Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et par oppgaver vi skal løse på forelesning. Hvis det blir tid skal vi starte på stoffet i kapittel 16 og 17 i en forenklet variant. Ingen forberedelse kreves.
Virkningen av skatt. Krugmann kap.7 Hvorfor har vi skatter? Rydde rom for offentlig etterspørsel Omfordele inntekt Korrigere markedet(for eksempel miljøavgifter) neste forelesning! Skal se på 1. Skatteoverveltning («Tax incidence»): Hvordan en skatt deles mellom selgere og kjøpere i markedet. K&W s. 182-188. 2. Hvordan skatteinntekt varierer med skattesatsen. s. 188-191 3. Kostnaden ved beskatning. s. 192-197. 4. Effektivitet og rettferdighet i beskatning. s. 197-198 Punkt 1 og 3 er forklart nedenfor. På disse punktene går noe av diskusjonen i K&W lenger enn det som er pensum i dette kurset: Elastistisiteter er ikke pensum (K&W s. 185-186). Vi skal bare bruke «bratthet på kurvene» - se nedenfor. «Deadweight loss», konsument- og produsent- og samfunnsøkonomisk overskudd er ikke pensum (K&W figur 7.8,7.9 og 7.9). Vi skal bare bruke marginalbetraktninger: Marginal betalingsvillighet og marginale kostnader se nedenfor. (For de som evt. vil vite hva disse overskuddene er: se kort definisjon m/figur bakerst i notatet eller les kapitttel 4 i K&W)
Skatteoverveltning («Tax incidence») Først en kort uformell forklaring: Når vi legger på en skatt (eller gir en subsidie) er det ikke slik at den som formelt skal innbetale skatten (selger eller kjøper) er den som bærer hele skatten. Dersom vi for eksempel legger en miljøavgift på 20 kroner på plastleker som skal innbetales av produsentene, betyr ikke det nødvendigvis at nettopris til selger (= markedspris minus miljøavgift) går ned med 20 kroner. Vanligvis vil selgerne kunne velte noe av avgiften over i prisene og på den måten er kjøperne med på å betale noe av avgiften. Hvordan avgiften deles mellom kjøpere og selgere bestemmes av forholdet mellom prisfølsomhet i tilbud og etterspørsel. Intuisjon: Hvis etterspørselen er svært lite prisfølsom dvs. reagerer lite på prisendringer kan selgerne velte en større del av avgiften over i prisene enn dersom etterspørselen er svært prisfølsom. Finn eksempler på markeder hvor etterspørselen er a) lite prisfølsom og b) svært prisfølsom. Scheel-utvalget (NOU 2014:13) om hvordan en skatt kan veltes over på andre enn de som innbetaler skattten: «De som bærer skattebyrden i selskapsbeskatningen er de gruppene som har tilknytning til selskapene og som blir berørt av deres disposisjoner. Beskatning av selskap kan for eksempel føre til høyere priser for kunder. I så fall blir en del av skatten veltet over på kundegruppen. Videre kan en del av skatten bli veltet bakover på faktorleverandørene i form av lavere faktorpriser sammenlignet med en situasjon uten skatt. Dette kan for eksempel skje ved at arbeidstakerne i selskapet får lavere lønn enn de ellers ville ha fått. De vil da være med på å bære en del av skattebyrden.»
Mer formelt om skatte-overveltning: Virkningene av en stykkskatt det vil si en skatt per enhet som selges. En stykkskatt på t kroner per enhet som selges leder til at tilbudskurven skifter oppover med avstand lik avgiften, t. p T 1 m/avgift p`+t t T 0 u/avgift p` x` x Figur 1:Effekten på tilbudskurven av en avgift En intuitiv forklaring: Tilbudskurven skal vise sammenhengen mellom markedspris på varen (p), og den mengde produsentene vil tilby. Velg en tilfeldig mengde av varen, x. For å være villig til å selge denne mengden må selger få en pris p netto. Uten skatt (avgift) betyr det at den pris kjøperne betaler må være p. Dersom selgerne må betale en skatt t til staten må imidlertid kjøperne betale en pris p +t for at selgerne skal sitte igjen med p etter at avgiften er betalt. Dersom tilbudskurven skal vise sammenheng mellom markedspris og tilbudt kvantum må den altså skifte opp med avstand t. Den nye tilbudskurven, T 1, viser sammenhengen mellom markedspris og tilbudt kvantum når selgerne må betale en skatt t per enhet. Den gamle tilbudskurven viser fortsatt sammenhengen mellom produsentpris (=nettopris til selger =markedspris minus avgift) og tilbudt kvantum.
