Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG

Like dokumenter
Elektriske kretser 10 sp Laboratorie innføring. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

LAB 7: Operasjonsforsterkere

Elektriske kretser. Innledning

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

ORIENTERING OM LABORATORIEØVELSER I FYS1210

ORIENTERING OM LABORATORIEØVELSER I FY-IN 204 ELEKTRONIKK MED PROSJEKTOPPGAVER Revidert utgave

INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning

Parallellkopling

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Labbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken.

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb Løsningsforslag

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Antall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.

Motstand, kondensator og spole

Laboratorieøving 1 i TFE Kapasitans

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

og P (P) 60 = V 2 R 60

MULTITESTER PROFF. Multitester proff er produsert i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, apparatet er CE godkjent og i henhold til RoHS.

Lab 4. Dioder og diode kretser

Universitetet i Oslo FYS Labøvelse 1. Skrevet av: Sindre Rannem Bilden Kristian Haug

UNIVERSITETET I OSLO

FYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser

FYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)

Elektrolab I: Løgndetektor

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Strøm og spenning. er forholdet mellom inn og ut-spenningene:

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer

RAPPORT LAB 3 TERNING

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

LABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODUKSJON TIL LABØVINGEN

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Modul nr Elektriske kretser

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER

TRANSISTORER Transistor forsterker

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Lab 7 Operasjonsforsterkere

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Enkel elektronisk krets

Fag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4

Løsningsforslag til EKSAMEN

Lab 3: AC og filtere - Del 1

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Løsning eks Oppgave 1

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

Transkript:

ELE 1041 Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter angående obligatorisk i lab Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG 1

Høgskolelektor l kt Laila Sveen Kristoffersen Rom B333 Tlf: 61135189 E.mail: Laila.kristoffersen@hig.no 2

Elektriske kretser fagpersoner: Høgskolelektor Tor Arne Folkestad - emneansvarlig og forelesninger Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen - ansvar for lab i El. Kretser Høgskolelektor Hallgeir Leiknes ekstra ressursperson på lab Avdelingsingeniør Pål Erik Endrerud Labbingeniør med ansvar for laboratorieutstyr og materiell. Studentassistent t t t Ola Morstad- ekstra ressursperson på lab og retting av labbprotokoller. ll Feil/mangler på labbutstyr: Ved feil/mangler på lab.utstyr skal skjema for Feil på utstyr Elektrolab fylles ut og legges i postkurv utenfor Pål Erik s kontor. Utstyr med feil settes utenfor Pål Erik s kontor på angitt plass. Laboratoriegjennomføring: Lab utføres på to samlinger over 3 dager på HiG på B102 All informasjon/oppgaver i forbindelse med lab legges ut i Moodle All innlevering av lab rapporter og hjemmeeksamen skjer i Moodle Tilstedeværelse på labben er obligatorisk og gyldig fravær (sykdom) skal meldes labansvarlig faglærer Laila Sveen Kristoffersen samt øvrige gruppedeltagere g snarest. Oppmøte registreres. 3

Fleksing samling på HiG i B102 1. Samling: 4, 5 og 6 mars med start 04.03.13 kl. 10.00 og avslutning senest 06.03.13 kl. 16.00. Oppgave 1, 2, 3 og 4 skal utføres under samlingen. Prelab til alle oppgaver skal være utført før oppmøte på HiG Protokoll med stive permer kreves. 1. labrapport valgfritt mellom oppgave 2,3 og 4 - skal skrives og leveres i moodle innen 14 mars. (merk egen innleveringsmappe i for fleksing) Sett deg inn i notatet om labinnføring og oscilloskop på forhånd. 2. Samling: 16, 17 og 18 april med start 16.04.13 kl. 10.00 og avslutning senest 18.04.13 kl. 16.00. Oppgave 5, 6, 7 og 8 skal utføres under samlingen. Prelab til alle oppgaver skal være utført før oppmøte på HiG 1. labrapport på oppgave nr. 7 Spole - skal skrives og leveres i moodle innen 26 april (merk egen innleveringsmappe for fleksing) 4

