Rapport Juni Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2010

Rapport Juni 2011 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Bioforsk, juni 2011 - utgave 2 Rettelse: åtte funn av ditiokarbamater manglet og er i denne versjonen lagt til i vedlegg 4 Lise Gunn Skretteberg, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Børge Holen, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Marit Lilleby Kvarme, Mattilsynet, Tilsynsavdelingen, Seksjon for planter og vegetabilsk mat Birgitte Lyrån, Mattilsynet, Tilsynsavdelingen, Seksjon for planter og vegetabilsk mat Forsidefoto: Ragnar Våga Pedersen Illustrasjonsfoto: Lise Gunn Skretteberg Utførlige resultater og beskrivelse av overvåk nigsprogrammet er gitt i tidligere publiserte rapporter (se SNT-rapportene; nr 6-1990, nr 1-1993, nr 14-1994, nr 8-1996, nr 1-1998, nr 5-1999, nr 3-2000, nr 7-2001, nr. 7 2002, 2-2003 og Mattilsynets rapporter; desember 2004, mai 2005, juni 2007, august 2007, juli 2008, juni 2009 og juni ). Rapportene fra og med 1996 er tilgjengelig på Internett; www.mattilsynet.no 2

FORORD Rester av plantevernmidler i næringsmi dler er blitt kontrollert i Norge siden 1977. Årlige overvåkingsprogram planlegges i forhold til de grenseverdier som er fastsatt. Det tas av norsk og importert frukt og grønnsaker samt matkorn, ris og barne - mat. Fra og med 2009 ble animalske produk ter også inkludert i overvåkingen. Result - atene fra rutineovervåkingen er et hjelpemiddel både for myndighetene og bransjen for å treffe effektive tiltak som kan redusere inntaket av plantevern middelrester i næringsmidler. Som EØS-land deltar Norge i og bidrar med analyseresultater på linje med EU -landene til EUs årlige koordinerte overvåkingsprogram. Etter en langsiktig og rullerende plan blir av utvalgte vareslag tatt ut for analyse av restinnhold av bestemte plantevernmidler. Resultatene publiseres årlig og er tilgjengelig via internett på EUs hjemmeside: http://ec.europa.eu/food/fvo/specialreports/pesticides_index_en.htm og EFSAs hjemmeside: http://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/pesticides.htm Mattilsynet har det overordnede ansvaret for planlegging og gjennomføring av overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i norske og impo rterte næringsmidler. Et utvalg av Mattilsynets distriktskontor tar årlig ut fra ca. 1500 varepartier av næringsmidler. Prøver av importert matkorn er tatt ut av Norsk Lossekontroll AS. Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi, er ansvarlig for opparbeiding av og analyser, de veileder og koordinerer prøveuttaket og utarbeider i samarbeid med Mattilsynet uttaksplaner, samt årsrapporter. Denne rapporten sammenfatter resultatene fra overvåkingsprogrammet i. Den inkluderer også resultatene fra kartleggingsprosjekter som er gjennomført i perioden. 3

Innhold Forord 3 Sammendrag 5 Summary 7 Innledning 9 Kontroll av næringsmidler 11 Gjennomføring 11 Prøveuttak 11 Varespekter 11 Oppfølging ved funn 11 Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter 12 Resultater og Statistikk - overvåkingen 15 Resultater av samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet 15 Funn og overskridelser i 17 Mistanke om ulovlig bruk i Norge 18 Resultater fra stikk av fersk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter 19 Resultater fra analyser av te 21 Resultater fra analyser av matkorn og ris 22 Resultater fra analyser av barnemat og barnegrøt 23 Resultater fra analyser av økologiske 24 Resultater fra analyser av rosiner (prosjekt) 25 Beredskapsanalyser 27 Grensekontroll av ikke-animalske næringsmidler 28 Vurdering av resultatene 30 VEDLEGG 31 Vedlegg 1 Oversikt over deltakende distriktsk ontorer i Mattilsynet og antall prøveuttak 31 Vedlegg 2 av næringsmidler til analyse av rester av plantevernmidler fra forskjellige land 32 Vedlegg 3A: Søkespekter og funn rapportert for frukt og grønnsaker 33 Vedlegg 3B: Søkespekter for melk 45 Vedlegg 3C: Søkespekter for svinekjøtt 47 Vedlegg 3D: Søkespekter for barnemat 49 Vedlegg 4: Resultater fra undersøkelser av frukt, grønnsaker, te, animalske produkter, matkorn og ris sortert på vareslag 59 Vedlegg 5: Resultater fra undersøkelser av økologiske produkter 100 4

SAMMENDRAG Man vil ofte kunne påvise rester av plantevernmidler ved analyse dersom næringsmidler blir behandlet med plantevernmidler. Bønder, næringsdrivende og importører er ansvarlig for mat trygghet på deres produkter, noe som inkluderer at grense verdiene for rester av plantevernmidler ikke skal overskrides. Mattilsynet utfører kontroll med at regelverk knyttet til plantevernmiddelrester i næringsmidler overholdes. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler (OK -programmet) har de senere år omfattet uttak av ca. 1 500 av et bredt spekter av ulike slag frisk frukt, grønn saker, korn/ris, animalske produkter og barnemat samt noe prosesserte næringsmidler. Prøveuttaket omfatter vareslag som er viktige i det daglige kostholdet, men også varer som konsumeres m er sporadisk. Det ble totalt tatt ut 1492 gjennom OK -programmet i. Av samtlige var 68 % av prøvene importerte næringsmidler og 32 % norskproduserte næringsmidler. I alt ble 89 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat, animalske pr odukter og korn/ris fra 63 forskjellige land analysert. Alle av frukt og grønt ble analysert ved de store multimetodene M85 og M86. Søkespekteret for de to multimetodene dekker i alt 293 stoffer. Dette er en stor økning i forhold til tidligere år, da kun en multimetode har vært benyttet rutine messig på alle. I tillegg er enkelte av prøvene analysert med metoder der det søkes kun etter ett eller noen få plantevernmidler. Det ble påvist rester av totalt 116 ulike plantevernmidler. Av de analyserte prøvene av frisk frukt, grønnsaker og animalske var 46 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grense - verdier (MRL= Maximum Residue Level) ble over skredet i 1,5 % av prøvene. I er det, det tredje året på rad, at det ikke påvises overskridelser i norskproduserte produkter. Av stikkprøvene (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) var 33 % norskprodusert, mens 66 % var importert; av disse var 53 % fra EU og 47 % fra tredje - land. Det ble mistenkt ulovlig bruk av plantevernmidler i s eks norske. Av 114 analyserte korn- og ris var 71 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 29 % viste rester. To av ris fra India var over gjeldende grenseverdi. Rester av insektmidlet pirimifosmetyl ble oftest påvist. Det ble analysert 107 av økologiske produkter; 56 import og 51 norske. Det ble påvist rester av plantevernmidler i fire av de økologiske prøvene, tre importerte og en norsk. I av barnemat (43 ) ble det ikke påvist rester av plantevernmidler. I ble 30 animalske (melk og svinekjøtt) inkludert i OK-programmet. Ingen rester av plantevernmidler ble påvist i disse. 29 av rosiner ble tatt ut som et nasjonalt prosjekt i. Det er kjent at druer gjerne inneholder funn av flere plantevernmiddelrester pr. prøve. Ettersom rosiner konsumeres av små barn, er det aktuelt å overvåke en slik produktgruppe spesielt. Det ble påvist funn i 23 av prøvene, og rester av seks forsk jellig plantevernmidler i en prøve. I 19 ble det påvist rester av flere enn ett plantevernmiddel. Det var totalt 30 overskridelser i 22 tatt ut i OK programmet. Ingen av over - skridelsene var så alvorlige at de kunne representere akutt helse fare. Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser på http://www.mattilsynet.no/planter/plantevernmidler/rester_mat. Totalt viser resultatene at frukt, grønnsaker og korn som omsettes her i landet har et lavt nivå av plantevernmiddelrester. Andel undersøkte med for høyt innhold av plantevernmidler 5

