Førsteamanuensis Lars August Fodstad NTNU/LNU
Lærer 1 «Jeg gjør alt jeg kan for at elevene mine skal nå kompetansemålene i norskfaget, men om vi skal lykkes med det, kan vi ikke lese hele romaner» Lærer 2 «Jeg forholder meg ikke til abstrakte kompetansemål, men alle elevene mine skal ha lest hele Peer Gynt.
Introduksjon Litteratur og revisjon noen endringer i planen Noen litterære eksempler Litterær kompetanse som grunnleggende ferdighet Et litteraturmetodisk eksempel Oppsummering
Signaleffektendringer Markering av skjønnlitteratur som eget felt (i motsetning til sakprosa) i formålsparagrafen Nytt navn på hovedområde: Fra språk og kultur til språk, litteratur og kultur Ommøbleringsendringer Flytting av mål mellom VG1 og VG2 VG1 lavt ambisjonsnivå Lavere enn 10. trinn tilpasset YF, for lavt for SF? reflektere over innhold form og formål (fjernet tolke, mangler analysere ) VG2 realitetsorientering Mindre omfang mht. internasjonalt og tverrestetisk perspektiv Fjernet original språkdrakt (norrønt) Én stor fortelling forestillinger om det norske Føringer mht. litterære ferdigheter ta stilling til spørsmål/verdier, sammenligne fortellemåter/verdier, kulturhistorisk sammenheng VG3 mindre spesifikke litteraturmål Ett stort, «altomfattende» mål Større valgfrihet mht. de store fortellingene (fjernet det moderne prosjektet, den modernistiske tradisjon og den realistiske tradisjon (høringsutkastet)) Føringer mht. litterære ferdigheter: analysere, tolke, sammenligne, kontekstualisere Uklart tidsskille mellom VG2 og VG3 VG2: forestillinger om det norske til 1870 årene og norske/europeiske tekster til og med romantikken VG3: norske/internasjonale tekster fra romantikken
Justert lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (sk) drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster (slk) LK06 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk (st) vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land (sk)
Tekster knyttet til Majoritet og minoritet Kultur og subkultur Migrasjon Reise Globalisering Fellesskaps og fiendekonstruksjoner Hybride språkformer Noen eksempler Roman: Jonas Hassen Khemiri: Ett öga rött (2003) Novelle: Jan Kjærstad: «Hjemkomst» (1992) Skuespill: Finn Iunker: Play Alter Native (1999)
Forestillingen om det folkelige og det elitære «Folk flest» og «folk færrest»? Distinksjonen markører for smak og levevis Møbler Klær Musikksmak Fritidsinteresser Yrke Navn Knytt til personfremstilling i skjønnlitteratur Knytt til elevenes egen skolehverdag (SF/YF)
Justert lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer (sk) lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk (sk) skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (sk) sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning (slk) beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700 tallet til 1870 årene og i et utvalg samtidstekster (slk) lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold (slk) LK06 lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold (st) analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer (st) skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst og språkhistorie (st) gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original (st) gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie (sk) forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870 (sk) forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene (sk) drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøterog kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere (sk)
Johan N. Brun: «Norges Skaal» (1771) «For Norge, Kiempers Fødeland» Henrik A. Bjerregaard: «Norsk Nationalsang» (1820) «Sønner af Norge» Henrik Wergeland: «Smaaguttenes Nationalsang» (1841) «Vi ere en Nation, vi med» Bjørnstjerne Bjørnson: «Norsk Fædrelandssang, tilegnet Norges Konge, Hans Majestet Kong Karl»(1859) «Ja, vi elsker dette Landet» Nordahl Grieg: «Til ungdommen» (1936) Åge Alexandersen: «Fire Pils og en Pizza» (1984) Halfdan Siversten: «Sommerfuggel i vinterland» (1987) Ole Paus: «Mitt lille land» (1994) Karpe Diem: «Påfugl» (2012)
Justert sette sammen og framføre et avgrenset litterært program (mk) lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid (sk) skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (sk) presentere et utvalg oversatte og originale nordiske tekster (slk) analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng (slk) gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov LK06 sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program (mt) lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon (st) begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene (st) bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk (st) drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag (sk) gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800 tallet til i dag (sk) gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne (sk)
Analysere plukke fra hverandre Tolke skape mening, syntetisere Sammenligne innhold og form Kontekstualisere ( kulturhistorisk sammenheng ) Kulturhistorie: Den moderne fagretningen kulturhistorie studerer menneskers handlinger og tanker i fortid og nåtid og forbindelsen mellom den materielle kulturen og menneskenes fortolkning av virkeligheten. En kulturhistoriker undersøker kulturelle og historiske prosesser som tradisjon, endring, innovasjon og spredning av for eksempel gjenstander, handlinger og fortellinger. (snl.no)
ulturkuke tulkuruke ultkuruke ukturulke tlukuruke ukturkule urtukulke turlukuke kulrukute ultrukuke kuleturuk ruletukuk tulekukur luretukuk kukuterul ruktukule lurekuktu luekuktur kutlukure kukletuku tuklekuru urukekult kuruketul Jan Erik Vold, 1969
http://www.youtube.com/watch?v=omrrpmzryqw
Realismen Europa: ca. 1830 1870 Norden: ca. 1870 1890 Realismer Nyrealisme Sosialrealisme Magisk realisme Skittenrealisme (Reality)
"Det, at en Literatur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat. Saaledes sætter f. Eks. George Sand Forholdet mellem de to Køn under Debat, Byron og Feuerbach Religionen, Proudhon og Stuart Mill Ejendommen, Turgenjev, Spielhagen og Emile Augier Samfundsforholdene. At en Literatur Intet sætter under Debat er det samme, som at den er i Færd med at tabe al Betydning Georg Brandes: «Indledning» til Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Literatur (3. november 1871)
Enkel definisjon Realistisk kunst skildrer virkeligheten slik den er eller var Kunsten avspeiler eller etterligner virkeligheten (mimesis) Problem Antyder at realistisk (i motsetning til annen) kunst kan overskride skillet mellom språk og virkelighet
Realistisk form som Fotografisk paradigme (mimesis, skildring) Visualiseringsteknikker Virkelighetseffekter Narrativt paradigme (kausalitet og sammenheng) Plottets indre logikk: funksjon av årsak og virkning Den kronologiske virkeligheten Det sammenhengende livet
Hva vil det si at en tekst (eller annet) er realistisk? Hvordan kan språket ligne på ting eller mennesker? Hva er felles mellom for eksempel realistiske romaner fra 1800 tallet og realistiske romaner i dag? Hva er likheten/forskjellen mellom realismen og andre realismer Hvordan er forholdene for realistisk litteratur i vår tid? Noen eksempler Kiellands grupperomaner / moderne såpe Ibsens titteskapsteater / hollywoodfilm Dokudrama, infotainment, reality, biografisme, dataspill, brukergrensesnitt
Justert Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. LK06 Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13 årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidigutvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.
