TEK10 - Forskrift om tekniske krav til byggverk

TEK10 - Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1

Lover/Forskrifter/Veiledninger Fire lovverk Pbl Plan og bygningsloven Teknisk forskrift (TEK97/07/10) Veiledning til Teknisk foskrift (VTEK) Lov om brannvern Forebyggendeforskriften (FOBTOB 1990/FOBTOT - 2003) Veiledning til Forebyggendeforskriften Arbeidsmiljøloven HMS-forskriften Veiledning til HMS-forskriften Elektrisitetsloven FEL NEK C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 2

Tekstmessige endringer fra TEK97 til TEK10 Typiske endringer i teksten i kap 11-1 til 11-10 Skade på miljø og andre samfunnsinteresser er forebygget på en akseptabel måte - > sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse.. - > ut fra den trussel en brann kan innbære for skade på liv og helse.. Byggverk skal utføres - > byggverk skal prosjekteres og utføres Ved beregning av stabilitet og bæreevne - > ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet Byggverk der det kan foreligge særlig fare for eksplosjon - > byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 3

Tekstmessige endringer fra VTEK97 til VTEK10 En rekke formuleringer i teksten i kap. 11-1 til 11-10 er vanskelig å tolke Samme tema er spredd rundt i forskjellige kapitler (arealkrav til garasjer, side 97, 108, 119, vindu i brannvegg, side 87 kontra seksjoneringsvegg, side 91, Temaveilederen HO-3/2000 på side 97 og 117) Det er en rekke henvisninger som er kompliserte (til første ledd, annet ledd bokstav a, etc) Utydelig grenseoppgang (eks for bruk av brennbar isolasjon, side 99) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 4

Teknisk forskrift (TEK) kap 11 Skiller mellom personsikkerhet (risikoklasse 1-6) verdisikkerhet (brannklasse 1-4) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 5

Begreper RISIKOKLASSER skade på liv og helse, 6 nivåer BRANNKLASSE verdisikring, 4 nivåer BRANNMOTSTAND angis materialnøytralt, men med bokstaver som angir hvilke egenskaper motstanden er knyttet til OPPDELING tre nivåer (brannvegg, seksjon) TRAPPEROM Interntrapp, Tr1, Tr2, Tr3 ETASJEANTALL Mellometasje 1/5, tilleggsdel - loft 1/3 C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 6

11-2 Risikoklasser Risiko- klasse Bare sporadisk personopphold Alle kjenner rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet Byggverk beregnet for overnatting Lite brannfarlig aktivitet 1 Ja Ja Nei Ja 2 Ja/Nei Ja Nei Nei 3 Nei Ja Nei Ja 4 Nei Ja Ja Ja 5 Nei Nei Nei Ja 6 Nei Nei Ja Ja C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 7

11-2 Tabell 1: Ulike virksomheter og tilhørende risikoklasse. VTEK 07-4. utg! C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 8

Viktige endringer i VTEK 2010/11 Typiske endringer i tabellen som eksemplifiserer RKl Driftsbygning med husdyr: fra RKl1 til RKl2 (NYTT) Brannstasjon med døgnbemanning (ny): RKl4 Asylmottak: fra RKl4 til RKl6 (nytt) Alders og seniorboliger (ny): RKl 6 NB!!!!! Viktige endringer! C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 9

11-3 Brannklasser Brannklasse: Konsekvens 1 Liten 2 Middels 3 Stor 4 Særlig stor C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 10

11-3 Bygningers brannklasse C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 11

Endringer i VTEK 2010/11 En viktig presisering knyttet til Brannklasse 4 Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berører andre vesentlige samfunnsinteresser må plasseres i Brannklasse 4 (brannsikkerheten må verifiseres ved analyse) Eksempler på dette er byggverk som utgjør en vesentlig del av samfunnets infrastruktur som f.eks: a) Transport (flyplasser, jernbanestasjoner, etc) b) Telekommunikasjon c) Kjemisk industri og miljøfarlig produksjon d) Byggverk der det lagres særlig brann- eller miljøfarlige stoffer C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 12

