Eg veit ei lita jente Tekst: G.R. Schirmer Melodi: Norsk folketone Eg veit ei lita jente, ja eg kjenner ho så vel, eg veit ei lita jente nord i skogen, med raude kinner, auge blå, med fine hender, føter små, eg veit ei lita jente nord i skogen. Ved blomstertjønna langt te skogs, så langt, så langt te skogs, der talatrosten syng så vent om kvelden, på setervollen stod ei vene jente glad og lo, for straks austan tjønna der gjekk losen. Og raud og rund gjekk sola attom åsen ned vest, så mørkt, ja så mørkt det vart i skogen. På setervollen ga' ei vene jente bort sitt ja: eg har ein liten kjærast nord i skogen. Blåveispiken Tekst: Arne Paasche Aasen Melodi: Kurt Foss/Reidar Bø Jeg går og rusler på Ringerike, de stille stier jeg sjelden går. Da kommer mot meg en liten pike en lubben unge på fem, seks år. Hun bærer blåveis i sine hender, den første hilsen fra jordens muldhun møter meg som en venn hun kjenner og står og smiler så tillitsfull. Hun spør meg barnlig om jeg vil ha dem for hun har plukket dem nettopp nå, så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem si r hennes øyne, de store, blå. Så god en gave har ingen gitt meg som denne dunbløte barnehåndhun får no n penger så hun kan kjøpe til sine lokker et silkebånd. Hun løper fra meg med takk i blikket, hun danser lykkelig på vårens vei. Hun løper fra meg og aner ikke at det var hun som var god mot meg.
Lille Måltrost Tekst: Alf Prøysen Melodi: Finn Ludt Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad? Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad? "Jo, fordi jeg har rede som ingen vet av, langt inni skogen den grønne." Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor strever du så? Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor strever du så? "Jo, fordi jeg må finne litt mat til de små langt inni skogen den grønne." Lille måltrost, lille måltrost, har du tre eller to? Lille måltrost, lille måltrost, har du tre eller to? "Jeg har tre som er flinke og én som er god langt inni skogen den grønne." Lille måltrost, lille måltrost, vil du hilse fra meg? Lille måltrost, lille måltrost, vil du hilse fra meg? "Ja, i kveld skal vi synge en vise om deg langt inni skogen den grønne." Sov Dukken Lise Dansk, 1920. Melodi: Elith Worsing Min elskede dukke så søt du er, det beste jeg eier på jord. Du ligger så stille i vuggen her og smiler så søtt til din mor. Sov Dukkelise, sov og bli stor, og mens du sover, våker din mor. Ingenting vondt din vugge skal nå. Mor er jo hos deg, hun passer på. Du skaffer meg ofte litt kav og mas. Du er for urolig min venn. Ditt hode har to ganger gått i knas. Pass på det som du fikk igjen! Og Dukkelise, hør nå på meg; dersom de andre klemmer på deg, så skal du vær så god tie still hvis du vil være dannet og snill. Men gråt ikke, gråt ikke, lille venn, fordi jeg har gitt deg litt skjenn. Nå kysser du mamman din til godnatt, og så er vi venner igjen. Sov Dukkelise, søtt hos din mor. Hun passer på deg til du blir stor. Og dersom no'n er slemme med deg, elskede barn, så har du jo meg.
