VELKOMEN TIL ÅRETS FAGSAMLING innan samfunnstryggleik og beredskap Opning ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1
Om programmet Dag 1: 1. Helikopterulukka ved Turøy - Læring og oppfølging i etterkant 2. Samordna beredskapsplan for anløp av reaktordrivne fartøy til Haakonsvern orlogsstasjon 3. Beredskapsprisen 2016 4. Sosialt samvær 2
Om programmet Dag 2: 1. Systematisk samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeid i kommunane 2. Ulike standardar for risikoanalyse og innføring i risikoog beredskapsanalyse 3
Brannsamarbeid i Bergensregionen Sjå: www.brannsamarbeid.com Utdrag frå oversendingsbrevet: Bergensalliansen ga i møte 20.10.2016 støtte og tilslutning til rapporten. Frist for å fatte vedtak i de enkelte kommunene om deltakelse, settes til utgangen av mars 2017, for etablering av Vest brann- og redningsregion fra 1. januar 2018. 4
Fleire reformer på gang! - Kommunane - Fylkeskommunane - Fylkesmannen - Politiet - Direktorata - Osb. 5
FylkesROS Hordaland https://www.fylkesmannen.no/hordaland/samfu nnstryggleik-og-beredskap/forebyggjandesamfunnstryggleik/fylkesros-hordaland/ Vil framover berre vere eit elektronisk dokument Vil verte fortløpande revidert Vil nytte fleire metodiske tilnærmingar avhengig av analysetema/føremål osb. NS 5814 NS 583X Verdivurderingar vil t.d. verte mykje meir sentralt i delar av dokumentet. 6
Få og ubetydelige personskader Personskade kan forekomme, fravær begrenset til bruk av egenmelding Personskader som medfører sykemelding og lengre fravær Alvorlige (varige) personskader og inntil 3 omkomne Inntil 10 døde, 25 alvorlig skadde eller mer Mer enn 10 døde eller 50 alvorlig skadde Døme på ulike metodiske tilnærmingar Liv og helse Konsekvens Konsekvens Sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig Sannsynlighet S6 S5 S4 S3 S2 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 Skjer oftere enn hvert 20. år Skjer en gang hvert 20. - 100. år Skjer en gang hvert 100. - 200. år Skjer en gang hvert 200. - 1000. år Skjer en gang hvert 1000. - 5000. år 1 Skjer sjeldnere enn hvert 5000. år 2 Sannsynlighet Sannsynlighet Konsekvens Ubetydelig Liten En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Konsekvens VERDI RISIKO TRUSSEL SÅRBARHET 7
NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet Vi er i startfasen av arbeidet med eit gradert vedlegg til FylkesROS Hordaland kor vi m.a. vil sjå på samfunnskritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner (KIKS) for å få eit heilskapleg bilete av risiko og sårbarheit i fylket. Tilgang til informasjon vil berre vert gjeve på grunnlag «need to know»- basis, og under føresetnad av tilfredsstillande tryggleiksklarering og autorisasjon. 8
Tilsyn 9 9
Tilsyn 10
Tilsyn Vi har i 2016 vore i: Bergen Fusa Samnanger Os Fjell Askøy Øygarden Austevoll Sund (gjenstår) Vi skal i 2017 til: Vaksdal Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden 11
Tilsyn Samandrag av funn: GENERELT: Det er stor variasjon mellom kommunane! Særleg 3 «helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid» i forskrift om kommunal beredskapsplikt synast å vere utfordrande. Vi kjem difor attende til dette i morgon. Elles finn vi svakheiter ved ROS-analysar og beredskapsplanar, samt opplæring og øving. Reell beredskapsevne er vel og bra, men forskriftas 9 «Dokumentasjon» seier: «Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.» 12