Figuren nedenfor viser virkningene av skatt (avgift) t per enhet som omsettes i markedet. Anta at skatten skal innbetales av selger. Uten skatt er tilbudt kvantum lik etterspurt til pris p 0. Omsatt kvantum blir x 0. Skift oppover i tilbudskurven gir en ny likevekt, med høyere pris og lavere kvantum. Med skatt/avgift er tilbudt kvantum lik etterspurt til markedspris p 1. Omsatt kvantum blir x 1. Pris til produsent er p1 t. Vi ser at markedspris er høyere enn den gamle markedsprisen og pris til selgere er lavere. p T 1 T 0 p 1 t K p 0 t p 1 - t t S E x 1 x 0 x Figur : Deling av avgift mellom produsent og konsument Prisøkningen for kjøper er p1 p0. Dette er den del av skatten/ avgiften kjøper betaler, t K på figur 2. Reduksjon i nettopris til selger er p0 ( p1 t). dette er den del av skatten/avgiften selger betaler, t S på figur 2. Summen av prisøkning for kjøper og prisreduksjon for selger er lik avgiften: p1 p0 + [ p0 ( p1 t) ] = tk + ts = t
p T 1 pp ₁ T 0 p 1 p 0 pp ₁ - t p 1 - t E Ẽ x x 1 xx ₁ x 0 Figur 3: Jo brattere etterspørselskurve, jo større del av avgiften betales av konsumentene Jo brattere etterspørselskurven er i forhold til tilbudskurven i likevektspunktet, desto større del av en skatt betales av kjøperne. Det er ikke slik at den som pålegges å betale en avgift på t kroner ender opp med en pris som er t kroner lavere enn uten avgiften: 1. Avgiften vil normalt deles mellom selgere og kjøpere. Hvor stor del av avgiften som betales av selgere og hvor stor del som betales av kjøperne avhenger av forholdet mellom priselastisitetene i etterspørselen og tilbudet: Den parten som er minst prisfølsom betaler den største andelen av avgiften. Jo mindre(mer) prisfølsom etterspørselen er, desto større (mindre) del av avgiften betales av kjøperne. Jo mindre (mer) prisfølsomt tilbudet er, desto større (mindre) del av avgiften betales av selgerne. 2. Det spiller ingen rolle hvem som pålegges å innbetale avgiften om det er kjøper eller selger.
Implikasjoner: Vi kan ikke bestemme hvem som skal betale en avgift, eller hvem som skal nyte godt av en avgiftsreduksjon det bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet. Eksempel: Hvis vi kutter inntektsskatten kan det være arbeidsgiverne som får størstedelen av gevinsten. Hva bestemmer prisfølsomheten? (Faguttrykk for prisfølsomhet: Priselastisiteten = prosentvis endring i kvantum når prisen endres med en prosent) 1. Tilgjengelighet av substitutter: For eksempel vil ulike typer nokså like frokostblandinger være nære substitutter. Jo flere og bedre substitutter, desto mer elastisk vil etterspørselen være. For noen medisiner finnes det få eller ingen alternativer, og vi venter da svært lav priselastisitet. 2. Hvordan vi definerer «vare» (evt «tjeneste»): Etterspørselen etter «fisk» vil være mindre priselastisk enn etterspørselen etter «seifilet». Vi kan lett erstatte seifilet med annen fisk, men skal vi erstatte fisk må vi over på helt andre matvarer. Av samme grunn er etterspørselen etter brus er mindre priselastisk enn etterspørselen etter Cola: - 0.8 for brus mot -3.8 for Cola. 3. Tidsperspektivet: På kort sikt kan det være vanskelig å bytte ut energikilder som olje, kull og bensin med alternativer. På lang sikt er det flere substitusjonsmuligheter. Derfor vil vi vente at etterspørselen etter olje, kull og bensin er mer priselastisk på lang sikt enn på kort sikt (bilbensin: -0.09 på kort sikt, -0.31 på lang sikt) 4. Hvor stor prosent av inntekten man bruker på varen: Salt vs bolig. Varer vi bare bruker en bitteliten del av inntekten på (salt) vil ha en lavere elastisitet en varer vi bruker en stor del av inntekten på (bolig). 2 og 3 kan sees på som underpunkter av 1: Begge dreier seg om i hvilken grad det finnes gode substitutter
Oppgaver: 1. Norske myndigheter legger en miljøavgift på norske produsenter av en forurensende vare. Diskuter hvordan denne avgiften deles mellom kjøpere og selgere i markedet a) dersom varen bare selges innenlands og b) dersom varen selges på verdensmarkedet hvor de norske bedriftene er små. 2. Vi er interessert i å vite hvem som tjener på svart arbeid i et marked, dvs. at det ikke innbetales skatt. For enkelhets skyld ser vi på en stykkskatt. Bruk en figur til å sammenlikne pris til selger og kjøper med og uten skatt. Forsøk å gjøre dette for et par tilfeller med ulike helninger på T- og E-kurve. Bruk dette til å si noe om hvordan (den privatøkonomiske) gevinsten ved svart arbeid fordeles mellom kjøpere og selgere. Er det tilfeller hvor selgerne som gruppe ikke tjener noe på at arbeidet gjøres svart?
