Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

Like dokumenter
Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

Rapport. Flotasjon av lakselus. Forfatter(e) Torfinn Solvang Garten Morten Steen Bondø Svein Helge Gjøsund

BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016

Forvaltningsplan for raudåte

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Marine næringer i Nord-Norge

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

Hastighetsmålinger i enkeltristseksjoner og trålposer i 4-panels utforming

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017

ArcticPro 2015 Spesialprodukter og løsninger også for arktisk miljø Utviklingssjef Dag Nilsen

Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten. Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019.

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner

Kartlegging av ledningstraséer -Hvor går rørene? Gyro kartleggingsenhet

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Hva skjer når olje slippes ut i havet, og spesielt nå i Mexico-golfen?

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hirtshals prøvetank rapport

SINTEF Fiskeri og havbruk

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

EFFEKTIV BRUK AV VIDEO I TRENING OG FORSKNING

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Havbruksforskning

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Neural Network. Sensors Sorter

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?

En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Snøhvit Tråltest (Video)

FHF sin satsing på kunstig agn

Bjørøya Fiskeoppdrett AS 15. mai 2014 Attn: Per Anton Løfsnes 7770 Flatanger

CRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP

Rockhopper and Spacers Bobbins Stoppeskiver / Steel Discs Låseskiver / Stopwashers Trekant Børtre / Triangle Yoke. Dører / Doors

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Slope-Intercept Formula

«Marine ressurser i 2049»

Toktrapport: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom Sort-X og Flexirist i bunntrålfiske etter torsk.

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015)

2.0 Tråltyper / Trawl... side Sorteringssystem /... side 10 Sorting Systems 2.2 Sekker / Cod Ends... side Lin - Nett / Nets...

Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Transkript:

FORSKERSEMINAR NFR Program HAVKYST Scandic Hotel, Tromsø 17. og 18. november 2010 Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning NFR prosjekt Harvesting zooplankton by bubble flotation 178421/S40 Eduardo Grimaldo SINTEF Fiskeri og Havbruk AS 1

Rauåte Rauåte er en dyreplanktonart som finnes i enorme mengder i Norskehavet og Barentshavet. Forekomst anses å være 100 1000 ganger større enn norsk-artisk torsk. Rauåte (Calanus finmarchicus) (Foto: Dag Altin, BioTrix) 2

Rauåte Rauåte fines i øvre vannlag i mars-september når fangst er mest aktuelt. Arten har høy innhold av marine oljer og marint protein, og har under prøvefiske oppnådd høyere kilopris enn for reker. Sekk med rauåte under forsøksfiske (Foto: Snorre Angell, Calanus AS). 3

Rauåte Arten er derfor meget interesant for kommersielle utnyttelse. Teknologi for slike fiske er imidlertid forsatt på forsøkstadiet. Modell av finmasket trål for rauåtefangsting (). Fullskalaforsøk av finmasket trål for rauåte-fangsting (). 4

Bobletrål: Et nytt konsept for energieffektive, industriell fangst av rauåte 5

Prinsipp Når man slipper ut store mengder luftbobler i sjøen vil dette sette i gang en oppstrømming av vannmasser. Dette kan brukes til å løfte og konsentrere små partikler og organismer nær overflaten. 6

Målinger av upwelling hastighet fra en stillestående posisjon 27m 2 boblebrett 4,5 m Dye injection manifold Video camera 6 m 19 mm Ø air supply hoses a) 12 mm Ø soaker hoses Datasett: 39 kombinasjoner av Q m 2 and z 0, 6-12 gjentagelser per kombinasjon av Vup (Q m 2, z 0 ), b) 7

Målinger av upwelling hastighet mens tauing (~1 knop) ~76 m 2 fleksibel bobletrål 8

Målinger av upwelling hastighet mens tauing (~1 knop) ~76 m2 fleksibel bobletrål Tow direction Air supply hoses Dye Release Manifold 0 m 5 m 10 m 15 m 2m 2 high aspect trawl door Bubble raft with three independent sections Datasett: 14 kombinasjoner av Q m 2 and z 0, 3-20 gjentagelser per kombinasjon av V up (Q m 2, z 0 ), 9

Upwelling hastighet som en funksjon av luftstrømsutslippet Vup (cm s -1 ) 80 70 60 50 40 30 20 10 Stationary upwelling measurements Rigid bubble raft y = 10.154x 0.295 R 2 = 0.8083 Zo = 4,8 m Zo = 9,8 m Zo = 14,8 m Zo = 19,8 m Zo = 24,8 m Zo = 29,8 m All points Power function Vup (cm s -1 ) 40 35 30 25 20 15 10 5 Towing upwelling measurements Flexible bubble raft Zo = 2,5 m Zo = 5,0 m y = 11.118x 0.2325 Zo = 7,5 m R 2 = 0.564 Zo = 15,0 m All points Power function 0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Q m 2 (L min -1 ) at STP Q m 2 (L min -1 ) at STP The data for the towed raft has been normalised to allow a direct comparison of Vup (Q m2, z0) with that of the stationary raft. Accordingly, Q m2 was divided by a factor of 30, which is equivalent to the distance (30m) the raft moved forward in one minute at a towing speed of 0.5 m s-1. 10

V up ~ Q 1/3 100 y = 10,359x 0,2909 R 2 = 0,9482 Vup (cm s -1 ) Stationary + towing measurements Power function 10 1 10 100 1000 Q m 2 (L min -1 ) at STP 11

Fluid dynamikk og boble romlige fordelingen 12

Effekt av boble-generert oppstrømning på den vertikale Calanus distribusjonen Forsøk oppsett 13

Effekt av boble-generert oppstrømning på den vertikale Calanus distribusjonen Sampling nets (control 2) Sampling nets (control 1) Sampling nets (test) a) b) c) 14

Calanus enhancement: i svak termokline Før bobling Etter bobling Enhancement 15

Depth (m) Depth (m) Depth (m) Calanus enhancement: i sterk termokline Før bobling Etter bobling Enhancement 0 0 A) B) C) 15 m 0 15 m 25 m 10 m 4 15 m 4 10 m 4 10 m 8 25 m 8 8 25 m 12 12 12 16 0 10 20 30 40 50 16 0 10 20 30 40 50 16 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Calanus (ml / 30 min) Calanus (ml / 30 min) Enhancement 16

Byfangst reduksjon (%) Bycatch 25-m tow depth 15-m tow depth 10-m tow depth ALL Brachyura indet 77.6 26.9 40.8 48.4 Anomura indet 84.6 60.0 84.3 76.3 Fish larvae 70.3 96.4 12.0* 51.6 Fish eggs 98.2 93.7 91.9 94.6 Euphausiacea indet 22.2 95.2 95.3 70.9 Shrimp 75.5 52.7 62.2 63.5 * Enhancement 17

Nytteverdi og anvendelse Prosjektet har studert og beskrevet flotasjon (dvs. løfting basert på tilfesting mellom plankton og bobler) og oppstrømning (dvs. løfting basert på boble-generert vannstrøm). Resultatene kan anvendes både til å øke effektiviteten ved eksisterende trålbasert høsting av plankton, men også føre til helt nye høstesystemer. Videre kan resultatene bidra til å redusere bifangst ved høsting av plankton. I tillegg kan resultatene benyttes på andre områdene som oppsamling av oljesøl, hindring av isdannelse, effektiv sirkulasjon av vannmasser og næringsstoffer og beskyttelse av havbruksanlegg mot alger. 18

Samarbeidende institusjoner og bedrifter Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø NTNU, Calanus AS, University of California, Santa Barbara 19