11-4 - Ytelsesnivå i VTEK 2010/11 Bæreevne og stabilitet ved bann og eksplosjon Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for a kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres. Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for en etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 13

11-4 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand utfra brannklasse 11-4 TABELL 1: Bærende bygningsdeleres brannmotstand avhengig av brannklasse Bygningsdel Brannklasse (BKL) 1 2 3 Bærende hovedsystem R 30/B60 R 60/B60 R 90/A90 Sekundære, bærende R 30/B60 R 60/B60 R 60A60 bygningsdeler, etasjeskillere Trappeløp - R 30/B30 R 30A30 Bærende bygningdel under øverste kjeller R 60/A60 R 90/A90 R 120/A120 Utvendig trappeløp, beskyttet - R30 A2-s1,d0 C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 14

Endringer i VTEK 2010/11 Skjerpelser og uoverensstemmelser i VTEK I 11-4 (punkt 6b) står det at takkonstruksjonen kan oppføres uten spesifisert brannmotstand når byggverket er i Brannklasse 1 og alle materialer i takkonstruksjonen, inkl isolasjonen, er utført i A2-s1,d0 I 11-9 (punkt 6) står det som før at i byggverk i Brannklasse 1 og 2 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 benyttes på bærende takkonstruksjoner som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 15

11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater Rom/lokaler hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle Rom/lokaler hvor det kan forekomme fare for eksplosjon må ha minst en trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot skader på personer og byggverket for øvrig Branncellebegrensende vegger må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 16

11-6 Oppdeling av bygning Tre nivåer for brannteknisk oppdeling Branncellebegrensende bygningsdel intern oppdeling i bygning brannmotstand minst EI 30 (avh. av Brannklasse) Brannseksjonering intern oppdeling i bygning brannmotstand minst REI-M 120 dør skal være selvlukkende og ha samme brannklasse som veggen (ubrennbar). Brannvegg (<8 meter) brukes for å skille bygninger brannmotstand minst REI-M 120, ubrennbar C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 17

11-6 tabell 1 Brannveggens brannmotstand Spesifikk brannenergi MJ/m2 Brannveggens brannmotstand Inntil 400 REI 120-M A2-s1,d0 (A120) 400-600 REI 180-M A2-s1,d0 (A180) 600-800 REI 240-M A2-s1,d0 (A240) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 18

11-7 tabell 1 Størrelse på brannseksjon Spesifikk Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering brannbelastning Med Med Med MJ/m 2 Normalt brannalarmanlegg sprinkleranlegg brannventilasjon over 400 800 1200 5000 uegnet 50-400 1200 1800 10000 4000 under 50 1800 2700 ubegrenset 10000 1 best egnet for en-etasjes bygninger C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 19

11-8 Brannceller Funksjonskrav i TEK Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 20

11-8 Brannceller Preaksepterte ytelser i VTEK Følgende rom, samling av rom eller lokaler må være egne brannceller Rømningsveier, trapperom (også de som ikke er del av rømningsvei), sykerom i sykehus og pleieinstitusjoner, gjesterom i overnattingsbygg, forsamlingslokale, salgslokale, boenhet, hybelleilighet, barnehage som utgjør en avdeling, undervisningsrom med tilhørende birom, kontorer eller kontorlandskap, storkjøkken, garasjer > 50 m2, store hulrom inntil 400 m2, hulrom over nedforet himling med kabler > 50MJ/løpemeter, tekniske rom som betjener andre brannceller, tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei, kulvert, heissjakt, installasjonssjakt, husdyrrom C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 21

11-8 tabell 1 Brannmotstand på skillende konstruksjoner Skillende konstruksjoner Brannklasse 1 2 3 Branncellebegrensende konstruksjon EI30 EI60 EI60 Bygn.del som omslutter trapperom, heissjakt, og installasjonssjakter over flere plan EI30 EI60 1, 3 EI60 1, 3 Heismaskinrom EI60 EI60 EI60 1 Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsovn for fast brensel EI60 1 EI60 1 EI60 1 Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsovn for flytende brensel. Innfyrt effekt P > 100 kw 50 P 100 P < 50 kw EI60 1 EI30 2 EI60 1 EI30 2 EI60 1 EI30 2 1 2 3 bestående av begrenset brennbare materialer eller bedre begrenset brennbar kledning med overflate In1 heisdører han alternativt utføres i E90 (CS?) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 22