Hva vil det generelt si å kunne lese? Hva vil det spesielt si å kunne lese skjønnlitteratur?
Overvåker egen forståelse Knytter an til forkunnskaper Visualiserer Stiller spørsmål til teksten Trekker slutninger (inferens) Bestemmer hva som er viktig Syntetiserer og oppsummerer Daniels & Steineke (2013) Texts and Lessons for Teaching Literature (med referanse til forskningsdokumentasjon i Pearson & Gallagher 1983; Pearson, Roehler, Dole & Duffy 1992; Daniels 2011)
Å velge den litterære lesemåten Menings og språkutforsking, ikke informasjonsuthenting Nærlesing og analyse Fortolkning Å akseptere tekster uten klare svar Å omfavne det fremmede Fiksjonsbevissthet Genrebevissthet Kort sagt: litterær kompetanse
Det finnes fjante plunke pludrekuler, blant annet lasper, tasper og svasper. Selv om du knaprer pludrekulene som sku onne og ump tille, vil de ikke gnute noen snopper. For å svune en pludrekule som gnuter snopper, må du knapre svaspen som har reppet pasjuten etter sin tomple tule. 1. Hvor mange plunke pludrekuler finnes det? 2. Hva er lasper, tasper og svasper? 3. Hva vil pludrekulene ikke gjøre, selv om du knaprer dem som sku onne og ump tile? 4. Hvordan kan du svune en pludrekule som gnuter snopper?
Nei!! Jo. Du gjorde det ikke! Jo. Når? Nå nettopp. Hvor? Soverommet. Død? Ja. Hvorfor? Det vet du. Nei! Å jo. Utro? Ja Med hvem? Med deg. Nei! Jo. Hun gjorde ikke Jo. Vi gjorde ikke Å jo da. Og du visste? Jeg visste. Hvor lenge? Lenge nok. Hva nå? Gjett. Politi? Senere. Hvorfor senere? Gjett på ny. Fortell meg! Se. Å nei! Å jo. Du kan ikke! Joda, jeg kan. Vær så snill! Det nytter ikke å trygle. Tilgi meg! For sent. Gode Gud! Farvel. Vær så god. Politiet? Ja. Hva skjedde i denne fortellingen?
For sale. Baby shoes. Never worn.
45 min. For lesing av korte, komplekse tekster Særlig velegnet for lyrikk
Les teksten tre ganger, og følg med på hva du legger merke til. Etter hver lesning vil jeg at du a. vurderer forståelsen din på en skala fra 0-10, der 0 er ingen forståelse og 10 er perfekt forståelse (hva nå enn det er) b. noterer noen stikkord om hva du la merke til Etter den tredje lesningen vil jeg i tillegg at du a. skriver en kort beskrivelse om hva som skjedde med deg som leser og din forståelse gjennom de tre lesningene. b. avslutter med å skrive de spørsmålene du fremdeles har om teksten
Dann grupper på tre Del med de andre hva som skjedde med din forståelse av teksten i løpet av de tre lesningene. Hvis dere har lyst, må dere gjerne lese høyt fra notatene og spørsmålene.
Vurder igjen forståelsen din av teksten på en skala fra 0-10 Er det fremdeles tekstpartier som er vanskelige å forstå/fortolke?
La oss analysere det vi har gjort. 1. Hvor mange av dere vurderte forståelsen høyere etter andre lesning? 2. Hvor mange vurderte forståelsen høyere etter tredje lesning? 3. Hvor mange vurderte forståelsen høyere etter gruppediskusjonen? 4. Hvorfor?
Ta stilling til følgende påstander 1. Lesing er som skriving: Vi behøver førsteutkast, revidering og bearbeiding av teksten. God lesing er gjenlesing, slik god skriving er gjenskriving. 2. Lesing er en sosial prosess som fullføres i samtale og skriving. Hyppig samarbeid med andre gjør elever mer selvstendige og intellektuelt produktive. 3. Strukturerte studier av skjønnlitteratur er en intellektuell disiplin som fremmer kritisk tenkning og bygger akademisk suksess i alle fagfelt.
Analysere, tolke, sammenligne, kontekstualisere God lesing er gjenlesing Litteraturlesing er best i fellesskap Gode lesestrategier må først øves eksplisitt ( scaffolding ), før de automatiseres Litteraturlesing er lesing som grunnleggende ferdighet på høyt nivå Litterær kompetanse utvikles og uttrykkes muntlig og skriftlig med norskfaglige begreper og i norskfaglige genrer