2004 2005 2006 2007 2008 2009 Innenlands 0,1 0,6 0,9 0,5 0,0 0,0 0,0 Import 1,9 4,2 6,8 3,2 4,6 1,2 2,2 6

SUMMARY Consumers are exposed to pesticides because small amounts can be found on harv - ested crops. A maximum residue level (MRL) is the highest level of a pesticide residue that is legally tolerated in or on food or feed. Farmers, traders and importers are responsible for food safety, which includes com pliance with MRLs. Authorities are responsible for control and enforcement of the MRLs. The Norwegian monitoring programme for pesticide residues in fresh fruit and vege - tables, cereals, baby food, animal products, posessed foods and some other products has the last years included approximately 1500 samples. The sampling includes pro - ducts which are important in the Norwegian diet, but more sporadic products are included as well. A total of 1492 samples of both domestically produced (32 %) and imported food (68 %) from countries were analysed for pesticide residues in Norway 20 10. The samples came from 63 countries and included 89 different commodities. The number of samples of each commodity does not necessary reflect its share of the market, because more commodities suspected to contain residues are sampled. Trained inspectors from The Norwegian Food Safety Authorities were res ponsible for taking samp les in accordance with a sample plan and the official guidelines for sampling (2002/63/EC). The samples were mainly taken at importers and wholesalers ware houses in different parts of Norway. Some samples were collected at retailers, farms or at market places. Every sample, except samples of animal origin, was analyzed by the two multimehtods M85 and M86 covering 293 pesticides including some isomers and breakdown products /metabolites. Some samples were also analysed by some single residue methods. A total of 116 different pesticides and metabolites were found in. No residues were found in 74.2 % of domestic and 37.8 % of import samples analysed under Norwegian Food Safety Authority's regulatory monitoring approach in. No domestic samples had residue levels that exceeded t he MRLs (maximum residue level), but 2.2 % of imported samples had residue levels above the MRLs. Of the samples of fresh fruit, vegetables and animal products 46 % were without detectable residues. The MRLs were exceeded in 1.5 % of the samples (none in domestic). Of the ordinary random samples, 33 % were produced domestically and 66 % were imported (53 % from EU and 47 % from 3 rd countries). A total of 114 samples of cereals were analysed, and 71 % contained no pesticide residues. Two samples of rice from India exceeded the MRLs. Organic samples (107 samples - 51 domestic and 56 imported) and baby food (43 samples) were analysed. Four organic samples had findings. No residues were found in baby food or in animal products in. Norway had a national project in, focused on residues in raisins. Raisins are very popular for small kids, and multiple findings are often found in table grapes. Of 29 samples analysed, 23 samples had findings. 19 of these samples had findings with more than one residue. In twenty-two samples had residues above the MRLs. None of the exceeding s assessed to cause acute health risk, and there were none follow-up sample. Norwegian Food Safety Authority publishes exceeding s of MRLs on Internet: http://www.mattilsynet.no/ english/food_safety/list_of_exceedings_ of_mrls_for_ pesti cide_residues_in_foods_68374 7

Number of samples above the MRLs Samples exceeding MRLs in % 2005 2006 2007 2008 2009 Domestic 0.6 0.9 0.5 0.0 0.0 0.0 Import 4.2 6.8 3.2 4.6 1.2 2.2 Illegal uses of pesticides in Norway were found in six samples in. If pesticide residues are found at a level of concern for consumers, the infor mation is circulated in EU's Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF) and action are taken by the authorities to protect the consumer. No Norwegian samples were reported to RASFF in. In conclusion, the results show that residues of pesticides i n domestic and imported fruit, vegetables and cereals sold in Norway are low and represent a negligible health risk to the Norwegian consumer. 8

INNLEDNING Plantevernmidler brukes for å begrense avlingstap og hindre forringet kvalitet på landbruksvarer. Godkjent bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske og animalske produkter, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdier som er fastsatt i forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plante vernmidler i næringsmidler og fôrvarer, plantevernmiddelrestforskriften. Grenseverdien eller MRL (maximum residue level) er det høyeste nivået av plantevernmiddelrester som er tillatt i mat og fôr. Ved fastsettelse av grenseverdier tas det utgangspunkt i rester som vil forekomme ved rik tig bruk av plantevernmidlet. Riktig bruk av et plantevernmiddel og god landbrukspraksis ved dyrking gir en god effekt og langt lavere konsentrasjoner av rester i produktene, enn det som kan gi helsefare. Grenseverdier er altså ikke fastsatt med utgangspunkt i helsefare, men de må alltid være akseptable ut fra en samlet vurdering av helsefare for konsumentene. Fordi grenseverdier ikke bare er satt ut fra helsevurderinger, vil overskridelser ikke nødvendigvis medføre helsefare, men det kan avdekke feil bruk av plantevernmidlet i forhold til godkjenningsvilkårene. Dersom det ikke foreligger et tilstrekkelig antall restanalyseforsøk av god kvalitet, blir grenseverdier satt ved stoffenes analytiske kvantifikasjonsgrense (0,01 til 0,05 mg/kg). Mattilsynet vurderer alle funn av rester av plantevernmidler over grenseverdiene. At et funn er vurdert å kunne medføre umiddelbar helsefare betyr ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses hos forbruker, men at sikkerhetsmarginene for dette er redusert. Ved funn av flere stoffer i samme prøve tas dette med i vurderingen av helsefaren, der det er relevant, ettersom flere stoffer i samme stoffgruppe kan ha lik virkningsmekanisme (f.eks. organofosfater). Ved fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler fo r ulike produkter tas det også hensyn til kroniske effekter som følge av totaleksponering. Vitenskapskomiteen for mattrygghet utfører uavhengige risikovurderinger for Mattilsynet og vurderer stoffer før grenseverdiene tas inn i norsk regelverk. Det er svært viktig at grenseverdiene for rester av plantevernmidler respekteres i forhold til å forebygge risiko for at det kan oppstå akutte eller kroniske effekter. Norge har ikke egne nasjonale grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat. I henhold til EØS-avtalen er det norske regelverket harmonisert med EUs bestemmelser. Grenseverdiene til de forskjellige vare slag og plantevernmidler er derfor de samme i Norge som innen EU. Nettside over grenseverdier: http://www.mattilsynet.no/mat/mattrygghet/plantevernmiddelrester. Det vil forekomme et etterslep i Norge når EU endrer sine grenseverdier ettersom alle nye forskrifter skal godkjennes innen EØS før de trer i kraft. På nettsidene til EU-kommisjonen er det et søkeverktøy for å finne grenseverdier av p lantevernmidler i næringsmidler: http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/index.cfm I ble i alt 318 virksomme stoffer og nedbrytningsstoffer av plantevernmidler analysert og kvantifisert med de anvendte analysemetoder (multi og singel metoder). Det er en stor økning fra 2009. Det skyldes en betydelig endring i søkeprogrammet fra begynnelsen av. stoffer det ble søkt etter ble økt til 293 stoffer for prøvene (med unntak av animalske ). Utvidelse og tilpasning av søkespekteret er en kontinuerlig prosess. Dette er påkrevd for å ha en effektiv overvåking av nye og ofte mer virksomme, men helse- og miljømessig tryggere stoffer. Samtidig må søkespekteret dekke tidligere brukte stoffer, da disse fortsatt kan bli brukt i deler av verden hvor det importeres vegetabilske produkter fra. 9