Endringer i VTEK 2010/11 Skjerpelser og uoverensstemmelser i VTEK VTEK10 - Dør fra boenhet til trapperom Tr1 trenger ikke være selvlukkende VTEK97/07 bruk av selvlukkende dør fra boenhet til trapperom vil bedre brannsikkerheten vesentlig Dører som etter 12-15 ikke skal ha større manuell åpningskraft enn 20N må ha påmontert åpningsautomatikk Sjakter må røykventilleres I byggverk > 8 etasjer skal det være en ventilert branncelle (luftsluse) mellom heissjakt og tilstøtende rom C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 23

Endringer i VTEK Dørautomatikk C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 24

Endringer i VTEK 2010/11 Skjerpelser og uoverensstemmelser i VTEK Skal trapperom over 2 etasje installeres med mekanisk ventilasjon fortrinnsvis overtrykksventilasjon for å kunne operere under evakuering i tillegg til røykluker? Parkeringsareal > 400 m2 må ha røykventilasjon med et hastighetsfelt i lengderetning på 1,0 m/s noe som krever enorme mengder luft (675.000 m3/h i en garasje på 50x100 m) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 25

11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelsen, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og td til overtenning C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 26

11-11 Tilrettelegging for rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse (NYTT) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning (vanskelig å ivareta i landskap, skolebaser, kjøpesentra, etc) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. (laftsittende ledesystem) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 27

11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk slokkeanlegg (NYTT) Byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner (NYTT) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg (NYTT) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg, kan det likevel benyttes andre tiltak som vil hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår (hva skal det være??) Byggverk beregnet for virksomhet i Risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg (krav) Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem Byggverk i Risikoklasse 5 og 6, byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger skal ha evakueringsplaner før bruk C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 28

12-3 Krav om heis i byggverk Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis (NYTT) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis (NYTT) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 29

11-14 Rømningsvei svalganger (Preakseptert i VTEK) Svalganger som er lengre enn 30 meter må oppdeles med branncellebegrensende bygningsdeler med innbydes avstand på max 30 meter (NYTT) Svalgangen må være min 1,2 meter bred (flammeskjerm). Bygg med boenhet medkrav om heis, flerbolighus og bygg med krav om UU skal likevel ha svalgang etter 12-6 med fri bredde 1,5 meter. På lange svalganger skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre (1,8 meter bredde) (NYTT) 12-6, fjerde ledd bokstad b).: Det må ikke være noen hinder som reduserer bredden i svalgangen eller korridoren (NYTT) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 30

11-14 Skille i svalgang C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 31

Rammebetingelser PRO/KPR BRANN Elektro - RIE Akustikk VVS - RIV Bygg - RIB Arkitekt - ARK C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 32

Kontrollfunksjon El- Installasjon Blikkenslager Arbeider Betong Arbeider KUT Sprinkler Installasjon Vestilasjon Arbeider BRANN Tømrer Arbeider Stål Arbeider Dør Montasje Lås Montasje Tette Arbeider C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 33

Dokumentasjon på ulike nivåer? Konseptnivå a) er det mulig å oppfylle ytelsene (åpen branncelle over mange plan)? b) er det vilje til å oppfylle ytelsene (kostnader, valg av materialer, etc) Detaljprosjekteringsnivå (Analyser, beregninger, prøvning, etc) a) lar analysen seg gjennomføre? b) velges det relevante inputparametere til beregningene? c) lar detaljen seg teste? Utførelsesnivå a) lar detaljen seg bygge (alt kan bygges)? b) lar detaljens ytelsesnivå seg dokumentere (hvordan dokumentere)? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 34 34

C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 35 Barneskole der undervisningsarealer, fellesarealer, fluktvei, rømningssone og rømningsvei er en og samme branncelle!

