesteroppgaver. Semesteroppgavene kan leveres som gruppeoppgave av inntil 4 studenter. SØK1012 Makroøkonomisk analyse Macroeconomic Analysis Undervisning: Vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: To godkjente semesteroppgaver Anbefalte forkunnskaper: SØK1000 og SØK1010 Læringsmål: Studentene skal kunne bruke enkle makroøkonomiske modeller til å drøfte virkningene av økonomisk politikk og andre påvirkninger som økonomien blir utsatt for. Faglig innhold: Emnet tar for seg bestemmelse av aktivitetsnivå, arbeidsledighet, prisstigning og rente i en liten åpen økonomi. Det legges vekt på å studere hvordan økonomisk politikk påvirker disse størrelsene. Det legges også stor vekt på sentrale problemstillinger knyttet til handelsbalanseproblemer og valutamarked i en økonomi som den norske. Videre gis en innføring i økonomisk vekstteori.
SIDE 288 Læringsformer og aktiviteter: 4 timer forelesning hver uke, og 2 timer øving annenhver uke. I emnet skal det leveres to semesteroppgaver. Semesteroppgavene kan leveres som gruppeoppgave av inntil 4 studenter. SØK2103 Økonomiske perspektiver på politiske beslutninger Economic Persepectives on Political Decision-Making Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: En godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: SØK1000, SØK1010. Læringsmål: Formålet er å gi studentene innsikt i teorier og modeller i politiske beslutningsprosesser, samt hvordan disse kan anvendes på konkrete problemstillinger som politiske konjunktursykler, offentlig budsjettunderskudd, skatter og offentlige utgifter. Faglig innhold: Emnet behandler økonomiske perspektiver på politiske beslutningsprosesser. Kursmateriell: Blir opplyst ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning hver uke og 2 timer øving annenhver uke. I emnet skal det leveres en semesteroppgave, denne kan leveres som en gruppeoppgave med inntil 4 studenter. Semesteroppgaven må være bestått for at studenten skal få avlegge eksamen. Skriftlig eksamen 4 Timer SØK2900 Empirisk metode Empirical Methods in Economics Undervisning: Vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Alle kurs som organiseres i forbindelse med emnet er obligatoriske., 2 semesteroppgaver Anbefalte forkunnskaper: SØK1000, SØK1010, SØK1011, SØK1012 Læringsmål: Studentene skal ha kunnskap om teori for estimering og hypotesetesting, og være i stand til å benytte denne kunnskapen til å foreta egne, selvstendige analyser som bl.a. inkluderer tallfesting av økonomiske sammenhenger. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i statistiske grunnbegreper og sannsynlighetsregning, og behandler teori for estimering og hypotesetesting. Det legges vekt på anvendelse av metodene, gjennom eksempler i forelesninger og seminar og studentenes egne, selvstendige empiriske analyser. I den forbindelse gis en innføring i bruk av relevant programvare. Emnet er også en forberedelse til de mer avanserte økonometriemnene på masternivå.
SIDE 289 Læringsformer og aktiviteter: 4 timer forelesning per uke, 2 timer seminar per uke og veiledning av bacheloroppgave. Skriftlig eksamen 4 Timer OVERGANGSORDNINGER Kontakt instituttet econ@svt.ntnu.no hvis du har spørsmål om overgangsordninger for bachelor i politisk økonomi. EMNEOVERLAPP Emne Emne Sp ST0202 SØK1004 7,5 SØK2900 SØK1004 7,5 SØK1010 SØK1001 7,5 SØK1010 SØK1002 7,5 SØK1010 MA0601 7,5 SØK1011 SØK2001 7,5 SØK1011 SØK2004 7,5 SØK1012 SØK1003 15 SØK1012 SØK1151 7,5 SØK2008 SØK2001 7,5 SØK2101 SØK2102 7,5 SØK2101 SØK2103 7,5 SØK2102 POL2012 7,5