Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Like dokumenter
Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

INF2270. Sekvensiell Logikk

UNIVERSITETET I OSLO

IN1020. Sekvensiell Logikk

Løsningsforslag INF1400 H04

INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner

INF3340. Tilstandsmaskiner

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

INF3340/4431. Tilstandsmaskiner

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Forelesning 7. Tilstandsmaskin

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

Forelesning 6. Sekvensiell logikk

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

INF1400. Tilstandsmaskin

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang

Kapittel 5 Tilstandsmaskin

UNIVERSITETET I OSLO

INF1400. Tilstandsmaskin

Repetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her)

UNIVERSITETET I OSLO

Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5

LØSNINGSFORSLAG 2006

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

UNIVERSITETET I OSLO

7. Hvilket alternativ (A, B eller C) representerer hexadesimaltallet B737 (16) på oktal form?

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

Forelesning 9. Registre, tellere og minne

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Oppgave 1 (Flanke- og nivåstyrte vipper)

UNIVERSITETET I OSLO

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Øving 7: Løsningsforslag (frivillig)

Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAND D latch. Master-slave D flip-flop JK flip-flop T flip-flop

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

INF1400. Karnaughdiagram

Generell informasjon

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)

Synkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer:

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

VLSI (Very-Large-Scale-Integrated- Circuits) it Mer enn porter på samme. LSI (Large-Scale-Integrated-Circuits)

5 E, B (16) , 1011 (2) Danner grupper a' fire bit , (2) Danner grupper a' tre bit 1 3 6, 5 4 (8)

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3

INF1400. Digital teknologi. Joakim Myrvoll 2014

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

Eksamen INF2270 våren 2018

Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator

TELE2010A Digital Systemkonstruksjon

VHDL En kjapp introduksjon VHDL. Oversikt. VHDL versus C(++)/Java

1. del av Del - EKSAMEN

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid kl. 09:00 13:00. Digital sensorveiledning

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1)

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Den analoge verden blir digitalisert

Hvorfor lære om maskinvare*?

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

, ~', -~ lalle trykte og skrevne hjelpemidler. I Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre.

Datakonvertering. analog til digital og digital til analog

Fys 3270/4270 høsten Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter.

Digitalstyring sammendrag

Løsningsforslag til regneøving 6. a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende uttrykk [1] Fjerner 0 uttrykk, og får: [4]

MIK 200 Anvendt signalbehandling, Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

INF 3430/4430. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Fredag 21. mai 2004 Tid. Kl

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl.

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Transkript:

Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19

Sekvensiell logikk Hvis output fra en krets kun er avhengig av nåværende input, kalles den kombinatorisk Hvis output fra en krets er avhengig av nåværende og tidligere input, kalles kretsen sekvensiell. Den må da inneholde minne eller hukommelse Alle datamaskiner inneholder en blanding av kombinatorisk logikk og hukommelse. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til: I RAM brukes spesialisert teknologi basert på lagring av elektriske ladinger (kondensatorer) Inne i CPU en brukes hukommelse basert på logiske porter. En mengde andre typer som Hard-disk, DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer tilbake til disse senere i kurset) INF2270 2/19

Sekvensiell logikk I synkrone sekvensielle kretser skjer endringen(e) i output samtidig med endringen i et såkalt klokkesignal, eller når klokkesignalet enten er 0 eller 1 I asynkrone sekvensielle kretser skjer endringene i output med en gang uten noe klokkesignal. Asynkrone kretser er som oftest raskere, men benyttes sjelden fordi de er mye vanskeligere å designe og teste Klokkefrekvensen f = 1/klokkeperioden Høyere frekvens betyr kortere tid mellom hver gang en endring kan skje Pentium 4 kjører på over 3 GHz Eksperimentelle transistorer kan skifte mellom 0 og 1 med en frekvens på 507 GHz! INF2270 3/19

Flip-Flop Flop Et 1-bits hukommelseselement som kan lagre ett bit kalles en flip-flop En ny verdi kan bare leses inn og lagres når klokkesignalet går fra 0 1 (eller 1 0, avhengig av konstruksjonen) En flip-flop er har enten en eller to innganger (pluss klokkesignal) og en utgang Finnes flere ulike typer, og typen bestemmer hva som lagres gitt inngangs-signalet/ene, og hva som er lagret fra før Som regel finnes det et ekstra output-signal som gir den inverterte verdien av det andre output-signalet INF2270 4/19

Karakteristisk tabell og karakteristisk ligning Virkemåten til en flip-flop beskrives ved karakteristisk tabell En karakteristisk tabell er en sannhetsverditabell hvor tidsaspektet er representert Output er bit som lagres etter at klokkesignalet har endret verdi 0 1 (neste tilstand) Input er både utvendige signaler inn til flip-flop en, og bit-verdien som er lagret før klokkesignalet endrer verdi 0 1 (nåværende tilstand) Hvis virkemåten beskrives med et boolsk uttrykk eller en likning, kalles denne for en karakteristisk likning. Hvis vi ønsker å vite hvilke input vi må ha får å få en bestemt neste tilstand når vi kjenner nåværende tilstand, brukes en eksitasjonstabell INF2270 5/19