God nok ytelse i forhold til funksjonskravet i TEK? Brannverntiltak: Bygget er fullsprinklet Heldekkende brannalarmanlegg Heldekkende ledesystem Fravik: Brannsmitte mellom etasjeplan (kjølesoner) Innvendig hjørnesmitte pga vinduer Åpen branncelle over flere plan Grunnflate (3.350 m 2 ), totalgrunnflate (6.700 m 2 ) i en seksjon Rømning vi annen branncelle (bibliotek, elevbase 6-7) Rømningssoner på 1,2 meter i fellesarealer og korridorer Møblering i tilknytning til rømningssonene C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 36 36

God nok dokumentasjon? Er løsningen å betrakte som preakseptert med de aktuelle fravikene? Hvor mange og hvilken type fravik kan aksepteres i en preakseptert løsning? Er det akseptabelt å betrakte alle korridorene som interne fluktveier eller rømningssoner, og hvordan dokumentere dette? Er det akseptabelt med rømning via flere andre rom som iht TEK naturlig skulle vært adskilt som separate brannceller? Er det akseptabelt med bruk av brennbar kledning i undervisningsrom, fellesarealer og deler av fluktveiene/rømningssonene fordi disse ikke er skilt fra hverandre som separate brannceller? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 37 37

Spilepanel på veggene Spilepanel i himlinger C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 38

Spilepanel på ytterveggene Trepanel i ytterkledning C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 39

For dårlig dokumentasjon? For dårlig ytelse? Tilfredsstiller en spileveggen med sitt materialvalg og sin oppbygging kravet til ytelsesnivå In2 (D-s2,d0)? Vil en brann i det elektriske anlegget (stikkontakt, bryter) integrert i spilepanelveggen kunne spre seg til selve veggen og antenne denne fra baksida av spilene via den brennbare Tyvekduken? Vil en sprinklerinstallasjon kunne begrense eller stoppe en brann som oppstår skjult i tilknytning til en slik overflate/kledningsløsning? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 40 40

God nok dokumentasjon - For dårlig ytelse? Branntest av spilepanelet iht NS-EN 13823:2002 (SBI Small Burning Item test) Prøvningsresultatene viste følgende resultater: - FIGRA = 559 W/s (Brannutviklingsindeks) - THR600 = 43 MJ (Total varmeavgivelse i løpet av 10 minutter) - TSP600 = 10 m 2 (total røykproduksjon) Testen viser følgende parameterutvikling i løpet av brannforløpet: - Brannutviklingen steg fra 0 W/s til 559 W/s momentant - Den gjennomsnittlige varmeavgivelseshastigheten HRR beregnet som 30 sekunders gjennomsnitt steg fra 0 kw til ca 70 kw i løpet av 2-3 minutter C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 41 41

Produkttype: FIGRA (W/s) THR 600 (MJ) Klasse MDF Melamineplater God nok ytelse isolert sett For dårlig ytelse totalt sett? 601 24 D Kryssfiner-plater 399 21,7 D Sponplater 404 26,9 D Sponplater trekt med papirtapet 479 26,7 D Valgt løsning: Spilepanel 559 43 D Sprinkla bygg, ingen åpningsbare vinduer, få brannceller, stort persontall C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 42

Umulig å vurdere.. Avhenger av en eller annen forståelse mellom PRO og KPR Det testen avslører er at brannen i elementene utvikler seg så hurtig at det ikke produseres nevneverdig med røyk (s1). Brannutviklingsindeksen når 559 W/s så godt som umiddelbart, men holder seg under den grenseverdien som skiller klasse D fra klasse E. Påført sprinklervann vil kunne medføre økt grad av ufullstendig forbrenning (redusert brannutvikling) med økt røykutvikling og redusert sikt. Det som derfor må vurderes av brannteknisk rådgiver er hvorvidt den hurtige brannutviklingen i denne spilepanelkledningen vil kunne spre seg så fort at den er en trussel for rømningssikkerheten og personsikkerheten all den tid skolebygget har begrenset med branncelleinndeling mellom undervisningsarealene, basearealene, korridorene og rømningsarealene, ingen rømning via vindu C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 43 43