Det er produsenter/importører av næringsmidler som har ansvaret f or at matvarer som selges tilfredsstiller de krav som er fastsatt i norsk regelverk. Det offentlige fører tilsyn med at regelverket etterleves, og at det omsettes helsemessig trygge matvarer. I vårt land har vegetabilske landbruksprodukter rutinemessig bli tt overvåket for rester av plantevernmidler siden 1977. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler er organisert med et tilnærmet landsdekkende prøveuttak av norskproduserte og importerte vegetabilske produkter. Uttaket avspeiler forbruksmønsteret i norsk kosthold kombinert med et forholdsmessig høyere uttak av vareslag der det erfaringsmessig påvises høye rester og overskridelser. Denne dreiningen av prøveuttaket mot mulige problemområder, medfører at prøvene som inngår i overvåkingsprogrammet ikke er fullt representative for norsk matvareforsyning. Dette, kombinert med at man hvert år i tillegg inkluderer spesielle varegrupper som prosjekter i overvåkingsprogrammet, gjør at man ikke kan sammenligne resultater fra ulike år direkte. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har følgende funksjoner: o o o o o o o å bidra til at forbrukere ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare å føre tilsyn med at gjeldende grenseverdier overholdes, og ved behov iverksette tiltak å avdekke problemområder som krever økt oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene å framskaffe resultater for å beregne inntak av plantevernmiddelrester å framskaffe dokumentasjon til bruk ved utvikling av regelverk å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i økologisk produksjon 10

KONTROLL AV NÆRINGSMIDLER GJENNOMFØRING Prøveuttak Etter planer fastlagt av Mattilsynet tok 18 distriktskontorer (DK) i Mattilsynet ut stikk av norske og importerte produkter i 2 010 (jf. vedlegg 1). Importerte ble hovedsakelig tatt ut hos import - og engrosleddet, men også hos detaljister (torg- og butikksalg). Prøveuttaket av norskproduserte næringsmidler var konsentrert til geografiske områder med betydelig lokal produksj on og omsetning, men norskproduserte næringsmidler ble også tatt ut på lager, ved pakkerier og hos detaljhandel. Prøver av importert matkorn ble ta tt ut ved lossing av Norsk Lossekontroll AS. Animalske var for andre gang inkludert i overvåkingsprogrammet. Det ble tatt ut 15 av melk og 15 av svinekjøtt. Totalt ble det analysert 1492 i forbindelse med overvåkingsprogrammet i. Prøvene ble tatt ut etter Mattilsynets Instruks for prøvetaking, som bygger på EU - direktiv 2002/63/EF som er implementert i plantevernmiddelrestforskriften. Varespekter Prøveuttak fordelt på opprinnelsesland for alle prøvene fra er gitt i vedlegg 2. Hovedsakelig var valg av vareslag konsentrert om de vareslag som anses viktig st i det norske kostholdet. Norskproduserte produkter svarte i gjennomsnitt for 33 % av prøveuttaket av fersk frukt, grønnsaker, te og animalske produkter (se fig. 6A). Av de importerte prøvene var 56 % dyrket i EU-land, flest fra Spania. Av land utenom EU var de fleste prøv ene fra Sør-Afrika. Det analyseres hovedsakelig på råvarer fra landbruket. Råvarer av frukt og grønnsaker analyseres på prøvemateriale som er uvasket og hele (med skall). Noe bearbeidede næringsmidler er også inkludert i overvåkingen. Uttaksplan settes opp ut fra en overordnet treårsplan, utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Bioforsk. Norge deltar hvert år i EUs koordinerte overvåkingsprogram, hvor utvalgte produkter blir analysert for rester av bestemte plantevernmidler. Disse prøvene inngår som en del av den ordinære overvåkingen. I ble prøvene tatt ut i henhold til EUs kommisjonsforordning (EF) nr. 901/2009 om et koordinert flerårig felles kontrollprogram for, 2011 og 2012. Rettsakten skal sikre at grenseverdiene for rester av plantevernmidler overholdes og for å vurdere forbrukernes eksponering for rester av plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse. Oppfølging ved funn Hvert enkelt funn av plantevernmiddelrester over grenseverdien blir vurdert i forhold til analyseusikkerheten, og om det vil være helsefare for forbruker etter inntak av produktet. Alle overskridelser blir fulgt opp av Mattilsynet og offentliggjøres fortløpende på Mattilsynets nettsider: 11

http://www.mattilsynet.no/planter/plantevernmidler/rester_mat. De fleste overskridelser er små, og skyldes som oftest at grenseverdien er satt til stoffenes analytiske kvantifikasjonsgrense. Når grenseverdiene er satt lavt, skyldes dette manglende restforsøk og dokumentasjon fra produsentlandene. Disse overskridelsene representerer brudd på gjeldende regelverk, men vil som oftest ikke representere noen akutt helsefare for forbrukerne. Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre helsefare, ved gjentatte funn over grenseverdiene eller ved funn av alvorlige stoffer blir importører/grossister/produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyser esultater fra rettet kontrollsom en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å rapportere helsefarlige funn i import - erte og eksporterte næringsmidler til EU via meldesystemet RASFF (Rapid Alert Sys - tem for Food and Feed). RASFF utveksler informasjonsmel dinger om helsefarlig mat og fôr på det europeiske markedet mellom myndighetene i EU/EØS -landene. Systemet administreres av EU-kommisjonen og forutsetter rask oppfølging i de land som er in - volvert. Gjelder meldinger produkter fra land utenfor EU, følger K ommisjonen saken opp i forhold til angjeldende produsentland. Mattilsynet vurderer ukentlig informa - sjonsmeldingene, og ved behov tas det ut for analyse av plantevernmidler, så kalte beredskapsanalyser. Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi har utført analysene av alle vegetabilske, og Norges Veterinærhøgskole (NVH) har utført analysene på prøvene av animalske produkter. Begge laboratoriene er akkrediterte. For å få best mulig oversikt over rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler benyttes to store multimetoder i overvåkingen. Disse to store multimetodene kan bestemme mange rester av plantevernmidler samt noen nedbrytningsprodukter av disse. Et nytt instrument, LC-MS/MS, ble tatt i bruk i, og den største multi - metoden utføres på dette instrumentet. Det benyttes i tillegg singel-metoder for å søke etter ett eller noen få stoff(er) som ikke er inkludert i multimetodene. Singel-metodene benyttes kun på utvalgte. Nytt instrument, LC-MS/MS, benyttes til overvåkingen av plantevernmiddelrester i næringsmidler. De to multimetodene dekket i i alt 293 plantevernmidler inkludert noen nedbrytningsstoffer. Det totale søkespekteret dekket 318 plante vernmidler og nedbrytningsstoffer. Se utvikling av søkespekter og antall siden 1997 i figur 1. 12