Krav til laboratorieoppgavene for fleksing: 8 laboratorieoppgaver må være utført og kvittert i lab.protokoll. Egen innleveringsmappe og frist for fleksing i moodle-rommet. Hver enkelt student t leverer en individuell id lab.rapport (oppgave 2, 3 eller 4) etter 1. samling på HiG innen 14. mars i moodle. Det er laget egen innleveringsmapper for fleksing, OPS! Innleveringsmappa i Moodle-rommet stenges ved fristen. Hver enkelt student leverer en individuell lab.rapport på oppgave 7 etter 2. samling på HiG innen 26. april i moodle. Det er laget egen innleveringsmapper for fleksing, OPS! Innleveringsmappa i Moodle-rommet stenges ved fristen. De 2 individuelle laboratorierapportene må være godkjent for å få gå opp til hjemmeeksamen i rapportskriving. i Lab.rapportene skal skrives i tråd med Veiledning i rapportskriving, HIG, 07.09.2010 utlagt i moodle rommet og standard framside skal benyttes. 5

Lab protokoll Lab protokoll med stive permer er obligatorisk og leveres inn etter hjemmeeksamen! Protokollen skal for hver lab oppgave min. inneholde: Godkjent PRELAB (stemplet og signert av faglærer, labingeniør eller stud.ass) Utstyrsliste Koblingsskjema Måleresultat Bilder av oppkobling og oscilloskop (dokumentering av måleresultat og krets) Kommentering av måleresultat, forklaring av avvik, beskrivelse av evntuelle problem og erfaringer gjort under labben. Svar på alle spørsmål i oppgaveteksten t Godkjent (stemplet og signert) utført lab (labplass og utstyr ryddet) Protokollen skal være så detaljert at det kan skrives en fullstendig og etterprøvbar lab rapport etter den. 6

Prelab Prelab er forarbeid til laboratorieoppgavene. Dette kan være kretser som skal konstrueres teoretisk/eller utregninger som må gjøres før labarbeidet starter. Prelab skal være utført før oppmøte på labben og må være godkjennt innen kl. 10.30. Dersom prelab ikke er godkjent innen kl. 10.30 kan labbgruppen starte utførelsen og vedkommende må belage seg på å utføre oppgaven alene. Dersom det er utstyrsmagel må vedkommende vente eller innpasses en annen labdag. 7

Lab. Plassen - nummert, merket utstyr -Lean tankegang, Det du trenger i umiddelbar nærhet. (Lean fjerne sløsing av tid, ressurser osv i en verdikjede) 8

Utstyr: Koblingsbrett for komponenter Digitalt multimeter Spenningsforsyning i (Likespenningskilde) i kild Funksjonsgenerator Komponenter: motstander, svitsjer, dioder, lysdioder, kondensatorer, transistorer, operasjonsforsterkere, chiper LOTTE Digital Trener (benyttes evnt. som sp. kilde) 9

Komponenter: Motstand: Lysdiode (LED) Diode Manuell svitsj Operasjonsforsterker: Transistor: Kondensator: chip 10

brudd Koplingsbrett for komponenter: brudd Felt 1A - består av fire elektrisk sammenkoblede ½-rader ½-horisontal samleskinne. Hver ½-rad er elektrisk sammenkoblet. Øverste rad er merket gul. Stikker du en ledning ned i hullet helt til venstre i øverste rad vil den være koblet til en ledning som du eventuelt stikker ned i ytterste høyre hull på øverste ½-rad. Obs! brudd midt på hver rad! Felt 2A - vertikal elektriske samleskinne. Sammenkoblingen av en kolonne (samleskinnen) er prøvd vist med grønn linje. Hver kolonne i feltet er sammenkoblet og det er satt på nummer. Felt 2B - vertikal elektriske samleskinne som i 2A, men kolonnene her er isolert fra kolonnene i felt 2A. Felt 1B ½-horisontal elektriske samleskinne som i felt 1A. Til venstre i figuren er det vist en svart og to rød bøssinger. Disse har ingen kobling inn til brettet. 11

Montering av komponenter på koplingsbrettet: t En motstand trenger noen plasser imellom beina (pinnene). På denne figuren er det 8 plasser imellom. Husk det når du tegner forslag til kobling. Med tanke på feilsøking er det er viktig å kople oversiktlig ikke spagetti brett! 12

13

Fargekoden på motstander: Ring 1: angir første siffer i verdien Ring 2: angir andre siffer i verdien Ring 3: angir tredje siffer i verdien Ring 4: angir hvor mange nuller det skal være etter de tre første sifferene Ring 5: angir hvilken toleranse/(nøyaktighet)verdien er oppgitt med (Ring 6: angir evnt. temperaturkoeffisienten, t i t ring nr. 6 finnes ofte ikke) F.eks: brun, grønn, svart, rød og brun 150*100Ω +- 1% 15kΩ +- 1% 14