Da Lykkeliten kom til verden Tekst/Melodi: Frimann Dahl Clasen Da Lykkeliten kom til verden, var alle himlens stjerner tent, de blinket: "Lykke til på ferden", som til en gammel, god bekjent! Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små, de stod og hvisket om den lille, som i sin lyse vugge lå. Slik kom da lille Lykkeliten til et av verdens minste land, og skjønt han va`kke store biten, så var han dog en liten mann! Han hadde mørke, brune øyne, og håret var så svart som kull, han lå og skrek det første døgnet, men han har store smilehull! Til livets ære skjer et under i alle land hver dag som går, ja, i ethvert av de sekunder, som men`skehetens klokker slår! Men ingen vet og ingen kjenner den vei ditt lille barn skal gå, og ingen vet hva skjebnen sender av lyse dager og av grå! Men Lykkeliten kom til verden, og da var alle stjerner tent. Det lovet godt far fremtidsferden, det var et tegn av skjebnen sendt! Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små de stod og hvisket om den lille, som i sin lyse vugge lå! Han har så sterke, faste never, og slike silkebløte kinn, og i en silkeseng han lever, der har han også ranglen sin! Det er hans verden nå så lenge det aller første år han har, og han vil ingen større trenge før han det første skrittet tar! SNU
BLANT ALLE LANDE (Ole Vig) Blant alle lande i øst og vest, er fedrelandet mitt hjerte nest. Det gamle Norge med klippeborge, meg huer best. Fra Vesterhavet til Kjølens rand, fra Nordishavet til Kristiansand, der har jeg hjemme og kan istemme: Mitt fedreland. Jeg elsker eder, I gamle fjell, med høye tinder og dype vell, med skog om barmen og jern i armen til tidens kveld. Jeg elsker eder, I bekker små, I stolte fosser, I fjorder blå, I sjøer blanke, hvis stille tanke kan stjerner nå. Jeg elsker bølgen hvor frihet bor, de dype daler hvor freden bor, de lier fagre, og gylne akre, på odelsjord. VI HAR EN TULLE Vi har en tulle med øyne blå, med silkehår og med ører små, og midt i fjeset, en liten nese så stor som så - Og hun kan bite i sine tær, og hun kan danse foruten klær, og hun kan spise og stå og vise hvor stor hun er. Og tulla rusker i pappas hår og ler og vinker til den som går, og baker kake, og lar oss smake på alt hun får. I baljen plasker hun kan du tro. Vi hører aldri hun skriker no. Nei, jammen skulle du se vår tulle hvor hun er god. Jeg elsker høylig mitt modersmål, det klinger kraftig som herdet stål, fra hjertets grunne i folkemunne hos Per og Pål. Dog mest jeg elsker det folkeferd som har sitt hjem mellom fjell og skjær, hvor unge hedre de gamle fedre som bygde her.
BARNETRO T/M: Gunnar Dahl Har du glemt din barnetro i fra hjemmets lune bo kan du bede nå som før, du alltid bad: Gud som har oss småbarn kjær se til meg som liten er da din mor vil føle seg fornøyd og glad. Refr: Barnetro, barnetro, til himmelen du er en gyllen bro. Barnetro, barnetro, til himmelen du er en gyllen bro. Har du vandret vidt omkring rundt om hele jordens ring, og i fjerne land forsøkt å lykken nå? Du har grått så mang en gang når du lyttet til en sang som du husket i fra hjemmets lune vrå. Refr: Barnetro Du blir lykkelig som før om du åpner hjertes dør, barneøyets tillit blir da atter din. I fra høye himlers kor lyder jubel ned mot jord når du ber din bønn med trygghet i ditt sinn. Refr: Barnetro... FAGER KVELDSOL SMILER Fager kveldsol smiler over heimen ned, jord og himmel kviler stilt i heilag fred. Berre bekken brusar frå det bratte fjell, høyr, kor sterkt det susar i den stille kveld! Ingen kveld kan læra bekken fred og ro, ingi klokke bera honom kvilebod. Så mitt hjarta stundar, bankande i barm, til eg eingong blundar i Guds faderarm. BRED DINA VIDA VINGAR Bred dina vida vingar, o jesus över mig, Och låt mig stilla vila, i ve och väl hos dig. Bliv du mitt alt, alla min visdom och mitt råd, Och låt mig alla dagar få leva blått av nåd. Förlåt mig alla synder, och två mig i ditt blod. Giv mig ett heligt sinne, en vilja ny och god. Tag i din vård och hagnad oss alla, stora, små, Och låt i frid oss åter till nattens vila gå.