Figur 1: Utvikling i prøveantall og søkespekter i perioden fra 1997 til Figuren viser at antall plantevernmidler det søkes etter pr. prøve er nesten tredoblet siden 1997. Dette medfører at muligheten til å påvise rester i en prøve i dag, er betydelig større enn den var i 1997. Ved sammenlikning av antall påviste rester fra år til år, må det tas hensyn til antall stoffer det er søkt etter. er halvert i samme tidsperiode. Søkespektrene angir hvilke plantevernmidler og nedbrytningsprodukter som kan bestemmes ved de anvendte analysemetodene. Stoffene som inngår i søkespektrene er prioritert i forhold til hvor mye de anvendes, giftighet og om de er påvist ved tilsvarende undersøkelser i andre land. I tillegg har en tatt med de stoffene som inngår i EUs koordinerte overvåkingsprogram. Det totale søkespekteret ble økt kraftig fra 2009 til. Dette skyltes oppstart av en ny stor multimetode (M86) i januar. Alle funn av plantevernmidler over stoffenes ana lytiske kvantifikasjonsgrense (LOQ) er rapportert. Denne grensen ligger mellom 0,01 og 0,05 mg/kg for de fleste stoffer. Vedlegg 3 gir oversikt over søkespektrene, antall som er analysert i rapporteringsperioden og hvor mange gang er stoffet ble påvist. Søkespektrene er delt opp i fire grupper i forhold til prøvematerialene: A) Frukt og grønnsaker, B) Svinekjøtt, C) Melk og D) Barnemat. Se vedlegg 3A -3D. Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi er referanselaboratorium for analyser av plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Laboratoriet arbeider kontinuerlig med å oppgradere sitt arbeid i overvåkingsprogrammet. Dette gjøres ved å utvikle, effektivisere og akkreditere metoder som benyttes til overvåkingen. Som ett ledd i kvalitetssikringen analyseres regelmessig prøve r som er tilsatt kjent mengde plantevernmiddel. Laboratoriet deltar også årlig på flere sammen lignende laboratorieprøvinger (ringtester). NVH har i analysert av melk og svinekjøtt for overvåkingsprogrammet. De har benyttet tre metoder for analysene. På grunn av at ulikt prøvemateriale gir ulike kvantifikasjonsgrenser er metodene delt opp i forhold til dette, se tabell 1; NVH1, NVH2, NVH3, NVH4, NVH5 og NVH6. Se også vedlegg 3C. Fra den homogeniserte samleprøven tas det ut to laboratorie (A- og B-prøve). A-prøven benyttes til screening. Dersom det blir påvist rester over grenseverdi, 13

analyseres ekstraktet av A-prøven på nytt og B-prøven analyseres sammen med en referanseprøve. Alle analyseresultater blir verifisert ved bruk av masse spektrometer (MS). Tabell 1: Metoder benyttet i overvåkingsprogrammet i Metode Navn Ant. analyser M19 GC-MS-analyse av polare herbicider i vegetabiler 20 M39 LC-MS-analyse for klormekvat og mepikvat i vegetabiler 32 M39B LC-MS-analyse for klormekvat og mepikvat i barnegrøter 5 M43 LC-MS/MS-analyse av dikvat og parakvat i vegetabiler 15 M49 GC-MS-analyse av glyfosat/ampa i korn 15 M49B GC-MS-analyse av glyfosat/ampa i barnemat grøter 6 M52 LC-MS-analyse av ditianon i vegetabiler 20 M55 LC-MS-analyse av akrinatrin, dinokap og ioksynil i vegetabiler og korn 120 M84 Analyse av ditiokarbamater i vegetabiler 97 M85 GC-MS-analyse, QUECHERS - VEGETABILSK MAT 1419 M85B GC-MS-analyse, QUECHERS - BARNEMAT 43 M86 LC-MS/MS multimetode, QuEChERS - VEGETABILSK MAT 1421 M86B LC-MS/MS multimetode, QuEChERS -BARNEMAT 41 M86OP LC-MS/MS organofosforpesiticider i animalske 30 NVH1 GC-MS Organofosforpesticider i svin 15 NVH2 Klorerte pesticider i svin 15 NVH3 LC-MS Pyretroider i svin 15 NVH4 GC-MS Organofosforpesticider i melk 15 NVH5 Klorerte pesticider i melk 15 NVH6 LC-MS Pyretroider i melk 15 SPSB4 Bromid 24 14

RESULTATER OG STATISTIKK - OVERVÅKINGEN Resultater av samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet Figur 2: Resultatoversikt fra undersøkelser av samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet i. Resultatene oppgis i rester over grenseverdi, rester lik/under/uten grenseverdi og ingen påviste rester. Alle diagrammer og utregninger er laget i forhold til dette. Ved forvaltningsmessige oppfølging må Mattilsynet legge inn en analyseusikkerhet til disse resultatene, unntatt for barnemat. Dette vil gi utfall for hvilke vedtak som fattes ved ett funn. Dersom analyseresultatet ligger over grenseverdien, men havner under etter fratrekk for analyseusikkerheten blir det ikke en reell overskridelse. Av alle prøvene tilknyttet overvåkingsprogrammet i ble det påvist rester av plantevernmidler over analytisk kvantifikasjonsgrense i 50,7 % av prøvene, hvorav 1,5 % av prøvene hadde påviste rester av plantevernmidler over grenseverdi. For tredje år på rad er det ikke påvist overskridelser i norsk produkter. Rester ble oftere påvist i importerte enn i norskproduserte prøv er. Se figur 2. I ble rester av plantevernmidler påvist 231 ganger i totalt 473 av norske matvarer, mens det i importerte varer var 1538 påvisninger i 1019. Totalt var halvparten av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Figur 3 viser hvilke plantevernmidler som hyppigst ble påvist i. Også i år var det soppmidlene imazalil og tiabendasol som oftest ble påvist i importerte produkter, og soppmidlene boskalid og fenheksamid i norske produkter. I importerte varer er det spisedruer som bidrar oftest til påvisning av rester av plantevernmidler. I norskproduserte er det jordbær som oftest har funn (her er det ikke tatt hensyn til antall ). I norske produkter ble det totalt påvist rester av 29 forskjellige plantevernmidler, mens det i importerte varer totalt ble påvist rester av 103 forskjellige plantevernmidler. Detaljerte opplysninger om vareslag med påviste rester finnes i vedleggene 4 og 5. 15