Brannteknisk konsept Er det godt nok å dokumentere at de enkelt fravik/avvik hver for seg er ivaretatt uten å se dette i en helhetlig sammenheng med de øvrige valgte ytelser som er tatt direkte ut fra VTEK? Vil et sprinkleranlegg kunne kompensere for alle type fravik hver for seg og i sum? Hva skal kreves av dokumentasjon for å vise hvilken effekt et sprinkleranlegg har i forhold til de ytelser det skal erstatte? Er det preakseptert å samle 270 barn i alderen 5-7 år i en og samme branncelle bestående av flere rom? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 44 44

Uoverensstemmelser mellom 11, 12, 13 og Arbeidsplassforskriften Rømningsbredder Rekkverkshøyder Åpningsbarhet på vinduer Merking i gulv for rømning kontra UU C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 45 45

Hvordan tette rørgjennomføringer? Kan vi regne med at plassering av rør blir justert? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 46

Er det mulig å tette en rørgjennomføring der røret bryter veggen i en vinkel på 10-20 grader over en avstand på 1-2 meter? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 47

Første gangs forsøk på tetting av røret! Hva med å endre rør trassé? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 48

Siste gangs tetting av gjennomføringen Pent arbeid! C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 49

Hvordan få til en EI60 VEGG? Hvorfor flytter ikke snekkeren vegglivet ut fra søylen? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 50

C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 51

Avstand Bad C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 52

Hvordan brannbeskytt e stålet over badene? C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 53

God nok ytelse? Brannverntiltak: Stålstenderen på hver side av døra krummer inn mot dørkarmen på midten Montasjeanvisningen krever 1-1,5 cm spalteåpning rundt hele døra tvers gjennom veggen Smygene skal tettes med hardpakket Rockwoll/mineralull Avvik fra dette gjør at dørleverandøren fraskriver seg ansvar Fravik: Slisse en 1-1,5 cm stor spalt i to lag gips på hver side av døra og fylle med Akryl eller silikon En bunnfyllingslist vil redusere gipstykkelsen fra 26 mm til 13 mm og da er ikke Akryl godkjent Fjerne bunnfyllingslista vil gi økt forbruk av Akrylmasse C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 56 56

God nok ytelse? Brannverntiltak: Det er ikke plass til hender eller annet utstyr for å få isolert vekk stålet Kan det kombineres bruk av brannmaling og Conlitt på deler av stål i et bæresystem? Kan treverk som føres inntil stål inngå som en del av brannbeskyttelsene C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 59 59

Gjenganger i tvistesakene: Rammeforholdene Varierende rammebetingelser Langvarige byggesaker med utskiftning av prosjekterende (PRO) Kompliserte byggverk med ukontrollerte endringer underveis For liten involvering av kompetent kontrollerende (KPR) Kontrollerende (KPR) har et utydelig mandat; kvalitetssikring og/eller revisor på vegne av myndighetene? Varierende ivaretakelse og utydelige grenseflater mot annet regelverk Brannvernslovgivning, internkontroll, Bruk av ytelseskutt for å redde uheldige løsninger Varierende involvering av bygningsforvalter og bruker Andre behov enn ren personsikkerhet (verdier, tilgjengelighet) C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 60

Gjenganger i tvistesakene: analyse, referansebruk og logikk Uklar terminologi, f.eks : sikkerhetsnivå VTEK: sikkerhetsnivå = sikkerhetsmargin Manglende konsistens i den kvalitative analysen: Fremstår ikke som en helhetlig vurdering, en rekke forhold mangler Forutsetningene er ulike og/eller motstridende Logiske brudd mellom forutsetninger, begrensinger og resultater Referansebruk (Kontrollerende skal sjekke dette i detalj) Referansene peker kun, og er ikke detaljerte (de brukes ikke) Indirekte: referanse til referanse Uklart om de er relevante Lar seg vanskelig kontrollere C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 61

Avsluttende kommentarer Manglende retningslinjer på hva som er godt nok! Varierende praksis på hva som er godt nok! Varierende meninger og oppfatning om hva som er godt nok! Utfra årtier med erfaring kan det utarbeides retningslinjer på hva som er god nok dokumentasjon Stort sett gjøres det god brannteknisk prosjektering Utførelse: ingen oversikt over omfanget av branntekniske byggefeil C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 62