TUPPEN OG LILLEMOR Tuppen og Lillemor bor gård i gård, begge har øyne blå, lysegult hår. Sløyfer i flettene, sløyfer på sko, forkle med lommer i har de begge to. Hjem i fra skolen pent hånd i hånd daglig de knytter evig vennskapsbånd. Men plutselig en dag kom de opp å slåss: Nå får du aldri mer komme hjem til oss! Du får'ke leke mer i våres gård, jeg er'ke venner med deg mer. Jeg skal skli på kjellerlemmen, mens du står utenfor og ser. Du får'ke klyve mer i våres trær, for jeg er'ke glad i deg! Du får'ke leke mer i våres gård, når du er så slem mot meg! Men i det siste store frikvarter kan ikke Lillemor greie det mer: Tuppen! Jeg angrer så på det du vet! La oss være venner i all evighet. Kom og bli med bort til våres gård! Vær ke sinna på meg mer! Vi kan skli på kjellerlemmen, mens de andre står og ser. Du kan gjerne klyve i våres trær. det kan bare du og jeg. Kom og bli med bort i våres gård, for jeg er så glad i deg! Veien til skolen var fryktelig lang Da de gikk hver sin vei, for første gang. Time på time gikk - ikke et ord. Begge på gråten var, sorgen var så stor. SNU
NO LIVNAR DET I LUNDAR Tekst: Elias Blix Melodi: L. M. Lindeman No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror. Du vår med ljose dager, med lengting liv og song, du spår at Gud oss lager ein betre vår ein gong. Då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår. EN LITEN GYLDEN RING T: Arne Svendsen /M: Henry Carlsen Det er en vakker og en gammel skikk når man fikk ja det første øyeblikk, å gi sin elskede et liten pant på båndet som de bandt. Den vakre skikk av mote aldri går den følger slektene fra år til år, og minner alle om kjærlighetens vår. Refr: En liten gyllen ring vi ga hverandre, symbolet på at vi skal sammen vandre i sorg og glede i det lille rede, hvor vi skal sammen bo i kjærlighet vi to. Vår ring skal skinne som en sol ved sommer og den skal minne om når høsten kommer, at verdens herlighet er ingen ting mot lykken som er lagt i hver en gyllen ring Vi vet jo tross det skjønne livs symbol er ikke livet alltid bare sol En dag er kanskje himlen blank og blå, den neste kanskje grå. Om ikke alle roser står i flor, så vet vi at hvor kjærligheten bor, der nynnes ennå de kjære gamle ord. Refr: En liten gyllen ring...
MELLOM BAKKAR OG BERG Tekst: Ivar Aasen Melodi: Ludvig. M.Lindeman Mellom bakkar og berg ut med havet heve nordmannen fenge sin heim, der han sjølv heve tuftene grave og sett sjølv sine hus oppå deim. Han såg ut på dei steinute strender; det var ingen som der hadde bygt. "Lat oss rydja og byggja oss grender, og så eiga me rudningen trygt" Han såg ut på det bårute havet der var ruskut å leggja utpå; men der leikade fisk nedi kavet og den leiken, den ville han sjå HJEM, HJEM LANGT MOT NORD Tekst: Arne Bendiksen Melodi: Amerikansk trad. Å, gi meg et sted hvor jeg kan finne fred hvor jeg kan finne ro i mitt sinn. Blant fjorder og fjell der hvor folk er seg selv der du alltid er velkommen inn. Hjem, hjem langt mot nord det er der mine kjæreste bor. Ja, dit vil jeg dra om jeg reiser herfra til det vakreste stedet på jord. Fram på vinteren stundom han tenkte: "Gjev eg var eit varmare land!" Men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand. Og når liene grønkar som hagar, når det laver av blomar på strå, og når netter er ljose som dagar, kan han ingen stad venare sjå.
SOV,DU VESLE SPIREUNG Tekst: Zacharias Topelius Mel: Preben Nodermann Sov, du vesle spire ung, ennå er det vinter, ennå sover bjørk og lyng, roser, hyasinter. Ennå er det langt til vår, langt til rogn i blomstring står. Sov, du vesle spire, ennå er det vinter. NÅR LYSENE TENNES DER HJEMME Hver gang skumringen stille seg senker, mine tanker til hjemmet da går, og jeg smiler skjønt hjertet det gråter, for mot kvelden jeg hjemlengsel får. Hver gang lysene tennes der hjemme, i min tanke jeg atter er der. Aldri kan hjemmets lys jeg vel glemme, thi de minner om den jeg har kjær. Himlens sol ser ned på deg, solskinnskyss den sender. Snart blir grønt langs sti og vei, småblomst varmen kjenner. Enn en liten solskinnsbønn: Vesle spire, bli snart grønn. Himlens sol ser ned på deg, solskinnskyss den sender.