Figur 3: Plantevernmidler som hyppigst ble påvist i overvåkingen i. Det er ikke uvanlig at det påvises flere enn ett plantevernmiddel i en prøve. I 19 % av prøvene ble det påvist rester av ett plantevernmiddel, og i 13 % av prøvene ble det påvist rester av to forskjellige plantevernmidler. I 18 % av prøvene b le det påvist over to forskjellige plantevernmiddel i samme prøve. To av jordbær, begge fra Belgia, topper listen med henholdsvis 11 og 9 forskjellig e plantevernmiddelrester. Det var funn av åtte forskjellige plantevern midler i tre, spiesdruer fra India, jordbær fra Belgia og spisedruer fra Spania. Av norske produkter er det også jordbær som har flest funn pr. prøve. I tre norske jordbær ble det påvist rester av seks forskjellige plantevernmidler pr. prøve. Figur 4 viser en oversikt over antall som har funn av ett eller flere plantevernmidler. Figur 4: Fordeling av antall forskjellige plantevernmidler påvist pr. prøve i overvåkingsprogrammet i. 16

Funn og overskridelser i Det ble påvist 30 funn over grenseverdien, fordelt på 22 i. Når et prøvesvar viser funn over grenseverdi sendes det varsel om dette fra laboratoriet til Mattilsynet. Dersom funnet fortsatt er over grenseverdien etter fratrekk for analyseusikkerheten er det en reell overskridelse. Tabell 2 gir oversikt over hva slags prøvemateriale og hvilke plantevernmiddelrester som ble påvist over grenseverdiene i overvåkingen i. Funn som legger seg under grenseverdien etter fratrekk for analyseusikkerheten er markert. Tabell 2: Funn av rester over grenseverdi i rutineovervåkingen av næringsmidler Funn MRL Vareslag Land Plantevernmiddel Appelsiner Bønner med belg Sør- Afrika Marokko Imazalil Dimetoat 5,2** 5 0,14 0,02 Dill Italia Kaptan 4,2 0,02 Granateple Tyrkia Acetamiprid 0,08 0,01 Gulrot Israel Metamidofos 0,04 0,01 Lime Brasil Dimetoat 0,21 0,02 Tebukonazol 0,11 0,05 Pasjonsfrukt Colombia Cypermetrin 0,56 0,05 Kenya Dimetoat 0,05 0,02 Lambdacyhalotrin 0,08 0,02 Permetrin 0,21 0,05 Karbendazim og benomyl 0,3 0,1 Physalisfrukt Colombia Klotianidin 0,03* 0,02 Tebukonazol 0,11 0,05 Tetrakonazol 0,03** 0,02 Trifloksystrobin 0,03** 0,02 Purre Spania Akrinatrin 0,16 0,05 Cypermetrin 1** 0,5 Ris India Isoprotiolan 0,02** 0,01 Isoprotiolan 0,03 0,01 Slangeagurk Bulgaria Abamectin 0,03*** 0,02 Spisedruer Egypt Acetamiprid 0,05 0,01 Stjernefrukt Tiofanatmetyl 0,17** 0,1 India Klormekvat 0,17 0,05 Malaysia Klormekvat 0,18 0,05 Karbendazim og benomyl 0,22 0,1 Te Danmark* Acetamiprid 0,2** 0,1 17

Vareslag Land Plantevernmiddel Funn MRL Imidakloprid 0,16 0,05 Kina Imidakloprid 0,15 0,05 Sri Lanka Fenylfenol-orto 0,65 0,01 * Teen importeres fra Asia via forhandler i Danmark. ** Analyseresultatet ligger over grenseverdien, men havner under denne etter fratrekk for analyseusikkerheten *** økologisk produkt med funn over grenseverdi Det er påvist funn over grenseverdi i 19 % (tre av 16) av pasjonsfrukt. Det ble også påvist funn over grenseverdi i 10 % (tre av 30) av te. Alle disse funnene var i grønn te. I tillegg ble det påvist overskridelse av grenseverdi i 6 % (tre av 53) av spisedruer. Det ble ikke utført rettet kontroll og heller ikke sendt RASFF-melding fra Norge for funn gjort i OK-programmet i, ettersom det ikke ble vurdert å være akutt helsefare ved noen av overskridelsene. Mistanke om ulovlig bruk i Norge Et plantevernmiddel er kun tillat å bruke på de produkter det er godkjent for. Dersom dette plantevernmiddelet påvises i et annet produkt, anses dette som ulovlig bruk. Ved mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i vegetabilske produkter i Norge vurderer Mattilsynet om det kan være aktuelt med uanmeldt inspeksjon. Det sendes alltid brev til produsenten hvor det informeres om ulovlig bruk samt at journaler og informasjon om hendelsen etterspørres. Mattilsynet vurderer videre tiltak i hvert enkelt tilfelle. Det ble påvist rester av plantevernmidler som er ulovlig å bruke i Norge i seks norske i. Dette medførte derfor mistanke om ulovlig bruk av linuron i sellerirot, to tilfeller med karbendazim i eple, triforin i eple, azinformetyl i jordbær og karbendazim i jordbær. Tabell 3: Påviste funn som medførte mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge. Plantevernmiddel Prøvemateriale Oppfølging Linuron Sellerirot Ikke mulig å bekrefte/avkrefte. Mattilsynet følger opp produsent Karbendazim Eple Ikke mulig å spore tilbake til produsent Karbendazim Eple Mistanke avkreftet etter dokumentasjon hos produsent Triforin Eple Mistanke bekreftet Azinformetyl Jordbær Mistanke bekreftet Karbendazim Jordbær Ikke mulig å bekrefte/avkrefte. Mattilsynet følger opp produsent I ett av tilfellene ble autorisasjonen for bruk av plantevernmidler trukket for e tt år. Videre ble det ene funnet av karbendazim i eple avkreftet, da dyrker hadde brukt plantevernmiddelet Topsin som inneholder stoffet tiofanatmetyl og er godkjent for bruk på eple i Norge. Ved nedbryting blir dette stoffet omdannet til karbendazim. På grunn av mangelfull sporing fra grossist til produsent er ikke det andre funnet av k arbendazim i eple blitt bekreftet/avkreftet. I to tilfeller var det ikke mulig å bekrefte /avkrefte mistanken om ulovlig bruk. Mattilsynets distriktskontorer er oppfordret til å følge opp produsentene med prøveuttak i 2011. 18