Tilsyn Informasjon og vurderingar som gjeld tilhøve/verksemder underlagt storulykkeforskrifta synast å vere ei utfordring for kommunane å få innsyn i, men forskrifta gjev klare føringar til slike verksemder. I tillegg har tilsynsmyndigheitene tilgang til informasjon, så bruk om naudsynt desse. Elles er det verdt å merke seg følgjande: 9 Sikkerhetsrapport f) tilstrekkelige opplysninger er sendt relevante nød- og beredskapsetater og kommunen som grunnlag for å utforme eksterne beredskapsplaner, og g) arealplanmyndighetene er meddelt tilstrekkelige opplysninger for å kunne ta beslutning om plassering av nye eller utvikling av eksisterende aktiviteter nær virksomheten 13
Tilsyn 12 Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sikre at de opplysningene som er angitt i vedlegg V til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for allmennheten, også elektronisk. Den ansvarlige for en sikkerhetsrapportpliktig virksomhet skal i tillegg: a) regelmessig informere alle personer som kan bli berørt av en storulykke. Informasjonen skal gi tydelige og forståelige opplysninger om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd i tilfelle av en storulykke. Informasjonen skal gis uoppfordret og i best egnet form, og skal minst inneholde det som er angitt i vedlegg V. Informasjonen skal også gis til alle nærliggende virksomheter, de ansvarlige for alle nærliggende bygninger og områder med offentlig ferdsel, herunder barnehager, skoler og sykehus. Det skal sikres at informasjonen gjennomgås periodevis og oppdateres om nødvendig. Informasjonen skal gis minst én gang hvert femte år. b) på forespørsel, gjøre sikkerhetsrapporten tilgjengelig for allmennheten. Dette gjelder ikke for informasjon i sikkerhetsrapporten: 14
Øving Hordaland 2017 Grunna uføresette omstende vil Fylkesmannen i Hordaland truleg ikkje ha kapasitet til å planleggje og gjennomføre Øving Hordaland i 2017. Det er difor viktig at kommunane sjølve tek initiativ til å øve! 15
Atomberedskap noko av det vanskelegaste? Nyhendeoppslag på www.nrk.no/ostfold etter utsleppet ved IFE sitt anlegg i Halden 24.10.2016. Artikkelen viser kor viktig det er å jobbe med (felles overordna) planverk og ikkje minst øve dette slik vi gjorde med atomberedskap i 2014 og 2015. Vidare må avtalte rutinar følgjast i det daglege, planverk må haldast vedlike og øvast, osb. Saka skildrar vel eigentleg òg på mange måtar ganske godt kva utfordringar vi står ovafor! 16
Ei anna utfordring 17
Og enda fleire utfordringar 18
Noregs beredskapsmodell 19
Tidlegare evalueringar 20
Når det «brenn» så skal vi i Hordaland vere gode lokalt! Kvar legg vi lista med omsyn til reell beredskap regionalt og lokalt? Behov Nasjonal krisehandtering Regional krisehandtering Kommunal/Lokal krisehandtering Ressursar Nasjonale krisestabar Regionale kriseressursar Kommunale/ Lokale kriseressursar Fylkesmannen Politi Brann Helse Sivilforsvaret Forsvaret Friviljuge Kommunal kriseleiing 21
Kva er så utfordringane? Den daglege beredskapen i samfunnet er langt på veg tilfredsstillande, men store hendingar (både i omfang så vel som tid) er utfordrande. Det same gjeld komplekse (samansette) hendingar. Uklare ansvarstilhøve og revirtankegang svekkar den samla beredskapsevna. (Manglande overordna mynde til å skjere gjennom kan i tillegg forsterke den negative effekten.) Utydelege, og/eller fråverande ytelseskrav og manglande mynde er problematisk i mange samanhengar. Fragmentert (og dermed pulverisert) ansvar. Tidvis uklare og ofte altfor ambisiøse forventningar er ikkje berre ei utfordring, men kan òg vere direkte farleg. Den sterke (?) satsinga sentralt utan regional og lokal oppfølging/ styrking er eit stort paradoks! 22
Kva står vi att med? Når det kjem til stykket, så er kommunane den viktigaste berebjelken i beredskapen! 23
God lunsj! 24