D flip-flop flop Symbol: Karakteristisk likning: Q(t+1) = D Karakteristisk tabell: Karakteristisk tabell: (alternativ form) Eksitasjonstabell: 0 INF2270 6/19

JK Flip-flop Symbol: Karakteristisk likning: Q(t+1) = JQ (t) + K Q(t) Karakteristisk tabell: Karakteristisk tabell: (alternativ form) Eksitasjonstabell: INF2270 7/19

T flip-flop flop Symbol: Karakteristisk likning: Q(t+1) = TQ (t) + T Q(t) T flop-flop en er det samme som en JK flip-flop hvor inngangene er koblet sammen, dvs. J = K Karakteristisk tabell: Karakteristisk tabell: (alternativ form) Eksitasjonstabell: INF2270 8/19

Design av sekvensielle kretser/system Trenger metoder for design av sekvensielle kretser. Tilstandsmaskin, sentrale begreper: Tilstand: Innholdet i alle lagerceller (flip-flop er, registre etc) på et bestemt tidspunkt Tilstandsdiagram: Grafisk fremstilling av tilstandene i et system og overgangene mellom dem Transisjon: Overgang fra en tilstand til en annen INF2270 9/19

Tilstandstabell Tilstandstabellen er en oversikt som gir samme informasjon som tilstandsdiagrammet, dvs. sammenhengen mellom nåværende tilstand, neste tilstand, input og output INF2270 10/19

Tilstandsmaskin Gir binærverdi til tilstandene: S0=00, S1=01 og S2=10 Trenger 2 flip-floper for å lagre tilstandsinformasjon Må bestemme boolske uttrykk for input til flip-flop ene (eksitasjonstabell) og for output. Kaller de 2 tilstandsbitene for hhv. A og B, input for y og output for F Reorganiserer tabellen på forrige side : INF2270 11/19

Tilstandsmaskin Velger å bruke D flip-floper (enklest) Må bestemme inngangene til slik at neste-tilstanden blir riktig, dvs hvilken kombinasjon av nåværende tilstand og input som gir en 1 i nestetilstand: DA = A B y + AB y DB = A B y + A By + AB y = Ay + By + A B y Output bestemmes tilsvarende: F = A By + A By = A B (eller bare F = B ved å bruke don t care -betingelser) INF2270 12/19

Tellere Tellere er svært sentrale komponenter i alle digitale system Brukes i klokker, kontroll av programeksekvering, styring av andre komponenter, generering av bit-mønstre, osv. Designes ved hjelp av flip-flop er og ekstra porter Finnes i mange varianter: Binære/desimale Opp/ned Rippel(asynkrone)/Synkrone Med/uten parallel innlasting av startverdi Med/uten nullstilling INF2270 13/19

Rippelteller I en rippelteller trigges bare den første (=minst signifikante bit) flip-flop en av et klokkesignal (tellepulser); de andre trigges av output fra forrige flip-floper INF2270 14/19

Synkronteller I en synkronteller trigges alle flip-flop ene av samme klokkesignalet, og ikke bare den første som i en rippelteller Så lenge CountEnable = 1 vil A1 inverteres for hver klokkeperiode A 2 inverteres bare hvis A 1 = 1 A 3 inverteres bare hvis A 1 = 1 og A 2 = 1 INF2270 15/19

Synkronteller med innlasting og parallell nullstilling Så lenge CountEnable=1, vil kresten telle. Tellingen stopper når CountEnable=0 Når Clear=1, vil alle flip-flop ene nullstilles Data lastes inn gjennom D0 til D3, mens utgangsverdiene er på Q0 til Q3 INF2270 16/19

Registre Internt i en CPU trengs lagerceller som kan lagre bit, byte, halvord eller ord En en-bits lagercelle består som regel av en D-flipflop og ekstra logikk for å styre innlasting av data til lagercellen (se læreboka side 36). Implementasjonen varierer avhengig av tiltenkt bruk Eksempel: Write Enable bestemmer om ny verdi skal lastes inn. Ved å sette sammen 1-bits celler i parallell, får man et register. Hvis man i tillegg kan laste data over i nabocellen, kalles det et skiftregister INF2270 17/19

INF2270 18/19

Shiftregister Ved en skiftoperasjon vil et bit falle ut enten ut av posisjon 0 (ved høyreskift), eller posisjon n ved venstreskift. Hvis man gjør rotasjon sender man, bit et fra posisjon 0 inn i posisjon n ved høyrerotasjon, og bit et fra posisjon n sendes inn i posisjon 0 ved venstrerotasjon. Ved å skifte bitmønsteret som representerer et binært tall en plass mot høyre, dividerer man med 2. Ved å skifte bitmønsteret som representerer et binært tall en plass mot venstre, multipliserer man med 2. INF2270 19/19