Gryta Hennar Mor Tekst : John Ljosland Melodi : Monrad Holm Johnsen Blant ljose barneminne er gryta hennar mor, ho står på gamle tomter der ville blomar gror. Ho er nok slitt av sleiva, av rust og tidas tann, men ingen kan fortelja som gamle gryta kan. Refr: Gryta hennar mor, gryta hennar mor, blant ljose barneminne er gryta hennar mor. No er det lenge sidan, og mange år er gått. Far og mor er borte, si kvile har de fått. Men endå kan eg høyra ståket kring vårt bord, då alle skulle mettast av gryta hennar mor. Refr: Og gryta kan fortelja om gode, snille far, som gjennom tunge tider si bør til gryta bar. I slit for mange ungar, i solskin som i frost. Om den som signar maten, sjøl fattigmannens kost. Refr: Eg høyrer fuglen syngja, som den gang vi var små. Og himlen er den same, evig ung og blå. Men blant dei såre minne, der er ei glede stor. For Gud har planta blomar kring gryta hennar mor. DAR KJEM DAMPEN Tekst: Ragnvald Hammer/ Melodi: Ivaar Medaas Ved bryggja i Bergen dar ligg da ein båt so blankpust og fin at han lyse, med skikkelege maste og pipa med låt, og månge slags vara han hyse. Refr.: Dar kjem dampen, gamle dampen, tak på deg triskona å spring. Dar kjem dampen, gamle dampen, dinge-dinge-dinge-dinge-ling. I romet ligg mjølsekkjena i høge lag og kassa me abelsine. På dekkje e da fullt utå adle slag: mjelkespadn og røyre og tine. No hev han sigla i femtifem år. Binda by å land samen han konne. Og når han so ikkje lenger går, då græt både bymann og bonne. Dar gjekk dampen, gamle dampen, far or triskona, far stillt! Dar gjekk dampen, gamle dampen! Å, detta var surjelæ illt!
HOVEDØEN Tekst: Vilhelm Dybwad /Melodi: Willy Kierulf Innover fjorden en snekke gled, akk, hvor timene flyr. Bakenom åsen gikk solen ned da vi kom til Dyna fyr. Været er så vakkert, sa Johan, skal vi gå i land? Så gikk vi en deilig sommernatt i land på Hovedø n, vi fant oss en vakker knatt og satt og så utover sjø n, småfugler sang i busk og kratt så jeg ble ganske matt. Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt. Timevis satt vi der hånd i hånd og han sa så mye pent, om at vi knyttet et elskovsbånd -slik var det iall fall ment. Og jeg var så ung og dum enda trodde alt han sa. SNU Det var slik en deilig sommernatt på gamle Hovedø n, og Gud vet hvor lenge slik vi satt og så utover sjø n. Småfugler sang i busk og kratt så jeg ble rent betatt. Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt. Kjærlighets lykke kan gå i knas elskovsild bli til is. Tenk at vår herlige lystseilas endte med totalt forlis. Derfor ber og råder jeg enhver pike fra fjern og nær. Gå aldri en deilig sommernatt i land på Hovedø n. Sitt aldri forelsket og betatt og se utover sjøen. Sky alt som heter busk og kratt og husk for all del at det hender så mangt på Hovedø n en midtsommernatt.
Kom mai du skjønne milde Tekst: D. Jæger/ Melodi: W. A. Mozart Kom, mai, du skjønne milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn! Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå! Om vint ren kan man have vel mangt et tidsfordriv; man kan i sneen trave - å ja, et lystig liv! Men når seg lerken svinge mot sky med liflig slag, på engen om å springe - det er en annen sak! Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn! Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå! Edelweiss Tekst: Oscar Hammerstein II Melodi: Richard Rodgers Edelweiss Edelweiss Every morning you greet me Small and white Clean and bright You look happy to meet me Blossom of snow may you bloom and grow Bloom and grow forever Edelweiss Edelweiss Bless my homeland forever Norsk tekst: Tekst: Arne Paasche Aasen Edelweiss, edelweiss Blomst fra ensomme vidder. Brudekledt, hvit og nett Venter du lykkens ridder. Stjerne i snø, du må aldri dø. Lys i verdens mørke. Edelweiss, Edelweiss, lys i verdens mørke.