15

Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen Standardverier i E12-serien benyttes på labben på HiG. E12, E24 og E96 (96 verdier pr. dekade) er de tre vanlige standardseriene. d Standardisert toleranse for seriene: E12: ±5% E24: ±2% E96: ±1% 16

SPENNINGSKILDE: Spenningskilde kan f.eks. være et batteri eller en generator. Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. Elektromotorisk spenning kan ha flere navn som elektrisk kildespenning, ems, emk eller elektromotorisk kraft. Den elektromotoriske spenningen E er den indre spenningen som genereres inne i spenningskilden. Klemmespenningen U/alt. V er mindre enn E fordi det er en indre resistans i Batteriet R. Klemmespenningen er den spenningen som kan måles på batteri klemmene. Et batteri eller en generator har et indre spenningsfall - effekttap. 17

Likespenningskilde (DC) Uten betydning Fin reguler Grov regulere På knapp, kun DC Strømbegrensning, for å forhindre overbelastning, vises i hele ma f.eks: 0.2.8.6 Sjassiet Kun aktuelt for å kompensere for tap i lange ledninger, ikke aktuelt. Ned ved bruk, Opp ved innstillingsmodus (strømbegrensning) 18

Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen Strømbegrensning: For å forhindre overbelastning i kretsen og at sikringer i på multimeteret ryker bør strømbegrensning på spenningskilden alltid innstilles. F. eks benyttes ma/µa inngangen på multimeteret bør strømbegrensning g settes til 200mA for å hindre at sikringer ryker. NB : Et multimeter som er innstilt for å måle strøm har meget liten indre motstand. Pass derfor på at du ikke har multimeteret innstilt for strømmåling når du skal måle spenning! Dette betyr at det vanligvis er forbudt å endre målefunksjon for et multimeter mens det er tilkoblet en krets. Den eneste endringen som vanligvis er sikker er å skifte mellom forskjellige følsomhetsområder innenfor samme type måling. Det vil si, en kan skifte mellom området volt til millivolt lt mens instrumentet t t er innkoblet. NB. 19

Likespenningskilde 20

Elektriske kretser - HIG, Laila Sveen Kristoffersen Litt om måleteknikk: Et multimeter måler spenning, strøm, resistans, ladning og diodetest. Et voltmeter måler spenning/potensial, og kobles i parallell med kretsen som skal måles. R i. Vi regner som regel at den indre resistansen i voltmeteret er svært høy, dvs at det ikke går noe strøm av betydning gjennom voltmeteret. Et ampermeter måler strøm, og koples i serie med kretsen som måles, R i 0. Tilsvarende regner man ofte den indre resistansen i et amperemeter som ubetydelig, slik at man ikke trenger å ta hensyn til noe spenningsfall over amperemeteret når man måler strømmen i en krets. Et ohmmeter måler resistans, og komponenten (motstanden) koples direkte til måleinstrumentets klemmer. NB! Husk å fjerne Sp. kildene før måling av resistans Målingen foregår ved at instrumentet sender en bestemt strøm gjennom motstanden, og måler spenningen som denne strømmen gir. Resistansverdien er da gitt av Ohms lov, R = U/I. De fleste ohmmetere har mulighet for nulljustering, som foregår ved at måleledningene kortsluttes, og instrumentet justeres til det viser null. Resistansen i måleledningene kan derved elimineres. 21

Digitalt multimeter: Måler resistans, DC/AC spenning og strøm Spenning,V og Resistans, Ω Strøm, A Felles jord Strøm, ma og µa Ikke nødvendig for vår bruk 22

Eldre digitale multimeter: 23

Funksjonsgenerator (brukermanual i hylla) - Gir ut firkant-, trekant- og sinussignal (Kan også benyttes som frekvensteller) 5Hz (kan også gi ut lavfrekvens) 5MHz Benyttes i lavfrekvens området 600 Ω Utgang (benyttes ikke) 50 Ω Utgang (denne benyttes) 24

Oscilloskop Tektronix TDS 2002 - en egen lab. oppgave kun på oscilloskopet - brukermanual i hylla 25

Lotte - digital trener - benyttes her evnt. som spenningskilde (utgang for 5V, 15V, -15V og jord) 26

Lotte - digital trener - benyttes her evnt. som spenningskilde (utgang for 5V, 15V, -15V og jord) 27