Kostnaden ved beskatning: Uten skatt: Kjøper villig til å betale inntil 800 for vask av leilighet. Selgers alternative jobb betaler 600 Siden kjøper av vask er villig til å betale selger mer i enn kjøper i alternativ jobb er det samfunnsøkonomisk lønnsomt at selger tar vaskejobben og det gjør han. Skatt på all arbeidsinntekt: 25% bruttoinntekt Vaskejobben gir 0.75 800 = 600 Selgers alternative jobb gir 0.75 600 = 450 Så lenge all inntekt beskattes med samme prosent vil ikke skatten påvirke valget av jobb. Hvis jobb A er mer lønnsom enn B uten skatt er den også mer lønnsom med skatt. Anta nå at alternativet for selger er fritid som ikke beskattes Verdi at fritid (den tiden vaskejobben tar) = 700. Uten skatt vil selger ta vaskejobben som betaler 800 Med skatt blir den privatøkonomiske verdien av vaskejobben mindre enn den samfunnsøkonomiske verdien (som er 800) på grunn av skatten og mindre enn verdien av fritid. Selger vil ikke ta vaskejobben. Dette er kostnaden ved beskatning «..some mutually beneficial transactions never take place.» Vi kan også få effektivitetstap dersom ulike inntekter beskattes ulikt, eller noen jobber gjøres svart, dvs uten skatt: Anta at vaskejobber gjøres svart, men ikke alternativ jobb i butikk. Anta at butikkjobben gir bruttoinntekt 1000. Med 25% skatt er nettoinntekt 750. Da er svart vaskejobb til 800 privatøkonomisk mest lønnsomt men den samfunnsøkonomiske verdien er lavere. I markedet: Skatten skaper en kile mellom kjøpers betaling og den inntekt selger sitter igjen med slik at prisene kjøper og selger står overfor i markedet ikke gir riktige signaler om marginalkostnader og marginal betalingsvillighet.
Prisene er informasjonsbærerne i markeder. Ved beskatning gir de ikke riktige signaler om alternativkostnader og betalingsvillighet p T 1 T 0 p 1 t K p 0 t p 1 - t t S E x 1 x 0 x Uten skatt: Høyden på T-kurven i x 0 måler samfunnsøkonomisk marginalkostnad (MK)* Høyden på E-kurven i x0 måler samfunnsøkonomisk marginal betalingsvillighet (MBV) i dette tilfellet marginal avkastning av arbeidskraften Uten skatt er samfunnsøkonomisk MK= samfunnsøkonomisk MBV. Likevektspris p 0 gir riktig signal om hva tjenesten koster å produsere på marginen og hva den er verdt for kjøper på marginen Med skatt: Høyden på T 1 -kurven i x 1 måler privatøkonomisk marginalkostnad (MK) men den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden er p1 t, dvs. høyden på T 0 -kurven. Høyden på E-kurven i x0 måler samfunnsøkonomisk marginal betalingsvillighet (MBV) i dette tilfelle marginal avkastning på arbeidskraften. Med skatt er samfunnsøkonomisk MK mindre enn samfunnsøkonomisk MBV. Prisen gir ikke riktige signaler lenger: pris til kjøper ( p 1 ) forteller ikke hva det koster å produsere tjenesten på marginen, og nettopris til selger ( p1 t ) forteller ikke hva tjenesten er verdt for kjøper.
Ekstra (ikke pensum!) Kort definisjon av konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Brukes i K&W kap.7 «Deadweight loss» of taxes.) For en mer grundig forklaring se kapittel 4 i K&W Konsumentoverskudd se figur 1 Konsumentoverskudd for et kvantum XX er det konsumentene er villige til å betale for dette kvantumet, arealet acde, minus hva de faktisk betaler, arealet abde (som er lik PP XX ) Konsumentoverskuddet blir altså det skraverte arealet bcd. P c PP b d a XX e X
Produsentoverskudd se figur 2 Det produsentene får betalt for å produsere XX, arealet acde (som er lik PP XX ), minus hva det koster å produsere XX. P PP c d b a XX e X Kostnadene ved å produsere X er lik arealet abde, det vil si arealet under MC-kurven fra 0 til X. Forklaring: Høyden på MC-kurven viser kostnaden ved å produsere «en enhet til». Når vi legger sammen marginalkostnaden for alle enhetene får vi arealet under kurven. Produsentoverskuddet blir altså det skraverte arealet bcd.
Samfunnsøkonomisk overskudd Samfunnsøkonomisk overskudd (SO) for et kvantum XX er kjøpernes betalingsvillighet for kvantumet minus kostnadene ved å produsere kvantumet. * De skraverte arealene på figurene under er SO for henholdsvis XX og X. P T E XX X Figur 3 P T E X* X Figur 4