Billy Boy Tekst: Vidar Lønn-Arnesen/Melodi: Amerikansk Si meg hvor har du vært, Billy Boy, Billy Boy, å, hvor har du vært, kjære Billy? Jeg har funnet meg en venn, har forelsket meg igjen, men hun vil ikke flytte fra sin mamma. Kan hun lage mat, Billy Boy, Billy Boy, kan hun lage mat, kjære Billy? Ja, hun gjør meg god og mett, er ekspert på mang en rett, men hun vil ikke flytte fra sin mamma. Er hun virk lig søt, Billy Boy, Billy Boy, er hun virk lig søt, kjære Billy? Hun er søtere enn deg, og hun liker bare meg, men hun tør ikke flytte fra sin mamma. Er hun no for deg, Billy Boy, Billy Boy, er hun no for deg, kjære Billy? Hun er den som jeg vil ha, og vi to skal få det bra, men hun vil ikke flytte fra sin mamma. OG EG SER PÅ DEG T/M: Norsk Folkevise :/:Og eg ser på deg, og du ser på meg:/: Og hei, og hei, og hildrande deg. Kor ille du heve narra meg. :/: Og eg lær åt deg og du lær åt meg:/: Og hei, og hei, å hildrande hei. Kor ille du heve narra meg. I fjor sa du at du ikkje vil ha meg. I år kom du att og hjarteleg ba meg. Og hei, og hei, å hildrande deg kor ille du heve narra meg. Hva når du er gift, Billy Boy, Billy Boy, hva når du er gift, kjære Billy? Det er greit som bare det, da får svigermor bli med, for hun vil ikke flytte fra sin mamma.
PÅ EN GRØNNMALT BENK I HAGEN T/M: Otto Nielsen Du og jeg skal gå den samme vei, og vi skal sammen bo, i håp om kjærlighet og tro. Ingen vet no om vår kjærlighet; det er vår egen lille, søte hem lighet. Nei, ingenting om vår forlovelse er publisert, men noen er lik vel informert. Det står en grønnmalt benk i haven, den har vært vidne til så mange ting. Vi satt på benken der i haven den søte kvelden da vi skiftet ring. Og hvis den grønne benk i haven kunne fortelle det den hadde sett, da ble det slutten på vår hem lighet; men den har hittil gudskjelov holdt tett. Nei, vi to har aldri ymtet no om at vi sammen er, og at vi har hverandre kjær. Hvorfor skal nå folk i tusentall få vite at vi er hverandres ideal. Men selv om hittil vi har greid å få være i fred, er det enda en som vet beskjed: Det bor en gammel mann i månen, og om vår kjærlighet har han fått nyss, for fra sin utkikkspost i månen har han vært vidne til så mangt et kyss. Og hvis den gamle mann i månen kunne fortelle det han hadde sett, da ble det slutten på vår hem lighet; men han har hittil gudskjelov holdt tett. Å jeg strever så med mine små du Tekst: Margrethe Munthe Å, jeg strever så med mine små, du! Jeg har tusen ting å tenke på, du! Siden hodet gikk av gamle Rikka, må jeg alltid her alene gå, du, passe dem, du, alle fem, du, holde orden i mitt hus og hjem, du! Det gikk enda an hvis de var bra, du! Huff, men ben og armer de går a', du! Hodene er skralle, på dem nesten alle, snart så må vi på klinikken dra, du! Tenk nå går, du, Evas hår, du! Bare ny parykk til jul hun får, du. Og så er den minste ikke snill, du. Hun vil slettes ikke sitte still, du. Tenker lille Lise må få litt av rise', for jeg skjønner nok at det må til, du. Mine små, du, pleier få, du, og jeg synes at det hjelper så, du.