Resultater fra stikk av fersk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter I den ordinære overvåkingen av fersk frukt, grønnsaker og animalske produkter (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) ble det tatt ut 1306. I disse ble det påvist rester av plantevernmidler i 53,9 % av prøvene. 1,5 % av prøvene viste funn av rester av plantevernmidler over gjeldende grenseverdi (se fig. 5A). I norske produkter ble det ikke påvist rester over grenseverdi i. Rester av plantevernmidler ble oftere påvist i importerte prod ukter enn i norskproduserte produkter. Figur 5A: Resultatoversikt fra undersøkelser av frisk frukt, grønnsaker og animalske produkter i. I den ordinære overvåkingen (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) ble det tatt ut flere av varer importert fra EU-land (56 %) enn varer importert fra tre - djeland (44 %). Det ble påvist flere funn over grenseverdiene i fra tredjeland (4,2 %) enn fra EU-land (0,8 %). Dette fremgår av figur 5B. Figur 5B: Resultatoversikt og forskjeller mellom EU-land og 3.land for importert frisk frukt og grønnsaker i. 19

I figurene 6A og 6B er resultatene fra den ordinære overvåkingen (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) blitt gruppert slik at forskjellene mel lom frukt/bær og grønnsaker/urter er synliggjort. I stikkprøvekontrollen utgjorde frukt/bær 47,1 %, grønnsaker 48,3 %, animalske produkter 2,3 % og te 2,3 %. De 30 melk- og svinekjøttprøvene var norskproduserte, og det ble ikke påvist funn i disse. De animalske prøvene er ikke satt inn i egne diagram. Det ble påvist rester i 75,3 % av de analyserte frukt - og bærprøvene, hvorav 1,8 % var funn over grenseverdi (fig. 6A). I norskprodusert frukt og bær ble det påvist rester i 66,3 % av prøvene, mens det ble påvist rester av plantevernmidler i 76,8 % i de importerte produktene. Det ble ikke påvist rester over grenseverdien i norskproduserte produkter, mens de importerte prøvene av frukt og bær viste 2,1 % funn av rester over grenseverdi. 615 pr 89 526 Rester over grenseverdi Rester lik/under/uten grenseverdi Ingen påviste rester Figur 6A: Resultatoversikt over frisk frukt og bær for 20 10. Figuren viser forskjell mellom norske og importerte produkter. I grønnsaker ble det påvist rester av plantevernmidler i 36,3 % av prøvene, hvorav 1,0 % var funn av rester over grenseverdi (se fig. 6B). påviste funn i grønnsaker er ulikt tidligere år, ettersom det er s ærdeles flere funn i importerte grønnsaker. Men det totale antall funn er fremdeles langt færre enn i frukt og bær. Årsaken til økt antall funn i importerte grønns aker i forhold til tidligere år, kan skyldes typer importerte grønnsak tatt ut, tilfeldige variasjoner og økt søkespekter. funn av rester over grenseverdi i grønnsaker (1,0 %) er prosentvis færre enn i frukt og bær (1,8 %). påvisninger i norskproduserte produkter var 18,8 %, mot 53,6 % påvisning i importerte produkter. Det ble ikke påvist overskridelser i norske varer, mens analyser av importerte varer påviste rester over grenseverdien i 1,9 % av prøvene. 20

631 314 317 Rester over grenseverdi Rester lik/under/uten grenseverdi Ingen påviste rester Figur 6B: Resultatoversikt over grønnsaker for 20 10. Figuren viser forskjell mellom norske og importerte produkter. Resultater fra analyser av te Det ble i tatt ut 30 te innenfor den ordinære stikkprøvekontrollen. Figur 7: av importerte te i. Alle prøvene hvor det ble påvist funn over grenseverdi var av grønn te. 12 av 30 hadde påvisbare rester av plantevernmidler, hvorav tre av prøvene inneholdt rester over gjeldende grenseverdi, se tabell 2. For oversikt over alle prøvene av te i, se tabell 4. Tabell 4: Oversikt over hvilke typer te som ble analysert i. Type te Blackcurrant 1 Ceylon tea 2 Dong Ding 1 21

Type te Green tea and Lemon 1 Grønn Clear Spring 1 Grønn Hampstead 1 Grønn Kusmi Tea 1 Grønn Sencha Bjørnebær 1 Grønn te 8 Herb Tea 1 Hvit te 1 Lady Grey 1 Lime Green 1 Nype 1 Oolong 1 Pu-Erh 1 Pure China 1 Sort 3 Souchong Lapsang 1 China Chun Mee 1 Totalsum 30 Resultater fra analyser av matkorn og ris I ble det tatt ut av totalt 114 partier av matkorn og ris. Totalt 74 importerte og 40 norske partier ble analysert (jfr. tabell 5). Tabell 5: Oversikt over prøveuttak av korn Vareslag Total antall Norsk Import Bygg 5 5 0 Havre 16 16 0 Hvete 56 14 42 Ris 26 26 Rug 11 5 6 Det ble påvist rester i totalt 25,5 % av korn- og risprøvene. Rester av plantevernmidler ble prosentvis påvist oftere i importkorn (33,8 %) sammenlignet med norskdyrkede (10,0 %). Det ble påvist rester over grenseverdi i to av bastmatiris fra India, begge hadde funn over grenseverdien av soppmidlet isoprotiolan. Figur 8 viser en oversikt over resultater fra overvåkingen av matkorn og ris. 22

Figur 8: Resultatoversikt fra overvåkingen av matkorn og ris. Resultater fra analyser av barnemat og barnegrøt I 2002 ble grenseverdiene for alle plantevernmidler i barnemat ferdig til konsum satt til 0,01 mg/kg. I ettertid er grenseverdiene for noen plantevernmidler ytterligere satt ned. Grenseverdiene er gjeldende i hele EU/EØS-området og er satt for å beskytte de minste barna for inntak av plantevernmidler. Det ble i overvåkingen tatt ut 43 av barnemat. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnemat/barnegrøt i. Tabell 6 viser hvilke produkter som ble undersøkt. Tabell 6: Oversikt over hvilke varer som ble undersøkt i. Vareslag SORT Land Barnegrøt, annet Barnegrøt, grøter Mild risgrøt m/mango, ananas, pære Sverige 1 Økologisk Havregrøt på glass Tyskland 1 Flerkorngrøt med eple og pære Sverige 1 Fruktgrøt cornfl. eple/pasjonsfrukt Sverige 1 Fullkornsgrøt Sverige 1 Fullkornsgrøt med eple Sverige 1 Fullkornsgrøt med frukt Sverige 1 Havregrøt m/banan, bringebær, yoghurt Sverige 2 Havregrøt m/eple, pære Sverige 1 Havregrøt med banan/aprikos Sverige 1 Havregrøt med eple Sverige 1 Havregrøt naturell Sverige 1 23

Vareslag SORT Land Hvetegrøt med havre Sverige 2 Kveldsgrøt, ris og pasta Sverige 2 Mild Fruktgrøt m/eple og banan Sverige 1 Mild Fullkornsgr. pære, eple Sverige 1 Müsligrøt med pære og banan Sverige 2 Risgrøt Danmark 1 Tyskland 1 Spesialgrøt Danmark 1 Barnemat, drikker Bringebær/epledrikk Tyskland 2 Pære/Eple Tyskland 1 Smoothie banan, mango Sverige 1 Smoothie, banan, blåbær, eple Sverige 1 Sviskedrikk Danmark 1 Barnemat, middagsretter Fiskegrateng Sverige 2 Grønnsakspuré Finland 1 Gulrot Pastinakk Finland 1 Spagetti med kjøttsaus Finland 1 Barnemat, søtretter Aprikos med pære Finland 1 Blåbær Sverige 1 Frukt og Müsli Finland 1 Skogsb.m yogh. bringeb, blåb, pære Sverige 1 Sviskemos Danmark 1 Tyskland 1 Sviskepuré Sverige 1 The Green One Smoothie eple, pære Storbritannia 1 Totalsum 43 Resultater fra analyser av økologiske Mattilsynet har delegert myndigheten til å føre tilsyn av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler til Debio, etter Økologiforskriften 17. Når det påvises funn av plantevernmidler som ikke overstiger fastsatte grenseverdier i økologiske, er det derfor Debio som foretar sporingsarbeidet, både for import og av norske produkter. Det ble i tatt ut 107 av økologiske produkter i dette OK-programmet (tabell 7). Oversikten over alle analyser av økologiske er vist i vedlegg 5. 24

Tabell 7: økologiske BARNEMAT inkl. grøt VEGETABILER SUM %-FORDELING IMPORT 2 54 56 52 % NORSK 0 51 51 48 % SUM 2 105 107 100 % Det ble påvist rester av plantevernmidler i fire av de økologiske pr øvene. Dette var i slangeagurk fra Bulgaria, tomat fra Spania, eple fra Argentina og potet fra Norge. Det er ikke funnet plantevernmidler i norskproduserte økologiske produkter på 25 år. Derfor var funnet av klorprofam i norsk produsert økologisk potet overraskende. Debio har undersøkt denne saken og kommet frem til at det ikke er grunn til å mistenke at produsenten av potetene har brutt reglene for økologisk produksjon. Årsaken til påvisningen er ikke funnet. Funnene av abamektin i slangeagurk, klorprofam i tomat og tiabendazol i eple ble derimot bekreftet etter Debios sporingsarbeid. Resultater fra analyser av rosiner (prosjekt) Det er kjent at det ofte er påvist ma nge plantevernmidler i samme prøve i druer. Videre konsumerer enkelte små barn mye rosiner, og ettersom det er lite kjennskap til dette vareslaget ble det valgt ut som et nasjonalt prosjekt i. Det ble tatt ut 29 til dette prosjektet. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 23 av prøvene. Det ble i alt påvist 66 rester fordelt på de 23 prøvene. Fire rosin fra USA, en fra Argentina og en fra Tyrkia var uten påviste funn (ikke med i tabell 8). I 19 ble det påvist rester av flere enn ett plantevernmiddel. Høyest antall funn i en prøve viste rester av seks forskjellige plante vernmiddelrester, tre viste rester av fem forskjellige stoffer og tre viste funn av fire forskjellig e plantevernmiddelrester. I seks ble det ikke påvist noen rester av plantevernmidler. Figur 9 viser med flere funn. Figur 9: Oversikt over antall plantevernmiddelrester som ble påvist pr. rosinprøve 25

Rosiner har ikke grenseverdi, men funne ne sammenliknes med spisedruers grenseverdi, etter justering i forhold til vanninnhold. Tabellen viser derfor en veiledende grenseverdi. Tabell 8: Oversikt over rosin med funn i Prøve Land STOFF Funn Veiledende grense 1 Tyrkia Pyridaben 0,01 2 Tiabendazol 0,01 0,2 2 USA Boskalid 0,03 20 Pyraklostrobin 0,01 4 3 USA Boskalid 0,12 20 Fenpropatrin 0,03 0,04 Fosmet 0,01 0,2 Metoksifenozid 0,02 4 Pyraklostrobin 0,04 4 Trifloksystrobin 0,01 20 4 USA Imidakloprid 0,01 4 Klofentezin 0,01 0,08 Metoksifenozid 0,01 4 Myklobutanil 0,02 4 5 USA Boskalid 0,07 20 Fenpropatrin 0,04 0,04 Metoksifenozid 0,06 4 Propargit 0,02 0,2 Pyraklostrobin 0,03 4 6 USA Propargit 0,09 0,2 Pyrimetanil 0,02 20 Spirodiklofen 0,04 8 Trifloksystrobin 0,01 20 7 Tyrkia Cypermetrin 0,04 2 Cyprodinil 0,02 20 Klorpyrifos 0,04 0,2 Procymidon 0,16 0,08 Pyrimetanil 0,03 20 8 USA Iprodion 0,27 40 9 Tyrkia Indoksakarb 0,02 8 Klorpyrifos 0,06 0,2 Lambdacyhalotrin 0,02 0,8 10 USA Boskalid 0,06 20 Iprodion 0,26 40 26

Prøve Land STOFF Funn Veiledende grense Pyraklostrobin 0,02 4 11 USA Boskalid 0,03 20 Iprodion 0,25 40 12 USA Myklobutanil 0,02 4 13 Chile Boskalid 0,08 20 Fenheksamid 0,07 20 Imidakloprid 0,09 4 Iprodion 0,11 40 Pyrimetanil 0,03 20 14 USA Iprodion 0,21 40 15 USA Metoksifenozid 0,03 4 Spirodiklofen 0,03 8 16 USA Boskalid 0,04 20 Metoksifenozid 0,12 4 17 USA Metoksifenozid 0,1 4 Trifloksystrobin 0,04 20 18 Tyrkia Iprodion 0,18 40 Klorpyrifos 0,05 0,2 Procymidon 0,08 0,08 19 USA Boskalid 0,04 20 Iprodion 0,36 40 Pyraklostrobin 0,02 4 20 USA Boskalid 0,04 20 21 USA Buprofezin 0,02 4 Metoksifenozid 0,03 4 Trifloksystrobin 0,03 20 22 USA Boskalid 0,02 20 Metoksifenozid 0,03 4 Myklobutanil 0,02 4 Spirodiklofen 0,02 8 23 USA Boskalid 0,04 20 Metoksifenozid 0,05 4 BEREDSKAPSANALYSER Det ble i ikke tatt ut til beredskapsanalyser/rettet kontroll. Våren var det høy fokus på vekstregulatoeren klormekvat i spisedruer fra India etter flere påvisninger av stoffet i importerte druer til Europa. Midlet er ikke vurdert for bruk på druer i EU, så grenseverdien for stoffet er satt til bestemmelsesgrensen på 0,05 mg/kg klormekvat i druer. EUs mattrygghetsorgan, EFSA (European Food Safety Authority), vurderte funnene i forhold til helsefaren og konkluderte med at 27

opptil 1,06 mg/kg restinnhold av klormekvat i spisedruer var et sikkert inntak, både etter engangsinntak eller inntak over lengre tid. Inntaksberegningene var rettet mot småbarn. Verdien lå langt høyere enn de fleste funnene som var blitt gjort i EU og Norge. EU-kommisjonen følger opp vedrørende fremtidig import av druer og eventuell importtoleranse med myndighetene i India. Høsten var det fokus på soppmidlet isoprotiolan i ris fra India etter funn av dette i ris i Tyskland. Dette er et stoff som ikke er vurdert og har derfor ikke fått satt noen grenseverdi. Ris hvor det ble påvist overskridelse av isoprotiolan over kvantifikasjonsgrensen på 0,01 mg/kg ble trukket fra markedet. Klormekvat og isoprotiolan ble inkludert i analyser av de ordinære stikkprøvene av druer og ris i forbindelse med hver av hendelsene. I 17 av ris ble det søkt etter isoprotiolan, seks av disse prøvene var fra India. Det ble søkt etter klormekvat i fem av spisedruer fra India i (tabell 9). Tabell 9: Oversikt over funn av isoprotiolan i ris fra India, og klormekvat i spisedruer fra India i Vareslag Stoff Funn MRL Ris Isoprotiolan 0,02 0,01 0,03 0,01 Spisedruer Klormekvat 0,05 0,05 0,17 0,05 0,18 0,05 GRENSEKONTROLL AV IKKE-ANIMALSKE NÆRINGSMIDLER Høsten ble det innført strengere offentlig kontroll på produkter fra bestemte land (jfr. forskrift 22. desember 2008 nr 1621 om of fentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr, Kontroll forskriften). Dette er produkter som det er knyttet forskjellige risikoer til, for eksempel økt innhold av mykotoksiner, tungmetaller og rester av plantevernmidler. For plantevernmiddelrester er risikoen at det ofte er blitt påvist høye konsentra sjoner av rester i bestemte produkter fra bestemte eksport land. Eller at det ofte er påvist rester og dermed bruk av midler som ikke er godkjent til b ruk i EU/EØS-land. Vedlegg 1 til forskriften oppdateres hvert kvartal og lister opp type produkt som skal ha særskilt kon - troll ved import til EU/EØS. Mattilsynet kontrollerte i underkant av 450 importpartier etter krav i dette regelverket høsten. Åt te av prøvene som ble sendt inn for analyse av plantevernmiddelrester overskred fastsatte grenseverdier etter fratrekk for analyseusikkerheten. To av overskridelsene ble vurdert helsefarlige og det ble sendt melding i RASFF systemet. Alle produktene som kontrolleres etter dette regelverket blir sperret til dokumentkontroll er ferdigstilt og evt. analysesvar foreligger. Tabell 10: Oversikt over funn av rester over MRL, i produkter kontrollert iht kontrollforskriftens 1 om gjennomføring av artikkel 15 pkt 5 i EU-forordning 882/2004. Vareslag Land Plantevernmiddel Funn MRL Aubergine Thailand Dimetoat 0,53* 0,02 Basillikum Thailand Profenofos 0,08** 0,05 28

Vareslag Land Plantevernmiddel Funn MRL Basillikum Thailand Klortalonil 45 5 Karbendazim 7,1 0,1 Thailand Karbendazim 0,13** 0,1 Thailand Klorpyrifos 0,69 0,05 Bønner med belg Thailand Dimetoat 0,09 0,02 Thailand Dimetoat 0,27* 0,02 Grønn kål Thailand Procymidon 0,40 0,02 Koriander Thailand Klorpyrifos 2,8 0,05 Mynte Thailand Cyprokonazol 0,16 0,05 Profenofos 0,51 0,05 * Notifisert i RASFF ** Ikke reell overskridelse etter fratrekk for analyseusikkerheten. 29

VURDERING AV RESULTATENE Overvåkingen i viser for tredje år på rad ingen rester over gjeldende grenseverdi i norskproduserte produkter. Det ble påvist flere rester og overskridelser av grenseverdiene i importert frukt og grønnsaker sammenlignet med norske produkter. Andelen av importerte partier som ble prøvetatt var 66 %. Totalt antall import med funn av rester over grenseverdi var 44 (2,9 %) i 2008, 12 (0,8 %) i 2009 og 22 (2,2 %)i. Det ble ikke påvist rester i de animalske produktene. Likevel kan man ikke uten videre sammenligne resultatene fra med tidligere års resultater fordi prøvemateriale, analysespekter og bestemmelses grenser for analysemetodene samt regelverk endres fra år til år. Det var mistanke om ulovlig bruk i seks av norske produkter. Dette er en liten økning fra 2009, men etter sporingsarbeid har Mattilsynet avkreftet mistanken om ulovlig bruk i to av tilfellene. Mattilsynets distriktskontorer vil følge opp produsentene med ytterligere prøveuttak i 2011. Tre av 30 te påviste funn over grenseverdien. Påvisningene var i grønn te. Det er foreslått økt importkontroll av te fra Kina via kontrollforskriftens k rav til grensekontroll av ikke-animalske næringsmidler. Dette vil tre i kraft 1. oktober 2011. Det var ingen påvisninger i barnematprøvene i. Sist gang Mattilsynet påviste rester av plantevernmilder i barnemat var i 2007. I var det fire funn av plantevernmiddelrester av totalt 107 av økologiske produkter. Funnene er lave, men representerer brudd på økologiregelverket. Det er sjeldent at funnene overskrider gjeldende grenseverdier for konvensjonel t dyrkede produkter. I forbindelse med prøveuttak av rosiner ble det påvist rester av plantevernmidler i 23 av 29. I noen av prøvene ble det påvist flere forskjellige plantevernmidler. De fleste prøvene lå godt under de veiledende grenseverdiene, men på grunn av den høye påvisningsprosenten vil Mattilsynet opprettholde et visst uttak av rosin. Prøveuttak av importpartier som kontrolleres iht. kontrollforskriftens grensekontroll av ikke-animalske næringsmidler viser mange funn av rester over grenseverdier i produkter fra Thailand. Årsaken til dette kan være at det importeres mange små varepartier av frukt og grønnsaker direkte fra Thailand til Norge. For noen av de andre landene som også er omfattet av regelverket går importen via andre land i EU. Som en oppfølging til regelverket tar Mattilsynet ut av importpartier som er sendt fra nærliggende asiatiske land i 2011 (nordisk prosjekt i OK -programmet for 2011). I OK-programmet har Mattilsynet fokus på bestemte produkter som har vist seg å inneholde mye plantevernmidler, samtidig som det tas stikk av andre produkter. Ved vurdering av funn over grenseverdi i et produkt tar Mattilsynet hensyn til type stoff og om det er funn av flere like stoffgrupper, som kan ha samvirkende effekter. Problemstillingen om samvirkende effekter er im idlertid kompleks, og det arbeides internasjonalt med beregningsmetoder og med mer viten rundt dette. Mattilsynet forholder seg i dag til vurderingen Vitenskapskomiteen for mattrygghet gjorde i 2008. (Rapport: Combined toxic effects of multiple chemical exposures ). Resultatene var at sannsynligheten for samvirkende toksiske effekter ved samtidig eksponering for flere kjemiske forbindelser i doser, som ligger under en terskeleffekt, er liten. Men helseskadelige effekter kan oppstå for stoffer med samme virkningsmåte. I OK-programmet for var det få tilfeller hvor en prøve viste funn av flere stoffer som kunne ha samvirkende effekter. Totalt viser resultatene at frukt og grønnsaker som omsettes i Norge har et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det generelt konkluderes med at restnivået i norskproduserte og importerte vegetabilske produkter anses å representere liten helsefare. 30